Gå til innhold
Hundesonen.no

Bakbeina "kollapser" - hva kan det være?


Ingvild

Recommended Posts

Tinka og jeg har vært på utstilling i hele dag, men siden jeg har vært opptatt deler av dagen med å stille en annen hund, ble det til at Tinka gikk sammen med et par andre. Derfor har jeg ikke akkurat fått studert det jeg nå skal beskrive, men jeg får prøve allikevel.

Tre ganger i løpet av dagen (den ene gangen så jeg delvis selv) var det nemlig som om bakbeina hennes kollapset, eller fikk en slags midlertidig lammelse, eller hva jeg skal si? Bakbeina datt sammen, og hun ble liggende og kave litt med dem - uten å ha helt kontroll - før hun gjenvant kontroll, kom seg på beina igjen og var så god som ny. Hun viste ingen tegn til smerte mens det foregikk, og heller ikke da jeg klemte på beina, føttene og ryggen reagerte hun. Hun hadde ingen problemer med å utføre ting som å sitte, ligge, sitte bamse eller hoppe på bakbeina etterpå heller. Det eneste var at jeg kunne se antydning til litt halting på den ene bakfoten, men heller ikke det så ut til å plage henne noe særlig.

Spørsmålet er, hva i all verden kan dette være? Er det nevrologisk, muskelmessig, noe med skjelettet? Hva bør jeg be veterinær undersøke? Hvilken veterinær i Trondheimsområdet er dyktig på "slike ting"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Hun var tørst og fikk vann flere ganger, men det blir hun alltid når vi er på utstillinger og hun gumler Frolic og pølsebiter dagen lang. Dessuten skjedde alle tre tilfellene på starten av dagen, men hun fikk ikke noe særlig mer vann utover dagen, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Takk for tips - jeg håper virkelig at det ikke er spondylose, stakkar labbisen min - hun skal jo være frisk og rask til hun blir femten, minst. Jeg får prøve å ikke ta sorgene på forskudd og heller se hva som eventuelt dukker opp på røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Jeg forstår at en hund med spondylose fremdeles kan leve et langt, innholdsrikt og flott liv, og det virker jo som om slett ikke alle hunder er like plaget av det. Men så virker det også som om en del hunder har mer vondt - og det er nettopp det litt uforutsigbare som er ekkelt.

Det blir nok lenge til jeg er i Oslo-området med Tinka, men jeg skal ha det i bakhodet om vi ikke blir klokere av undersøkelser her i Trondheim. :rolleyes2: I første omgang starter vi med røntgen, så får vi nesten bare ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe morsomt med sånne ting man ikke vet hva er, min Tinka opplevde også noe sånne rare greier, riktignok ikke sånn "lammelse" og svak halthet.

Men man forventer som regel det verste, selvom det som regel løser seg. Du får bare være åpen til sinns og krysse fingrene for at hun er frisk som en fisk! :rolleyes2:

Ellers får du ha lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry hadde noe lignende for et par år siden, det skjedde nå og da over en periode på et par-tre måneder. Han ble sjekket grundig foran, bak, over, under, inni og utenpå - veterinæren fant ingenting. Plutselig ble det borte, og jeg lurer fortsatt på hva det skyldtes... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde inntil nylig en hund som i en alder av 1,5 år begynte å halte, ha problemer med å bevege bakben,- og etterhvert stadig måtte ta pauser, til ikke kunne gå mer enn noen få meter av gangen. Han fikk etter måneder med mange veterinærbesøk med både røntgen og nevrologiske tester, diagnosen myasthenia gravis. Denne autoimmune sykdommen innebærer en "kommunikasjonssvikt" mellom nerver og muskulatur. Mer info om sykdommen finnes blant annet på min blogg(gå via profilen). Det kan være en idé å be dyrlegen ta spesifikk blodprøve for denne og andre autoimmune sykdommer hvis du allikevel skal til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok være mange ting, første jeg tenker er også at det er noe nevrologisk. Jeg tenker at hadde det feks vært noe muskulært så hadde hun gitt uttrykk for smerte når du trykket på henne.. Men det er ikke sikkert det heller, mange hunder er jo flinke til å ikke vise smerte :rolleyes2:

Ville nå sjekka henne hos vet. jeg i hvertfall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinæren og fått påvist spondylose... Hun kjente "noe" i korsryggen, og Tinka viste smerte på Tinka-vis (det vil si trakk seg litt unna i stedet for å stå helt stille) da veterinæren klemte der. Røntgen viste forkalkninger ved tre ryggvirvler - hvorav særlig en av de i korsryggen var hardt rammet. Sannsynligvis er det en nerve som har kommet i klem her som utløste de midlertidige lammelsene på lørdag (i går var hun helt fin!).

Så nå har vi fått resept på Rimadyl for ti dager for å bli kvitt en eventuell betennelse i området, og forøvrig blir det slutt på unødvendig hopping og slikt. Jeg har litt dårlig samvittighet egentlig - jeg har jo lært Tinka å hoppe på bakbeina, sitte bamse, løfte på begge bakbeina samtidig også videre, og dette har blitt triks som Tinka elsker å utføre, noe som igjen har ført til at hun jo gjør dem hele tiden. Det har neppe vært særlig godt for en labradorkropp å holde på slik, men ....

