Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannmangel


Guest Jonna

Recommended Posts

At tannmangle er arvelig er en kjent sak på alle raser.

Men er det noen som vet hvordan det er med hunder som har hatt alle tenner og siden mister dem i ung alder uten at det er noen skade eller infeksjoner?

Fins det noen forskning på arveligheten av det?

Selvsagt "kan" det være, i teorien valpetenner som ikke har falt ut, men en erfaren person ser forsjell på valpetenner og voksentenner.

Jeg har selv vært med på en hund som fikk sine 2 siste tenner i alder av 2år. En p1 og en p2. Men denne hunden har da mistet valpetennene i normal alder og dem andre ikke kommet opp før ved 2år. hvor vandlig er dette? Fins det neon "øvre grense" som med testiklene på hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger inn svaret mitt også fra den andre tråden her, der det ble spurt om hun alt hadde rukket å få alle voksentenner;

Ja, det rakk hun fint, hun hadde alle voksentenner da hun var 5 mnd. faktisk. Vi stilte for Wera Hübenthal da hun var 7 mnd, og hun oppdaget da at det manglet én, og siden har det falt ut enda et par, og dermed forventer jeg ikke akkurat at de skal dukke opp på nytt, nei.

Jeg mener fortsatt at hunden har anlegg for alle voksnetenner dersom disse har kommet opp og falt ut senere, noe det kan være flere grunner til. De skal jo f.eks. ikke straffes dersom de mister eller skader tenner under arbeid, og hvordan skal de da skille dét og at tenner har falt ut? Og hvordan skal man definere "under arbeid"? Teller det dersom de falt ut under hard lek ved belønning eller ved innlæring av metallapport, eller MÅ de ha blitt sparket i ansiktet slik at de falt ut pga. dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teller det dersom de falt ut under hard lek ved belønning eller ved innlæring av metallapport, eller MÅ de ha blitt sparket i ansiktet slik at de falt ut pga. dette?

I de fleste tilfeller vil det vel være fortenner og hjørnetenner som er utsatt (for eksempel når hunden jager en ball og treffer en sten i stedet). Slike skader er det jo lett å få en veterinærattest på (been there, done that). Dersom premolarene sitter så dårlig fast at de faller ut ved at man kamper med en fille, ville i alle fall jeg blitt bekymret.

Tannmangel er selvfølgelig en del av et større bilde, men jeg synes generelt sett at det er noe det blir tatt for lett på.

Jeg mener fortsatt at hunden har anlegg for alle voksnetenner dersom disse har kommet opp og falt ut senere, noe det kan være flere grunner til. De skal jo f.eks. ikke straffes dersom de mister eller skader tenner under arbeid, og hvordan skal de da skille dét og at tenner har falt ut? Og hvordan skal man definere "under arbeid"? Teller det dersom de falt ut under hard lek ved belønning eller ved innlæring av metallapport, eller MÅ de ha blitt sparket i ansiktet slik at de falt ut pga. dette?

Jeg forsto ikke dette helt. Mener du at det er likegyldig hva som er årsaken til at tennene har falt ut - så lenge de har vært der en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen som vet hvordan det er med hunder som har hatt alle tenner og siden mister dem i ung alder uten at det er noen skade eller infeksjoner?

Fins det noen forskning på arveligheten av det?

Jeg spurte en gang Per Erik Sundgren angående dette med tannmangler og arvelighet (da gjeldende tenner som aldri kommer), og han sa at det var såpass komplisert at det var helt umulig å si noe som helst om arvegangen her - men man må jo anta at en hund som mangler tenner har større sjanse for å gi det videre til avkom enn en som ikke mangler tenner.

Jeg har aldri vært borte i at hunder som har fått sine voksne tenner har mistet dem helt plutselig igjen, men jeg lurer på om ikke 2ne nevnte det en gang mht Emma ? Også er det jo hunder som mister tennene sånn etterhvert pga alder, da, men da er de vel litt løse i forkant.

Jeg har selv vært med på en hund som fikk sine 2 siste tenner i alder av 2år. En p1 og en p2. Men denne hunden har da mistet valpetennene i normal alder og dem andre ikke kommet opp før ved 2år. hvor vandlig er dette? Fins det neon "øvre grense" som med testiklene på hannhunder?

