Hvorfor så morsk i lydighet?

[Shilamon]

Jeg skal egentlig lese til eksamen for tiden og da dukker det opp masse tanker om andre ting i hodet mitt og når jeg lurer på noe må jeg spørre noen og igjen må dere lide:P he he

Jeg har observert på lydighetstreninger, filmer, bilder og blogger at alle som trener lp ser så morske ut. Med ett stivt blikk rett frem (til tider også etterfulg av en stiv og militant kropp) vandrer de av sted mens logredyret nistirrer så hardt at man ikke helt skjønner at bikkja kommer seg fremover uten å falle i sine egne ben. Jeg lurer på hvorfor det er sånn? regner med at det har men noen regler å gjøre, men hvorfor kan man ikke ha kontakt med bikkja når den prøver så hardt å holde kontakt med deg?

Og hvorfor så morsk og stiv? får man trekk om man ikke ser ut som en utsultet og sint soldat? Kan man ikke myke opp kroppen og se blid ut selv om man ikke skal se på bikkja?

[Emilie]

Hehe, det er vel fordi man blir fotografert/filmet det, regner jeg med. Om man ikke konsentrerer seg nok når man skal gå/trene lp, så gjør man det i hvert fall hvis man vet at det er et kamera der ett sted

Jeg vet jo hvor åndsvak jeg selv kan se ut når jeg konsentrerer meg om å gå normalt OG få hunden til å gjøre det samme, foran et kamera

[Shilamon]

Hehe, det er vel fordi man blir fotografert/filmet det, regner jeg med. Om man ikke konsentrerer seg nok når man skal gå/trene lp, så gjør man det i hvert fall hvis man vet at det er et kamera der ett sted

Jeg vet jo hvor åndsvak jeg selv kan se ut når jeg konsentrerer meg om å gå normalt OG få hunden til å gjøre det samme, foran et kamera

Men jeg har sett det nesten like mye på trening som bilder/ filmer... Folk ser jo ut som om de tvinges til dette av og til, trodde liksom lydighet var morro jeg:P

[Emilie]

Men jeg har sett det nesten like mye på trening som bilder/ filmer... Folk ser jo ut som om de tvinges til dette av og til, trodde liksom lydighet var morro jeg:P

Tja, det er vel kanskje hele greien med at folk ser på, og kanskje også det at man er i dyp konsentrasjon... Men jeg kan bare svare for meg selv. Jeg ser gravalvorlig ut når jeg vet at jeg har tilskuere i alle fall, men altså jeg gliser ikke så for meg selv på trening heller. Jeg kan fint fortelle hunden at hun er flink, uten å ta helt av, og kaste en leke til henne uten å være klovn. Men altså, det kommer litt an på hva jeg trener på også, finpussing på lp-momenter krever fra min side litt ekstra konsentrasjon, mens tulletriks og nyinnlæring krever gjerne litt mer engasjement og klovning fra min side. Det kommer jo også litt an på hvilken hund man har, hvor lett den lar seg påvirke av kroppsspråk og hvor vidt den har lett for å miste fokus. Vel, jeg er ikke noen ekspert på området på noen som helst måte for øvrig, bare noen tanker jeg hadde rundt dette

[borderen]

Jeg er morsk under øvelsene fordi jeg konsentrerer med enormt om å lese språket til hunden og oppføre meg riktig i forhold til dette. Altså dempe og motivere og bruke stemmen riktig der og da. Ikke minst høre hva kommandanten sier og bevege meg riktig. I tillegg blir man jo nervøs og prøve å stenge alt annet ute og konsentrere seg og hunden.

[trps]

Etter å ha studert hundeinstruktører in action, så trodde jeg den stramme holdningen hadde med inflytelse på hunden å gjøre jeg?

At det er om å gjøre å være flinke til dette med positur og tempo,- presisjon - som man har lest seg til at hunder profiterer på - fordi hunder er så utrolig gode på å tolke kroppsspråk og oppmerksomme på bevegelse?

Fra eget hundehold så har man vel også en slags erfaring på at en stram og kjapp holding har mer effekt på hunden enn når man er mer laid-back og "somlete" ?

