Hund nr. 1 og påvirkning på valpen

[simira]

Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

[Gåsa]

Hei!Så spennende med valp snart da Da jeg fikk hun jeg har nå som valp hadde jeg forrige hunden min på 11.5 år.Engelsk Setter var hun.Og ja hun hjalp til med oppdragelsen grunnen til at hun alltid har vært såpass rolig inne tror jeg er fordi gamlemora var veldig rolig også.

Unoter tok hun merkelig ikke fra hun da :rolleyes2: Sånn som bjeffe på hunder,stikke av.Frøken Engelsk Setter hadde det med stikke veldig i høyden på tur med valpen ble aldri med på sånnt tull!Løpe etter katter fant hun nok ut på egen hånd gitt...

Jeg burde sikkert vært flinkere til skille de for jeg hadde stort sett med begge to hele tiden.Men,valpen ble ikke så avhengig av gamlemor at hun ikke kunne gå alene uten hun altså.Det var ingen problem.Setter førkena ble veldig påpasselig mot andre hunder om de virket truende på valpen så da satt hun de på plass...

Ikke alltid det hjelper med en rolig hund som bare sover hjemme når trener på alene trening eller da.Valpen bjeffet,raserte hele leiligheten i starten da var liten selv om andre hunden var sammen med hun.

Jeg er nå veldig glad at jeg hadde en eldre hund som preget hun jeg har nå.Eneste som var synd var at de desverre kun fikk 10 måneder sammen og valpen sørget tungt i 2 uker da måtte avlive Engelsk Setteren.Det som er så hyggelig i dag da er at hun jeg har nå simpleten elsker Engelsk Setter Gode minner av den rasen ja!

Masse lykke til det går nok strålende!

[Huldra]

Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

I stor grad tror jeg løpet er kjørt ja.. Vi har nå to kattejegere i hus, for å si det sånn..

Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

Jeg ville tatt med valpen alene, dersom du har mulighet til det.

Hos oss har "valpen" (hun blir jo to i februar) tatt etter noen ting, andre ting har hun ikke tatt etter. Jeg tror det kommer an på gener, og på hvor lett ting ligger latent hos den nye. Har den nye lett for å ta etter bjeffing, og du har en som bjeffer når det ringer på, får du nok lett to som sier ifra når det kommer folk. Ligger varselingsbjeffing ikke latent, er det "vanskeligere" å få det, selv om du selvsagt kan få det likevel.

Cairnen min kommer fra linjer som ikke varsler, og til tross for grundig opplæring fra springeren, har vi fremdeles kun en hund som sier ifra når det kommer folk (ringer på døra). Derimot har cairnen lært seg et lite triks: når begge to er ute i hagen, løper cairnen mot gjerdet og knurrer/lager terrierlyder/bjeffer/boffer - for da kommer nemlig springeren til "unnsetning" og skal også være med å jage bort de som går forbi. Ofte er det slett ingen som går forbi - cairnen gjør det kun for å få "liv" i springeren og en god unnskyldning til å begynne å rive og slite i beina på springeren - en måte å leke på altså.. Det er ganske irriterende; jeg ser jo at cairnen løper mot gjerdet MENS hun ser på springeren, for å være sikker på at springeren tenner på dette, og så snart springeren kommer løpende og kanskje bjeffer mot gjerdet, henger cairnen seg fast, og dermed har vi leken gående.. Smart cairn, dum springer - som jeg håper snart gjennomskuer skuespillet til terrier'n..

Cairnen er nok den desidert enkleste valpen jeg har hatt (de har bare blitt enklere for hver gang), men jeg er usikker på om det er fordi jeg hadde springeren da cairnen var valp, eller om det er fordi hun generelt var en enkel hund.. Hjelp har jeg vel uansett fått antageligvis, og jeg er ganske sikker på at mine buksebein har blitt veldig skånet til fordel for beina til springeren.

[starlight]

Det er fullt mulig at de ikke påvirker hverandre! (selv om det også er fullt mulig andre veien så klart, hehe).

Tessa var nesten 2 år da Vita kom, og hun har sine greier som jeg helst ikke ville at skulle bli overført. Hun var blant annet veldig forsiktig til folk og hunder, hun bjeffer som en gal når det ringer på døra og ikke minst; hun holder et leven utav en annen verden når man går ut av bilen. Vita har ikke tatt etter noe av dette. Hun er sosial til alt og alle, hun bjeffer ikke når det ringer på og hun ligger helt rolig i bilen. Dette har hun nå gjort i over 1, 5år så det ser ikke ut til at hun tenker å ta etter denne adferden Vita jakter derimot katter, det gjør ikke Tessa