Gå til innhold
Hundesonen.no

Förvert for blindeforbundet!


Jane

Recommended Posts

Må få ut litt frusterasjon..

Har et vennepar med 3 barn, aldri hatt hund før og helt nybegynnere. Kona i huset fortalte meg at de hadde tenkt til å gi eldste datteren i huset en valp i julegave, og ikke hvem som helst valp, men en valp fra Norges Blindeforbund de skulle være förverter til !?

Første jeg da sa, men dere må jo gi den ifra dere etter en viss tid så hvorfor si til eldste jenta at dette er hennes julegave?!

Bare det å gi noe levende i gaver er jo jeg fullstendig imot, men å bruke en förverthund til dette syns jeg tok kaka.

Gratis vetrinær, gratis valp, rabatt på för og at de ikke var 110 % bundet til denne hunden var grunnene for at de valgte å bli förverter! Siden de ikke hadde hatt hund før var det kjekt ifølge mannen i huset å ha en hund på "prøve".

Første jeg tenkte var at : Har virkelig ikke Norges blindeforbund strengere krav til sine förverter enn dette !?

De hadde blitt "godkjente" som förverter, pga en arbeidskollega av fruen i huset hadde anbefalt de som vertsfamilie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ikke stemme at de har blitt godkjente pga en anbefaling av en annen som har förverthund fra Norges blindeforbund ?

For å være ærlig så håper jeg virkelig ikke at det stemmer, men jeg vet at denne familien kan virke flott på papiret så det forundrer meg ikke heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snodige greier. Skulle tro at de i det minste har vært inne til intervju og greier.. Uansett, om oppfølginga er så god som jeg har hørt, så får de vel ikke beholde valpen så lenge, når ungen(e) begynner å plapre om julegavevalpen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å kuppe tråden, men...

Er det noen som veit noe om hvordan de får beskjed om hvordan de skal behandle hundene?

Så en dame i en matbutikk med en førerhundvalp på slep. Eneste hu gjorde var å røske den med seg rundt som en filledukke etter kjettingstrup (den var kanskje 5-6 mnd gammel) og kjefte og brøle på den. Noen snakket til henne, men hu bare kommenterte med at den skulle bli førerhund... Men er dette virkelig metoder de får beskjed om å bruke på hundene? Det var ikke ett eneste positivt ord til hunden, selv da den stod stille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager å kuppe tråden, men...

Er det noen som veit noe om hvordan de får beskjed om hvordan de skal behandle hundene?

Nå er jeg rimelig grønn på dette området, men blir de ikke engang plassert ut på kurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, Nirm! Er vel noe slikt jeg frykter i dette tilfelle også, at det kan ende opp med.

Hadde håpet at noen hadde erfaring med hunder som skal bli førerhund, betrygge meg at de ikke får valp med så mange unger eller må gjennom masse kurs og får oppfølging i hue og ræva, ikke bare bruke denne valpen som en "prøvehund".

Det verste var at mannen i huset sa : det er jo bare til å ødlegge hunden litt dersom man blir for knyttet til den og ikke vil gi den ifra seg når "Prøvetiden" er over. Er jo et fåtall av alle de valpene de har i vertsfamilier som faktisk blir førerhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herreguuuud... så irriterende at slike mennesker klarer å lure til seg ting. Kanskje du kunne sendt blindeforbundet et anonymt brev og sagt hvorfor du mener de ikke er egnet... mulig det er litt snuskete fremgangsmåte men. Ellers så kan du jo finne ut litt om alt det å ha en førerhundvalp innebærer (om du ikke allerede vet det da), og fortelle det videre til dem på en ordentlig, men litt avskrekkende måte slik at de kanskje tenker seg litt bedre om. Men på den andre siden så kan de jo da bare skaffe seg en annen valp, som ingen kommer til å ta fra dem. Vil vel tro at blindeforbundet klarer å sile ut de som er mest uegnede, når de har kommet litt inn i løpet og vært på kurs og slikt. Får håpe det iallefall. Ellers så kan det jo hende familien vokser med oppgaven og skifter litt syn :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er flere førerhundskoler i landet, ikke bare blindeforbundet sin.

