Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ødelegger kjøkkenet..


Colibri

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg er eier av en blandingshund på et år og to mnd. Han har jeg hatt siden juni, og han har vært hjemme alene, gradvis lengre, siden slutten av Juli. Dette har gått veldig fint, uten noen ødeleggelser eller noe slikt. Han har leker og tyggebein når jeg går fra han. I midten av september begynte han å endre atferd. Han stjal først noen stearinlys som sto i vinduskarmen (bak kjøkkenbordet, det skal vel egentlig ikke være mulig), deretter tygde han på stoler og bordbein. Nå har jeg kjøpt en spray som smaker vondt, beregnet på dette her. Så da har han begynt å spise på matskålene sine som er i plast og drept en pute som tilhørte noen gamle utemøbler, som jeg tenkte han kunne få... Dette gjør han også mens jeg er hjemme! Nå har jeg fjernet skålen etter at han har spist, for han snur ikke vannskåla si. I natt hadde han gravd og dratt i senga si som han har hatt siden han kom, så den er snart ødelagt den også.

Jeg blir rett og slett gal. Det har ikke noe å si om jeg er borte i to eller syv timer (er aldri vekk mer enn syv timer). Jeg kommer hjem til kaos gjevnlig.. Han har tilgang på leker og tyggebein, men det er ikke interessant.

Noen råd til en fersk hundeeier?

Skrevet

Ser at du har en rimelig aktiv og krevende blanding. Får han nok tur og aktivisering ellers?

Den typen adferd er ofte et tegn på stress, som kan være en konsekvens av for mye eller for lite aktivisering. For de rasene som blandingen din er av er det også viktig med mental aktivisering, ikke bare tur og fysisk aktivisering.

Skrevet

Vi går mye tur, og er mye i stallen sammen. Ellers prøver jeg å få til litt "godbitsøk" hver dag, ofte på jordet, hvor jeg sprer ut mat slik at han må jobbe med nesa. Ellers går det i litt triks-trening og lydighet. Men det kan jo hende han får for lite mentaltrening.

Skrevet
Vi går mye tur, og er mye i stallen sammen. Ellers prøver jeg å få til litt "godbitsøk" hver dag, ofte på jordet, hvor jeg sprer ut mat slik at han må jobbe med nesa. Ellers går det i litt triks-trening og lydighet. Men det kan jo hende han får for lite mentaltrening.

Du kan jo sjekke denne tråden :)

Skrevet

Hvis den har fritilgang til leker, så er det noen hunder som syns de blir mindre interesante. Kanskje du skal ta bort alle leker, også bare gi en eller to om dagen og bytt på hvilke han får hvilke dager.

Skrevet

Jeg tror det muligens blir for lite mental utfordring om morgenen, før jeg reiser, ut i fra tipsene. Derfor tenkte jeg å , i tillegg til luftingen om morgenen, kanskje spre noe av frokosten ut på plenen slik at han må bruke nesa og spille et "spill" som er på vei i posten, hvor man gjemmer godbiter og hunden må bruke nesen for å flytte brikker for å finne godbiten. Tror dere dette vil hjelpe? Har det noe for seg å kaste ball og slikt før jeg drar om morgenen? Han blir veldig gira av dette, så det gjør vel kanskje vondt verre..

Takk for svarene! :)

Skrevet

Sykler du med hunden? Det gjør jeg, på den måten bruker jeg lite energi, samtidig som jeg tapper mye energi av hunden. Meget effektivt, og hunden holder seg fin og slank, og den forholder seg rolig.

Under aktivitet får hunden etter kort tid får hunden behov for både bimmelim og bommelom... Slik er det med oss mennesker også, trening setter fart på fordøyelsen, og det skal ikke mange minuttene med trening til før det begynner å presse på, spesielt ikke hvis det er en stund siden siste do besøk.