Jeg opplevde også det med en valp fra mitt første - og eneste - valpekull. Vi ergret oss grønn på at han manglet to P1, og han fikk også kommentar på kritikken sin på et par utstillinger pga det - men så, plutselig, fikk jeg melding fra eieren at han helt plutselig hadde fått disse tennene i en alder av 2-2,5 år...

Ja, det rakk hun fint, hun hadde alle voksentenner da hun var 5 mnd. faktisk. Vi stilte for Wera Hübenthal da hun var 7 mnd, og hun oppdaget da at det manglet én, og siden har det falt ut enda et par, og dermed forventer jeg ikke akkurat at de skal dukke opp på nytt, nei.

Jeg husker jeg var litt bekymret for Willys tenner i 5 mnd alder, for i det ene øyeblikket så han ut til å være fulltannet for så å plutselig mangle tenner - det var bare vanskelig å se at det var valpetennene som ennå ikke hadde falt ut. Jeg tror ikke hans voksentenner var ferdig før han var rundt 6-7 mnd faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsto ikke dette helt. Mener du at det er likegyldig hva som er årsaken til at tennene har falt ut - så lenge de har vært der en gang?

Nei, jeg lurer på hvordan mans skal definere "falt ut eller skadet under arbeid".

Jeg mener nå det at en hund er mye mer enn bare tenner, og har sett en skrekkelig utviknlig av sheltien f.eks. i Frankrike bl.a. pga. at det er påkrevd fullt tannsett for å kunne benytte dyrene i avl, og dermed glemmes mange andre svært viktige rasetypiske detaljer. Det er en del av en helhet, og må vurderes på linje med alle andre detaljer, men til syvende og sist er det helheten som er avgjørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå det at en hund er mye mer enn bare tenner, og har sett en skrekkelig utviknlig av sheltien f.eks. i Frankrike bl.a. pga. at det er påkrevd fullt tannsett for å kunne benytte dyrene i avl, og dermed glemmes mange andre svært viktige rasetypiske detaljer.

Nå blir jeg nysgjerrig - hvordan har sheltieavlen i Frankrike blitt påvirket av at hundene må ha alle tenner?

Er det virkelig så dårlig stilt med sheltiens tenner at man ikke får noen gode hunder å avle på hvis man har slike basale krav?

Er det så lite shelties som har fullt oppsett tenner må jeg vel si at det var altfor seint at de satte inn det som krav. Burde vel være en tankevekker for folk som driver med andre raser om å ikke la det gå så langt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
For meg er det en vesentlig forskjell, da de faktisk har hatt anlegg for å ha dem når de faktisk har vært der. Jeg har opplevd en sjelden gang også på sheltie at de har mistet spesielt premolarer som voksne, men hva det kommer av vet jeg ikke. Men opprinnelig har de jo hatt fullt tannsett liksom.

Nei, hun har hatt alle voksen tennene, byttet ut alle valpetennene. Og siden mistet voksentenner uten at det har vært noen skader eller betennelser.

Meget interessant tema - dette med tenner. Mener dere at hun (som et eksempel) faktisk har rukket å få alle tennene sine - og så miste noen av dem etterpå?

Er hun ikke sånn 9-10 mndr gammel, da? På min rase er man fremdeles i tvil om de heletatt får P1-P2'ere i den unge alderen (hvis de ikke har kommet fram såklart)..

Susanne

Ja, det rakk hun fint, hun hadde alle voksentenner da hun var 5 mnd. faktisk. Vi stilte for Wera Hübenthal da hun var 7 mnd, og hun oppdaget da at det manglet én, og siden har det falt ut fler, og dermed forventer jeg ikke akkurat at de skal dukke opp på nytt, nei.

Jeg mener fortsatt at hunden har anlegg for alle voksnetenner dersom disse har kommet opp og falt ut senere, noe det kan være flere grunner til. De skal jo f.eks. ikke straffes dersom de mister eller skader tenner under arbeid, og hvordan skal de da skille dét og at tenner har falt ut? Og hvordan skal man definere "under arbeid"? Teller det dersom de falt ut under har lek ved belønning eller ved innlæring av metallapport, eller MÅ de ha blitt sparket i ansiktet slik at de falt ut pga. dette?

