Gå til innhold
Hundesonen.no

Förvert for blindeforbundet!


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Må få ut litt frusterasjon..

Har et vennepar med 3 barn, aldri hatt hund før og helt nybegynnere. Kona i huset fortalte meg at de hadde tenkt til å gi eldste datteren i huset en valp i julegave, og ikke hvem som helst valp, men en valp fra Norges Blindeforbund de skulle være förverter til !?

Første jeg da sa, men dere må jo gi den ifra dere etter en viss tid så hvorfor si til eldste jenta at dette er hennes julegave?!

Bare det å gi noe levende i gaver er jo jeg fullstendig imot, men å bruke en förverthund til dette syns jeg tok kaka.

Gratis vetrinær, gratis valp, rabatt på för og at de ikke var 110 % bundet til denne hunden var grunnene for at de valgte å bli förverter! Siden de ikke hadde hatt hund før var det kjekt ifølge mannen i huset å ha en hund på "prøve".

Første jeg tenkte var at : Har virkelig ikke Norges blindeforbund strengere krav til sine förverter enn dette !?

De hadde blitt "godkjente" som förverter, pga en arbeidskollega av fruen i huset hadde anbefalt de som vertsfamilie.

Skrevet

Kan det ikke stemme at de har blitt godkjente pga en anbefaling av en annen som har förverthund fra Norges blindeforbund ?

For å være ærlig så håper jeg virkelig ikke at det stemmer, men jeg vet at denne familien kan virke flott på papiret så det forundrer meg ikke heller.

Skrevet

Snodige greier. Skulle tro at de i det minste har vært inne til intervju og greier.. Uansett, om oppfølginga er så god som jeg har hørt, så får de vel ikke beholde valpen så lenge, når ungen(e) begynner å plapre om julegavevalpen sin.

Skrevet

Beklager å kuppe tråden, men...

Er det noen som veit noe om hvordan de får beskjed om hvordan de skal behandle hundene?

Så en dame i en matbutikk med en førerhundvalp på slep. Eneste hu gjorde var å røske den med seg rundt som en filledukke etter kjettingstrup (den var kanskje 5-6 mnd gammel) og kjefte og brøle på den. Noen snakket til henne, men hu bare kommenterte med at den skulle bli førerhund... Men er dette virkelig metoder de får beskjed om å bruke på hundene? Det var ikke ett eneste positivt ord til hunden, selv da den stod stille...

Skrevet
Beklager å kuppe tråden, men...

Er det noen som veit noe om hvordan de får beskjed om hvordan de skal behandle hundene?

Nå er jeg rimelig grønn på dette området, men blir de ikke engang plassert ut på kurs?

Skrevet

Uff, Nirm! Er vel noe slikt jeg frykter i dette tilfelle også, at det kan ende opp med.

Hadde håpet at noen hadde erfaring med hunder som skal bli førerhund, betrygge meg at de ikke får valp med så mange unger eller må gjennom masse kurs og får oppfølging i hue og ræva, ikke bare bruke denne valpen som en "prøvehund".

Det verste var at mannen i huset sa : det er jo bare til å ødlegge hunden litt dersom man blir for knyttet til den og ikke vil gi den ifra seg når "Prøvetiden" er over. Er jo et fåtall av alle de valpene de har i vertsfamilier som faktisk blir førerhunder.

Skrevet

Å herreguuuud... så irriterende at slike mennesker klarer å lure til seg ting. Kanskje du kunne sendt blindeforbundet et anonymt brev og sagt hvorfor du mener de ikke er egnet... mulig det er litt snuskete fremgangsmåte men. Ellers så kan du jo finne ut litt om alt det å ha en førerhundvalp innebærer (om du ikke allerede vet det da), og fortelle det videre til dem på en ordentlig, men litt avskrekkende måte slik at de kanskje tenker seg litt bedre om. Men på den andre siden så kan de jo da bare skaffe seg en annen valp, som ingen kommer til å ta fra dem. Vil vel tro at blindeforbundet klarer å sile ut de som er mest uegnede, når de har kommet litt inn i løpet og vært på kurs og slikt. Får håpe det iallefall. Ellers så kan det jo hende familien vokser med oppgaven og skifter litt syn :icon_redface:

Skrevet

Husk at det er flere førerhundskoler i landet, ikke bare blindeforbundet sin.

