Gå til innhold
Hundesonen.no

Förvert for blindeforbundet!


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Må få ut litt frusterasjon..

Har et vennepar med 3 barn, aldri hatt hund før og helt nybegynnere. Kona i huset fortalte meg at de hadde tenkt til å gi eldste datteren i huset en valp i julegave, og ikke hvem som helst valp, men en valp fra Norges Blindeforbund de skulle være förverter til !?

Første jeg da sa, men dere må jo gi den ifra dere etter en viss tid så hvorfor si til eldste jenta at dette er hennes julegave?!

Bare det å gi noe levende i gaver er jo jeg fullstendig imot, men å bruke en förverthund til dette syns jeg tok kaka.

Gratis vetrinær, gratis valp, rabatt på för og at de ikke var 110 % bundet til denne hunden var grunnene for at de valgte å bli förverter! Siden de ikke hadde hatt hund før var det kjekt ifølge mannen i huset å ha en hund på "prøve".

Første jeg tenkte var at : Har virkelig ikke Norges blindeforbund strengere krav til sine förverter enn dette !?

De hadde blitt "godkjente" som förverter, pga en arbeidskollega av fruen i huset hadde anbefalt de som vertsfamilie.

Skrevet

Kan det ikke stemme at de har blitt godkjente pga en anbefaling av en annen som har förverthund fra Norges blindeforbund ?

For å være ærlig så håper jeg virkelig ikke at det stemmer, men jeg vet at denne familien kan virke flott på papiret så det forundrer meg ikke heller.

Skrevet

Snodige greier. Skulle tro at de i det minste har vært inne til intervju og greier.. Uansett, om oppfølginga er så god som jeg har hørt, så får de vel ikke beholde valpen så lenge, når ungen(e) begynner å plapre om julegavevalpen sin.

Skrevet

Beklager å kuppe tråden, men...

Er det noen som veit noe om hvordan de får beskjed om hvordan de skal behandle hundene?

Så en dame i en matbutikk med en førerhundvalp på slep. Eneste hu gjorde var å røske den med seg rundt som en filledukke etter kjettingstrup (den var kanskje 5-6 mnd gammel) og kjefte og brøle på den. Noen snakket til henne, men hu bare kommenterte med at den skulle bli førerhund... Men er dette virkelig metoder de får beskjed om å bruke på hundene? Det var ikke ett eneste positivt ord til hunden, selv da den stod stille...

Skrevet
Beklager å kuppe tråden, men...

Er det noen som veit noe om hvordan de får beskjed om hvordan de skal behandle hundene?

Nå er jeg rimelig grønn på dette området, men blir de ikke engang plassert ut på kurs?

Skrevet

Uff, Nirm! Er vel noe slikt jeg frykter i dette tilfelle også, at det kan ende opp med.

Hadde håpet at noen hadde erfaring med hunder som skal bli førerhund, betrygge meg at de ikke får valp med så mange unger eller må gjennom masse kurs og får oppfølging i hue og ræva, ikke bare bruke denne valpen som en "prøvehund".

Det verste var at mannen i huset sa : det er jo bare til å ødlegge hunden litt dersom man blir for knyttet til den og ikke vil gi den ifra seg når "Prøvetiden" er over. Er jo et fåtall av alle de valpene de har i vertsfamilier som faktisk blir førerhunder.

Skrevet

Å herreguuuud... så irriterende at slike mennesker klarer å lure til seg ting. Kanskje du kunne sendt blindeforbundet et anonymt brev og sagt hvorfor du mener de ikke er egnet... mulig det er litt snuskete fremgangsmåte men. Ellers så kan du jo finne ut litt om alt det å ha en førerhundvalp innebærer (om du ikke allerede vet det da), og fortelle det videre til dem på en ordentlig, men litt avskrekkende måte slik at de kanskje tenker seg litt bedre om. Men på den andre siden så kan de jo da bare skaffe seg en annen valp, som ingen kommer til å ta fra dem. Vil vel tro at blindeforbundet klarer å sile ut de som er mest uegnede, når de har kommet litt inn i løpet og vært på kurs og slikt. Får håpe det iallefall. Ellers så kan det jo hende familien vokser med oppgaven og skifter litt syn :icon_redface:

Skrevet

Husk at det er flere førerhundskoler i landet, ikke bare blindeforbundet sin.

