Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor så morsk i lydighet?


Shilamon

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal egentlig lese til eksamen for tiden og da dukker det opp masse tanker om andre ting i hodet mitt og når jeg lurer på noe må jeg spørre noen og igjen må dere lide:P he he

Jeg har observert på lydighetstreninger, filmer, bilder og blogger at alle som trener lp ser så morske ut. Med ett stivt blikk rett frem (til tider også etterfulg av en stiv og militant kropp) vandrer de av sted mens logredyret nistirrer så hardt at man ikke helt skjønner at bikkja kommer seg fremover uten å falle i sine egne ben. Jeg lurer på hvorfor det er sånn? regner med at det har men noen regler å gjøre, men hvorfor kan man ikke ha kontakt med bikkja når den prøver så hardt å holde kontakt med deg?

Og hvorfor så morsk og stiv? får man trekk om man ikke ser ut som en utsultet og sint soldat? Kan man ikke myke opp kroppen og se blid ut selv om man ikke skal se på bikkja?

Skrevet

Hehe, det er vel fordi man blir fotografert/filmet det, regner jeg med. Om man ikke konsentrerer seg nok når man skal gå/trene lp, så gjør man det i hvert fall hvis man vet at det er et kamera der ett sted :blink:

Jeg vet jo hvor åndsvak jeg selv kan se ut når jeg konsentrerer meg om å gå normalt OG få hunden til å gjøre det samme, foran et kamera :)

Skrevet
Hehe, det er vel fordi man blir fotografert/filmet det, regner jeg med. Om man ikke konsentrerer seg nok når man skal gå/trene lp, så gjør man det i hvert fall hvis man vet at det er et kamera der ett sted :blink:

Jeg vet jo hvor åndsvak jeg selv kan se ut når jeg konsentrerer meg om å gå normalt OG få hunden til å gjøre det samme, foran et kamera :)

Men jeg har sett det nesten like mye på trening som bilder/ filmer... Folk ser jo ut som om de tvinges til dette av og til, trodde liksom lydighet var morro jeg:P

Skrevet
Men jeg har sett det nesten like mye på trening som bilder/ filmer... Folk ser jo ut som om de tvinges til dette av og til, trodde liksom lydighet var morro jeg:P

Tja, det er vel kanskje hele greien med at folk ser på, og kanskje også det at man er i dyp konsentrasjon... Men jeg kan bare svare for meg selv. Jeg ser gravalvorlig ut når jeg vet at jeg har tilskuere i alle fall, men altså jeg gliser ikke så for meg selv på trening heller. Jeg kan fint fortelle hunden at hun er flink, uten å ta helt av, og kaste en leke til henne uten å være klovn. Men altså, det kommer litt an på hva jeg trener på også, finpussing på lp-momenter krever fra min side litt ekstra konsentrasjon, mens tulletriks og nyinnlæring krever gjerne litt mer engasjement og klovning fra min side. Det kommer jo også litt an på hvilken hund man har, hvor lett den lar seg påvirke av kroppsspråk og hvor vidt den har lett for å miste fokus. Vel, jeg er ikke noen ekspert på området på noen som helst måte for øvrig, bare noen tanker jeg hadde rundt dette :blink:

Skrevet

Jeg er morsk under øvelsene fordi jeg konsentrerer med enormt om å lese språket til hunden og oppføre meg riktig i forhold til dette. Altså dempe og motivere og bruke stemmen riktig der og da. Ikke minst høre hva kommandanten sier og bevege meg riktig. I tillegg blir man jo nervøs og prøve å stenge alt annet ute og konsentrere seg og hunden.

Skrevet

Etter å ha studert hundeinstruktører in action, så trodde jeg den stramme holdningen hadde med inflytelse på hunden å gjøre jeg?

At det er om å gjøre å være flinke til dette med positur og tempo,- presisjon - som man har lest seg til at hunder profiterer på - fordi hunder er så utrolig gode på å tolke kroppsspråk og oppmerksomme på bevegelse?

