Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en hund drept av ulv


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Dette er så uaktsomhet i det å ta vare på hunden sin som det går an, og vedkommende burde politianmeldes. Dette er like dumt som å slippe hunden løs på E18 asker.

Som jeg har sagt før; dette likner mer og mer på ulvemotstandere som "ofrer hunden" for å få negativ omtale om ulv.

Når du vet det er 8-12 ulv i området, og det allerede er tatt to hunder siste mnd, så slipper du ikke hunden din for alle vinder i området! :)

Det værste er at de nok får som de ønsker, det blir mer negativ omtale om ulven.

Det det burde bli mer negativ omtale om er uansvarlige hundeeiere (jegere), som ikke har hundens sikkerhet som en prioritering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fafo så respektløse folk er på det forumet her av og til

Hehe, jeg ventet på den fra deg, Shilamon.

Selvsagt er det trist at eieren mistet hunden sin, men jeg hadde ikke forventet noe sympati om hunden min døde av påkjørsel etter at jeg hadde sluppet den løs i et trafikkert område f.eks.

Eller for å ta en annen sammenligning: en av fuglene mine ble drept av en gjeng kråker for noen få dager siden. Jeg synes at det var fryktelig trist, og kunne ønske at jeg hadde passet bedre på, men jeg forventer ikke at alle kråkene i området skal utryddes av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært ulv der i lang tid. Folk skal ikke trenge å gå i klynger i skogen med hunden i bånd i frykt for at ulven skal rive hunden i fillebiter. En ulv burde bli redd når den merker at det er mennesker i nærheten (med eller uten hund)! Vi burde fått et større ulvebestand, deretter fått litt mer jakt på ulven, slik at de blir redd mennesker (alt, de reddeste vil overleve og føre lærdom og gener videre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært ulv der i lang tid. Folk skal ikke trenge å gå i klynger i skogen med hunden i bånd i frykt for at ulven skal rive hunden i fillebiter. En ulv burde bli redd når den merker at det er mennesker i nærheten (med eller uten hund)! Vi burde fått et større ulvebestand, deretter fått litt mer jakt på ulven, slik at de blir redd mennesker (alt, de reddeste vil overleve og føre lærdom og gener videre).

Virker faktisk veldig fornuftig.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle her reagerer sånn som de gjør. Hva skal hundeeiere gjøre da? Ha bikkja i bånd hele tiden i frykt for at bikkja skal bli spist av ulv?

Det som jeg tenker mest over er at ulven begynner å komme litt for nært på, og det er ikke sånn det skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker faktisk veldig fornuftig.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle her reagerer sånn som de gjør. Hva skal hundeeiere gjøre da? Ha bikkja i bånd hele tiden i frykt for at bikkja skal bli spist av ulv?

Det som jeg tenker mest over er at ulven begynner å komme litt for nært på, og det er ikke sånn det skal være.

F.eks? Eller ha den så nære at man hele tiden kan ha kontakt med den og eventuelt ty til nødvergeretten om man ramlet over ett angrep. Ulven kommer så klart for nære, men det er da jaggu hundeeiers ansvar å passe på hunden sin også. Når man VET det er en del ulv i område så passer man på bikkja si og i hvert fall når det alt er drept 2 hunder under jakt der. Ja det er jo også noe, dette er kun jakt bikkjer, hvor er familiehundene?

BcAmira har rett. Noe må så klart gjøres. Ulven er for trygg, og det må vekk! Ikke ulven, men at den er for trygg altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i de østfoldske skoger i dag jeg, med løse hunder. Så greit å vite at man kunne skyldt seg selv da, om en av de ble tatt av ulv..

Nødvergeretten gjelder bufe og tamrein. Hund regnes ikke som hverken bufe eller tamrein, ergo har du ikke noen nødvergrerett å ty til om bikkja di skulle bli angrepet av ulv på skogstur. Artikler om det her, her og her.

Misforstå meg rett, jeg er veldig pro ulv i norsk fauna. Jeg syns allikevel at vi hundeeiere utviser fint lite medfølelse - ja, jeg vil til og med påstå at det er en anelse nedlatende - når noen mister sine hunder til ulv. Skyld deg sjøl, liksom. Du burde visst det var en risk for det der..