De ulike skolene har også ulik policy for hvordan man finner fôrverter. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det foregår, som sagt er det nok ulikt fra skole til skole, men det er mange som ønsker å bli fôrvert og dermed får de mest egnete familiene valp. At familien har barn er et kjempepluss, forutsatt at de behandler den bra såklart, men det gjelder jo i alle tilfeller.

Og fôrvertene får oppfølgingskurs og råd fra trenerne, fôrverter er også ofte innom eller ringer og spør om råd utenom også.

Hvorvidt denne familien burde ha førerhund eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Om det er noe som plager deg så burde du ta det opp med førerhundskolen.

Hadde håpet at noen hadde erfaring med hunder som skal bli førerhund, betrygge meg at de ikke får valp med så mange unger eller må gjennom masse kurs og får oppfølging i hue og ræva, ikke bare bruke denne valpen som en "prøvehund".
Skrevet

Å skaffe seg hund uten at alle familiemedlemer får vit om det før dagen den er i hus... er ikke bra.

Alle trenger være med i forberedelsen i forkant.

Fôrverter får god oppfølging. Treningsammlinger ca hver 6 uke. Der blir hund og eier observert og korrigert.

Man kan bli fratatt hunden om man saboterer opplegget. Det er vel ikke spesielt vanskelig å se.

Å være fôrvert for en førehundvalp som sin første hund er faktisk lurt. MAn får god oppfølging. Man kan ringe eller komme til førehundskolen om man har problemer eller ting man lurer på. Førehundskolene påpeker også at de gjerne har førstegangseiere som fôrvert.

En førehundvalp er førehundskolens "eiendom".. Om det skulle være vanskelig å ha hund har man muligheten til å levere den tilbake... sånn er det bare. Men de fleste fôrverter både kan og vil stå løpet ut.

Jeg har nettopp levert fra meg kongepuddelen Sonja ,som jeg har vært fôrvert for, til veiviseren førehundskole. De er pt den største leverandøren av førehund pt.. men konsesjon på å utdanne 32 førehunder pr år. Blindeforbundet har konsesjon på 14 hunder.

Konsesjonen på utdanning av førehunder ble lagt ut på anbud for noen år siden.. pga "loven om offentlige anskaffelser".

Dermed fikk veiviseren konsesjon på flest hunder i en 4 års periode. Lions leverer også førehunder.

Hvis hjeg fikk ei krone for hver gang folk har sakt til meg at jeg bare kan saboter og legge inn unoter i hundeoppdragelsen for å kunne beholde Sonja hadde jeg vært rik!

Som forvert må man være forberett på 3 senarioer som man bør tenke igjenom om hva man vil gjøre (det er en prosess)

Hunden blir førehund

Hunden blir avelstispe eller

Hunden består ikke testen.

Det er en ganske vanskelig å forholde seg til dette. Samt at man aldri helt vet når hunden skal oinn til test (altså hvor lenge man skal være fôrvert. Alt fra 1 -2 år).

Jeg elsker virkelig Sonja. Mitt største ønske er faktisk at hun blir førehund. Den "skjebnen" som er hennes liv kan ikke jeg styre. JEg har iallefall lagt ned masse tid og kjærlighet i henne. Å vite at hun får ett godt liv...sammen med noe som virkelig trenger henne gjør meg glad.

Guest Belgerpia
Skrevet
Å skaffe seg hund uten at alle familiemedlemer får vit om det før dagen den er i hus... er ikke bra.

Alle trenger være med i forberedelsen i forkant.

Fôrverter får god oppfølging. Treningsammlinger ca hver 6 uke. Der blir hund og eier observert og korrigert.

Man kan bli fratatt hunden om man saboterer opplegget. Det er vel ikke spesielt vanskelig å se.