De ulike skolene har også ulik policy for hvordan man finner fôrverter. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det foregår, som sagt er det nok ulikt fra skole til skole, men det er mange som ønsker å bli fôrvert og dermed får de mest egnete familiene valp. At familien har barn er et kjempepluss, forutsatt at de behandler den bra såklart, men det gjelder jo i alle tilfeller.

Og fôrvertene får oppfølgingskurs og råd fra trenerne, fôrverter er også ofte innom eller ringer og spør om råd utenom også.

Hvorvidt denne familien burde ha førerhund eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Om det er noe som plager deg så burde du ta det opp med førerhundskolen.

Hadde håpet at noen hadde erfaring med hunder som skal bli førerhund, betrygge meg at de ikke får valp med så mange unger eller må gjennom masse kurs og får oppfølging i hue og ræva, ikke bare bruke denne valpen som en "prøvehund".
Skrevet

Å skaffe seg hund uten at alle familiemedlemer får vit om det før dagen den er i hus... er ikke bra.

Alle trenger være med i forberedelsen i forkant.

Fôrverter får god oppfølging. Treningsammlinger ca hver 6 uke. Der blir hund og eier observert og korrigert.

Man kan bli fratatt hunden om man saboterer opplegget. Det er vel ikke spesielt vanskelig å se.

Å være fôrvert for en førehundvalp som sin første hund er faktisk lurt. MAn får god oppfølging. Man kan ringe eller komme til førehundskolen om man har problemer eller ting man lurer på. Førehundskolene påpeker også at de gjerne har førstegangseiere som fôrvert.

En førehundvalp er førehundskolens "eiendom".. Om det skulle være vanskelig å ha hund har man muligheten til å levere den tilbake... sånn er det bare. Men de fleste fôrverter både kan og vil stå løpet ut.

Jeg har nettopp levert fra meg kongepuddelen Sonja ,som jeg har vært fôrvert for, til veiviseren førehundskole. De er pt den største leverandøren av førehund pt.. men konsesjon på å utdanne 32 førehunder pr år. Blindeforbundet har konsesjon på 14 hunder.

Konsesjonen på utdanning av førehunder ble lagt ut på anbud for noen år siden.. pga "loven om offentlige anskaffelser".

Dermed fikk veiviseren konsesjon på flest hunder i en 4 års periode. Lions leverer også førehunder.

Hvis hjeg fikk ei krone for hver gang folk har sakt til meg at jeg bare kan saboter og legge inn unoter i hundeoppdragelsen for å kunne beholde Sonja hadde jeg vært rik!

Som forvert må man være forberett på 3 senarioer som man bør tenke igjenom om hva man vil gjøre (det er en prosess)

Hunden blir førehund

Hunden blir avelstispe eller

Hunden består ikke testen.

Det er en ganske vanskelig å forholde seg til dette. Samt at man aldri helt vet når hunden skal oinn til test (altså hvor lenge man skal være fôrvert. Alt fra 1 -2 år).

Jeg elsker virkelig Sonja. Mitt største ønske er faktisk at hun blir førehund. Den "skjebnen" som er hennes liv kan ikke jeg styre. JEg har iallefall lagt ned masse tid og kjærlighet i henne. Å vite at hun får ett godt liv...sammen med noe som virkelig trenger henne gjør meg glad.

Guest Belgerpia
Skrevet
Å skaffe seg hund uten at alle familiemedlemer får vit om det før dagen den er i hus... er ikke bra.

Alle trenger være med i forberedelsen i forkant.

Fôrverter får god oppfølging. Treningsammlinger ca hver 6 uke. Der blir hund og eier observert og korrigert.

Man kan bli fratatt hunden om man saboterer opplegget. Det er vel ikke spesielt vanskelig å se.