Smiler man til hunden tror den vel at man snerrer dessuten - ha-ha - så man får vel heller rette seg blid mot dommeren og publikum, da.. men mye å ha koll på samtidig, har jeg den dypeste beundring for at folk greier.

[Emilie]

Smiler man til hunden tror den vel at man snerrer dessuten - ha-ha - så man får vel heller rette seg blid mot dommeren og publikum, da.. men mye å ha koll på samtidig, har jeg den dypeste beundring for at folk greier.

What? Du tuller nå, ikke sant? Etter å vært rundt mennesker siden valpestadiet så burde den vel forstå seg på at når mennesker viser tenner, så snerrer man IKKE. Jeg smiler til hundene jeg, rett som det er, og ikke har jeg merket at det demper dem, snarere tvert i mot. Er det noe de er god på så er det vel å lese kroppsspråket vårt, selv om vi er mennesker?

[Lola Pagola]

Ang det med smiling er det iallefall ikke slik her i huset, smiler jeg og ser på Casper, smiler han tilbake rett og slett, med tenner og alt, og propellhale

[Margrete]

Som 2ne sier til meg, så ser det ut som om jeg har en planke stukket opp ett vist sted *ler* Jeg jobber med saken og prøver å slappe mer av. Jeg bruker kroppen min som arbeidsredskap. Når jeg retter meg opp og ser frem, så er det ett arbeidssignal til hunden, det igjen betyr at det kommer pølse eller annen moro snart At jeg ser morsk ut er vel som bcamira sier, fordi jeg konsentrerer meg voldsomt om å ikke snuble rundt og huske hva som er høyre og venstre, hvilken fot jeg bruker når osv.

Jeg smiler masse til hundene mine når vi jobber, MASSE! Jeg har oppdaget at menneske ikke er hund og jeg regner glatt med at de ser at jeg er blid i og med at jeg også pleier å belønne i samme slengen som jeg gliser! De er jo oppvokst med at mennesker gaper og ler masse, smiler gjør vi til hverandre og det er ikke noe negativt med det. Det jeg derimot ikke gjør, er å bruke solbriller. Digre sorte flueøyne, som ikke sier en skitt til hunden. Dette ble ot ja...

[Emilie]

Som 2ne sier til meg, så ser det ut som om jeg har en planke stukket opp ett vist sted *ler*

Er det ikke sånn med de fleste da?

[Marthe]

Jeg skal egentlig lese til eksamen for tiden og da dukker det opp masse tanker om andre ting i hodet mitt og når jeg lurer på noe må jeg spørre noen og igjen må dere lide:P he he

Jeg har observert på lydighetstreninger, filmer, bilder og blogger at alle som trener lp ser så morske ut. Med ett stivt blikk rett frem (til tider også etterfulg av en stiv og militant kropp) vandrer de av sted mens logredyret nistirrer så hardt at man ikke helt skjønner at bikkja kommer seg fremover uten å falle i sine egne ben. Jeg lurer på hvorfor det er sånn? regner med at det har men noen regler å gjøre, men hvorfor kan man ikke ha kontakt med bikkja når den prøver så hardt å holde kontakt med deg?

Og hvorfor så morsk og stiv? får man trekk om man ikke ser ut som en utsultet og sint soldat? Kan man ikke myke opp kroppen og se blid ut selv om man ikke skal se på bikkja?

Det spørs jo helt hvordan du trener. Hvis man er kun klovn på trening, og så blir "seriøs, stiv og støl" på konkurranser, så fungerer det, selvfølgelig, ikke.

Jeg hjernevasker mine hunder. Jeg er "klovn" i innlæringen, men så går jeg over til å lære de at jo mindre signaler jeg gjør, jo kulere er det. De gjør masse, jeg gjør lite.

Extra har veldig god kontakt. Hun mister aldri kontakten i fri ved fot. Hun er ikke nødvendigvis trent på at hun får øyekontakt med meg for å holde kontakt. Hun er hjernevasket på å jobbe, jobbe, jobbe til jeg løser henne ut.