Å være fôrvert for en førehundvalp som sin første hund er faktisk lurt. MAn får god oppfølging. Man kan ringe eller komme til førehundskolen om man har problemer eller ting man lurer på. Førehundskolene påpeker også at de gjerne har førstegangseiere som fôrvert.

En førehundvalp er førehundskolens "eiendom".. Om det skulle være vanskelig å ha hund har man muligheten til å levere den tilbake... sånn er det bare. Men de fleste fôrverter både kan og vil stå løpet ut.

Jeg har nettopp levert fra meg kongepuddelen Sonja ,som jeg har vært fôrvert for, til veiviseren førehundskole. De er pt den største leverandøren av førehund pt.. men konsesjon på å utdanne 32 førehunder pr år. Blindeforbundet har konsesjon på 14 hunder.

Konsesjonen på utdanning av førehunder ble lagt ut på anbud for noen år siden.. pga "loven om offentlige anskaffelser".

Dermed fikk veiviseren konsesjon på flest hunder i en 4 års periode. Lions leverer også førehunder.

Hvis hjeg fikk ei krone for hver gang folk har sakt til meg at jeg bare kan saboter og legge inn unoter i hundeoppdragelsen for å kunne beholde Sonja hadde jeg vært rik!

Som forvert må man være forberett på 3 senarioer som man bør tenke igjenom om hva man vil gjøre (det er en prosess)

Hunden blir førehund

Hunden blir avelstispe eller

Hunden består ikke testen.

Det er en ganske vanskelig å forholde seg til dette. Samt at man aldri helt vet når hunden skal oinn til test (altså hvor lenge man skal være fôrvert. Alt fra 1 -2 år).

Jeg elsker virkelig Sonja. Mitt største ønske er faktisk at hun blir førehund. Den "skjebnen" som er hennes liv kan ikke jeg styre. JEg har iallefall lagt ned masse tid og kjærlighet i henne. Å vite at hun får ett godt liv...sammen med noe som virkelig trenger henne gjør meg glad.

Takk Bea!

Jeg var nemlig i ferd med å fyre meg skikkelig opp her.

1. Det er INGENTING i veien for at man sier til barna i familien at til jul får vi en valp

2. Det er INGENTING i veien for å si at den største av barna er den som mest kan være med å ta ansvar

3. Det er INGENTING i veien for at en barnefamilie blir fôrverter for en førerhund, de ønsker jo nettopp vanlige familier

Jeg skjønner ikke scenarioet til trådstarter.

Jeg er full av beundring over disse som orker å påta seg jobben med å være fôrvert for førerhunder.

...når det gjelder sabotasje, vel - heldigvis for førerhundskolen og veiviseren så har de kompetente mennesker som evaluerer hundene når den tid kommer, de klarer fint å skille på tillært adferd som lett kan korrigeres og medfødte egenskaper som gjør den uegnet som førerhund.

Skrevet

Flott Bea og Belgerpia! Jeg er helt enig med dere.

Og angående noen som nevnte at få førerhunder består (det var muligens sitat fra noen andre), så er det feil. Det varierer fra førerhundskolene, men ca 60-70% består fordi avlsarbeidet har blitt utrolig bra de siste årene.

Skrevet

Veiviseren oppererer med 60 % på labradorer. Puddler er det noe lavere %.

Jeg mener at Blideforbundet har sakt 50-60 %

Motivasjonen for å bli fôrvert er nesten like mang som det er fôrverter.

Selv hadde jeg 2 stor punkter (det var flere små også)..

1. Å gjøre en frivillig innsats for "samfunnet". Noe som er viktig for meg. Uten fôrverter ingen førehund.

2 Personlig ville jeg lære mere om hund. Og jeg hadde spesielt lyst å bli kjent med puddlen som rase.

Jeg er garantert INGEN super hundeeier.

Forresten.. ett av spørsmålene og betingelesene for å være fôrvert er at det skal være 1 voksen, navngitt, som skal ha hovedansvaret for hunden. Barn/ungdom som er svært interessert og flink kan selvfølgelig få mye ansvar.