Å være fôrvert for en førehundvalp som sin første hund er faktisk lurt. MAn får god oppfølging. Man kan ringe eller komme til førehundskolen om man har problemer eller ting man lurer på. Førehundskolene påpeker også at de gjerne har førstegangseiere som fôrvert.

En førehundvalp er førehundskolens "eiendom".. Om det skulle være vanskelig å ha hund har man muligheten til å levere den tilbake... sånn er det bare. Men de fleste fôrverter både kan og vil stå løpet ut.

Jeg har nettopp levert fra meg kongepuddelen Sonja ,som jeg har vært fôrvert for, til veiviseren førehundskole. De er pt den største leverandøren av førehund pt.. men konsesjon på å utdanne 32 førehunder pr år. Blindeforbundet har konsesjon på 14 hunder.

Konsesjonen på utdanning av førehunder ble lagt ut på anbud for noen år siden.. pga "loven om offentlige anskaffelser".

Dermed fikk veiviseren konsesjon på flest hunder i en 4 års periode. Lions leverer også førehunder.

Hvis hjeg fikk ei krone for hver gang folk har sakt til meg at jeg bare kan saboter og legge inn unoter i hundeoppdragelsen for å kunne beholde Sonja hadde jeg vært rik!

Som forvert må man være forberett på 3 senarioer som man bør tenke igjenom om hva man vil gjøre (det er en prosess)

Hunden blir førehund

Hunden blir avelstispe eller

Hunden består ikke testen.

Det er en ganske vanskelig å forholde seg til dette. Samt at man aldri helt vet når hunden skal oinn til test (altså hvor lenge man skal være fôrvert. Alt fra 1 -2 år).

Jeg elsker virkelig Sonja. Mitt største ønske er faktisk at hun blir førehund. Den "skjebnen" som er hennes liv kan ikke jeg styre. JEg har iallefall lagt ned masse tid og kjærlighet i henne. Å vite at hun får ett godt liv...sammen med noe som virkelig trenger henne gjør meg glad.

Takk Bea!

Jeg var nemlig i ferd med å fyre meg skikkelig opp her.

1. Det er INGENTING i veien for at man sier til barna i familien at til jul får vi en valp

2. Det er INGENTING i veien for å si at den største av barna er den som mest kan være med å ta ansvar

3. Det er INGENTING i veien for at en barnefamilie blir fôrverter for en førerhund, de ønsker jo nettopp vanlige familier

Jeg skjønner ikke scenarioet til trådstarter.

Jeg er full av beundring over disse som orker å påta seg jobben med å være fôrvert for førerhunder.

...når det gjelder sabotasje, vel - heldigvis for førerhundskolen og veiviseren så har de kompetente mennesker som evaluerer hundene når den tid kommer, de klarer fint å skille på tillært adferd som lett kan korrigeres og medfødte egenskaper som gjør den uegnet som førerhund.

Skrevet

Flott Bea og Belgerpia! Jeg er helt enig med dere.

Og angående noen som nevnte at få førerhunder består (det var muligens sitat fra noen andre), så er det feil. Det varierer fra førerhundskolene, men ca 60-70% består fordi avlsarbeidet har blitt utrolig bra de siste årene.

Skrevet

Veiviseren oppererer med 60 % på labradorer. Puddler er det noe lavere %.

Jeg mener at Blideforbundet har sakt 50-60 %

Motivasjonen for å bli fôrvert er nesten like mang som det er fôrverter.

Selv hadde jeg 2 stor punkter (det var flere små også)..

1. Å gjøre en frivillig innsats for "samfunnet". Noe som er viktig for meg. Uten fôrverter ingen førehund.

2 Personlig ville jeg lære mere om hund. Og jeg hadde spesielt lyst å bli kjent med puddlen som rase.

Jeg er garantert INGEN super hundeeier.

Forresten.. ett av spørsmålene og betingelesene for å være fôrvert er at det skal være 1 voksen, navngitt, som skal ha hovedansvaret for hunden. Barn/ungdom som er svært interessert og flink kan selvfølgelig få mye ansvar.