Dette med kroppsspråk er veldig viktig når du skal føre hunden. Du må kunne lese hunden din når du skal konkurrere. Som Maren sier, så må du balansere om du skal motivere mer, mindre osv.

Dette er en film av Link. Han har trent fvf seks økter før denne filmen. Han hadde litt lyd og hopping under fvf, og ville gjerne "sette meg i gang". Allerede nå ser man at jeg gir utrolig lite av meg selv. Jeg er rolig, for å holde han rolig, men han jobber jo kjempe bra for det.

Kan legge ved en film av Extra også. Her ser man også at jeg gir veldig lite av meg selv. Litt ute i filmen så trener jeg på raske dekker, men jeg er stiv og støl for det

Poenget mitt er at man må legge opp treningen slik at hundene blir vant med det. Selvfølgelig så har jeg endel dobbelkommandoer under trening, men dette skal vekk på konkurransene. Derfor må man trene mye konkurranserettet trening. Hadde jeg sett ned på hunden min hver femte meter i konkurranse, så hadde jeg fått dobbelkommandoer kastet etter meg. Hunden skal jobbe uansett hvor jeg er, og hva jeg gjør. Derfor trener vi også på det

Det er faktisk det som er veldig fint med lydighet. Det skal se veldig ryddig og fint ut Selvfølgelig så kan noe av det blir litt for "stivt", men vi må trene slik at vi får mest mulig poeng, og da må vi gjøre det slik som dommerne vil ha det

[Emilie]

*Klippetiklipp*

Også har du kjekke hunder som veldig gjerne VIL jobbe *host*. Å gi masse av seg selv, blir for noen (heldiggriser) overflødig

[Marthe]

Også har du kjekke hunder som veldig gjerne VIL jobbe *host*. Å gi masse av seg selv, blir for noen (heldiggriser) overflødig

Det er helt sant Skal man konkurrere i det øverste klassene (som jeg gjerne føler at man hinter til her?), så må man ha en hund som gir mye, når du gir lite av deg selv. Nå sier jeg ikke at man skal/kan begynne med det etter fire treningsøkter slik som jeg gjorde med mallevalpen min, for det er ingen selvfølge Det har selvfølgelig også mye å si hvordan man belønner, og hva man har å belønne med. En hund som ikke liker å leke, og heller ikke vil ha go`biter er ikke lett å trene på denne måten. Uten at jeg skal tråkke på noen tær her, så ser man ikke slike hunder (som ikke vil ha lek eller go`biter), så ofte på høyt nivå i noen grener. Det kan fungere veldig bra på trening når du kan belønne med deg selv, men når man ikke har de samme muligheten i et langt eliteprogram, så detter hunden av lasset.

[trps]

What? Du tuller nå, ikke sant? Etter å vært rundt mennesker siden valpestadiet så burde den vel forstå seg på...

Så klart jeg tuller, - og så klart hunder forstår seg på både det ene og det andre hos mennesker etterhvert som de omgås oss...

[Benedicte]

Slenger meg på resten her, også stammer jo lydighetsøvelsene fra militære øvelser, og da er det jo naturlig at man blir litt stiv, morsk og stirrer rett frem. Selv om jeg ikke syns at jeg ser stiv ut, men går naturlig, så ser det for annerledes ut enn når jeg går tur med bikjen liksom

[Shilamon]

*klippe, klippe, klippe*

Dette er en film av Link. Han har trent fvf seks økter før denne filmen. Han hadde litt lyd og hopping under fvf, og ville gjerne "sette meg i gang". Allerede nå ser man at jeg gir utrolig lite av meg selv. Jeg er rolig, for å holde han rolig, men han jobber jo kjempe bra for det.

