Epilepsi - Erfaringer?

[Sanne]

Vet det har blitt tatt opp før, men tenkte at det kanskje kunne lages en tråd der folk skriver sine erfaringer rundt epilepsi hos hund.

Min hund fikk dette og jeg måtte avlive han pga det... selv om mange sier at hunder kan leve fint med epilepsi så var ikke det tilfellet for min lille kar. Det første anfallet jeg så hos han var 27.12.08 og 08.09.09 lot jeg han slippe. Rett og slett fordi epilepsien dro livsgnisten utav gullet mitt. Han var bare fem år, men føltes som om han gikk fra å være fem år til fjorten år på bare få måneder.. Det var knusende å se den enorme forvandlingen denne sykdommen hadde på skatten min.

En dyrlege sa til meg at hunder ikke føler smerte mens anfallet står på, og at de ikke er bevisst heller. Dette mener jeg er sludder, hvertfall for min hund, Ulrik, stemte dette dårlig.. Ulrik hadde det grusomt under anfallene. Han var avhengig av å få ligge i fanget mitt eller inntil meg mens det sto på. Hvis jeg ikke var rask nok bort til han så prøvde han å kravle seg bortover til meg. Så jeg sier til alle som har hunder med epilepsi, følg med på om hunden er tilstede under anfallene.. Det var Ulrik! Det er jeg overbevist om og det var forferdelig for han mens det sto på. Når anfallene ga seg var han også veldig avhengig av nærhet. Han viste aldri aggresive tendenser etter et anfall.

Og i tillegg så utviklet han seprasjonsangst og generell angst. Seprasjonsangsten var vanskelig å gjøre noe med da det var meg han trengte. Funket ikke at noen andre hadde han hvis jeg var borte, han bare deppa så lenge jeg ikke var til stede. Så han ble rett og slett hundre prosent avhengig av meg. I tillegg gikk han fra å være kuleste bikkja i gata til å bli en usikker, nervøs fyr.. Han var, helt fra jeg fikk han som 8 uker gammel valp, utrolig selvsikker, stødig og med verdens beste gemytt. Han var aldri aggresiv mot andre hunder. Han var den som la seg på rygg for å skape fred å så kunne leke. Han var vel sånn sett ikke aggresiv mot noe levende vesen. Elsket ilderne våre, elsket tantebarna mine, elsket kattene.. Ja han var en drøm ovenfor alt og alle. Men etter epilepsien tok han så ble han skeptisk til andre hunder.

Man kunne ikke drømt om en flottere hund. Men på slutten hadde han ingen selvtillit så lenge jeg ikke var der.

Må også legge til at medisinene ikke funket for han da. Prøvde forskjellige doser. Alt fra veldig lav til veldig høy. han sto i en kort periode på så høy dose at han var helt dopa. Dette var ikke noe jeg ønsket da jeg kunne se at det ikke var et liv for han. Han datt enda mer ned trappa, så dopa var han. Sammen med dyrlegen kom vi fram til at det beste for Ulrik var å få slippe, heller mens han ennå hadde litt livskvalitet.

Nå sier ikke jeg at hunder ikke kan leve med denne sykdommen, for det er jeg sikker på at de kan hvis medisinen funker. Og blir så utrolig glad når jeg leser om hunder som har god effekt av medisin! Men dessverre så er det i mange tilfeller slik at den ikke funker. Men vil veldig gjerne høre folks erfaringer fordi dette er det verste jeg har gått gjennom noensinne og derfor har bestemt meg for, etter endt skolegang å starte forskning på epilepsi hos hund. Jeg skal komme til bunns i denne sykdommen om det koster meg aldri så mye tid, penger og energi. Og ikke minst, jeg vil ha en medisin som fungerer bedre! Den som er ute nå har jo fæle bivirkninger..

[Hampus]

Min forrige hund Rambo levde med sin epilepsi til han var nesten 15 år.

Men han hadde skjeldne, det gikk gjerne 1 1/2 til 2 år mellom hver gang.

Vi var ganske så tydelige på at ble det hyppige anfall, var det slutt.

Om han kjente smerte er jeg usikker på.

Men utrygghet og redsel, det var det mye av etter anfallet.

Han var stressa 2-3 timer etterpå, og så var han like fin.

Han hadde sitt siste anfall drøye et år før vi avlivet han av andre grunner.

Og da stod jeg med telefonen i handa for å ringe veterinæren for avlivning.

For da var han i tillegg til epilepsien blitt såpass gammel, og jeg syntes ikke han takla anfallet like bra.

Han sleit med å komme på beina, og tok ikke blikk-kontakt, noe som ikke hadde skjedd før.

Derimot roet han seg veldig fort, så vi bestemte oss for å ringe veterinæren på morran i stede.

Rambo lå i bur den natta da han hadde tissa på seg og vi ikke ønska å vaske han rett etter anfallet.

Når vi står opp etter et par timers søvn er jammen gamlingen like frisk og fin som vanlig, så veterinæren mente vi skulle se han an siden anfallene var så skjelden.

