Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 1 og påvirkning på valpen


simira

Recommended Posts

Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Så spennende med valp snart da :ahappy: Da jeg fikk hun jeg har nå som valp hadde jeg forrige hunden min på 11.5 år.Engelsk Setter var hun.Og ja hun hjalp til med oppdragelsen grunnen til at hun alltid har vært såpass rolig inne tror jeg er fordi gamlemora var veldig rolig også.

Unoter tok hun merkelig ikke fra hun da :rolleyes2: Sånn som bjeffe på hunder,stikke av.Frøken Engelsk Setter hadde det med stikke veldig i høyden på tur med valpen ble aldri med på sånnt tull!Løpe etter katter fant hun nok ut på egen hånd gitt...

Jeg burde sikkert vært flinkere til skille de for jeg hadde stort sett med begge to hele tiden.Men,valpen ble ikke så avhengig av gamlemor at hun ikke kunne gå alene uten hun altså.Det var ingen problem.Setter førkena ble veldig påpasselig mot andre hunder om de virket truende på valpen så da satt hun de på plass...

Ikke alltid det hjelper med en rolig hund som bare sover hjemme når trener på alene trening eller da.Valpen bjeffet,raserte hele leiligheten i starten da var liten selv om andre hunden var sammen med hun.

Jeg er nå veldig glad at jeg hadde en eldre hund som preget hun jeg har nå.Eneste som var synd var at de desverre kun fikk 10 måneder sammen og valpen sørget tungt i 2 uker da måtte avlive Engelsk Setteren.Det som er så hyggelig i dag da er at hun jeg har nå simpleten elsker Engelsk Setter :) Gode minner av den rasen ja!

Masse lykke til det går nok strålende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Simira skrev:
Til neste år er det på'n igjen med renslighetstrening, alene-trening, bånd-trening, og Gud bedre meg, unghund- og tenåringsperioder og hvem vet hva. Ja, jeg har glemt hvor mye jobb det var!

Da jeg bodde sammen med leieboer de første par ukene hun hadde valp så jeg helt klart hvor mye Odin gjorde ift. valpen. Hjemme alene-trening, bur-trening, innkalling var ting som tilsynelatende gikk lettere fordi Odin gjorde det greit og fint uten noe styr. Og selve aktiviseringen av en aktiv valp, såklart.

Men så er det alt som man ikke vil at den voksne skal lære valpen da. Er det mulig å få til dette fullt og helt? Sosialisering, trening og miljøtrening på egenhånd er en selvfølge, men tidvis vil vi jo ha med begge hundene rundtom uansett. I hagen og huset vil de stort sett være begge to. Og dersom Odin ser en katt og blir spinnvill og går i kryss, er løpet da kjørt for valpen, og vi har to kattejegere i hus? Eller er det fortsatt mulig å påvirke valpen i positiv retning?

I stor grad tror jeg løpet er kjørt ja.. Vi har nå to kattejegere i hus, for å si det sånn..

  Sitat
Første gang valpen opplever noe (buss, bil, unger etc.) er det da best å sosialisere ham på dette alene, eller sammen med den voksne hunden som er trygg på dette fra før? Jeg vil jo at han skal kunne møte nye utfordringer alene også...

Jeg ville tatt med valpen alene, dersom du har mulighet til det.

Hos oss har "valpen" (hun blir jo to i februar) tatt etter noen ting, andre ting har hun ikke tatt etter. Jeg tror det kommer an på gener, og på hvor lett ting ligger latent hos den nye. Har den nye lett for å ta etter bjeffing, og du har en som bjeffer når det ringer på, får du nok lett to som sier ifra når det kommer folk. Ligger varselingsbjeffing ikke latent, er det "vanskeligere" å få det, selv om du selvsagt kan få det likevel.

Cairnen min kommer fra linjer som ikke varsler, og til tross for grundig opplæring fra springeren, har vi fremdeles kun en hund som sier ifra når det kommer folk (ringer på døra). Derimot har cairnen lært seg et lite triks: når begge to er ute i hagen, løper cairnen mot gjerdet og knurrer/lager terrierlyder/bjeffer/boffer - for da kommer nemlig springeren til "unnsetning" og skal også være med å jage bort de som går forbi. Ofte er det slett ingen som går forbi - cairnen gjør det kun for å få "liv" i springeren og en god unnskyldning til å begynne å rive og slite i beina på springeren - en måte å leke på altså.. :icon_redface: Det er ganske irriterende; jeg ser jo at cairnen løper mot gjerdet MENS hun ser på springeren, for å være sikker på at springeren tenner på dette, og så snart springeren kommer løpende og kanskje bjeffer mot gjerdet, henger cairnen seg fast, og dermed har vi leken gående.. Smart cairn, dum springer - som jeg håper snart gjennomskuer skuespillet til terrier'n.. :P

Cairnen er nok den desidert enkleste valpen jeg har hatt (de har bare blitt enklere for hver gang), men jeg er usikker på om det er fordi jeg hadde springeren da cairnen var valp, eller om det er fordi hun generelt var en enkel hund.. Hjelp har jeg vel uansett fått antageligvis, og jeg er ganske sikker på at mine buksebein har blitt veldig skånet til fordel for beina til springeren. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig at de ikke påvirker hverandre! (selv om det også er fullt mulig andre veien så klart, hehe).

Tessa var nesten 2 år da Vita kom, og hun har sine greier som jeg helst ikke ville at skulle bli overført. Hun var blant annet veldig forsiktig til folk og hunder, hun bjeffer som en gal når det ringer på døra og ikke minst; hun holder et leven utav en annen verden når man går ut av bilen. Vita har ikke tatt etter noe av dette. Hun er sosial til alt og alle, hun bjeffer ikke når det ringer på og hun ligger helt rolig i bilen. Dette har hun nå gjort i over 1, 5år så det ser ikke ut til at hun tenker å ta etter denne adferden :icon_redface: Vita jakter derimot katter, det gjør ikke Tessa :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...