Fra eget hundehold så har man vel også en slags erfaring på at en stram og kjapp holding har mer effekt på hunden enn når man er mer laid-back og "somlete" ?

Smiler man til hunden tror den vel at man snerrer dessuten - ha-ha - så man får vel heller rette seg blid mot dommeren og publikum, da.. men mye å ha koll på samtidig, har jeg den dypeste beundring for at folk greier.

Skrevet
Smiler man til hunden tror den vel at man snerrer dessuten - ha-ha - så man får vel heller rette seg blid mot dommeren og publikum, da.. men mye å ha koll på samtidig, har jeg den dypeste beundring for at folk greier.

What? Du tuller nå, ikke sant? Etter å vært rundt mennesker siden valpestadiet så burde den vel forstå seg på at når mennesker viser tenner, så snerrer man IKKE. Jeg smiler til hundene jeg, rett som det er, og ikke har jeg merket at det demper dem, snarere tvert i mot. Er det noe de er god på så er det vel å lese kroppsspråket vårt, selv om vi er mennesker?

Skrevet

Som 2ne sier til meg, så ser det ut som om jeg har en planke stukket opp ett vist sted *ler* Jeg jobber med saken og prøver å slappe mer av. Jeg bruker kroppen min som arbeidsredskap. Når jeg retter meg opp og ser frem, så er det ett arbeidssignal til hunden, det igjen betyr at det kommer pølse eller annen moro snart :blink: At jeg ser morsk ut er vel som bcamira sier, fordi jeg konsentrerer meg voldsomt om å ikke snuble rundt og huske hva som er høyre og venstre, hvilken fot jeg bruker når osv.

Jeg smiler masse til hundene mine når vi jobber, MASSE! Jeg har oppdaget at menneske ikke er hund og jeg regner glatt med at de ser at jeg er blid i og med at jeg også pleier å belønne i samme slengen som jeg gliser! De er jo oppvokst med at mennesker gaper og ler masse, smiler gjør vi til hverandre og det er ikke noe negativt med det. Det jeg derimot ikke gjør, er å bruke solbriller. Digre sorte flueøyne, som ikke sier en skitt til hunden. Dette ble ot ja...

Skrevet
Som 2ne sier til meg, så ser det ut som om jeg har en planke stukket opp ett vist sted *ler*

Er det ikke sånn med de fleste da? :blink:

Skrevet
Jeg skal egentlig lese til eksamen for tiden og da dukker det opp masse tanker om andre ting i hodet mitt og når jeg lurer på noe må jeg spørre noen og igjen må dere lide:P he he

Jeg har observert på lydighetstreninger, filmer, bilder og blogger at alle som trener lp ser så morske ut. Med ett stivt blikk rett frem (til tider også etterfulg av en stiv og militant kropp) vandrer de av sted mens logredyret nistirrer så hardt at man ikke helt skjønner at bikkja kommer seg fremover uten å falle i sine egne ben. Jeg lurer på hvorfor det er sånn? regner med at det har men noen regler å gjøre, men hvorfor kan man ikke ha kontakt med bikkja når den prøver så hardt å holde kontakt med deg?

Og hvorfor så morsk og stiv? får man trekk om man ikke ser ut som en utsultet og sint soldat? Kan man ikke myke opp kroppen og se blid ut selv om man ikke skal se på bikkja?

Det spørs jo helt hvordan du trener. Hvis man er kun klovn på trening, og så blir "seriøs, stiv og støl" på konkurranser, så fungerer det, selvfølgelig, ikke.

Jeg hjernevasker mine hunder. Jeg er "klovn" i innlæringen, men så går jeg over til å lære de at jo mindre signaler jeg gjør, jo kulere er det. De gjør masse, jeg gjør lite.

Extra har veldig god kontakt. Hun mister aldri kontakten i fri ved fot. Hun er ikke nødvendigvis trent på at hun får øyekontakt med meg for å holde kontakt. Hun er hjernevasket på å jobbe, jobbe, jobbe til jeg løser henne ut.