Noe jeg ikke angret på, for han fikk jo et drøyt år til å leve, helt uten anfall.

Og det var den almenne helsa som gjorde at vi avlivet han like før han skulle blitt 15 år.

En hund kan fint leve med epilepsi.

Men tror det kommer mye an på anfallenes hyppighet og styrke.

[Sanne]

Tusen takk for at du la inn din erfaring

Ja når det er så sjeldent så skjønner jeg at dere valgte å la han leve, det hadde jeg også gjort.

Og jeg mener også at hunder kan leve fint med epilepsi hvis anfallene er sjeldne eller hvis medisiner funker!

Gjør godt å lese om "positive" erfaringer også! Så nok en gang, tusen takk!

[Angilja]

Det er bare så vidt jeg klarer å skrive om dette, selv om det er over 4 år siden jeg måtte ta farvel med jenta mi.

Chaisy fikk et anfall sommeren 2004, da var hun nesten 8 år gammel, frisk og rask. Dro til dyrlege med en gang og fikk henne sjekka opp "forran og bak" uten å finne noe galt. Fikk ikke noe medisin da, skulle se det an hvordan det utvikla seg. Så gikk det et år, ganske nøyaktig. 16 mai 05 fikk hun 9 anfall på en time. jeg kan enda ikke forstå hvordan hun overlevde den kvelden. Chaisy var aldri den samme etter den kvelden. Livsgnisten, gleden og den jenta jeg kjennte var borte. Måtte til dyrlege for å få stoppa anfallene, og jeg var helt sikker på at hun døde den kvelden... men det gjorde hun ikke.

Hun ble satt på Fenemal, men anfallene forsatte å komme, kanskje var det en gang i uka, jeg husker ikke, for jeg har fortrengt den perioden. Jeg husker det var en grusom sommer, men detaljene er borte for meg. 2 typer medisin ble prøvd, med ulik dosering. Men selv om hun kunne gå en stund uten anfall så var hun ikke Chaisy lenger, hun hadde det ikke godt! Selv om hun levde, var hun på en måte død for meg, for den hunden som var hos meg den sommeren var ikke hunden jeg kjente. Hun var stressa, trava mye rundt, var redd uten grunn og hadde det ikke godt. Jeg ga henne en sjangs til med en ny medisin. Så fikk hun et anfall til, da var begeret fyllt. 15 august 05 fikk hun slippe.

[Sanne]

Uff ja skjønner åssen det føles. Hørtes veldig ut som Ulrik. han også forandret seg grovt på kort tid.. Og Fenemal funket ikke for han heller..

Veldig trist å lese, og skjønner det var tungt for deg å skrive. Men tusen takk for at du orket å dele det! Setter umåtelig stor pris på det!

Epilepsi hos hund er det mest grusomme jeg har vært borti.. For det spiste opp livsgnisten til gullet mitt..

[Ross]

Våres første hund hadde epilipsi og det var rett og slett grusomt å se på når han fikk anfallene..

Måtte ta han da han var 5 år pga anfallene kom oftere og ofrere og medisinene virket ikke på han, han kunne ha 3-5 i anfall i løpet av en uke. Vi valgte å ta han etter at han beit av seg en del av tunga i et av anfallene, stakkars hunden. han var alltod redd, forvirra og utenfor etter anfall. Vansklig situasjon for dyr og eier.. tror det var riktig å la han slippe... selv om det var utrolig vanskelig avgjørelse...

[Sanne]

Uff, beit av seg en bit av tunga da... Skjønner hvorfor dere valgte å la han slippe og det tror jeg nok var helt rett også! Tusen takk for at du delte det.

Tusen takk til alle! Det betyr utrolig mye for meg at dere orker å skrive det!

[Blondiemamma]

Men de aller aller fleste hundene med epilespi lever vel et helt normalt langt liv med medisiner vel? Det er vel ikke sånn at flesteparten av hunder med epilepsi blir avlivet pga sykdommen? Ikke det intrykket jeg har fått i hvertfall

[Sanne]

Ja stemmer det. Derfor stresset jeg ikke når jeg fikk vite at hunden min hadde epilepsi. Fordi jeg visste at de fleste kan leve et langt godt liv med medisiner. men det gjaldt ikke for Ulrik gutten..

Men så har du også et greit stort antall hunder som medisinen ikke funker på... Og i tillegg så vet man i svært få tilfeller hva som forårsaker anfallene. Og den medisinen som er å få mot epilepsi hos hund er ikke optimal. Det var min dyrleges egne ord faktisk.

Det er jo i tillegg ganske stygge bivirkninger på epilepsi medisinen.. feks nyresvikt, leverskader osv. I tillegg kan de bli veldig sløv av medisinen...

Det er jo 1/10 hunder som får epilepsi. Så det at det er mange medisinen funker for betyr ikke at det ikke er mange den ikke funker for om du skjønner. For det er så stor andel hunder som får epilepsi nå til dags.