De ulike skolene har også ulik policy for hvordan man finner fôrverter. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det foregår, som sagt er det nok ulikt fra skole til skole, men det er mange som ønsker å bli fôrvert og dermed får de mest egnete familiene valp. At familien har barn er et kjempepluss, forutsatt at de behandler den bra såklart, men det gjelder jo i alle tilfeller.

Og fôrvertene får oppfølgingskurs og råd fra trenerne, fôrverter er også ofte innom eller ringer og spør om råd utenom også.

Hvorvidt denne familien burde ha førerhund eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Om det er noe som plager deg så burde du ta det opp med førerhundskolen.

Hadde håpet at noen hadde erfaring med hunder som skal bli førerhund, betrygge meg at de ikke får valp med så mange unger eller må gjennom masse kurs og får oppfølging i hue og ræva, ikke bare bruke denne valpen som en "prøvehund".
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å skaffe seg hund uten at alle familiemedlemer får vit om det før dagen den er i hus... er ikke bra.

Alle trenger være med i forberedelsen i forkant.

Fôrverter får god oppfølging. Treningsammlinger ca hver 6 uke. Der blir hund og eier observert og korrigert.

Man kan bli fratatt hunden om man saboterer opplegget. Det er vel ikke spesielt vanskelig å se.

Å være fôrvert for en førehundvalp som sin første hund er faktisk lurt. MAn får god oppfølging. Man kan ringe eller komme til førehundskolen om man har problemer eller ting man lurer på. Førehundskolene påpeker også at de gjerne har førstegangseiere som fôrvert.

En førehundvalp er førehundskolens "eiendom".. Om det skulle være vanskelig å ha hund har man muligheten til å levere den tilbake... sånn er det bare. Men de fleste fôrverter både kan og vil stå løpet ut.

Jeg har nettopp levert fra meg kongepuddelen Sonja ,som jeg har vært fôrvert for, til veiviseren førehundskole. De er pt den største leverandøren av førehund pt.. men konsesjon på å utdanne 32 førehunder pr år. Blindeforbundet har konsesjon på 14 hunder.

Konsesjonen på utdanning av førehunder ble lagt ut på anbud for noen år siden.. pga "loven om offentlige anskaffelser".

Dermed fikk veiviseren konsesjon på flest hunder i en 4 års periode. Lions leverer også førehunder.

Hvis hjeg fikk ei krone for hver gang folk har sakt til meg at jeg bare kan saboter og legge inn unoter i hundeoppdragelsen for å kunne beholde Sonja hadde jeg vært rik!

Som forvert må man være forberett på 3 senarioer som man bør tenke igjenom om hva man vil gjøre (det er en prosess)

Hunden blir førehund

Hunden blir avelstispe eller

Hunden består ikke testen.

Det er en ganske vanskelig å forholde seg til dette. Samt at man aldri helt vet når hunden skal oinn til test (altså hvor lenge man skal være fôrvert. Alt fra 1 -2 år).

Jeg elsker virkelig Sonja. Mitt største ønske er faktisk at hun blir førehund. Den "skjebnen" som er hennes liv kan ikke jeg styre. JEg har iallefall lagt ned masse tid og kjærlighet i henne. Å vite at hun får ett godt liv...sammen med noe som virkelig trenger henne gjør meg glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Å skaffe seg hund uten at alle familiemedlemer får vit om det før dagen den er i hus... er ikke bra.

Alle trenger være med i forberedelsen i forkant.

Fôrverter får god oppfølging. Treningsammlinger ca hver 6 uke. Der blir hund og eier observert og korrigert.

Man kan bli fratatt hunden om man saboterer opplegget. Det er vel ikke spesielt vanskelig å se.