Dette med kroppsspråk er veldig viktig når du skal føre hunden. Du må kunne lese hunden din når du skal konkurrere. Som Maren sier, så må du balansere om du skal motivere mer, mindre osv.

Dette er en film av Link. Han har trent fvf seks økter før denne filmen. Han hadde litt lyd og hopping under fvf, og ville gjerne "sette meg i gang". Allerede nå ser man at jeg gir utrolig lite av meg selv. Jeg er rolig, for å holde han rolig, men han jobber jo kjempe bra for det.

Kan legge ved en film av Extra også. Her ser man også at jeg gir veldig lite av meg selv. Litt ute i filmen så trener jeg på raske dekker, men jeg er stiv og støl for det :blink:

Poenget mitt er at man må legge opp treningen slik at hundene blir vant med det. Selvfølgelig så har jeg endel dobbelkommandoer under trening, men dette skal vekk på konkurransene. Derfor må man trene mye konkurranserettet trening. Hadde jeg sett ned på hunden min hver femte meter i konkurranse, så hadde jeg fått dobbelkommandoer kastet etter meg. Hunden skal jobbe uansett hvor jeg er, og hva jeg gjør. Derfor trener vi også på det :)

Det er faktisk det som er veldig fint med lydighet. Det skal se veldig ryddig og fint ut :P Selvfølgelig så kan noe av det blir litt for "stivt", men vi må trene slik at vi får mest mulig poeng, og da må vi gjøre det slik som dommerne vil ha det :P

Skrevet
*Klippetiklipp*

Også har du kjekke hunder som veldig gjerne VIL jobbe *host*. Å gi masse av seg selv, blir for noen (heldiggriser) overflødig :blink:

Skrevet
Også har du kjekke hunder som veldig gjerne VIL jobbe *host*. Å gi masse av seg selv, blir for noen (heldiggriser) overflødig :blink:

Det er helt sant :) Skal man konkurrere i det øverste klassene (som jeg gjerne føler at man hinter til her?), så må man ha en hund som gir mye, når du gir lite av deg selv. Nå sier jeg ikke at man skal/kan begynne med det etter fire treningsøkter slik som jeg gjorde med mallevalpen min, for det er ingen selvfølge :P Det har selvfølgelig også mye å si hvordan man belønner, og hva man har å belønne med. En hund som ikke liker å leke, og heller ikke vil ha go`biter er ikke lett å trene på denne måten. Uten at jeg skal tråkke på noen tær her, så ser man ikke slike hunder (som ikke vil ha lek eller go`biter), så ofte på høyt nivå i noen grener. Det kan fungere veldig bra på trening når du kan belønne med deg selv, men når man ikke har de samme muligheten i et langt eliteprogram, så detter hunden av lasset.

Skrevet
What? Du tuller nå, ikke sant? Etter å vært rundt mennesker siden valpestadiet så burde den vel forstå seg på...

Så klart jeg tuller, - og så klart hunder forstår seg på både det ene og det andre hos mennesker etterhvert som de omgås oss... :blink:

Skrevet

Slenger meg på resten her, også stammer jo lydighetsøvelsene fra militære øvelser, og da er det jo naturlig at man blir litt stiv, morsk og stirrer rett frem. Selv om jeg ikke syns at jeg ser stiv ut, men går naturlig, så ser det for annerledes ut enn når jeg går tur med bikjen liksom :blink:

Skrevet
*klippe, klippe, klippe*

Dette er en film av Link. Han har trent fvf seks økter før denne filmen. Han hadde litt lyd og hopping under fvf, og ville gjerne "sette meg i gang". Allerede nå ser man at jeg gir utrolig lite av meg selv. Jeg er rolig, for å holde han rolig, men han jobber jo kjempe bra for det.