Som fôrvert betaler man: Fôr, bur, pålagt dressurkurs, reise til treningssammling, bånd, tyggebein, vannskåler osv osv.

Jeg tror jeg betaler 380,- kr for 15 kg fôr når jeg kjøper det på førehundskolen. Førehundskolen betaler veterenær.

Dette betaler jeg for en hund som med stor sansynlighet IKKE blir min.

OM hunden ikke bestå får jeg tilbud om å overta hunden.. eller den selges til andre.

Skrevet
Veiviseren oppererer med 60 % på labradorer. Puddler er det noe lavere %.

Jeg mener at Blideforbundet har sakt 50-60 %

På Blindeforbundet ligger den på 60-70 % har jeg hørt - men nå vel på 50-60% tidligere. Men det er uansett høye tall og det denne mannen sier om at kun et fåtall passerer er jo ikke sant.

Skrevet

Slik jeg har skjønt det er det ingen av skolene som har egne avelsdyr som er schäferhunder .

Men det hender at det utdannes andre raser. Disse andre rasene kan førehundskolen få som gave eller de kjøper individer fra andre oppdrettere/andre.

Labbrador er fortsatt den vanligste. Golden retriver og golden/labbis blandinger.

Skrevet

Syns det bare er helt feil grunnlag å velge en förverthund, fordi de vil gratis labrador valp, fri dyrlege og med mulighet for å levere den tilbake. At eldste jenta på 8 år skal få den i julegave ( hun vet ikke om det engang ) syns jeg blir feil da dette er en hund som bor hos de på lånt tid.

Men jeg er kanskje alt for negativ, dømmende og kritisk :icon_redface:

Skrevet

Det hele ble kanskje litt unyansert og overskrftsaktig i "presentasjonen" Jane.

Det er ofte mye mere i ting enn det man hører første gang.. Er nå min oppfatning "in generale"

Men uansett så er det ett flott tema å ta opp :icon_redface: Ditt engasjement er bra!

Å glede sine barn med å kompletere familien med en hund er jo en bra ting, egentlig.

Men om det hele er så hakkende gærnt at 8-åringen får ansvaret.. så SER førehundskolen dette med en gang. Det er jeg sikker på.

Som nevnt.. Selv førehundskolene sier at det å være fôrvert er en yppelig annledning for en familie å "prøve" å ha hund for eventuelle framtidige valg.

En fôrverthund fra en førehundskole ER førehundskolens "eiendom". MAn FÅR ikke en hund... Man gjør en jobb for for førehundskolen. En jobb som skolen ikke har økonomiske middler til å gjøre selv. Og så får man selv finne sine egne motivasjonsfaktorer for å gjøre den jobben.

Skrevet
En fôrverthund fra en førehundskole ER førehundskolens "eiendom". MAn FÅR ikke en hund... Man gjør en jobb for for førehundskolen. En jobb som skolen ikke har økonomiske middler til å gjøre selv. Og så får man selv finne sine egne motivasjonsfaktorer for å gjøre den jobben.

Men når familien har bommet på den "eiendom" biten så syns jeg det er trist. De mener oppriktig at de FÅR en valp, de har lite tro på at den faktisk blir en FØRERHUND etterhvert. Er vel ikke den mest perfekte innstillingen til en förvertsfamilie det ?

De skulle egentlig ha en annen rase, kjøpe seg en hund, men de fant fort ut av prislappen på rasen de ville ha var for høy, de syns ikke noen hund var verdt 15-17 tusen kroner så derfor fikk de snusen i dette opplegget. Og tro meg, rasen de skulle egentlig kjøpe er en helt annen enn en Labrador.

Jeg har sagt til de hva jeg syns på en pen måte, men det ble ledd bort og tøyset med.

Skrevet

Ja det er ganske mange motivasjonsfaktorer som det er måter å ordlegge seg på.

Jeg er sikker på at de i kontakt med førehundskolen tidsnok vil skjønne "poenget".

Ps jeg synes også at en rasehund koster utrolig mange penger!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...