La oss overføre det til andre ting, skal vi? En hund kan sette fast bein i tarmene om man gir de det. Må den opereres eller dør av det - skyld deg sjøl! En hund kan bli skremt på tur eller dra avgårde etter en katt og stikke av, og f.eks bli påkjørt.. Skyld deg sjøl! En hund kan falle og brekke beinet når den løper villmann i feltet og søker gjenstander - skyld deg sjøl! En hund kan bli sparket av hest og dø - skyld deg sjøl! En hund kan få vepsestikk i hagen - skyld deg sjøl! En hund kan bli bitt av huggorm på tur - skyld deg sjøl!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i de østfoldske skoger i dag jeg, med løse hunder. Så greit å vite at man kunne skyldt seg selv da, om en av de ble tatt av ulv..

Nødvergeretten gjelder bufe og tamrein. Hund regnes ikke som hverken bufe eller tamrein, ergo har du ikke noen nødvergrerett å ty til om bikkja di skulle bli angrepet av ulv på skogstur. Artikler om det her, her og her.

Misforstå meg rett, jeg er veldig pro ulv i norsk fauna. Jeg syns allikevel at vi hundeeiere utviser fint lite medfølelse - ja, jeg vil til og med påstå at det er en anelse nedlatende - når noen mister sine hunder til ulv. Skyld deg sjøl, liksom. Du burde visst det var en risk for det der..

La oss overføre det til andre ting, skal vi? En hund kan sette fast bein i tarmene om man gir de det. Må den opereres eller dør av det - skyld deg sjøl! En hund kan bli skremt på tur eller dra avgårde etter en katt og stikke av, og f.eks bli påkjørt.. Skyld deg sjøl! En hund kan falle og brekke beinet når den løper villmann i feltet og søker gjenstander - skyld deg sjøl! En hund kan bli sparket av hest og dø - skyld deg sjøl! En hund kan få vepsestikk i hagen - skyld deg sjøl! En hund kan bli bitt av huggorm på tur - skyld deg sjøl!

Jeg viste ikke dette med nødvergeretten.

Du må ikke glemme, at det har ikke bare vært EN episode, men TRE!

Og jeg står fortsatt ved at når man VET at det er drept hund av ulv i samme område på kort tid, så bør man jaggu også ta litt ansvar. Jeg hadde medfølelse for eier nr 1 som mistet sin hund til ulv, jeg hadde til og med medfølelse for hund 2, men NÅ er det nok. Så ikke dra dette ut av proposjoner. Det er ikke snakk om førstegangshendelser på samme sted, det er snakk om en tredjegangsgreie!

La meg spørre. Om du viste at det var ett jordvepsebol i skogen, sånn ca i det området der, to av dine bekjente hadde fått bikkjene stygt skadet der i løpet av de siste to mnd. Ville du likevel sluppet hunden din i det området? Hadde du vært uheldig og vært førstemann i dette bolet ville du fått en hav med sympati fra meg, men når man med viten og vilje slipper løs dyra sine i ett område der det er farlig, ja da faller min sympati rett i do.

Men klart, det kan jo hende at mannen ikke viste om dette, og da er det jo veldig trist det hele...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg spørre. Om du viste at det var ett jordvepsebol i skogen, sånn ca i det området der, to av dine bekjente hadde fått bikkjene stygt skadet der i løpet av de siste to mnd. Ville du likevel sluppet hunden din i det området? Hadde du vært uheldig og vært førstemann i dette bolet ville du fått en hav med sympati fra meg, men når man med viten og vilje slipper løs dyra sine i ett område der det er farlig, ja da faller min sympati rett i do.

Tja.. Det var jordvepsebol ikke så langt unna der vi parkerer bilene når vi går spor på Mogreina - du har også gått spor i det området. Har det vært noen hunder som har dødd av vepsestikk?

Jeg har vært i Østfold hele helgen jeg. Mener du virkelig at om jeg hadde tatt meg en skogstur med jentene etter lange dager i bilen, at jeg kunne skyldt meg selv om en eller begge ble tatt av ulv? Ville du virkelig turt å si det rett til meg? Eller hadde jeg fått lov til å sørge og synes at det var leit?