Kan legge ved en film av Extra også. Her ser man også at jeg gir veldig lite av meg selv. Litt ute i filmen så trener jeg på raske dekker, men jeg er stiv og støl for det :blink:

Nå så jeg ikke disse filmene ferdig, men så jo starten av de de hundene gikk fvf og du er egentlig litt mer slik jeg ser på det som naturlig å være i forhold til hunden. Hunden nistirrer som en gal og selv om du er rolig og behersket ser det iallefall ut som om hunden får en viss kontakt tilbake fra deg og kroppen din er ikke som en sementbelagt planke:P he he, så for meg er du logisk

Det jeg har stusset på er liksom det at noen virkelig jobber hardt for å ikke ha kontakt med bikkja ser det ut som, og dette er kanskje grunnen til at de blir så morske (overkonsentrert på å overse hunden). Er det sånn at man ikke kan se på hunden sin ved fvf på konkurranser? Er det militær- etterarv, jfr labbis innlegg? Eller har det bare blitt sånn at så mange synes det er viktig å ikke se på hunden (eller blir hundene overgira om man ser på de?)?

Skrevet

Det er vel først og fremst fordi det å se på hunden blir sett på som en kommando/belønning. Og da får du trekk i poengene. Så vidt jeg har forstått, correct me if I'm wrong!

Skrevet
Det er vel først og fremst fordi det å se på hunden blir sett på som en kommando/belønning. Og da får du trekk i poengene. Så vidt jeg har forstått, correct me if I'm wrong!

oki, det er liksom akkurat det jeg lurte på om folk bare er morske eller om det er ett eller annet merkelig system på konkurransen som tilsier at kontakten skal være ensidig (ulogisk for en uvitende stakar som meg:P)

Skrevet

kontakt tilbake fra deg og kroppen din er ikke som en sementbelagt planke:P he he, så for meg er du logisk

Det jeg har stusset på er liksom det at noen virkelig jobber hardt for å ikke ha kontakt med bikkja ser det ut som, og dette er kanskje grunnen til at de blir så morske (overkonsentrert på å overse hunden). Er det sånn at man ikke kan se på hunden sin ved fvf på konkurranser? Er det militær- etterarv, jfr labbis innlegg? Eller har det bare blitt sånn at så mange synes det er viktig å ikke se på hunden (eller blir hundene overgira om man ser på de?)?

Jeg kan bare tale for meg selv. Jo mer blikk kontakt jeg har med hunden jo flere signaler sender jeg. Så under fvf (prøver) jeg å se rett fram.

Saken er den at om jeg ser på bikkjen og flytter blikket framover så forflytter dyret seg ut av posisjon og dermed er det trekk i poengsum i høyeste klasse.

Alt jeg gjør med kroppen har en innvirkning på jentene, jo mer nøytral jeg er jo bedre går dem pga dem har mindre signaler å forholde seg til.

For øyeblikket prøver jeg faktisk være så nøytral at andre må fortelle meg når hunden går bra pga jeg jobber så mye med meg selv og hundens posisjon samtidig. Jeg har ingen blikk kontakt med hunden overhode, ser bare rett fram i den rettningen vi går.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Også har du kjekke hunder som veldig gjerne VIL jobbe *host*. Å gi masse av seg selv, blir for noen (heldiggriser) overflødig :blink:

Jeg har en hund som gjerne vil jobbe, men jeg gir heller ikke mye av meg selv under selve øvelsen. Det gjorde jeg ikke når jeg hadde en hund det var vanskelig å motivere til å jobbe heller. F.eks. går jeg som Shilamon beskriver under fvf (men ønsker ikke å være så stiv), men det er full baluba etter øvelsen er avslutta, når jeg belønner. De som har trent med meg vet at jeg ikke er spesielt stiv i belønninga :) På bernern som var vanskeligere å motivere var det heller ingen løsning å klovne når jeg gikk. Jeg måtte derimot jobbe mye med belønning og hvor langt jeg kunne strekke henne før belønning uten at hun gikk lei.

