Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinscher


Cloudberry

Recommended Posts

Jeg har falt fullstendig pladask for pinscheren, og vi har begynt å tenke seriøst på hund nummer to. Pinscheren er foreløpig den sterkeste kandidaten for meg, men dessverre kjenner jeg ingen pinschere selv, eller vet om noen som har. Jeg liker det jeg leser om rasen, men det er vanskelig å vite om det gir et korrekt bilde av rasen som helhet. Skal prøve å få ordnet et treff med pinschere, men i mellomtiden vil jeg høre sonisenes tanker og erfaringer med rasen. Positivt og negativt - jeg vil høre alt! :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har det travelt. :)

De kan pipe en del.

De har lite pels og må kles på når det er kaldt og/eller vått.

De har jaktinstinkt.

De har vaktinstinkt.

Ellers er de herlige hunder som elsker kos og lek, er med på det meste og kan brukes til mye. Pinscherklubben har et veldig aktivt forum på http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net, ellers har Gry83 her inne nettopp fått seg valp, og det er minst et par andre pinscherfolk her inne, men jeg vet ikke hvor ofte de leser her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utålmodig vettu :) Mye jaktinstinkt? Typ at de kan være vanskelig å ha løse i skogen og sånn?

Har funnet pinscherforumet, det er kjempefint, men lite objektive, generelle observasjoner rundt rasen der egentlig. Ikke så rart da, siden medlemmene der er stort sett pinschereiere. Men skal vurdere å lage en tråd der også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de er flinke til å være objektive jeg, alt tatt i betraktning, men. :) Men det gamle forumet gikk tapt i vår, og derfor har de fleste trådene forsvunnet, blant annet noen om "hva er negativt med pinscheren".

Pinscherene kan greit være løse stort sett, men man må såklart trene mye kontakt og innkalling. De er jo tradisjonelt sett rottehunder, og trives i stallen. Ikke alle er helt ok med katter heller, men det er ihvertfall noen på pinscherforumet som har katt som kommer fint overens med hunden. Rådyr bør man nok holde god avstand til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det slik på deg da Simira at de har jaktinstinkt, men ikke mer enn man kan takle greit om man er bevisste på det og trener mye innkalling etc?

fly; det vi er litt redde for er at pinscheren er en stor dp, om du skjønner hva jeg mener. Selvfølgelig fins det mange herlige og glade dp´er, men har sett veldig mye rart gemytt hos dem, som jeg ikke ønsker hos min nye hund. Alt fra gneldring til å være direkte usosiale og aggressive, til å se helt vettskremte ut. Om det er like mye varierende gemytt på pinscheren som på dp´en tror jeg vi vil vurdere en annen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i helgen vert på blodspor kurs, og "partneren" min var ei dame med pinscher ;) Det var en rolig avbalansert frøken som ikke var oversosial.

Vi var etter kurset idag og gikk tur i hundeskogen her i sandnes. Hundene var løse og pinscheren(og min) gikk litt lenger bort fra oss enn mi pleier men vi så dem hele tiden og hunden kom fint på innkaling. Fint språk hadde hun og.

Så mitt inntrykk av Pinscher er veldig bra ( og utrolig subjektivt)

Fikk inntrykk av at det er en del mer oppdrettere i Sverige og dermed er det kanskje større utvalg av linjer og slikt der, men det var bare en tanke.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at du bor i Trondheim.. Det er veldig kjekt siden de har et utrolig bra/aktivt pinschermiljø der!

De har regelmessige treff, der det pleier å komme noen pinschere og dvergpinschere.

http://norskpinscherklubb.no/distriktene/sortrondelag.html

Distriktskontakt for Trondheim er Sylvia Granlund, og hun kan kontaktes på Tlf: 99778203

E-post: [email protected]

Har ikke pinscher selv, men dvergpinscher. Mitt inntrykk er at pinscheren ofte er litt mildere i gemyttet enn dvergene. En veldig flott rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscheren er definitivt noe annet enn dp. De bjeffer mindre (pinscher er i hovedsak en "varsler", som sier fra når det kommer folk, men slutter å bjeffe når de er kommet inn), og piper mindre.

Jaktinstinktet er individuelt, men på ingen måte ukontrollerbart etter min mening.

De kan være reserverte i den forstand at de ikke kaster seg over enhver fremmed person, men de elsker alle de har møtt et par ganger før. :aww: De er sjelden eller aldri truende mot fremmede, bare ikke interessert. De er herlige hunder. Anbefaler deg å dra på pinschertreff i Trondheim, de er veldig hyggelige både to- og firbente. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscheren er definitivt noe annet enn dp. De bjeffer mindre (pinscher er i hovedsak en "varsler", som sier fra når det kommer folk, men slutter å bjeffe når de er kommet inn), og piper mindre.

Jaktinstinktet er individuelt, men på ingen måte ukontrollerbart etter min mening.