- Og nei, jeg slapp ikke mine hunder i skogen i helgen, ikke fordi jeg var redd ulv, for det var ikke i mine tanker engang, men fordi jeg ville hjem.. Men jeg har vært en del i Østfold tidligere, Dina har løpt noen mil i østfoldske skoger.. Em løp en del mil i de østfoldske skoger. Vi kunne i teorien møtt ulv, jeg kunne i teorien mistet hund til ulv. Og jeg hadde blitt ordentlig såret og forbanna om en haug med hundefolk satt på et forum og predikerte at jeg kunne skylde meg selv OM det hadde skjedd.. Men jeg har kanskje lov jeg, for jeg har ikke jakthund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det var jordvepsebol ikke så langt unna der vi parkerer bilene når vi går spor på Mogreina - du har også gått spor i det området. Har det vært noen hunder som har dødd av vepsestikk?

Tipper vi hadde vært forsiktige om to andre hunder hadde blitt stygt skadet der jeg :) Poenget mitt er ikke første eller andre gangs, men tredjegangs. Føler jeg gjentar meg her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper vi hadde vært forsiktige om to andre hunder hadde blitt stygt skadet der jeg :) Poenget mitt er ikke første eller andre gangs, men tredjegangs. Føler jeg gjentar meg her.

Kanskje. Men det måtte en skadd hund til før vi hadde blitt forsiktige, sant? Vi slutta jo ikke å gå tur på Trandum selv om vi så huggorm der med ujevne mellomrom heller.. Ville vi vært mer forsiktige om en av de utallige hundene som går tur i det området hadde blitt bitt av huggorm? Jeg tror ikke..

Poenget mitt er ganske enkelt at det er usympatisk å si at de kan skylde seg selv. Det er alltid en kalkulert risk å slippe hunden løs, det kan alltid skje noe som ikke var med i beregninga. Når vi går på tur på jordene hos Jeanette, så kan hundene stikke på kubeite og bli sparket ihjel av kuer.. Selv om det ikke har skjedd enda, selv om våre hunder til nå har hørt når vi roper. Vi slipper de allikevel.. Og ville vi synes det var hyggelig om noen syns vi kunne skylde oss selv OM en av våre hunder ble drept?

Du har hatt med dine hunder til stallen der datteren din rir. Hadde du virkelig ville hørt at du kunne skylde deg selv om en av hestene trampet ihjel hunden din?

Selv om vi ikke forlanger at alle huggorm, kuer eller hester skal avlives om de dreper en hund, eller at det skal bli stopp på biltrafikken i Norge hver gang en hund blir påkjørt, så sier vi heller ikke at folk kan skylde seg selv når de mister hundene sine i ulykker. Og jeg syns det er interessant at det er en grei holdning å ha i forhold til ulvedrepte hunder. Hvorfor kan eierene av ulvedrepte hunder skylde seg selv, når det bare er en kjip ulykke og all medfølelse til eieren om en hest sparker ihjel en hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg ventet på den fra deg, Shilamon.

Selvsagt er det trist at eieren mistet hunden sin, men jeg hadde ikke forventet noe sympati om hunden min døde av påkjørsel etter at jeg hadde sluppet den løs i et trafikkert område f.eks.

Eller for å ta en annen sammenligning: en av fuglene mine ble drept av en gjeng kråker for noen få dager siden. Jeg synes at det var fryktelig trist, og kunne ønske at jeg hadde passet bedre på, men jeg forventer ikke at alle kråkene i området skal utryddes av den grunn.

Jeg tror ikke alle som mister hunden til ulv ønsker ulven fjernet. Jeg er for ulv, men også for jakt og er vel med det enig med bcAmira om at ulven burde hatt stor nok stamme til at jakt på den hadde gått greit og dermed hadde den økt respekten for mennesker og dens tilhørende familiemedlemmer.

Om jeg har bikkja mi løs i ett område med veier i nærheten og han blir påkjørt og jeg ytrer min sorg her er jeg rimelig sikker på at jeg hadde fått sympati. Men om bikkja mi blir drept av ulv så skal jeg henges ut som dyremishandler? come on!