Men hadde hun virkelig alle voksentennene eller var det bare sånn at P2 satt igjen og datt aldri ut fordi det ikke var noe under som presset på?

Jeg kjøpte nemlig lett den teorien når jeg fikk den luftet for en tid tilbake.

Valper mister stort sett tennene i 4-5 måneders alder, dersom det kommer opp nye tenner så faller de gamle ut som de skal - dersom det IKKE er tann under som presser på så vil melketennene bli sittende lenger og dermed kan vi lett tro at hunden har fullt tannsett, og vi blir alle overrasket når de plutselig en dag er borte.

Tone har nevnt Emma - klassisk eksempel og jeg kjenner etterhvert til ganske MANGE belgere som angivelig har hatt P2 og så plutselig har de ikke det lenger. Vet også om en valp som pga. annen skade i munnen ble røntget i tannfellingen - eier fikk da beskjed om at hunden ikke kom til å få P2 for det var ikke tenner under der - hunden hadde imidlertid fullt tannsett så eier syntes det var rart - 9 måneder gammel på første offisielle utstilling manglet den 2 x P2.

Jeg aner ikke om eieren til denne hunden tok kontakt med vetten eller noe - har ikke snakket med dem siden - men det kan jo tyde på at teorien stemmer.

*finne tannekspert og sende mail tenker jeg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes bittet til en hund faktisk er viktigere enn at de har 100 % fullt tannsett, siden feilstillinger i bittet kan bidra til langt større problemer for en hund enn en eller to manglende tenner. I min rase står det selvsagt at hundene skal ha fullt tannsett, men det er foretatt en revisjon nå nylig som faktisk sier at man skal legge mindre vekt på mangel av ubetydelige tenner som P1 f eks - og det har nok vært en diger kamel å svelge for franskmenn som har vært særdeles opptatt av at alle tennene skulle være på plass i kjeften (at de kunne stå til alle kanter og litt til hadde liten betyning så lenge de var der...). Revisjonen er nok gjort fordi en del - som det også gjenspeiles her - henger seg vel mye opp i akkurat DEN detaljen og glemmer resten av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp i første kullet mitt mistet ene hjørnetann da den var litt over året. Den var inne og oppererte et kutt i øyet, da veterinæren tilfeldigvis oppdaget at tannen var helt løs. Kunne bare plukke den ut. Pga dette sjekket de alle andre tenner, men de satt bom fast.

Veterinæren mente at hunden mest sannsynlig var løpt borti noe og dunket tannen, slik at den rett og slett hadde dødd. Dette var i følge veterinærene jeg har snakket med i ettertid, mer vanlig enn man skulle tro.

Dette kan også stemme bra, fordi noen mnd tidligere hadde denne hunden slått snuten sin og var faktisk også opphovnet på den siden av snuten som den tannen satt.

Angående arvelighet på tenner som faller ut av seg selv, så er det vanskelig å si noe på det. Men om en hund mister tennene sine uten grunn ville jeg vært meget betengt ja.. Dersom den mister tennene pga skade, så er det jo selvsagt ikke arvelig.

Ellers tror jeg helt klart at tannmangel er arvelig. På DP har jeg ingen betenkeligheter med å bruke en hund som mangler p1 tenner i avl, men jeg ville aldri brukt en som mangler andre tenner i avl. Bittfeil vil jeg ALDRI bruke i avl, uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes bittet til en hund faktisk er viktigere enn at de har 100 % fullt tannsett, siden feilstillinger i bittet kan bidra til langt større problemer for en hund enn en eller to manglende tenner. I min rase står det selvsagt at hundene skal ha fullt tannsett, men det er foretatt en revisjon nå nylig som faktisk sier at man skal legge mindre vekt på mangel av ubetydelige tenner som P1 f eks - og det har nok vært en diger kamel å svelge for franskmenn som har vært særdeles opptatt av at alle tennene skulle være på plass i kjeften (at de kunne stå til alle kanter og litt til hadde liten betyning så lenge de var der...). Revisjonen er nok gjort fordi en del - som det også gjenspeiles her - henger seg vel mye opp i akkurat DEN detaljen og glemmer resten av hunden.