De kan være reserverte i den forstand at de ikke kaster seg over enhver fremmed person, men de elsker alle de har møtt et par ganger før. :whistle: De er sjelden eller aldri truende mot fremmede, bare ikke interessert. De er herlige hunder. Anbefaler deg å dra på pinschertreff i Trondheim, de er veldig hyggelige både to- og firbente. :innocent:

Akkurat dette er jeg veldig uenig i! Av de jeg har møtt av rasene (og jeg har møtt mange), så er det pinscheren som definitivt piper mest! Dvergpinscheren har en tendens til å bjeffe mye i forhold til pinscheren, men pinscheren piper helt klart mest! På grensen til veldig irriterende om man ikke klarer å blokkere ut lyden/få trent den bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med pipingen var en av grunnene til at vi ikke fikk oss Pinscher. Snakket med noen som hadde en Pinscher som hadde pepet omtrent konstant til han var ferdig med pubertetene, og eieren innrømmet at hun til tider holdt på å bli helt sprø. Selvfølgelig er det godt mulig at han var helt ekstrem, men har hørt fra andre Pinschereiere også at de piper mye. Jeg er sånn som ikke klarer å blokke ut slikt, så hadde vi i verste fall endt opp med en sånn ekstrempiper, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg hadde sikkert måttet tvangsinnlagt meg selv etter en stund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt Pinscheren min så veldig lenge, hun er bare valpen enda (blir 5 måneder om 1 uke), og hun er faktisk den første Pinscheren jeg møter, så jeg føler ikke akkurat at jeg kan uttale meg om Pinscheren sånn generelt ~ men jeg kan hvertfall fortelle om inntrykket jeg har fått til nå, av å ha Nadira i hus. :whistle:

Jeg synes ikke det er mye lyd i henne, hverken når det gjelder piping eller bjeffing. Men av de 2 så er det definitivt piping som er mest fremtredende. :) Hun kan finne på å pipe dersom hun kjeder seg grusomt, men det er ikke så veldig ofte eller så veldig ille synes jeg ~ jeg har sett mange hunder som er mye verre når det gjelder piping! Og det kan definitivt ikke sammenlignes med all lyden det er i DvergPinscherne, etter min erfaring. Vi var forberedt på at Pinscheren var en pipe-rase da vi kjøpte henne, så vi har hele tiden vert bevisste på å ikke "nære" pipingen på noen måte. Hun blir totalt ignorert når hun piper ~ kanskje det er derfor hun ikke piper så mye, for hun har aldri erfart at pipingen fører til noe.

Hun har jaktinnstinkt når det gjelder mindre fugler som spurv, duer etc, men større fugler, som svaner, gjess og ender, de bryr hun seg ikke om. Hun jakter ikke katter heller, disse ser hun på som leketøy. Hiver seg i lekestilling og logrer som bare dét ved synet av en pus. :wub:

Går foreløbig veldig fint å ha henne løs, hun holder seg i nærheten og kommer på innkalling.

Hun er veldig kontaktsøkende med folk hun kjenner, elsker å ligge på fanget, vil helst være nær folk hele tiden. Når det gjelder fremmede er hun litt både/og, hun er alltid blid og logrer til alle, går gjerne bort til folk og sjekker om de har godbiter. :P Noen ganger kan hun finne på å hoppe unna dersom folk bøyer seg frem mot henne og vil klappe henne ~ om dette er fordi hun er "sky" eller om hun bare ikke har tid til å bli plukka på der og da, det vet jeg ikke.

Hun elsker andre hunder, små og store. Hun har et veldig fint og tydelig kroppsspråk, er flink til å både gi ut signaler, og til å lese andre hunders signaler.

Ellers er hun ganske så energisk, ekstremt nysgjerrig, å vil være med på alt. :) Samtidig har hun en fin av/på-knapp, er på ingen måte stressa, finner fort roen. Hun sover godt gjennom hele natten, som regel er det jeg som må vekke henne, og ikke omvendt. Og hun ELSKER å ligge under dyna i senga mi! Der kunne hun ligget hele dagen dersom hun hadde fått lov... (Hun har en egen soveplass på soverommet vårt altså, men hun får lov å komme opp i senga til meg på morgenen.) Jeg var syk nå nylig, å da sov hun sammen med meg fra klokken 23 på kvelden til klokka 14 dagen etter enkelte dager, kun avbrutt av frokost og en rask do-tur i hagen... Selv da var det jeg som vekket henne!

Og hun er et ekstremt matvrak... Og da mener jeg ekstremt, noe ala Labrador-matvrak. :innocent: Hun har ikke takket nei til noe hun har blitt tilbudt enda, gulrot er like digg som pølser. :wub::P Hun kan fort bli lei dersom hun får de samme godbitene hele tiden dog, trenger jevnlig variasjon, selv om alt er supergodt første gangen hun smaker det.

Hun er enkel å trene, lærer fort og tar ting lett. Men, når vi trener utendørs på ny plass, eller med andre hunder rundt, så er hun ganske så ufokusert og vanskelig å få kontakt med. Selv om jeg har verdens beste godbiter og gjør meg til for allt det er verdt, så er jeg som regel ikke interessann nok. :wub:

Sånn, det var mitt inntrykk av rasen så langt hvertfall... Nå er jo tøtta mi som sagt bare valpen enda, så mye kan jo endre seg ettersom hun vokser il og utvikler seg. :D Er det noe mer du lurer på, spørsmål du vil stille, så er det bare å hyle ut! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å poengtere, jeg sier ikke at de IKKE piper! Pinscher er en rase med lyd i. Men de piper ikke konstant, hvis man håndterer det riktig. Gir man dem oppmerksomhet for pipingen fra starten av (nå piper han igjen, la oss leke litt for å avlede ham!), så er skaden gjort. Men de "prater" også en del, noe jeg synes er bare søtt og sjarmerende.

Tror jeg og Linda kjenner en del av de samme pinscherene, men hun har jo bodd sammen med et par av dem, da.

Foreslår at du tar en tur innom pinscherforumet og spør hvor mye de faktisk piper, hundene til de som er der. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt svar Gry83, hadde håpet du skulle titte innom denne tråden :innocent:

Simira; skjønte hva du mente ja :whistle:

Jeg tror egentlig jeg har fått et ganske korrekt bilde av rasen sånn ved å lese om dem. Tror jeg må bli kjent med et par og se om dette faktisk er drømmerasen gitt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...