EDIT: glemte litt:

Selv om vi ikke forlanger at alle huggorm, kuer eller hester skal avlives om de dreper en hund, eller at det skal bli stopp på biltrafikken i Norge hver gang en hund blir påkjørt, så sier vi heller ikke at folk kan skylde seg selv når de mister hundene sine i ulykker. Og jeg syns det er interessant at det er en grei holdning å ha i forhold til ulvedrepte hunder. Hvorfor kan eierene av ulvedrepte hunder skylde seg selv, når det bare er en kjip ulykke og all medfølelse til eieren om en hest sparker ihjel en hund?

HURRA! meget enig med deg her

Og for å ta eksempel, det er en på forumet her som akkruat mistet rotweileren sin i trafikken. Skal vi da bare si "synd for deg, sånn går det når du ikke klarer å ha hunden under kontroll"? vet nå ikke helt jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er jo at man slipper disse jakthundene og setter seg ned med en avis og venter, mens hunden flyr over alle hauger. Jeg har mine tvil om at det er det du gjør når du slipper dine løs, 2ne - men om så var, så ja - da kunne du skyldt deg selv faktisk. Det er rett og slett grovt uaktsomt. Jeg har heller ingen sympati for hunder som blir påkjørt mens de lufter seg selv.

Det har noe med å forsøke å beskytte dyrene sine, det innebærer å ikke slippe hunder over alle hauger der det er ulv, å ha bånd/stålkontroll på bikkja der det er fare for å bli påkjørt eller trampet ihjel. Hoggorm finnes overalt og stikker ikke av når den hører folk, i motsetning til ulven.

Det er forskjell på hendelige uhell og rett ut idioti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er jo at man slipper disse jakthundene og setter seg ned med en avis og venter, mens hunden flyr over alle hauger. Jeg har mine tvil om at det er det du gjør når du slipper dine løs, 2ne - men om så var, så ja - da kunne du skyldt deg selv faktisk. Det er rett og slett grovt uaktsomt. Jeg har heller ingen sympati for hunder som blir påkjørt mens de lufter seg selv.

Det har noe med å forsøke å beskytte dyrene sine, det innebærer å ikke slippe hunder over alle hauger der det er ulv, å ha bånd/stålkontroll på bikkja der det er fare for å bli påkjørt eller trampet ihjel. Hoggorm finnes overalt og stikker ikke av når den hører folk, i motsetning til ulven.

Det er forskjell på hendelige uhell og rett ut idioti.

Det er snakk om jakthunder som har vært på jakt med eierene sine, så vidt jeg har fått med meg. Men det er selvsagt bare tull å bruke jakthunder til jakt.. Han her var sikkert milevis unna også, som rakk å se sin egen hund sloss med ulven, alle veit jo at ulver bruker dritlang tid på å kverke ei bikkje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snakk om jakthunder som har vært på jakt med eierene sine, så vidt jeg har fått med meg. Men det er selvsagt bare tull å bruke jakthunder til jakt.. Han her var sikkert milevis unna også, som rakk å se sin egen hund sloss med ulven, alle veit jo at ulver bruker dritlang tid på å kverke ei bikkje?

Nei, det virket jo utifra det som står at de var ganske nærme - men det er jo en risiko man tar, når man går ut i ulveområder og sender hunder ut på jakt. Helt i orden å synes at det er trist når det skjer, men når det brukes som anti-ulv-propaganda forsvinner sympatien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det virket jo utifra det som står at de var ganske nærme - men det er jo en risiko man tar, når man går ut i ulveområder og sender hunder ut på jakt. Helt i orden å synes at det er trist når det skjer, men når det brukes som anti-ulv-propaganda forsvinner sympatien.

Vel, du må gjerne mene det. Og jeg fortsetter å mene at jeg syns det er en anelse usympatisk å si at folk kan skylde seg sjøl når bikkja deres dør i en ulykke - samme om det er elg, ulv, huggorm eller bil som er grunnen til ulykken.. Det er alltid en risk ved å slippe bikkja løs, og det er hauger av oss på forumet som gjør det hver dag. Jeg skjønner at dette forumet ikke er stedet å lufte sin sorg på om man skulle være uheldig en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du må gjerne mene det. Og jeg fortsetter å mene at jeg syns det er en anelse usympatisk å si at folk kan skylde seg sjøl når bikkja deres dør i en ulykke - samme om det er elg, ulv, huggorm eller bil som er grunnen til ulykken.. Det er alltid en risk ved å slippe bikkja løs, og det er hauger av oss på forumet som gjør det hver dag. Jeg skjønner at dette forumet ikke er stedet å lufte sin sorg på om man skulle være uheldig en gang.