Kan legge ved en film av Extra også. Her ser man også at jeg gir veldig lite av meg selv. Litt ute i filmen så trener jeg på raske dekker, men jeg er stiv og støl for det

Nå så jeg ikke disse filmene ferdig, men så jo starten av de de hundene gikk fvf og du er egentlig litt mer slik jeg ser på det som naturlig å være i forhold til hunden. Hunden nistirrer som en gal og selv om du er rolig og behersket ser det iallefall ut som om hunden får en viss kontakt tilbake fra deg og kroppen din er ikke som en sementbelagt planke:P he he, så for meg er du logisk

Det jeg har stusset på er liksom det at noen virkelig jobber hardt for å ikke ha kontakt med bikkja ser det ut som, og dette er kanskje grunnen til at de blir så morske (overkonsentrert på å overse hunden). Er det sånn at man ikke kan se på hunden sin ved fvf på konkurranser? Er det militær- etterarv, jfr labbis innlegg? Eller har det bare blitt sånn at så mange synes det er viktig å ikke se på hunden (eller blir hundene overgira om man ser på de?)?

[Nowisclee]

Det er vel først og fremst fordi det å se på hunden blir sett på som en kommando/belønning. Og da får du trekk i poengene. Så vidt jeg har forstått, correct me if I'm wrong!

[Shilamon]

Det er vel først og fremst fordi det å se på hunden blir sett på som en kommando/belønning. Og da får du trekk i poengene. Så vidt jeg har forstått, correct me if I'm wrong!

oki, det er liksom akkurat det jeg lurte på om folk bare er morske eller om det er ett eller annet merkelig system på konkurransen som tilsier at kontakten skal være ensidig (ulogisk for en uvitende stakar som meg:P)

[Guest Jonna]

kontakt tilbake fra deg og kroppen din er ikke som en sementbelagt planke:P he he, så for meg er du logisk

Det jeg har stusset på er liksom det at noen virkelig jobber hardt for å ikke ha kontakt med bikkja ser det ut som, og dette er kanskje grunnen til at de blir så morske (overkonsentrert på å overse hunden). Er det sånn at man ikke kan se på hunden sin ved fvf på konkurranser? Er det militær- etterarv, jfr labbis innlegg? Eller har det bare blitt sånn at så mange synes det er viktig å ikke se på hunden (eller blir hundene overgira om man ser på de?)?

Jeg kan bare tale for meg selv. Jo mer blikk kontakt jeg har med hunden jo flere signaler sender jeg. Så under fvf (prøver) jeg å se rett fram.

Saken er den at om jeg ser på bikkjen og flytter blikket framover så forflytter dyret seg ut av posisjon og dermed er det trekk i poengsum i høyeste klasse.

Alt jeg gjør med kroppen har en innvirkning på jentene, jo mer nøytral jeg er jo bedre går dem pga dem har mindre signaler å forholde seg til.

For øyeblikket prøver jeg faktisk være så nøytral at andre må fortelle meg når hunden går bra pga jeg jobber så mye med meg selv og hundens posisjon samtidig. Jeg har ingen blikk kontakt med hunden overhode, ser bare rett fram i den rettningen vi går.

[Guest Snusmumrikk]

Også har du kjekke hunder som veldig gjerne VIL jobbe *host*. Å gi masse av seg selv, blir for noen (heldiggriser) overflødig

Jeg har en hund som gjerne vil jobbe, men jeg gir heller ikke mye av meg selv under selve øvelsen. Det gjorde jeg ikke når jeg hadde en hund det var vanskelig å motivere til å jobbe heller. F.eks. går jeg som Shilamon beskriver under fvf (men ønsker ikke å være så stiv), men det er full baluba etter øvelsen er avslutta, når jeg belønner. De som har trent med meg vet at jeg ikke er spesielt stiv i belønninga På bernern som var vanskeligere å motivere var det heller ingen løsning å klovne når jeg gikk. Jeg måtte derimot jobbe mye med belønning og hvor langt jeg kunne strekke henne før belønning uten at hun gikk lei.

Nå så jeg ikke disse filmene ferdig, men så jo starten av de de hundene gikk fvf og du er egentlig litt mer slik jeg ser på det som naturlig å være i forhold til hunden. Hunden nistirrer som en gal og selv om du er rolig og behersket ser det iallefall ut som om hunden får en viss kontakt tilbake fra deg og kroppen din er ikke som en sementbelagt planke:P he he, så for meg er du logisk

Det jeg har stusset på er liksom det at noen virkelig jobber hardt for å ikke ha kontakt med bikkja ser det ut som, og dette er kanskje grunnen til at de blir så morske (overkonsentrert på å overse hunden). Er det sånn at man ikke kan se på hunden sin ved fvf på konkurranser? Er det militær- etterarv, jfr labbis innlegg? Eller har det bare blitt sånn at så mange synes det er viktig å ikke se på hunden (eller blir hundene overgira om man ser på de?)?

