Gå til innhold
Hundesonen.no

Bakbeina "kollapser" - hva kan det være?


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Uff, skikklig kjipt det der :hug: Bra det ikke var værre, men det er jo mer enn ille nok. Masse god bedring hilsener til Tinka, håper hun lever relativt smertefritt i mange år enda! :icon_redface:

Skrevet

Trist beskjed å få, men hun kunne ikke kommet til noen som tar bedre vare på henne enn det du gjør :icon_redface: Så får vi krysse fingrene å håpe på et langt, aktivt og smertefritt liv :hug:

Og du så jo henne på søndagen i forhold til lørdagen, da virket hun jo frisk og fin og helt uberørt :P

Skrevet

Uff da, det var en trist beskjed å få... God bedring til Tinka, vi håper hun holder seg kvikk og rask lenge :icon_redface:

Skrevet

Så synd med diagnosen! Men hun kommer til å leve et fint liv alikavel, bare pass på at foreldrene dine forstår alvoret i å holde henne slank og godt mosjonert når du reiser til vakre Italia. (og hun er en nydelig bamse :icon_redface: )

Skrevet

Oisann! Dette kom fort! Det må ha vært litt av et sjokk å få påvist spondylose på en rase som "liksom ikke har det".. Men det er jo bra at Tinka ikke viser tegn på at hun har vondt, heller ikke når hun får slike anfall at bakbeina kollapser. Måtte hun holde seg like frisk, glad og veltrent som hun er nå! *god bedringsklem, eller noe sånt* :)

Skrevet
Oisann! Dette kom fort! Det må ha vært litt av et sjokk å få påvist spondylose på en rase som "liksom ikke har det"..

Tja, jeg begynner å lure på om det er en av dem tingene som blir holdt hemmelig jeg. Til nå har jeg kjennskap til 2 labbiser med det (kjenner bare stamtavlen til den ene om noen lurer. En er utstillingsvariant, den andre jakt).

Skrevet
Tja, jeg begynner å lure på om det er en av dem tingene som blir holdt hemmelig jeg. Til nå kjenner jeg ikjennskap til 2 labbiser med det (kjenner bare stamtavlen til den ene om noen lurer. En er utstillingsvariant, den andre jakt).

Hm...lurer litt på det jeg også...for hvis det holdes hemmelig i labbe miljøet så er det dumt, har behandlet flere med denne lidelsen.

God bedring til Tinka :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har også en hund som fikk påvist spondylose nå nylig, men jeg har hatt mistanke i lengre tid. Vi går på noe som heter Previcox i perioder, dette skal visstnok være ett bedre alternativ enn rimadyl, da det "bremser" artrosene. Min hund har forkalkningsbruer i overgangene L6-L7 og L7-S1, i L6-L7 overgangen har det blitt ett brudd som må gro igjen, dette gjør at det blir gnissninger og litt for stor beveglighet i forhold til L7-S1 som er helt fiksert. Det gir smerter i "strekk beveglighet" eks hoppe inn i bilen. Så hun får en liten hjelpende dytt i rumpa. Min hund har også fått påbegynte forkalkninger i overgangen cervikal-thorakal, dvs mellom skulderbladene, der halsen blir rygg (enkelt forklart) noe som gir en stivhet i sidebeveglighet. Jeg har en holdning at livskvalitet er viktigere enn livskvantitet. Så hun er pensjonist men vet det ikke selv. Hun er med på hesteturer, men sitter i vogna om det går for fort. Trener lydighet og spor, men blir ikke flere konkurranser. Det viktigste man kan gjøre med slike hunder er å holde de i bevegelse, fysisk form og god muskulatur.

Lykke til!

Ps. Det er da ikke uvanlig med labradorer med spondylose. Jeg har jobbet ved NVH og sett flere jeg..

Guest Gråtass
Skrevet
Hvilke raser det vanlig på? Mest slike langryggede som dachs osv?

Spondylose er forkalkninger og har egentlig ikke sammenheng med ryggens lengde i det hele tatt. Spondylose forekommer i prinsippet på alle hunderaser, men det er ofte de hundene med litt størrelse som har plager med det, fordi de har en større avstand (og dermed beveglighet) enn mindre hunder, mellom leddene. Spondylose har jeg i hvertfall sett på: Border collie, schäfer, golden, labrador, husky, dobermann, rottweiler, springer, cocker, sheltie, flat, div blandinger, boxer, berner, nuffe, leonberger, drever, greyhound, vorsteh og collie. Det er de jeg kommer på nå..

Skrevet
Tja, jeg begynner å lure på om det er en av dem tingene som blir holdt hemmelig jeg. Til nå har jeg kjennskap til 2 labbiser med det (kjenner bare stamtavlen til den ene om noen lurer. En er utstillingsvariant, den andre jakt).

Ja, jeg lurer. Kjenner jeg begynner å bli litt nervøs for denne sykdommen, selv om jeg ikke har noen grunn til å mistenke at hunden min har dette. Men etter å ha sett Tinka på lørdagen og hvordan hun lå og kavet, satt det en støkk i meg.

Skrevet

Kjenner en labbis selv med akkurat det samme som Tinka. Denne har vært i avl, men ble aldri diagnosert da hu startet å kollapse i bakbeina (mange fine unskyldninger som "glatt gulv" mm)

Skrevet

Ita, min dalmis på 11 år har også spondylose. Hun har hatt det i snart 5 år og fungerer fint ( lever som en valp.. )

Ofte er spondylosen vondest i starten, til broene vokser seg sammen og danner er stivt ledd mellom to virvler. Når Ita ble fin i lenden, så jeg at hun ikke klarte løfte hodet som før og ble 'stiv' i nakken. Ny rtg avdekket spondylose i nakken. Nå har Ita forkalkninger i knærne også, så hun går konstant på Rimadyl og J/D, og som sagt over, hun har det helt fortreffelig om dagen, kun en uke unna halvtårsdagen sin!

Skrevet
Ita, min dalmis på 11 år har også spondylose. Hun har hatt det i snart 5 år og fungerer fint ( lever som en valp.. )

Ofte er spondylosen vondest i starten, til broene vokser seg sammen og danner er stivt ledd mellom to virvler. Når Ita ble fin i lenden, så jeg at hun ikke klarte løfte hodet som før og ble 'stiv' i nakken. Ny rtg avdekket spondylose i nakken. Nå har Ita forkalkninger i knærne også, så hun går konstant på Rimadyl og J/D, og som sagt over, hun har det helt fortreffelig om dagen, kun en uke unna halvtårsdagen sin!

Det med nakken har jeg tenkt på de siste par-dagene... Jeg husker jeg la inn et bilde av Tinka i oppstillingsbildetråden, hvorpå Emma kommenterte at hun gjerne skulle hatt hodet litt mer rett opp, på en måte. Der og da tenkte jeg ikke noe mer over det, men nå ser jeg jo plutselig alt mulig galt på hunden min. :aww: Særlig det at hun i stedet for å bruke nakken/halsen til å løfte hodet lenger opp om jeg f.eks. holder fram en godbit, i stedet følger godbiten med øynene, legger hodet lenger fram, beveger hele kroppen for å se bedre e.l. Jeg burde vel egentlig få tatt røntgen av nakkeområdet også, men akkurat nå har vi litt for mange utgifter på litt for kort tid til at jeg prioriterer veterinæren nuh - særlig fordi jeg er bevisst på at det kan være noe galt der også, slik at jeg behandler henne litt deretter. Hun går jo også på en liten Rimadyl-kur nå, så da er det jo på en måte ikke noe mer veterinæren kan få gjort akkurat nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...