Å være fôrvert for en førehundvalp som sin første hund er faktisk lurt. MAn får god oppfølging. Man kan ringe eller komme til førehundskolen om man har problemer eller ting man lurer på. Førehundskolene påpeker også at de gjerne har førstegangseiere som fôrvert.

En førehundvalp er førehundskolens "eiendom".. Om det skulle være vanskelig å ha hund har man muligheten til å levere den tilbake... sånn er det bare. Men de fleste fôrverter både kan og vil stå løpet ut.

Jeg har nettopp levert fra meg kongepuddelen Sonja ,som jeg har vært fôrvert for, til veiviseren førehundskole. De er pt den største leverandøren av førehund pt.. men konsesjon på å utdanne 32 førehunder pr år. Blindeforbundet har konsesjon på 14 hunder.

Konsesjonen på utdanning av førehunder ble lagt ut på anbud for noen år siden.. pga "loven om offentlige anskaffelser".

Dermed fikk veiviseren konsesjon på flest hunder i en 4 års periode. Lions leverer også førehunder.

Hvis hjeg fikk ei krone for hver gang folk har sakt til meg at jeg bare kan saboter og legge inn unoter i hundeoppdragelsen for å kunne beholde Sonja hadde jeg vært rik!

Som forvert må man være forberett på 3 senarioer som man bør tenke igjenom om hva man vil gjøre (det er en prosess)

Hunden blir førehund

Hunden blir avelstispe eller

Hunden består ikke testen.

Det er en ganske vanskelig å forholde seg til dette. Samt at man aldri helt vet når hunden skal oinn til test (altså hvor lenge man skal være fôrvert. Alt fra 1 -2 år).

Jeg elsker virkelig Sonja. Mitt største ønske er faktisk at hun blir førehund. Den "skjebnen" som er hennes liv kan ikke jeg styre. JEg har iallefall lagt ned masse tid og kjærlighet i henne. Å vite at hun får ett godt liv...sammen med noe som virkelig trenger henne gjør meg glad.

Takk Bea!

Jeg var nemlig i ferd med å fyre meg skikkelig opp her.

1. Det er INGENTING i veien for at man sier til barna i familien at til jul får vi en valp

2. Det er INGENTING i veien for å si at den største av barna er den som mest kan være med å ta ansvar

3. Det er INGENTING i veien for at en barnefamilie blir fôrverter for en førerhund, de ønsker jo nettopp vanlige familier

Jeg skjønner ikke scenarioet til trådstarter.

Jeg er full av beundring over disse som orker å påta seg jobben med å være fôrvert for førerhunder.

...når det gjelder sabotasje, vel - heldigvis for førerhundskolen og veiviseren så har de kompetente mennesker som evaluerer hundene når den tid kommer, de klarer fint å skille på tillært adferd som lett kan korrigeres og medfødte egenskaper som gjør den uegnet som førerhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott Bea og Belgerpia! Jeg er helt enig med dere.

Og angående noen som nevnte at få førerhunder består (det var muligens sitat fra noen andre), så er det feil. Det varierer fra førerhundskolene, men ca 60-70% består fordi avlsarbeidet har blitt utrolig bra de siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veiviseren oppererer med 60 % på labradorer. Puddler er det noe lavere %.

Jeg mener at Blideforbundet har sakt 50-60 %

Motivasjonen for å bli fôrvert er nesten like mang som det er fôrverter.

Selv hadde jeg 2 stor punkter (det var flere små også)..

1. Å gjøre en frivillig innsats for "samfunnet". Noe som er viktig for meg. Uten fôrverter ingen førehund.

2 Personlig ville jeg lære mere om hund. Og jeg hadde spesielt lyst å bli kjent med puddlen som rase.

Jeg er garantert INGEN super hundeeier.

Forresten.. ett av spørsmålene og betingelesene for å være fôrvert er at det skal være 1 voksen, navngitt, som skal ha hovedansvaret for hunden. Barn/ungdom som er svært interessert og flink kan selvfølgelig få mye ansvar.