Jeg jobber med meg selv for å ikke ha for mye kontakt med hunden. Hunden skal selvfølgelig ha kontakt med meg og se på ansiktet mitt, men jeg prøver å se mest mulig rett fram (og det er vanskelig). Grunnen til det er for det første at det er fryktelig vanskelig å gå rett fram når man nistirrer ned på hunden, og konkurranse gjør det seg dårlig å sjangle frem og tilbake eller gå i sirkler. Og for det andre at jeg presser han ved å gå å se på han hele tida, og han begynner å vingle mer i posisjonen. Han går rett og slett bedre hvis jeg klarer å se rett fram isteden for ned på han. At jeg går stivt er nok bare at jeg konsentrerer meg, men jeg ser ikke nødvendigvis at det er spesielt positivt å gå som en planke.

[Aussieglis]

Hmm... Se i bloggen min da, jeg blir nervøs med en gang jeg filmer meg selv eller blir filmet av andre, så da smiler jeg *flau* Det er typisk meg, blir jeg nervøs så smiler jeg.. Blir jeg veldig nervøs ler jeg.

[Djervekvinnen]

Jeg blir alvorlig(morsk) når jeg er enten veldig konsentrert eller nervøs. hjelper ikke så mye mer at det står tilskuere å ser på eller at man blir filmet..

[Wildah]

*klippe quote med filmer*

Så bare den med Extra, og måtte kommentere. Utrolig fin film å se, og jeg fikk en del tips til ting jeg skal gjøre når jeg trener fvf med Rinalina.

Når det gjelder å være stiv og morsk, så vet jeg at det er sånn jeg er i konkurranser. Jeg ser fremover for å gå rett, er konsentrert for å stable beina riktig og å følge hva dommeren sier. Samtidig blir jeg fryktelig nervøs.

Og jeg prøver å gjøre hunden vant til "konkurranse-meg" på trening. Derfor går jeg også veldig stivt, ser rett frem og ser morsk ut mens vi trener, mens hun har full kontakt og jobber.

For henne blir det et signal på at nå jobber vi. Så får hun heller min glede i belønninga. Jeg så også på min forrige hund at hun gikk bedre når jeg var fokusert og rask i kroppen/bevegelser. Var jeg slappere i kroppsholdning og ganglag, så falt hun av og mistet konsentrasjonen.

Men, vi har det utrolig gøy med lydigheten, både hund og fører. Det er i grunn vår lek, selv om det nok ser passe militært ut for de som ser på *flire*

[Birte]

Så bare den med Extra, og måtte kommentere. Utrolig fin film å se, og jeg fikk en del tips til ting jeg skal gjøre når jeg trener fvf med Rinalina.

Når det gjelder å være stiv og morsk, så vet jeg at det er sånn jeg er i konkurranser. Jeg ser fremover for å gå rett, er konsentrert for å stable beina riktig og å følge hva dommeren sier. Samtidig blir jeg fryktelig nervøs.

Og jeg prøver å gjøre hunden vant til "konkurranse-meg" på trening. Derfor går jeg også veldig stivt, ser rett frem og ser morsk ut mens vi trener, mens hun har full kontakt og jobber.

For henne blir det et signal på at nå jobber vi. Så får hun heller min glede i belønninga. Jeg så også på min forrige hund at hun gikk bedre når jeg var fokusert og rask i kroppen/bevegelser. Var jeg slappere i kroppsholdning og ganglag, så falt hun av og mistet konsentrasjonen.

Men, vi har det utrolig gøy med lydigheten, både hund og fører. Det er i grunn vår lek, selv om det nok ser passe militært ut for de som ser på *flire*

Hva hun sa

Edit: smily på helt feil plass