Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjule fallende kryss?


armagnac

Recommended Posts

Alle hunder har feil og idealavvik satt opp mot rasebeksrivelsen, sånn sett skulle ingen vinner vært kåret heller.

Dommere er erfarne mennesker - de har gått utdannelse for å få lov til å dømme, og før det har de måttet vise til erfaring som både utstiller og oppdretter for å få begynne dommerutdannelsen. De kan gamet, de vet også hva en kan gjøre for å forminske et avfallende kryss og skjule en dårlig rygglinje, de vet også hva det betyr når du setter hunden den veien og ikke den veien.

Men - dette er både en kvalitetsvurdering og en konkurransevurdering. Hunden skal måles opp mot rasebeskrivelsen og premieres ut fra hvor mange feil den har, hvilke feil den har og hvilken betydning de har (jamfør premiedefinisjonene), og i konkurransen skal den sammenlignes mot sine konkurrenter.

I begge omgangene vil et godt helhetsinntrykk spille inn, og det er handlers mål å servere for dommer en velpresentert, tiltalende hund som er behagelig å se til, uten framtredende feil og mangler.

Alle hunder har feil, men om du skal kåre en vinner og kan velge mellom en hund som står som en potetsekk og har en tydelig hengende overlinje - eller en hund med like dårlig overlinje, men den strammer seg når den titter oppmerksomt på eier og eier har børstet opp pelsen midt på ryggen for å jevne ut, da er valget enkelt.

Du poserer i Miss Universe også, bruker dekkstift på kvisene selv om de synes på nærbilder, og skyter puppene litt ekstra ut selv om de ikke blir større av det :drool:

Og det er ikke bare i utstilling fører og hund gjør sitt beste for å være en helhetlig ekvipasje - det skjer i all bruks også. I lydighet tar jeg et lite steg til venstre mot hunden ved holdt for at det ikke skal være så synlig hvor skjevt hun setter seg. På innkallingen har jeg i treningen valgt å se bort fra en skjev sitt, for å beholde en knallreaksjon og super fart - som imponerer flere dommere, store dyret løpe så raskt og inderlig, det gir uttelling på poenge. Jeg har prioritert hvordan jeg ønsker at vi som ekvipasje skal framstå (kremt... om vi hadde fått til i konkurranse det vi gjør på trening, that is...).

OT men ser noen stiller "feil vei" i forhold til alle nåa man stiller opp på rekke?? :ahappy: hvorfor gjør de det?? hunden er vel lik på begge sider??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men ser noen stiller "feil vei" i forhold til alle nåa man stiller opp på rekke?? :ahappy: hvorfor gjør de det?? hunden er vel lik på begge sider??

Ikke nødvendigvis.

For raser med tegninger og farger kan to sider være forskjellig, og at den ene siden ser penere ut enn den andre.

Er det utendørsutstilling kan det hende at det akkurat der er såpass ujevnt at hunden bør snus for ikke å virke bakhøy, eller tilsvarende.

Noen snur kun for å skille seg ut, bli et blikkfang.

Jeg er ingen fan av å gjøre det - når dommer går nedover rekka for å få et siste inntrykk av hundene ser de jo da rumpa på hunden og ikke hodet - og det er som regel hodet de ser på når de går slik nedover. Men det er klart, er hodet veldig, veldig dårlig kan det jo da være like greit å stå med rumpa til...

Blir det mye løping og oppstilling om hverandre synes jeg også det er klønete, du må hele tiden snu hunden og får dårlig flyt i handlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis.

For raser med tegninger og farger kan to sider være forskjellig, og at den ene siden ser penere ut enn den andre.

Er det utendørsutstilling kan det hende at det akkurat der er såpass ujevnt at hunden bør snus for ikke å virke bakhøy, eller tilsvarende.

Noen snur kun for å skille seg ut, bli et blikkfang.

Jeg er ingen fan av å gjøre det - når dommer går nedover rekka for å få et siste inntrykk av hundene ser de jo da rumpa på hunden og ikke hodet - og det er som regel hodet de ser på når de går slik nedover. Men det er klart, er hodet veldig, veldig dårlig kan det jo da være like greit å stå med rumpa til...