Som fôrvert betaler man: Fôr, bur, pålagt dressurkurs, reise til treningssammling, bånd, tyggebein, vannskåler osv osv.

Jeg tror jeg betaler 380,- kr for 15 kg fôr når jeg kjøper det på førehundskolen. Førehundskolen betaler veterenær.

Dette betaler jeg for en hund som med stor sansynlighet IKKE blir min.

OM hunden ikke bestå får jeg tilbud om å overta hunden.. eller den selges til andre.

Skrevet
Veiviseren oppererer med 60 % på labradorer. Puddler er det noe lavere %.

Jeg mener at Blideforbundet har sakt 50-60 %

På Blindeforbundet ligger den på 60-70 % har jeg hørt - men nå vel på 50-60% tidligere. Men det er uansett høye tall og det denne mannen sier om at kun et fåtall passerer er jo ikke sant.

Skrevet

Slik jeg har skjønt det er det ingen av skolene som har egne avelsdyr som er schäferhunder .

Men det hender at det utdannes andre raser. Disse andre rasene kan førehundskolen få som gave eller de kjøper individer fra andre oppdrettere/andre.

Labbrador er fortsatt den vanligste. Golden retriver og golden/labbis blandinger.

Skrevet

Syns det bare er helt feil grunnlag å velge en förverthund, fordi de vil gratis labrador valp, fri dyrlege og med mulighet for å levere den tilbake. At eldste jenta på 8 år skal få den i julegave ( hun vet ikke om det engang ) syns jeg blir feil da dette er en hund som bor hos de på lånt tid.

Men jeg er kanskje alt for negativ, dømmende og kritisk :icon_redface:

Skrevet

Det hele ble kanskje litt unyansert og overskrftsaktig i "presentasjonen" Jane.

Det er ofte mye mere i ting enn det man hører første gang.. Er nå min oppfatning "in generale"

Men uansett så er det ett flott tema å ta opp :icon_redface: Ditt engasjement er bra!

Å glede sine barn med å kompletere familien med en hund er jo en bra ting, egentlig.

Men om det hele er så hakkende gærnt at 8-åringen får ansvaret.. så SER førehundskolen dette med en gang. Det er jeg sikker på.

Som nevnt.. Selv førehundskolene sier at det å være fôrvert er en yppelig annledning for en familie å "prøve" å ha hund for eventuelle framtidige valg.

En fôrverthund fra en førehundskole ER førehundskolens "eiendom". MAn FÅR ikke en hund... Man gjør en jobb for for førehundskolen. En jobb som skolen ikke har økonomiske middler til å gjøre selv. Og så får man selv finne sine egne motivasjonsfaktorer for å gjøre den jobben.

Skrevet
En fôrverthund fra en førehundskole ER førehundskolens "eiendom". MAn FÅR ikke en hund... Man gjør en jobb for for førehundskolen. En jobb som skolen ikke har økonomiske middler til å gjøre selv. Og så får man selv finne sine egne motivasjonsfaktorer for å gjøre den jobben.

Men når familien har bommet på den "eiendom" biten så syns jeg det er trist. De mener oppriktig at de FÅR en valp, de har lite tro på at den faktisk blir en FØRERHUND etterhvert. Er vel ikke den mest perfekte innstillingen til en förvertsfamilie det ?

De skulle egentlig ha en annen rase, kjøpe seg en hund, men de fant fort ut av prislappen på rasen de ville ha var for høy, de syns ikke noen hund var verdt 15-17 tusen kroner så derfor fikk de snusen i dette opplegget. Og tro meg, rasen de skulle egentlig kjøpe er en helt annen enn en Labrador.

Jeg har sagt til de hva jeg syns på en pen måte, men det ble ledd bort og tøyset med.

Skrevet

Ja det er ganske mange motivasjonsfaktorer som det er måter å ordlegge seg på.

Jeg er sikker på at de i kontakt med førehundskolen tidsnok vil skjønne "poenget".

Ps jeg synes også at en rasehund koster utrolig mange penger!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...