Veldig enig her. Bartedamen i huset her har fult tannsett og alt er "riktig" sånn bittmessig - tilsynelatendene. Men nei, hun har feilstilling i bittet som gjør at hun sliter på emaljen på fremtennene i underkjeven og en i overkjeven og vil antakeligvis måtte trekke noen av disse etterhvert dersom slitasjen blir stor nok. Men hun har fremdeles riktig nok bitt til å avles på. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man er opptatt av at en hund skal ha fullt tannsett, betyr ikke automatisk at man "glemmer resten av hunden".

Men det er veldig fort gjort fordi antall tenner er veldig konkret og lett å se, mens en del andre feil ikke er like lett å påpeke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man er opptatt av at en hund skal ha fullt tannsett, betyr ikke automatisk at man "glemmer resten av hunden".

Haha - ja faktisk er det ingen motsetning i det :P

Utrolig men sant finnes det faktisk oppdrettere som kan få til å tenke på både sunn anatomi, god helse og god mentalitet :icon_redface:

Men for å være litt mere alvorlig - at hundene har alle tenner hadde jeg sett som en liten detalj hvis tannmangel var uvanlig. Dessverre blir det bare altmer vanlig. særlig blandt mange småhunder har man sett gjennom fingrene på at noen "uviktige" tenner har manglet så lenge at det finnes hunder der det nesten er flere tenner som er borte enn der!

Åpenlyst, i hvert fall for meg at det ikke er noe man burde blunde for. Visst synes jeg ikke tannmangel i seg selv må bety at hunden absolutt ikke kan gå i avl hvis det ellers ikke mangler tenner i slekta, og man etter 1. kull er nøye med å følge med på om det gått i arv. Dette hvis hunden har mange andre fordeler som er viktig for rasen.

Dog skal ikke en hund som mangler tenner premieres på utstilling! Det er så utrolig elementært.... :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger inn svaret mitt også fra den andre tråden her, der det ble spurt om hun alt hadde rukket å få alle voksentenner;

Ja, det rakk hun fint, hun hadde alle voksentenner da hun var 5 mnd. faktisk. Vi stilte for Wera Hübenthal da hun var 7 mnd, og hun oppdaget da at det manglet én, og siden har det falt ut enda et par, og dermed forventer jeg ikke akkurat at de skal dukke opp på nytt, nei.

Kinesiske nakenhunder har som kjent lite tenner. Min hadde fullt tannsett som valp, den så ut som den hadde fullt tannsett til den var rundt 1 år, og mangler nå vel 4-5 molarerer. Det at det så ut som det var fullt tannsett - var valpetennene som satt igjen, siden det ikke var tenner under som dyttet dem løs.

Men om tenner bare løsner fra hundcens munn med rot og det hele så ville jo jeg bli alvorlig bekymret - slikt skjer bare ved alvorlige mangelsykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog skal ikke en hund som mangler tenner premieres på utstilling! Det er så utrolig elementært.... :icon_redface:

Akkurat der kan man lure på om noen dommere titter inn i kjeften på hundene. En svensk mudi er stilt ut flere ganger, og fått sitt S UCH. Med til og med korrekt bitt på kritikken. Hunden er underbitt, akkurat som sin mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er veldig fort gjort fordi antall tenner er veldig konkret og lett å se, mens en del andre feil ikke er like lett å påpeke.

At folk er ute av stand til å se andre feil ved hundene sine, kan vel knapt brukes som et argument for at det er greit at den mangler tenner?

I tillegg virker det ikke som om "antall tenner er veldig konkret og lett å se" for så mange dommere :hug:

Det fins sikkert en og annen hund med et så flott funksjonelt eksteriør og så gode arbeidsegenskaper at det ville være synd å ikke bruke den i avl selv om den mangler en tann, men når det gjelder min egen rase - som jeg jo kjenner best - vet jeg ikke om én eneste som faller inn under dette eksempelet i Norge (misforstå meg rett: Jeg vet om noen få som både ser bra ut og er gode arbeidshunder, men de har de tennene de skal ha også :icon_redface:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
I tillegg virker det ikke som om "antall tenner er veldig konkret og lett å se" for så mange dommere :icon_redface:

