Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 1 og påvirkning på valpen


simira

Recommended Posts

Skrevet

Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

Skrevet

Hei!Så spennende med valp snart da :ahappy: Da jeg fikk hun jeg har nå som valp hadde jeg forrige hunden min på 11.5 år.Engelsk Setter var hun.Og ja hun hjalp til med oppdragelsen grunnen til at hun alltid har vært såpass rolig inne tror jeg er fordi gamlemora var veldig rolig også.

Unoter tok hun merkelig ikke fra hun da :rolleyes2: Sånn som bjeffe på hunder,stikke av.Frøken Engelsk Setter hadde det med stikke veldig i høyden på tur med valpen ble aldri med på sånnt tull!Løpe etter katter fant hun nok ut på egen hånd gitt...

Jeg burde sikkert vært flinkere til skille de for jeg hadde stort sett med begge to hele tiden.Men,valpen ble ikke så avhengig av gamlemor at hun ikke kunne gå alene uten hun altså.Det var ingen problem.Setter førkena ble veldig påpasselig mot andre hunder om de virket truende på valpen så da satt hun de på plass...

Ikke alltid det hjelper med en rolig hund som bare sover hjemme når trener på alene trening eller da.Valpen bjeffet,raserte hele leiligheten i starten da var liten selv om andre hunden var sammen med hun.

Jeg er nå veldig glad at jeg hadde en eldre hund som preget hun jeg har nå.Eneste som var synd var at de desverre kun fikk 10 måneder sammen og valpen sørget tungt i 2 uker da måtte avlive Engelsk Setteren.Det som er så hyggelig i dag da er at hun jeg har nå simpleten elsker Engelsk Setter :) Gode minner av den rasen ja!

Masse lykke til det går nok strålende!

Skrevet
Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

I stor grad tror jeg løpet er kjørt ja.. Vi har nå to kattejegere i hus, for å si det sånn..

Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

Jeg ville tatt med valpen alene, dersom du har mulighet til det.

Hos oss har "valpen" (hun blir jo to i februar) tatt etter noen ting, andre ting har hun ikke tatt etter. Jeg tror det kommer an på gener, og på hvor lett ting ligger latent hos den nye. Har den nye lett for å ta etter bjeffing, og du har en som bjeffer når det ringer på, får du nok lett to som sier ifra når det kommer folk. Ligger varselingsbjeffing ikke latent, er det "vanskeligere" å få det, selv om du selvsagt kan få det likevel.

Cairnen min kommer fra linjer som ikke varsler, og til tross for grundig opplæring fra springeren, har vi fremdeles kun en hund som sier ifra når det kommer folk (ringer på døra). Derimot har cairnen lært seg et lite triks: når begge to er ute i hagen, løper cairnen mot gjerdet og knurrer/lager terrierlyder/bjeffer/boffer - for da kommer nemlig springeren til "unnsetning" og skal også være med å jage bort de som går forbi. Ofte er det slett ingen som går forbi - cairnen gjør det kun for å få "liv" i springeren og en god unnskyldning til å begynne å rive og slite i beina på springeren - en måte å leke på altså.. :icon_redface: Det er ganske irriterende; jeg ser jo at cairnen løper mot gjerdet MENS hun ser på springeren, for å være sikker på at springeren tenner på dette, og så snart springeren kommer løpende og kanskje bjeffer mot gjerdet, henger cairnen seg fast, og dermed har vi leken gående.. Smart cairn, dum springer - som jeg håper snart gjennomskuer skuespillet til terrier'n.. :P

Cairnen er nok den desidert enkleste valpen jeg har hatt (de har bare blitt enklere for hver gang), men jeg er usikker på om det er fordi jeg hadde springeren da cairnen var valp, eller om det er fordi hun generelt var en enkel hund.. Hjelp har jeg vel uansett fått antageligvis, og jeg er ganske sikker på at mine buksebein har blitt veldig skånet til fordel for beina til springeren. :hug:

Skrevet

Det er fullt mulig at de ikke påvirker hverandre! (selv om det også er fullt mulig andre veien så klart, hehe).

Tessa var nesten 2 år da Vita kom, og hun har sine greier som jeg helst ikke ville at skulle bli overført. Hun var blant annet veldig forsiktig til folk og hunder, hun bjeffer som en gal når det ringer på døra og ikke minst; hun holder et leven utav en annen verden når man går ut av bilen. Vita har ikke tatt etter noe av dette. Hun er sosial til alt og alle, hun bjeffer ikke når det ringer på og hun ligger helt rolig i bilen. Dette har hun nå gjort i over 1, 5år så det ser ikke ut til at hun tenker å ta etter denne adferden :icon_redface: Vita jakter derimot katter, det gjør ikke Tessa :hug:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...