Skrevet
Jeg tror det muligens blir for lite mental utfordring om morgenen, før jeg reiser, ut i fra tipsene. Derfor tenkte jeg å , i tillegg til luftingen om morgenen, kanskje spre noe av frokosten ut på plenen slik at han må bruke nesa og spille et "spill" som er på vei i posten, hvor man gjemmer godbiter og hunden må bruke nesen for å flytte brikker for å finne godbiten. Tror dere dette vil hjelpe? Har det noe for seg å kaste ball og slikt før jeg drar om morgenen? Han blir veldig gira av dette, så det gjør vel kanskje vondt verre..

Takk for svarene! :)

Mental trening før du forlater hunden kan være en ide, sammen med en sykkeltur som KennethBF nevnte. Å kun kaste ball etc vil sansynligvis bare gire ham opp. Det er ikke separasjonsangst han har da? Destruering av inventar er ofte tegn på det.

Skrevet

Ta den med ut til et "fjell" (skråning) ved fortauet.

Gjem godtbiter over hele fjellet.

(det må være så bratt at det NESTEN ikke går an for en hund å få tak i godbitene)

Hunden min kan bruke noen timer i uka på sånne ting og han har blitt helt rå på balanse. Det krever mye konsentrasjon for å klare dette og de blir veldig slitne.

Du kan også la den balansere på et tre som har falt ned. Lær den å balansere over og når den er blitt flink til det, så kan du få den til å ligge, sitte, sitte "bamse" osv på det.

"Godbit-tre" er også morsomt. Ta en god del godbiter og pynt et tre med de (innimellom bark, på grener osv). Plasser også i en høyde hvor hunden må stå på to ben og strekke seg for å få tak i dem.

Det aller beste med disse øvelsene er at krever minimal energi fra en trøtt/syk eier;)

Prøv å gå en halvtime tur med hunden, og 20 min med disse øvelsene din før du drar noe sted.

Når du går kan du gi han en kong med to kjøttboller i :)

Skrevet

Jeg kan ikke helt tro at det er separasjonsangst han har. Jeg kan ikke se noen andre tegn på det. Han ødelegger ikke hver gang jeg er ute av huset, og han hverken piper eller bjeffer (moren min er nabo, og har ikke hørt ham).

Sykling høres knall ut, men jeg har kne-skade som gjør at jeg desverre ikke klarer å sykle..

Bur vil jeg unngå så langt jeg kan. Det er veldig lenge for en hund å ligge innesperret i opptil syv timer. Derfor vil jeg prøve alt annet først iallefall.

Takk for alle tips, det er supert med litt inspirasjon :hyper:

Skrevet
Jeg kan ikke helt tro at det er separasjonsangst han har. Jeg kan ikke se noen andre tegn på det. Han ødelegger ikke hver gang jeg er ute av huset, og han hverken piper eller bjeffer (moren min er nabo, og har ikke hørt ham).

Sykling høres knall ut, men jeg har kne-skade som gjør at jeg desverre ikke klarer å sykle..

Bur vil jeg unngå så langt jeg kan. Det er veldig lenge for en hund å ligge innesperret i opptil syv timer. Derfor vil jeg prøve alt annet først iallefall.

Takk for alle tips, det er supert med litt inspirasjon :hyper:

En hund har faktisk ikke tidsbegrep, det er bedre for den å føle seg trygg i et bur enn å være utrygg i resten av huset, men det er jo noe man må finne ut av selv.

Jeg har alltid min i bur når han er alene og vil ha det med neste og , men jeg gjør jo alt for å komme hjem så fort jeg kan og være så mye som mulig hjemme, jeg er student og jobber ellers i dyrebutikk, der kan jeg ha han med.

Skrevet
En hund har faktisk ikke tidsbegrep, det er bedre for den å føle seg trygg i et bur enn å være utrygg i resten av huset, men det er jo noe man må finne ut av selv.

Jeg har alltid min i bur når han er alene og vil ha det med neste og , men jeg gjør jo alt for å komme hjem så fort jeg kan og være så mye som mulig hjemme, jeg er student og jobber ellers i dyrebutikk, der kan jeg ha han med.