Eller velger å ikke se *ler*

Det er imidlertid ektstremt hva enkelte dommere ser på ett halvt sekund. Gammelhannen min hadde brukket en fortann i en alder av 7 år (han nøys og denga hue i bettongen), trekvart av tannen var vekk, litt på skrå - dommeren (som forøvrig var den samme som dømte på Leto om lørdagen) - bad meg holde opp, han tittet knapt ett halvt sekund og jeg smilte og sa "han har alle" - og da sa mannen "han mangler en halv på tann tre fra venstre foran" -ehhhhh... *ler* DA ble jeg imponert. Vi fikk ikke trekk for det - bikkja var 9 år og hadde ellers flotte tenner - men du verden hva enkelte ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært borte i at hunder som har fått sine voksne tenner har mistet dem helt plutselig igjen, men jeg lurer på om ikke 2ne nevnte det en gang mht Emma ? Også er det jo hunder som mister tennene sånn etterhvert pga alder, da, men da er de vel litt løse i forkant.

Hun hadde fullt tannsett ja, og så mista hun p2'ene. Det vi ikke er sikre på, er om hun hadde de voksne p2'ene noen gang, eller som Belgerpia nevner, det bare var det at melketennene satt lenger fordi det ikke kom noe under som dytta de ut.

Og jo, jeg syns det er en vesentlig forskjell på om tennene har falt ut pga en ulykke eller om det ikke har kommet noen nye tenner. Det ene er arvelig, det andre er ikke?

Og sorry, jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg er klar over at det ikke er enkelt å være oppdretter og finne de perfekte avlsdyrene, men seriøst.. At man ønsker fulle tannsett betyr ikke at man skal overse alt annet? At man ønsker friske hofter og albuer, betyr ikke at man skal drite i tennene? At man ønsker bedre mentalitet, betyr ikke at man skal overse eksteriør? At man ønsker bedre fronter, betyr ikke at man skal drite i mentaliteten? At man ønsker fokus på øyesykdommer, betyr ikke at man skal gi blanke i epilepsi og thyroxin-tull (enten det er for mye eller for lite av det). En hund er helt riktig noe mer enn bare hofter, bare albuer, bare tenner, bare øyne eller bare whatever, men helhetlig så bør man vel ønske å avle friske hunder, med friske hofter og albuer, friske øyne, god mentalitet OG fullt tannsett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sorry, jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg er klar over at det ikke er enkelt å være oppdretter og finne de perfekte avlsdyrene, men seriøst.. At man ønsker fulle tannsett betyr ikke at man skal overse alt annet? At man ønsker friske hofter og albuer, betyr ikke at man skal drite i tennene? At man ønsker bedre mentalitet, betyr ikke at man skal overse eksteriør? At man ønsker bedre fronter, betyr ikke at man skal drite i mentaliteten? At man ønsker fokus på øyesykdommer, betyr ikke at man skal gi blanke i epilepsi og thyroxin-tull (enten det er for mye eller for lite av det). En hund er helt riktig noe mer enn bare hofter, bare albuer, bare tenner, bare øyne eller bare whatever, men helhetlig så bør man vel ønske å avle friske hunder, med friske hofter og albuer, friske øyne, god mentalitet OG fullt tannsett?

Enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha - ja faktisk er det ingen motsetning i det :P

Utrolig men sant finnes det faktisk oppdrettere som kan få til å tenke på både sunn anatomi, god helse og god mentalitet :P

Men det er fryktelig langt mellom dem... :hug:

Åpenlyst, i hvert fall for meg at det ikke er noe man burde blunde for. Visst synes jeg ikke tannmangel i seg selv må bety at hunden absolutt ikke kan gå i avl hvis det ellers ikke mangler tenner i slekta, og man etter 1. kull er nøye med å følge med på om det gått i arv. Dette hvis hunden har mange andre fordeler som er viktig for rasen.

Dog skal ikke en hund som mangler tenner premieres på utstilling! Det er så utrolig elementært.... :)

Som med alle feil en hund kan ha, skal man selvsagt ta hensyn til det i avlen, enten det er tannmangler, bittfeil, dårlig temperament eller annet mer eller mindre åpenbart. Man må dog veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, for ingen hunder er perfekte og har alt. Jeg ser derfor heller ikke hvorfor en hund med tannmangel ikke skal premieres på utstilling ? Det er en feil på lik linje med andre feil hundene kan ha (for jeg regner med at du mener at en hund med tannmangel automatisk skal ha 0...).