En annen ting er jo da selvfølgelig holde henne i samme kondisjon som hun er nå. Veterinæren kommenterte at hun var veldig godt muskulert og slank og fin, og at så lenge hun fortsetter å være slik, vil hun kunne få det nokså bra. Det er selvfølgelig vanskelig å si hvor vondt hun vil ha det ut livet - noen hunder har forkalkninger nedover hele ryggsøylen og merker det ikke engang, mens andre hunder knapt har forkalkninger i det hele tatt, men må gå på smertestillende resten av livet liksom. Vi får ta det som det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, kjedelig diagnose å få. Men greit å vite hva som plager henne, sånn at dere kan ta hensyn til det. Håper vakre Tinka klarer seg finfint med en kjapp rimadylkur og at dere ikke merker noe mer til det!

*sende masse godbedringsvibber til Tinka*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så leit. Men du- ikke ha dårlig samvittighet for dette. Hunder TRENGER å få utfolde seg, å få leke, lære og bruke hodet sitt, og det er det du har gjort. Håper Tinka klarer seg fint fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med Aya altså.. Det går ikke an å gå rundt å tenke at hunden ikke skal få gjøre sånn og sånn, i tilfelle ditt og datt. Går ikke an å ta alle sorger på forskudd, det viktigste må være at hunden har det bra og er glad, så får man ta det som kommer når det kommer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kjedelig å ha rett kjenner jeg :P

Men hun kan fint leve videre i beste velgående. Og det viktigste er faktisk å holde henne i god fysisk form!

Svømming er noe dem fleste hundene jeg har vært borti, med den diagnosen, har hatt veldig godt av :hug:

Nei bruk henne som normalt, men selvsagt unngå feks AG med høyeste hinder, over møne o.l. Ikke minst: Varm ALLTID opp, også når hun skal på tur. Gå med henne i bånd 10min før hun slippes løs o.l.

Det er bedre at hun får ett lykkelig aktivt liv. Syns jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Tinka! Eller signerer jeg de andre - en kan ikke ha dårlig samvittighet for å være aktiv med en hund som er frisk og ikke har vist smertetegn før nå, og du må fortsette å være aktiv med henne (på hennes premisser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøstende ord. :hug: Og ja, det er teit at du hadde rett, Jeanette :icon_redface: Samtidig er det jo godt å vite hva det er, og på sett og vis er det ikke så alvorlig som hvis det hadde vært noe galt med nervesystemet hennes, for eksempel.

Hun er jo glad i å bade, så i sommerhalvåret blir det i alle fall litt svømming - så får vi se om vi ikke kan ta oss noen turer til dyreklinikken og få svømt litt der også, på vinteren. Oppvarming før fysisk aktivitet skal jeg også bli flinkere til - nå er hun jo ikke akkurat en hund som spinner rundt og løper, løper, løper og løper når hun er løs (egentlig oppfører hun seg helt likt når hun er løs som hun gjør i bånd), men det er jo fint å forebygge litt.

Back on Track-dekken skal også kjøpes.

Forøvrig er jeg jo helt enige med dere! Jeg vil heller ha en lykkelig hund som får ha det bra mens hun lever, framfor å holde henne i bånd hele tiden og forlenge livet med et år eller tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var leit å høre. Men som de andre sier, ikke ha dårlig samvittighet. Du kunne jo ikke vite om ryggen og de trenger jo å få utfordringer! :icon_redface: Og om ikke annet så fant du jo ut grunnen til "kollapsene" og bare det å kunne vite hva problemet er gjør jo forebygging av fremtidige plager mye enklere!

Jeg er sikker på at dere klarer dere fint! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Ja, sant - da vi var inne på røntgenrommet hang det et bilde fra den forrige hunden som hadde vært der - en tispe som ble røntget for å sjekke om hun var drektig (men hun hadde gått tom), og dette røntgenbildet viste også flere forkalkninger uten at tispa noen gang hadde hatt vondt.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Ja, aktivt liv skal hun få. :P Og nå har jeg virkelig et trumfkort for å sørge for at mamma og pappa holder henne i god fysisk form når jeg flytter ut. De syns jo at "hun skal ikke være så mager", men om jeg sier at hun må være som hun er nå for å holde seg så frisk som mulig, er de plutselig helt enige.

Og ja, vi får håpe det ikke er noe galt med Cita. :hug:

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Hun begynte med å strekke og trykke på potene og bena for å utelukke hoftene, og gikk deretter ryggvirvel for ryggvirvel oppover - fra haleroten og oppover (hun stoppet vel på den tredje eller fjerde og bestemte seg for å ta røntgen, og det viste seg at det er her forkalkningene er mest utviklet på Tinka). Forkalkningene ligger på undersiden av ryggsøylen, så hun klemte på en måte på siden av ryggsøylen, mellom ryggvirvlene. Klønete forklart. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...