Og bur vil på hvilken måte løse problemet med at hunden kjeder seg? For det virker som at det er det som er problemet. Når du sier at hunder ikke har tidsbegrep og at det derfor er helt ok å ha de i bur hele dagen, vil jeg anbefale deg å sette deg bedre inn i hunders behov.

Skrevet

Nei, det var ikke slik jeg mente det, jeg har hatt hund så og si hele livet, og som jeg sier lar jeg ikke hunden være mye hjemme alene, det betyr vel at jeg vil det beste for hunden min.

Jeg har den erfaringen, hunde kan kjede seg veldig alene hjemme, da er bur ebdre om man ikke vil ødelegge rommene i huset. Bare det jeg mente!¨

Jeg vet mye om hundens behov, men mange hunder kjeder seg hjemme alene , UANSETT.

Jeg har ikke hund uten å vite hva en hund krever, snart får vi en til, og da hadde vitsen vært liten.

Jeg trener lydighet fast , går lange turer og hunden er en stor del av vår fritid og hverdag her.

Skrevet

ja du må slite hunden mer ut før den blir alene. Sykle en god tur med den feks. Sørg for at den er sliten, for da vil den sove når den kommer inn.. prøv å ha hunden i et annet rom, for noen hunden takler ikke å passe på et helt hus alene. Ha aktivitetesball eller strø godbiter/hundemat utover gulvet, smør noe godt inni en kong, ha på radio, stikk en DAP dispenser i veggen. Prøv å slå av lyset. Prøv slike ting.

Hvis hunden fortsetter å ødelegge her og der, selv med god mosjon på forhånd, så ville jeg hatt den i bur, for å spare på ødeleggelsene. Men dette som siste løsning.

Skrevet
Ja, folk får gjøre som de vil, jeg mener det ikke er dyreplageri å ha hunden i bur. De blir vant til det, men min rase trenger bur, de vil føle seg utrygge uten.

OT, men som ny bruker kan jeg jo tipse deg om denne tråden. Der ser du at det har vært diskutert her mye før, og du kan lese argumenter for og imot bur.

Ellers syntes jeg det var en drøy påstand at rasen din trenger bur.

Edit: rettet skrivefeil

Skrevet
Eller syntes jeg det var en drøy påstand at rasen din trenger bur.

Enig. Jeg kjenner flere med cavalier, og de individene har såvidt meg bekjent i alle fall ikke noe behov for bur :hyper:

Til TS: jeg ville også prøvd å fjerne alle lekene for en periode, og heller gitt hunden noe hjernebry. Kong ble nevnt. Annet kan være å skjære et snitt i en tennisball og putte godbiter inni, eller fylle tørrforet på en tom brusflaske. Dette gjør at hunden må bruke nøtta for å få det ut.

Skrevet

Vel vel, ingen behov for tråd lesing på meg:)

Beklager, mener ikke være frekk, og jeg kan ikke si hennes trenger bur, men for meg virker det slik.

Jeg bruker bur fordi han føler seg trygg der, og fordi vi leier og han ikke skal ødelegge ting, det er faktisk et godt argumment, han er heller ikke alene lenge , smo oftes bare to dager i uka.

Der har han god plass, leker, vann og soveplass, han trenger rett og slett ikke mer plass når han er alene.

Skrevet
Ja, folk får gjøre som de vil, jeg mener det ikke er dyreplageri å ha hunden i bur. De blir vant til det, men min rase trenger bur, de vil føle seg utrygge uten.

Har det blitt SÅ dårlig stelt med cavalieren i det siste at de trenger bur for å føle seg trygge? :hyper: Tragisk.. Og jeg velger å tro at det ikke er så ille. Min cavalier hadde aldri noe behov for bur hvertfall, ikke de andre jeg har kjent opp igjennom heller.

Til TS: seperasjonsangst trenger ikke å bety at hunden hyler og stresser. Generell uro og ødelegging kan fint være et symptom på det. Håper det løser seg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...