Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinscher


Cloudberry

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har falt fullstendig pladask for pinscheren, og vi har begynt å tenke seriøst på hund nummer to. Pinscheren er foreløpig den sterkeste kandidaten for meg, men dessverre kjenner jeg ingen pinschere selv, eller vet om noen som har. Jeg liker det jeg leser om rasen, men det er vanskelig å vite om det gir et korrekt bilde av rasen som helhet. Skal prøve å få ordnet et treff med pinschere, men i mellomtiden vil jeg høre sonisenes tanker og erfaringer med rasen. Positivt og negativt - jeg vil høre alt! :thumbsup:

Skrevet

Du har det travelt. :)

De kan pipe en del.

De har lite pels og må kles på når det er kaldt og/eller vått.

De har jaktinstinkt.

De har vaktinstinkt.

Ellers er de herlige hunder som elsker kos og lek, er med på det meste og kan brukes til mye. Pinscherklubben har et veldig aktivt forum på http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net, ellers har Gry83 her inne nettopp fått seg valp, og det er minst et par andre pinscherfolk her inne, men jeg vet ikke hvor ofte de leser her.

Skrevet

Utålmodig vettu :) Mye jaktinstinkt? Typ at de kan være vanskelig å ha løse i skogen og sånn?

Har funnet pinscherforumet, det er kjempefint, men lite objektive, generelle observasjoner rundt rasen der egentlig. Ikke så rart da, siden medlemmene der er stort sett pinschereiere. Men skal vurdere å lage en tråd der også ;)

Skrevet

Jeg synes de er flinke til å være objektive jeg, alt tatt i betraktning, men. :) Men det gamle forumet gikk tapt i vår, og derfor har de fleste trådene forsvunnet, blant annet noen om "hva er negativt med pinscheren".

Pinscherene kan greit være løse stort sett, men man må såklart trene mye kontakt og innkalling. De er jo tradisjonelt sett rottehunder, og trives i stallen. Ikke alle er helt ok med katter heller, men det er ihvertfall noen på pinscherforumet som har katt som kommer fint overens med hunden. Rådyr bør man nok holde god avstand til!

Skrevet

Jeg forstår det slik på deg da Simira at de har jaktinstinkt, men ikke mer enn man kan takle greit om man er bevisste på det og trener mye innkalling etc?

fly; det vi er litt redde for er at pinscheren er en stor dp, om du skjønner hva jeg mener. Selvfølgelig fins det mange herlige og glade dp´er, men har sett veldig mye rart gemytt hos dem, som jeg ikke ønsker hos min nye hund. Alt fra gneldring til å være direkte usosiale og aggressive, til å se helt vettskremte ut. Om det er like mye varierende gemytt på pinscheren som på dp´en tror jeg vi vil vurdere en annen rase.

Skrevet

Jeg har i helgen vert på blodspor kurs, og "partneren" min var ei dame med pinscher ;) Det var en rolig avbalansert frøken som ikke var oversosial.

Vi var etter kurset idag og gikk tur i hundeskogen her i sandnes. Hundene var løse og pinscheren(og min) gikk litt lenger bort fra oss enn mi pleier men vi så dem hele tiden og hunden kom fint på innkaling. Fint språk hadde hun og.

Så mitt inntrykk av Pinscher er veldig bra ( og utrolig subjektivt)

Fikk inntrykk av at det er en del mer oppdrettere i Sverige og dermed er det kanskje større utvalg av linjer og slikt der, men det var bare en tanke.

:)

Skrevet

Det står at du bor i Trondheim.. Det er veldig kjekt siden de har et utrolig bra/aktivt pinschermiljø der!

De har regelmessige treff, der det pleier å komme noen pinschere og dvergpinschere.

http://norskpinscherklubb.no/distriktene/sortrondelag.html

Distriktskontakt for Trondheim er Sylvia Granlund, og hun kan kontaktes på Tlf: 99778203

E-post: [email protected]

Har ikke pinscher selv, men dvergpinscher. Mitt inntrykk er at pinscheren ofte er litt mildere i gemyttet enn dvergene. En veldig flott rase!

