Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi - Erfaringer?


Sanne

Recommended Posts

Vet det har blitt tatt opp før, men tenkte at det kanskje kunne lages en tråd der folk skriver sine erfaringer rundt epilepsi hos hund.

Min hund fikk dette og jeg måtte avlive han pga det... selv om mange sier at hunder kan leve fint med epilepsi så var ikke det tilfellet for min lille kar. Det første anfallet jeg så hos han var 27.12.08 og 08.09.09 lot jeg han slippe. Rett og slett fordi epilepsien dro livsgnisten utav gullet mitt. Han var bare fem år, men føltes som om han gikk fra å være fem år til fjorten år på bare få måneder.. Det var knusende å se den enorme forvandlingen denne sykdommen hadde på skatten min.

En dyrlege sa til meg at hunder ikke føler smerte mens anfallet står på, og at de ikke er bevisst heller. Dette mener jeg er sludder, hvertfall for min hund, Ulrik, stemte dette dårlig.. Ulrik hadde det grusomt under anfallene. Han var avhengig av å få ligge i fanget mitt eller inntil meg mens det sto på. Hvis jeg ikke var rask nok bort til han så prøvde han å kravle seg bortover til meg. Så jeg sier til alle som har hunder med epilepsi, følg med på om hunden er tilstede under anfallene.. Det var Ulrik! Det er jeg overbevist om og det var forferdelig for han mens det sto på. Når anfallene ga seg var han også veldig avhengig av nærhet. Han viste aldri aggresive tendenser etter et anfall.

Og i tillegg så utviklet han seprasjonsangst og generell angst. Seprasjonsangsten var vanskelig å gjøre noe med da det var meg han trengte. Funket ikke at noen andre hadde han hvis jeg var borte, han bare deppa så lenge jeg ikke var til stede. Så han ble rett og slett hundre prosent avhengig av meg. I tillegg gikk han fra å være kuleste bikkja i gata til å bli en usikker, nervøs fyr.. Han var, helt fra jeg fikk han som 8 uker gammel valp, utrolig selvsikker, stødig og med verdens beste gemytt. Han var aldri aggresiv mot andre hunder. Han var den som la seg på rygg for å skape fred å så kunne leke. Han var vel sånn sett ikke aggresiv mot noe levende vesen. Elsket ilderne våre, elsket tantebarna mine, elsket kattene.. Ja han var en drøm ovenfor alt og alle. Men etter epilepsien tok han så ble han skeptisk til andre hunder.

Man kunne ikke drømt om en flottere hund. Men på slutten hadde han ingen selvtillit så lenge jeg ikke var der.

Må også legge til at medisinene ikke funket for han da. Prøvde forskjellige doser. Alt fra veldig lav til veldig høy. han sto i en kort periode på så høy dose at han var helt dopa. Dette var ikke noe jeg ønsket da jeg kunne se at det ikke var et liv for han. Han datt enda mer ned trappa, så dopa var han. Sammen med dyrlegen kom vi fram til at det beste for Ulrik var å få slippe, heller mens han ennå hadde litt livskvalitet.

Nå sier ikke jeg at hunder ikke kan leve med denne sykdommen, for det er jeg sikker på at de kan hvis medisinen funker. Og blir så utrolig glad når jeg leser om hunder som har god effekt av medisin! :) Men dessverre så er det i mange tilfeller slik at den ikke funker. Men vil veldig gjerne høre folks erfaringer fordi dette er det verste jeg har gått gjennom noensinne og derfor har bestemt meg for, etter endt skolegang å starte forskning på epilepsi hos hund. Jeg skal komme til bunns i denne sykdommen om det koster meg aldri så mye tid, penger og energi. Og ikke minst, jeg vil ha en medisin som fungerer bedre! Den som er ute nå har jo fæle bivirkninger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund Rambo levde med sin epilepsi til han var nesten 15 år.

Men han hadde skjeldne, det gikk gjerne 1 1/2 til 2 år mellom hver gang.

Vi var ganske så tydelige på at ble det hyppige anfall, var det slutt.

Om han kjente smerte er jeg usikker på.

Men utrygghet og redsel, det var det mye av etter anfallet.

Han var stressa 2-3 timer etterpå, og så var han like fin.

Han hadde sitt siste anfall drøye et år før vi avlivet han av andre grunner.

Og da stod jeg med telefonen i handa for å ringe veterinæren for avlivning.

For da var han i tillegg til epilepsien blitt såpass gammel, og jeg syntes ikke han takla anfallet like bra.

Han sleit med å komme på beina, og tok ikke blikk-kontakt, noe som ikke hadde skjedd før.

Derimot roet han seg veldig fort, så vi bestemte oss for å ringe veterinæren på morran i stede.

Rambo lå i bur den natta da han hadde tissa på seg og vi ikke ønska å vaske han rett etter anfallet.