Da har vi vel bare forskjellig definisjon på ordet "ulykke"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du må gjerne mene det. Og jeg fortsetter å mene at jeg syns det er en anelse usympatisk å si at folk kan skylde seg sjøl når bikkja deres dør i en ulykke - samme om det er elg, ulv, huggorm eller bil som er grunnen til ulykken.. Det er alltid en risk ved å slippe bikkja løs, og det er hauger av oss på forumet som gjør det hver dag. Jeg skjønner at dette forumet ikke er stedet å lufte sin sorg på om man skulle være uheldig en gang.

å jo da, du må bare ikke ha en jagende jakthund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser poenget til begge her :hyper:

Altså dere er enige om at hvis det er snakk om noen som slipper hundene sine bevisst for å bli tatt av ulv (noe som er en drøy påstand, men i ulvedebatten er det ikke første gang ulvemotstandere har gjort noe drøyt isåfall) er det ikke synd på hundeeier.

Dere er også enige i at om det er en ulykke så er det veldig trist for eieren.

Det dere er uenige i er kanskje hvor grensen går? Hvor forsiktig skal man måtte være med hunden sin?

Personlig mener jeg at man må være så forsiktig som nødvendig, altså at vi må tilpasse oss ulven og at den ikke kan fjernes bare fordi det medfører ulemper for oss.

Men skjer det en ulykke er det selvfølgelig kjempetrist, det gjør jo utrolig vondt å miste hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er drøyt å beskylde jegere for å ofre hundene sine for å bekjempe ulv, det er omtrent like drøyt som å påstå at sauebønder ofrer sine sauer for å bekjempe ulv. Det er i begge tilfeller snakk om tradisjonell bruk av utmark i Norge. At jegere og bønder ikke er spesielt tilpasningsdyktige eller ser verdien i å ha en rik og mangfoldig fauna, gjør de ikke automatisk til kaldblodige dyrehatere som ofrer husdyrene sine for en "god" sak. Det tjener ikke ulveforkjemperenes sak heller å komme med sånne lite gjennomtenkte beskyldninger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en drøy påstand jeg kom med i startinnlegget mitt.

Jeg står fortsatt ved at jeg synes det var passe dumt å slippe hunden løs i ulveområder hvor det alt har blitt drept hund. Så da blir det litt enfoldig, og ikke en kaldblodig og dyrehatende jeger... Ellers står jeg bak Argyros innlegg her.

Shilamon: om du nå skulle på jakt med hunden din der, hvordan ville du løst problemet? Ville du sluppet og latt det stå til, håpe det beste? Eller ville du latt være å jakte i det området der? (jada jeg vet at det ikke er ryper i Halden, men prøv) Ser jo greia med å jakte med båndhund på hare (siste hund var en harehund), det blir en dårlig jaktdag, med mindre haren har mistet to av beina sine.

Ulven har blitt altfor trygg og en i kommentarfeltet til linken til 2ne sier:

Man bør ha ulv (og elg) i de store skoger. Men de bør jaktes på. Ulven bør få vite at mennesket er en farlig fiende og hagle med salte haggel i ræva på’n bør gi beskjed. Ulv som IKKE vet at mennesket er farlig, kan bli som den “gale” elgkua i Lysløypa og de merkelige elgene på Tindlund, uberegnelig.

Jeg mener nøyaktig det samme som han, skrem "styggen" så den holder seg langt unna folk. Det har forøvrig blitt gjort forsøkt på dette på andre type rovdyr rundt om i verden. Men molbolandet vårt nekter å leke med de store landene som har erfaring med tigere, løver eller andre store farlige dyr og faktisk klarer å leve i en viss koeksistens.

Det er klart det er leit å miste hunden sin ulv, men det er en risiko man tar i ett område det alt har blitt drept hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...