Skrevet

Pinscheren er definitivt noe annet enn dp. De bjeffer mindre (pinscher er i hovedsak en "varsler", som sier fra når det kommer folk, men slutter å bjeffe når de er kommet inn), og piper mindre.

Jaktinstinktet er individuelt, men på ingen måte ukontrollerbart etter min mening.

De kan være reserverte i den forstand at de ikke kaster seg over enhver fremmed person, men de elsker alle de har møtt et par ganger før. :aww: De er sjelden eller aldri truende mot fremmede, bare ikke interessert. De er herlige hunder. Anbefaler deg å dra på pinschertreff i Trondheim, de er veldig hyggelige både to- og firbente. :hyper:

Skrevet
Pinscheren er definitivt noe annet enn dp. De bjeffer mindre (pinscher er i hovedsak en "varsler", som sier fra når det kommer folk, men slutter å bjeffe når de er kommet inn), og piper mindre.

Jaktinstinktet er individuelt, men på ingen måte ukontrollerbart etter min mening.

De kan være reserverte i den forstand at de ikke kaster seg over enhver fremmed person, men de elsker alle de har møtt et par ganger før. :whistle: De er sjelden eller aldri truende mot fremmede, bare ikke interessert. De er herlige hunder. Anbefaler deg å dra på pinschertreff i Trondheim, de er veldig hyggelige både to- og firbente. :innocent:

Akkurat dette er jeg veldig uenig i! Av de jeg har møtt av rasene (og jeg har møtt mange), så er det pinscheren som definitivt piper mest! Dvergpinscheren har en tendens til å bjeffe mye i forhold til pinscheren, men pinscheren piper helt klart mest! På grensen til veldig irriterende om man ikke klarer å blokkere ut lyden/få trent den bort.

Skrevet

Takk for svar begge to :innocent: Skjønt jeg liker det Simira skriver best.. :wub: Linda; kjenner du mange pinschere? Og alle piper masse? Piping plager ikke meg så veldig, men går samboeren min fullstendig på nervene.

Tror jeg må høre på pinscherforumet om jeg får treffe noen :whistle:

Skrevet

Det med pipingen var en av grunnene til at vi ikke fikk oss Pinscher. Snakket med noen som hadde en Pinscher som hadde pepet omtrent konstant til han var ferdig med pubertetene, og eieren innrømmet at hun til tider holdt på å bli helt sprø. Selvfølgelig er det godt mulig at han var helt ekstrem, men har hørt fra andre Pinschereiere også at de piper mye. Jeg er sånn som ikke klarer å blokke ut slikt, så hadde vi i verste fall endt opp med en sånn ekstrempiper, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg hadde sikkert måttet tvangsinnlagt meg selv etter en stund :innocent:

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt Pinscheren min så veldig lenge, hun er bare valpen enda (blir 5 måneder om 1 uke), og hun er faktisk den første Pinscheren jeg møter, så jeg føler ikke akkurat at jeg kan uttale meg om Pinscheren sånn generelt ~ men jeg kan hvertfall fortelle om inntrykket jeg har fått til nå, av å ha Nadira i hus. :whistle:

Jeg synes ikke det er mye lyd i henne, hverken når det gjelder piping eller bjeffing. Men av de 2 så er det definitivt piping som er mest fremtredende. :) Hun kan finne på å pipe dersom hun kjeder seg grusomt, men det er ikke så veldig ofte eller så veldig ille synes jeg ~ jeg har sett mange hunder som er mye verre når det gjelder piping! Og det kan definitivt ikke sammenlignes med all lyden det er i DvergPinscherne, etter min erfaring. Vi var forberedt på at Pinscheren var en pipe-rase da vi kjøpte henne, så vi har hele tiden vert bevisste på å ikke "nære" pipingen på noen måte. Hun blir totalt ignorert når hun piper ~ kanskje det er derfor hun ikke piper så mye, for hun har aldri erfart at pipingen fører til noe.