Når vi står opp etter et par timers søvn er jammen gamlingen like frisk og fin som vanlig, så veterinæren mente vi skulle se han an siden anfallene var så skjelden.

Noe jeg ikke angret på, for han fikk jo et drøyt år til å leve, helt uten anfall.

Og det var den almenne helsa som gjorde at vi avlivet han like før han skulle blitt 15 år.

En hund kan fint leve med epilepsi.

Men tror det kommer mye an på anfallenes hyppighet og styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du la inn din erfaring :)

Ja når det er så sjeldent så skjønner jeg at dere valgte å la han leve, det hadde jeg også gjort.

Og jeg mener også at hunder kan leve fint med epilepsi hvis anfallene er sjeldne eller hvis medisiner funker! :)

Gjør godt å lese om "positive" erfaringer også! Så nok en gang, tusen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare så vidt jeg klarer å skrive om dette, selv om det er over 4 år siden jeg måtte ta farvel med jenta mi.

Chaisy fikk et anfall sommeren 2004, da var hun nesten 8 år gammel, frisk og rask. Dro til dyrlege med en gang og fikk henne sjekka opp "forran og bak" uten å finne noe galt. Fikk ikke noe medisin da, skulle se det an hvordan det utvikla seg. Så gikk det et år, ganske nøyaktig. 16 mai 05 fikk hun 9 anfall på en time. jeg kan enda ikke forstå hvordan hun overlevde den kvelden. Chaisy var aldri den samme etter den kvelden. Livsgnisten, gleden og den jenta jeg kjennte var borte. Måtte til dyrlege for å få stoppa anfallene, og jeg var helt sikker på at hun døde den kvelden... men det gjorde hun ikke.

Hun ble satt på Fenemal, men anfallene forsatte å komme, kanskje var det en gang i uka, jeg husker ikke, for jeg har fortrengt den perioden. Jeg husker det var en grusom sommer, men detaljene er borte for meg. 2 typer medisin ble prøvd, med ulik dosering. Men selv om hun kunne gå en stund uten anfall så var hun ikke Chaisy lenger, hun hadde det ikke godt! Selv om hun levde, var hun på en måte død for meg, for den hunden som var hos meg den sommeren var ikke hunden jeg kjente. Hun var stressa, trava mye rundt, var redd uten grunn og hadde det ikke godt. Jeg ga henne en sjangs til med en ny medisin. Så fikk hun et anfall til, da var begeret fyllt. 15 august 05 fikk hun slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja skjønner åssen det føles. Hørtes veldig ut som Ulrik. han også forandret seg grovt på kort tid.. Og Fenemal funket ikke for han heller..

Veldig trist å lese, og skjønner det var tungt for deg å skrive. Men tusen takk for at du orket å dele det! Setter umåtelig stor pris på det!

Epilepsi hos hund er det mest grusomme jeg har vært borti.. For det spiste opp livsgnisten til gullet mitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våres første hund hadde epilipsi og det var rett og slett grusomt å se på når han fikk anfallene.. :)

Måtte ta han da han var 5 år pga anfallene kom oftere og ofrere og medisinene virket ikke på han, han kunne ha 3-5 i anfall i løpet av en uke. Vi valgte å ta han etter at han beit av seg en del av tunga i et av anfallene, stakkars hunden. han var alltod redd, forvirra og utenfor etter anfall. Vansklig situasjon for dyr og eier.. tror det var riktig å la han slippe... selv om det var utrolig vanskelig avgjørelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, beit av seg en bit av tunga da... :hyper: Skjønner hvorfor dere valgte å la han slippe og det tror jeg nok var helt rett også! Tusen takk for at du delte det.

Tusen takk til alle! Det betyr utrolig mye for meg at dere orker å skrive det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stemmer det. Derfor stresset jeg ikke når jeg fikk vite at hunden min hadde epilepsi. Fordi jeg visste at de fleste kan leve et langt godt liv med medisiner. men det gjaldt ikke for Ulrik gutten..

Men så har du også et greit stort antall hunder som medisinen ikke funker på... :hyper: Og i tillegg så vet man i svært få tilfeller hva som forårsaker anfallene. Og den medisinen som er å få mot epilepsi hos hund er ikke optimal. Det var min dyrleges egne ord faktisk.

Det er jo i tillegg ganske stygge bivirkninger på epilepsi medisinen.. feks nyresvikt, leverskader osv. I tillegg kan de bli veldig sløv av medisinen...

Det er jo 1/10 hunder som får epilepsi. Så det at det er mange medisinen funker for betyr ikke at det ikke er mange den ikke funker for om du skjønner. For det er så stor andel hunder som får epilepsi nå til dags.