Og jeg har den tankegangen at så snart jeg ser tegn på at hunden har flere dårlige dager enn gode dager så bærer det til dyrlegen. Terskelen er ikke så høy for å la den slippe. Ikke misforstå meg altså, jeg avliver ikke hunder for en flis i poten liksom, men jeg mener bare at man ikke skal holde de i live for enhver pris heller. der antar jeg at de fleste her inne er enig med meg.

Men altså, jeg har jo en drøm om å forske på epilepsi hos hund, rett og slett fordi jeg synes det er så utrolig utbredt blandt våre firbente skatter.. Og jeg mildt sagt hater den sykdommen, for den tok fra meg en så fantastisk herlig hund som kunne levd så utrolig mye lenger, hadde det ikke vært for at han fikk det.. Han var alt for meg og derfor vil jeg komme til bunns i denne sykdommen, så kanskje fremtidige eiere slipper å gå gjennom det samme som meg og mange andre.

Har lest opp og ned og i mente om epilepsi, men føler at det bare står det samme overalt, derfor opprettet jeg denne tråden, så jeg kan få høre folks erfaringer, både positive og negative.

[Blondiemamma]

Epilepsi kan man jo heller ikke "se" i noen form på hunden.. man kan ikke se på MR av hjernen om hunden har epilepsi eller ei.. Er jo det som gjør det så vanskelig.. Men det finnes to former for epilespi... Ervervet og ideopatisk.. Ervervet er epilepsi som oppstår pga skade på hjernen. Denne typen epilepsi kan sees på røntgen eller MR pga skaden.. men den mest vanlige formen for epilepsi er den ideopatiske, og denne synes ikke på noen bilder Men det er mange ting som fremprovosere anfall.. Stress og hormoner er noe av det bl.a... Enkelte tisper får jo anfall i forbindelse med løpetidene pga veldig høyt hormonnivå i kroppen..

[Sanne]

Ja dette fortalte dyrlegen meg, at det er to former for epilepsi, men det hadde svevd ut av hodet mitt gitt, så takk for at du sa det..

Ulrik tok blodprøver to ganger og ett røntgen. Røntgen tok han kun fordi jeg krevde det. Dyrlegen sa det ikke var noen vits, for det var 99,9 prosent sjanse for at de ikke ville se noe på røntgen. Å så prøvde vi de berømte medisinene da... Sukk.. Han fikk ikke noen god slutt gutten min men heldigvis var han ikke neddopet den siste uken, så da ble det turer i skogen og leking med andre hunder.

I tillegg fikk jeg vite for noen dager siden av en oppdretter at hvis hunden har kalkmangel så kan den få epilepsi lignende anfall Det er nok mye ved Ulrik som kunne gitt de anfallene.. men jeg får jo aldri vite hva. Det var noe med lymfene hans også på de siste blodprøvene, og jeg kan se for meg at tarmen hans var rimelig "ødelagt" etter fem år med mye slit med magen.. Hvem vet.. det blir bare spekulasjoner gitt..

Dyrlegen sa anfallene på gutten min kunne være nesten hva som helst. Derfor er diagnosen så vanskelig, for det er nesten umulig å finne ut hva anfallene kommer av. Det som da også blir litt skummelt er om man avliver å så var det noe man kunne gjøre noe med. Det er jo også noe man må ta med i betraktningen hele veien med en sånn diagnose. Nå vet jeg at det var det rette for gutten min da. Han var sliten og lei av livet rett og slett. men det er virkelig en komplisert diagnose

Takker alle for at dere engasjerer dere med meg. Det varmer virkelig!

[Raksha]

Det er jo 1/10 hunder som får epilepsi. Så det at det er mange medisinen funker for betyr ikke at det ikke er mange den ikke funker for om du skjønner. For det er så stor andel hunder som får epilepsi nå til dags.

Hvor har du det tallet fra? Det hørtes da vanvittig høyt ut?

Vært borti en hund med epilepsi jeg, ei lita jrt-tispe. Passet henne endel - hun gikk fast på medisiner, og jeg var heldig og så kun et stort anfall. Det var grusomt å se på. Hun satt i vinduskarmen og jeg hørte rar lyd og løp ut og fikk tak i henne akkurat da hun ramla ned fra karmen. Stakkars lille.

Riesen salt/pepper er mye plaget med epilepsi. Der regnes det som svært arvelig, og såvidt jeg har skjønt så mener de grunnen er veldig liten genpol i rasen. Vet om ei tispe som ble avlivet nå nylig 10 mnd gammel Da ble hele kullet tatt ut av avlsplaner.

[Sanne]

Det har jeg fra dyrlegen.

Ja uff, det er så skummelt med den sykdommen, de kan skade seg under anfallene... Godt du rakk å ta imot henne!

Har hørt om mange, men bare sett det hos min hund. Anfallene ser virkelig grusomme ut ja..!

Takker for svar