Hun har jaktinnstinkt når det gjelder mindre fugler som spurv, duer etc, men større fugler, som svaner, gjess og ender, de bryr hun seg ikke om. Hun jakter ikke katter heller, disse ser hun på som leketøy. Hiver seg i lekestilling og logrer som bare dét ved synet av en pus. :wub:

Går foreløbig veldig fint å ha henne løs, hun holder seg i nærheten og kommer på innkalling.

Hun er veldig kontaktsøkende med folk hun kjenner, elsker å ligge på fanget, vil helst være nær folk hele tiden. Når det gjelder fremmede er hun litt både/og, hun er alltid blid og logrer til alle, går gjerne bort til folk og sjekker om de har godbiter. :P Noen ganger kan hun finne på å hoppe unna dersom folk bøyer seg frem mot henne og vil klappe henne ~ om dette er fordi hun er "sky" eller om hun bare ikke har tid til å bli plukka på der og da, det vet jeg ikke.

Hun elsker andre hunder, små og store. Hun har et veldig fint og tydelig kroppsspråk, er flink til å både gi ut signaler, og til å lese andre hunders signaler.

Ellers er hun ganske så energisk, ekstremt nysgjerrig, å vil være med på alt. :) Samtidig har hun en fin av/på-knapp, er på ingen måte stressa, finner fort roen. Hun sover godt gjennom hele natten, som regel er det jeg som må vekke henne, og ikke omvendt. Og hun ELSKER å ligge under dyna i senga mi! Der kunne hun ligget hele dagen dersom hun hadde fått lov... (Hun har en egen soveplass på soverommet vårt altså, men hun får lov å komme opp i senga til meg på morgenen.) Jeg var syk nå nylig, å da sov hun sammen med meg fra klokken 23 på kvelden til klokka 14 dagen etter enkelte dager, kun avbrutt av frokost og en rask do-tur i hagen... Selv da var det jeg som vekket henne!

Og hun er et ekstremt matvrak... Og da mener jeg ekstremt, noe ala Labrador-matvrak. :innocent: Hun har ikke takket nei til noe hun har blitt tilbudt enda, gulrot er like digg som pølser. :wub::P Hun kan fort bli lei dersom hun får de samme godbitene hele tiden dog, trenger jevnlig variasjon, selv om alt er supergodt første gangen hun smaker det.

Hun er enkel å trene, lærer fort og tar ting lett. Men, når vi trener utendørs på ny plass, eller med andre hunder rundt, så er hun ganske så ufokusert og vanskelig å få kontakt med. Selv om jeg har verdens beste godbiter og gjør meg til for allt det er verdt, så er jeg som regel ikke interessann nok. :wub:

Sånn, det var mitt inntrykk av rasen så langt hvertfall... Nå er jo tøtta mi som sagt bare valpen enda, så mye kan jo endre seg ettersom hun vokser il og utvikler seg. :D Er det noe mer du lurer på, spørsmål du vil stille, så er det bare å hyle ut! :):)

Skrevet

Bare for å poengtere, jeg sier ikke at de IKKE piper! Pinscher er en rase med lyd i. Men de piper ikke konstant, hvis man håndterer det riktig. Gir man dem oppmerksomhet for pipingen fra starten av (nå piper han igjen, la oss leke litt for å avlede ham!), så er skaden gjort. Men de "prater" også en del, noe jeg synes er bare søtt og sjarmerende.

Tror jeg og Linda kjenner en del av de samme pinscherene, men hun har jo bodd sammen med et par av dem, da.

Foreslår at du tar en tur innom pinscherforumet og spør hvor mye de faktisk piper, hundene til de som er der. :innocent:

Skrevet

Tusen takk for langt svar Gry83, hadde håpet du skulle titte innom denne tråden :innocent:

Simira; skjønte hva du mente ja :whistle:

Jeg tror egentlig jeg har fått et ganske korrekt bilde av rasen sånn ved å lese om dem. Tror jeg må bli kjent med et par og se om dette faktisk er drømmerasen gitt :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...