Og jeg har den tankegangen at så snart jeg ser tegn på at hunden har flere dårlige dager enn gode dager så bærer det til dyrlegen. Terskelen er ikke så høy for å la den slippe. Ikke misforstå meg altså, jeg avliver ikke hunder for en flis i poten liksom, men jeg mener bare at man ikke skal holde de i live for enhver pris heller. der antar jeg at de fleste her inne er enig med meg.

Men altså, jeg har jo en drøm om å forske på epilepsi hos hund, rett og slett fordi jeg synes det er så utrolig utbredt blandt våre firbente skatter.. Og jeg mildt sagt hater den sykdommen, for den tok fra meg en så fantastisk herlig hund som kunne levd så utrolig mye lenger, hadde det ikke vært for at han fikk det.. Han var alt for meg og derfor vil jeg komme til bunns i denne sykdommen, så kanskje fremtidige eiere slipper å gå gjennom det samme som meg og mange andre.

Har lest opp og ned og i mente om epilepsi, men føler at det bare står det samme overalt, derfor opprettet jeg denne tråden, så jeg kan få høre folks erfaringer, både positive og negative.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Epilepsi kan man jo heller ikke "se" i noen form på hunden.. man kan ikke se på MR av hjernen om hunden har epilepsi eller ei.. Er jo det som gjør det så vanskelig.. Men det finnes to former for epilespi... Ervervet og ideopatisk.. Ervervet er epilepsi som oppstår pga skade på hjernen. Denne typen epilepsi kan sees på røntgen eller MR pga skaden.. men den mest vanlige formen for epilepsi er den ideopatiske, og denne synes ikke på noen bilder :hyper: Men det er mange ting som fremprovosere anfall.. Stress og hormoner er noe av det bl.a... Enkelte tisper får jo anfall i forbindelse med løpetidene pga veldig høyt hormonnivå i kroppen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dette fortalte dyrlegen meg, at det er to former for epilepsi, men det hadde svevd ut av hodet mitt gitt, så takk for at du sa det.. :aww:

Ulrik tok blodprøver to ganger og ett røntgen. Røntgen tok han kun fordi jeg krevde det. Dyrlegen sa det ikke var noen vits, for det var 99,9 prosent sjanse for at de ikke ville se noe på røntgen. Å så prøvde vi de berømte medisinene da... Sukk.. Han fikk ikke noen god slutt gutten min :) men heldigvis var han ikke neddopet den siste uken, så da ble det turer i skogen og leking med andre hunder.

I tillegg fikk jeg vite for noen dager siden av en oppdretter at hvis hunden har kalkmangel så kan den få epilepsi lignende anfall :hyper: Det er nok mye ved Ulrik som kunne gitt de anfallene.. men jeg får jo aldri vite hva. Det var noe med lymfene hans også på de siste blodprøvene, og jeg kan se for meg at tarmen hans var rimelig "ødelagt" etter fem år med mye slit med magen.. Hvem vet.. det blir bare spekulasjoner gitt..

Dyrlegen sa anfallene på gutten min kunne være nesten hva som helst. Derfor er diagnosen så vanskelig, for det er nesten umulig å finne ut hva anfallene kommer av. Det som da også blir litt skummelt er om man avliver å så var det noe man kunne gjøre noe med. Det er jo også noe man må ta med i betraktningen hele veien med en sånn diagnose. Nå vet jeg at det var det rette for gutten min da. Han var sliten og lei av livet rett og slett. men det er virkelig en komplisert diagnose :)

Takker alle for at dere engasjerer dere med meg. Det varmer virkelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo 1/10 hunder som får epilepsi. Så det at det er mange medisinen funker for betyr ikke at det ikke er mange den ikke funker for om du skjønner. For det er så stor andel hunder som får epilepsi nå til dags.

Hvor har du det tallet fra? Det hørtes da vanvittig høyt ut?

Vært borti en hund med epilepsi jeg, ei lita jrt-tispe. Passet henne endel - hun gikk fast på medisiner, og jeg var heldig og så kun et stort anfall. Det var grusomt å se på. Hun satt i vinduskarmen og jeg hørte rar lyd og løp ut og fikk tak i henne akkurat da hun ramla ned fra karmen. Stakkars lille. :ahappy:

Riesen salt/pepper er mye plaget med epilepsi. Der regnes det som svært arvelig, og såvidt jeg har skjønt så mener de grunnen er veldig liten genpol i rasen. Vet om ei tispe som ble avlivet nå nylig 10 mnd gammel Da ble hele kullet tatt ut av avlsplaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg fra dyrlegen.

Ja uff, det er så skummelt med den sykdommen, de kan skade seg under anfallene... :) Godt du rakk å ta imot henne!

Har hørt om mange, men bare sett det hos min hund. Anfallene ser virkelig grusomme ut ja..!

Takker for svar :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...