Blir det mye løping og oppstilling om hverandre synes jeg også det er klønete, du må hele tiden snu hunden og får dårlig flyt i handlingen.

aha der sa du no, tror jeg er en smule trangsynt jeg :ahappy: hehe fleste GD'er er jo i en ren farge, bortsett fra halequin da... :drool:

har sett en del dommere be de stille hunden samme vei som de andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aha der sa du no, tror jeg er en smule trangsynt jeg :ahappy: hehe fleste GD'er er jo i en ren farge, bortsett fra halequin da... :drool:

har sett en del dommere be de stille hunden samme vei som de andre.

Raseblind, vettu :D

Det er jo enklere å sammenligne syv hunder som står samme vei, og dommer vil vel gjerne titte nøye etter hva de forsøker å skjule... :lol:

Min hund har en type feil som gjør at noen har sagt jeg burde snu henne på grunn av - men den feilen ser dommeren lett med en gang h*n kommer bort til oss, så jeg gidder ikke. Jeg tror feilen blir mer påtagelig, at dommer kan bli mer opphengt i den om jeg gjør så mye dill ut av det. Da er det andre "flaws" hun har jeg heller jobber med, på en måte som kanskje ikke dommer ser så himla godt heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men ser noen stiller "feil vei" i forhold til alle nåa man stiller opp på rekke?? :ahappy: hvorfor gjør de det?? hunden er vel lik på begge sider??

På f.eks akita, så krøller jo halen til en sidee, den bæres ikke fremover ryggen. Og det er viktig at halen er godt utviklet og det skal være i balanse til hodet. Man vil derfor gjerne vise dommeren den siden som halen er på, slik at man ikke bare viser frem en "halv" hale.... Alternativt kan man jo legge halen over på den siden som blir mot dommeren i normal line-up...

På shiba kan noen ha hvite strømper og man velger å holde den siden med korteste/uten strømper mot dommeren.

Ellers vet jeg om en dommer som "bare kan dømme" dersom hunden står "riktig" vei, for denne dommeren at hodet er til venstre for dommeren. Utstillere som stiller opp andre veien, må snu hundene sine... "Begrunnelse" er at h*n alltid starter fra venstre, både når h*n leser og når h*an dømmer ;-) Og kritkkene begynner jo med hodet og går bakover...

PS I line-up vil jeg alltid stille riktig vei, trenger ingen stirre konkurranser i ringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men ser noen stiller "feil vei" i forhold til alle nåa man stiller opp på rekke?? :ahappy: hvorfor gjør de det?? hunden er vel lik på begge sider??

Jeg gjør det innimellom, men stort sett bare hvis jeg har en hund/handler som er forstyrrende bak, som gjør at jeg ikke får vist hunden fra sin beste side. Det er jo ikke bra for helhetsinntrykket når hunden stadig kikker bak seg eller ikke vil vise ørene. I en lineup derimot vil jeg kanskje heller velge å stille hunden riktig vei og heller sette meg ned og stille opp hunden (jeg fristiller normalt) og prøve å holde hundens oppmerksomhet på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men ser noen stiller "feil vei" i forhold til alle nåa man stiller opp på rekke?? :ahappy: hvorfor gjør de det?? hunden er vel lik på begge sider??

Jeg har jo en rase som kan se veldig forskjellig ut avhengig av side mot dommeren, med tanke på tegninger. På Norma har det ikke så mye å si, så jeg stiller henne "riktig" vei. Riktignok gjør jeg ikke det fordi det passer henne, jeg gjør det fordi det passer MEG. Jeg klarer ikke å stille henne andre veien, det blir unaturlig for meg å bytte hånd på hode og hale... Jeg har mer kontroll på hva jeg gjør med høyrehånden fremfor venstrehånden, ergo velger jeg å ta det vanskeligste med høyre hånd (det vil si hode og hals) og det letteste med venstre (halen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

interessant tråd. Vi har vært på en utstilling fikk da noe slikt som"fallende kryss, men tross dette gode bevegelser". Så for oss vil jo det å få fokus på annet enn krysset være positivt;)

Etter sommerens hardtrening var det mye bedre, så før vi beveger oss ut i ringen igjen tror jeg han skal på ny fete- og treningskur:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...