At folk er ute av stand til å se andre feil ved hundene sine, kan vel knapt brukes som et argument for at det er greit at den mangler tenner?

Nå har ikke jeg sagt noe om at det er greit at hunder mangler tenner, men jeg har sagt at en tannmangel er en feil/mangel på lik linje med en hel rekke andre ting *se forøvrig over*.

I tillegg virker det ikke som om "antall tenner er veldig konkret og lett å se" for så mange dommere :icon_redface:

Som Belgerpia sier: en del dommere velger å ikke telle tenner men ser på bittet, andre dommere teller tenner til de ser mannen med ljåen, mens atter andre sjekker tenner og teller, vurderer hvilken funksjon de aktuelle tennene som er borte måtte ha og ser på hundens helhet i tillegg til tannmangelen. Akkurat som når de vurderer andre feil på hunden.

Hun hadde fullt tannsett ja, og så mista hun p2'ene. Det vi ikke er sikre på, er om hun hadde de voksne p2'ene noen gang, eller som Belgerpia nevner, det bare var det at melketennene satt lenger fordi det ikke kom noe under som dytta de ut.

Ja, jeg tenkte vel også den tanken den gangen for jeg har faktisk aldri hørt om hunder som mister tennene sine i så ung alder.

Og sorry, jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg er klar over at det ikke er enkelt å være oppdretter og finne de perfekte avlsdyrene, men seriøst.. At man ønsker fulle tannsett betyr ikke at man skal overse alt annet? At man ønsker friske hofter og albuer, betyr ikke at man skal drite i tennene? At man ønsker bedre mentalitet, betyr ikke at man skal overse eksteriør? At man ønsker bedre fronter, betyr ikke at man skal drite i mentaliteten? At man ønsker fokus på øyesykdommer, betyr ikke at man skal gi blanke i epilepsi og thyroxin-tull (enten det er for mye eller for lite av det). En hund er helt riktig noe mer enn bare hofter, bare albuer, bare tenner, bare øyne eller bare whatever, men helhetlig så bør man vel ønske å avle friske hunder, med friske hofter og albuer, friske øyne, god mentalitet OG fullt tannsett?

Men 2ne - som regel er det en avveining man må gjøre når det kommer til avl... Det er vel omtrent umulig å få full pakke fordi - som kjent - den perfekte hunden finnes ikke, og man må alltid gjøre avveininger mht hva man skal legge vekt på og hva man skal se litt mer gjennom fingrene med. Avl på levende vesener er og blir kvalifisert gambling - man har en viss kunnskap om ting, og håper resultatet står til forventningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en feil på lik linje med andre feil hundene kan ha (for jeg regner med at du mener at en hund med tannmangel automatisk skal ha 0...).

Unnskyld - slurvete formulert av meg!

Jeg mener nok ikke automatisk 0, litt avhengig av hvor alvorlig mangel, men absolutt ikke CK.

Ellers skulle jeg ikke si "på lik linje med andre feil" - noen feil er i min bok mere ille enn andre. Jeg ser teks heller en aussie med ståører enn en som mangler tenner siden ståører ikke har noe med hundens funksjonalitet eller sunnhet å gjøre. Dog forandrer det uttrykket hvilket gjør at det også er en feil som ikke burde premieres godt på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er merkelig å se at noen er SÅÅÅ opphengt i tenner at de faktisk synes at premiegraden skal ryke pga KUN den ene feilen. Samtidig innrømmer de neppe at et slikt rigid system vil gjøre akkurat det som tidligere er nevnt - innsnevre avlsmaterialet.

At en hund ikke skal kunne bli champion selv om den har tannmangel - mens en med HD/AA, Epilepsi, tyroksinfeil, etc, etc, skal være fritt fram for å få allverdens titler på en utstilling??

Snakk om et skivebom...

Vi har endel tannmangler på min rase, vi bryr oss ikke sånn veldig om det verken i utst.ringen eller i avelen. Likevel har jeg ennå ikke hørt om en eneste som lidd noen nød av å mangle en P1-2 eller tre. Troligvis ikke 5-6 tenner heller...

Men duverden så mange som har lidd av andre ting som de har fått nedarvet av sine foreldre...