Nå så jeg ikke disse filmene ferdig, men så jo starten av de de hundene gikk fvf og du er egentlig litt mer slik jeg ser på det som naturlig å være i forhold til hunden. Hunden nistirrer som en gal og selv om du er rolig og behersket ser det iallefall ut som om hunden får en viss kontakt tilbake fra deg og kroppen din er ikke som en sementbelagt planke:P he he, så for meg er du logisk

Det jeg har stusset på er liksom det at noen virkelig jobber hardt for å ikke ha kontakt med bikkja ser det ut som, og dette er kanskje grunnen til at de blir så morske (overkonsentrert på å overse hunden). Er det sånn at man ikke kan se på hunden sin ved fvf på konkurranser? Er det militær- etterarv, jfr labbis innlegg? Eller har det bare blitt sånn at så mange synes det er viktig å ikke se på hunden (eller blir hundene overgira om man ser på de?)?

Jeg jobber med meg selv for å ikke ha for mye kontakt med hunden. Hunden skal selvfølgelig ha kontakt med meg og se på ansiktet mitt, men jeg prøver å se mest mulig rett fram (og det er vanskelig). Grunnen til det er for det første at det er fryktelig vanskelig å gå rett fram når man nistirrer ned på hunden, og konkurranse gjør det seg dårlig å sjangle frem og tilbake eller gå i sirkler. Og for det andre at jeg presser han ved å gå å se på han hele tida, og han begynner å vingle mer i posisjonen. Han går rett og slett bedre hvis jeg klarer å se rett fram isteden for ned på han. At jeg går stivt er nok bare at jeg konsentrerer meg, men jeg ser ikke nødvendigvis at det er spesielt positivt å gå som en planke.

Skrevet

Hmm... Se i bloggen min da, jeg blir nervøs med en gang jeg filmer meg selv eller blir filmet av andre, så da smiler jeg *flau* Det er typisk meg, blir jeg nervøs så smiler jeg.. Blir jeg veldig nervøs ler jeg. :blink:

Skrevet

*klippe quote med filmer*

Så bare den med Extra, og måtte kommentere. Utrolig fin film å se, og jeg fikk en del tips til ting jeg skal gjøre når jeg trener fvf med Rinalina.

Når det gjelder å være stiv og morsk, så vet jeg at det er sånn jeg er i konkurranser. Jeg ser fremover for å gå rett, er konsentrert for å stable beina riktig og å følge hva dommeren sier. Samtidig blir jeg fryktelig nervøs.

Og jeg prøver å gjøre hunden vant til "konkurranse-meg" på trening. Derfor går jeg også veldig stivt, ser rett frem og ser morsk ut mens vi trener, mens hun har full kontakt og jobber.

For henne blir det et signal på at nå jobber vi. Så får hun heller min glede i belønninga. Jeg så også på min forrige hund at hun gikk bedre når jeg var fokusert og rask i kroppen/bevegelser. Var jeg slappere i kroppsholdning og ganglag, så falt hun av og mistet konsentrasjonen.

Men, vi har det utrolig gøy med lydigheten, både hund og fører. Det er i grunn vår lek, selv om det nok ser passe militært ut for de som ser på *flire*

Skrevet

Så bare den med Extra, og måtte kommentere. Utrolig fin film å se, og jeg fikk en del tips til ting jeg skal gjøre når jeg trener fvf med Rinalina.

Når det gjelder å være stiv og morsk, så vet jeg at det er sånn jeg er i konkurranser. Jeg ser fremover for å gå rett, er konsentrert for å stable beina riktig og å følge hva dommeren sier. Samtidig blir jeg fryktelig nervøs.

Og jeg prøver å gjøre hunden vant til "konkurranse-meg" på trening. Derfor går jeg også veldig stivt, ser rett frem og ser morsk ut mens vi trener, mens hun har full kontakt og jobber.

For henne blir det et signal på at nå jobber vi. Så får hun heller min glede i belønninga. Jeg så også på min forrige hund at hun gikk bedre når jeg var fokusert og rask i kroppen/bevegelser. Var jeg slappere i kroppsholdning og ganglag, så falt hun av og mistet konsentrasjonen.

Men, vi har det utrolig gøy med lydigheten, både hund og fører. Det er i grunn vår lek, selv om det nok ser passe militært ut for de som ser på *flire*

Hva hun sa :)

Edit: smily på helt feil plass

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...