Som fôrvert betaler man: Fôr, bur, pålagt dressurkurs, reise til treningssammling, bånd, tyggebein, vannskåler osv osv.

Jeg tror jeg betaler 380,- kr for 15 kg fôr når jeg kjøper det på førehundskolen. Førehundskolen betaler veterenær.

Dette betaler jeg for en hund som med stor sansynlighet IKKE blir min.

OM hunden ikke bestå får jeg tilbud om å overta hunden.. eller den selges til andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veiviseren oppererer med 60 % på labradorer. Puddler er det noe lavere %.

Jeg mener at Blideforbundet har sakt 50-60 %

På Blindeforbundet ligger den på 60-70 % har jeg hørt - men nå vel på 50-60% tidligere. Men det er uansett høye tall og det denne mannen sier om at kun et fåtall passerer er jo ikke sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har skjønt det er det ingen av skolene som har egne avelsdyr som er schäferhunder .

Men det hender at det utdannes andre raser. Disse andre rasene kan førehundskolen få som gave eller de kjøper individer fra andre oppdrettere/andre.

Labbrador er fortsatt den vanligste. Golden retriver og golden/labbis blandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det bare er helt feil grunnlag å velge en förverthund, fordi de vil gratis labrador valp, fri dyrlege og med mulighet for å levere den tilbake. At eldste jenta på 8 år skal få den i julegave ( hun vet ikke om det engang ) syns jeg blir feil da dette er en hund som bor hos de på lånt tid.

Men jeg er kanskje alt for negativ, dømmende og kritisk :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele ble kanskje litt unyansert og overskrftsaktig i "presentasjonen" Jane.

Det er ofte mye mere i ting enn det man hører første gang.. Er nå min oppfatning "in generale"

Men uansett så er det ett flott tema å ta opp :icon_redface: Ditt engasjement er bra!

Å glede sine barn med å kompletere familien med en hund er jo en bra ting, egentlig.

Men om det hele er så hakkende gærnt at 8-åringen får ansvaret.. så SER førehundskolen dette med en gang. Det er jeg sikker på.

Som nevnt.. Selv førehundskolene sier at det å være fôrvert er en yppelig annledning for en familie å "prøve" å ha hund for eventuelle framtidige valg.

En fôrverthund fra en førehundskole ER førehundskolens "eiendom". MAn FÅR ikke en hund... Man gjør en jobb for for førehundskolen. En jobb som skolen ikke har økonomiske middler til å gjøre selv. Og så får man selv finne sine egne motivasjonsfaktorer for å gjøre den jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fôrverthund fra en førehundskole ER førehundskolens "eiendom". MAn FÅR ikke en hund... Man gjør en jobb for for førehundskolen. En jobb som skolen ikke har økonomiske middler til å gjøre selv. Og så får man selv finne sine egne motivasjonsfaktorer for å gjøre den jobben.

Men når familien har bommet på den "eiendom" biten så syns jeg det er trist. De mener oppriktig at de FÅR en valp, de har lite tro på at den faktisk blir en FØRERHUND etterhvert. Er vel ikke den mest perfekte innstillingen til en förvertsfamilie det ?

De skulle egentlig ha en annen rase, kjøpe seg en hund, men de fant fort ut av prislappen på rasen de ville ha var for høy, de syns ikke noen hund var verdt 15-17 tusen kroner så derfor fikk de snusen i dette opplegget. Og tro meg, rasen de skulle egentlig kjøpe er en helt annen enn en Labrador.

Jeg har sagt til de hva jeg syns på en pen måte, men det ble ledd bort og tøyset med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er ganske mange motivasjonsfaktorer som det er måter å ordlegge seg på.

Jeg er sikker på at de i kontakt med førehundskolen tidsnok vil skjønne "poenget".

Ps jeg synes også at en rasehund koster utrolig mange penger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...