En tann er EN av 42 - og skal vurderes som dèt. I tillegg er det sikkert 50 andre ting som er viktigere på en hund..

Synes JEG, i alle fall. Og det er BARE trist å se dommere slenge ut gode individer pga en tann eller to - for så å premiere halvskye, skranglete hunder med dårlige vinkler etterpå - ikke sant?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund ikke skal kunne bli champion selv om den har tannmangel - mens en med HD/AA, Epilepsi, tyroksinfeil, etc, etc, skal være fritt fram for å få allverdens titler på en utstilling??

Man må nok begrense hva som kan påvirke premieringen til hva dommeren faktisk kan se... :hug:

Kanskje grunn til at dere har "endel tannmangel" i rasen er nettopp fordi man ikke brytt seg så mye om det? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er fryktelig langt mellom dem... :icon_redface:

Som med alle feil en hund kan ha, skal man selvsagt ta hensyn til det i avlen, enten det er tannmangler, bittfeil, dårlig temperament eller annet mer eller mindre åpenbart. Man må dog veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, for ingen hunder er perfekte og har alt. Jeg ser derfor heller ikke hvorfor en hund med tannmangel ikke skal premieres på utstilling ? Det er en feil på lik linje med andre feil hundene kan ha (for jeg regner med at du mener at en hund med tannmangel automatisk skal ha 0...).

Nå har ikke jeg sagt noe om at det er greit at hunder mangler tenner, men jeg har sagt at en tannmangel er en feil/mangel på lik linje med en hel rekke andre ting *se forøvrig over*.

Som Belgerpia sier: en del dommere velger å ikke telle tenner men ser på bittet, andre dommere teller tenner til de ser mannen med ljåen, mens atter andre sjekker tenner og teller, vurderer hvilken funksjon de aktuelle tennene som er borte måtte ha og ser på hundens helhet i tillegg til tannmangelen. Akkurat som når de vurderer andre feil på hunden.

Ja, jeg tenkte vel også den tanken den gangen for jeg har faktisk aldri hørt om hunder som mister tennene sine i så ung alder.

Men 2ne - som regel er det en avveining man må gjøre når det kommer til avl... Det er vel omtrent umulig å få full pakke fordi - som kjent - den perfekte hunden finnes ikke, og man må alltid gjøre avveininger mht hva man skal legge vekt på og hva man skal se litt mer gjennom fingrene med. Avl på levende vesener er og blir kvalifisert gambling - man har en viss kunnskap om ting, og håper resultatet står til forventningene.

Jeg VET ikke, men etter å ha hatt en sheltie som nettopp mangler to P3 og virket å ha fullt tannsett pga. valpetennene ikke falt ut, så tror jeg nok at jeg er over gjennomsnittet nøye når jeg følger med på tannfellingen. Ellers er jeg veldig enig i det du skriver.

Synes det er merkelig å se at noen er SÅÅÅ opphengt i tenner at de faktisk synes at premiegraden skal ryke pga KUN den ene feilen. Samtidig innrømmer de neppe at et slikt rigid system vil gjøre akkurat det som tidligere er nevnt - innsnevre avlsmaterialet.

At en hund ikke skal kunne bli champion selv om den har tannmangel - mens en med HD/AA, Epilepsi, tyroksinfeil, etc, etc, skal være fritt fram for å få allverdens titler på en utstilling??

Snakk om et skivebom...

Vi har endel tannmangler på min rase, vi bryr oss ikke sånn veldig om det verken i utst.ringen eller i avelen. Likevel har jeg ennå ikke hørt om en eneste som lidd noen nød av å mangle en P1-2 eller tre. Troligvis ikke 5-6 tenner heller...

Men duverden så mange som har lidd av andre ting som de har fått nedarvet av sine foreldre...

En tann er EN av 42 - og skal vurderes som dèt. I tillegg er det sikkert 50 andre ting som er viktigere på en hund..

Synes JEG, i alle fall. Og det er BARE trist å se dommere slenge ut gode individer pga en tann eller to - for så å premiere halvskye, skranglete hunder med dårlige vinkler etterpå - ikke sant?

Susanne

Jepp, her satt du spikeren på hodet og fikk sagt nøyaktig det jeg også mener om temaet. Mer tror jeg faktisk ikke jeg har å tilføye i denne saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...