Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere den nye valpen til familiehunden?


Caroline&Lillemor

Recommended Posts

Imorgen henter jeg den nye valpen også tenkte jeg at jeg skulle høre med dere "sonefolk" hva dere mener er beste måten å introdusere den nye valpen til hunden vi allerede har? Jeg hadde tenkt å la de få møtes på en mark utenfor huset så det er på et nøytralt område, hva synes dere? Et første møte kan jo være viktig :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har gjort det san at jeg har tatt med hund nr 1 så den og valpen får hilst på hverandre og vært litt sammen bort hos oppdretter. Det for da har dem hilst og jeg kan benytte meg av eldstehunden til å roe ned den yngste når vi reiser fra oppdretter. Men det er sikkert flere måter å gjøre det på som kan være like riktig eller mer riktig for dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La valpen få undersøke litt ute og inne før dere sender hunden sammen med valpen. Da kan valpen venne seg til omgivelsene. Det holder med en halvtime.

Ta så hunden ut og slipp den. Å ha den i bånd kan være provoserende for hunden. En hund som er normal i hodet vil aldri i sitt liv skade valpen, men dere skal være der og passe på. Den voksne kan ved et uhell gjøre noe mot valpen i form av lek.

Har dere flere lar dere lederen for flokken hilse først. Aldri begge hundene eller fler samtidig. Når den første hunden er introdusert og blitt litt kjent med valpen tar du den inn og tar ut neste. Når den siste hunden har blitt kjent med valpen kan alle slippes løs med den. Det kan bli litt rivalisering mellom hundene ang valpen, og dere må da gå inn for dette er ikke lov.

Jeg har introdusert mine hunder for utallige valper og voksne og har aldri i mitt liv hatt noen problemer. Mine hunder er heldigvis ikke rivaliserende. Det er nok at Puma viser at hun er sjefen og de andre gir seg med engang.

I begynnelsen vil valpen være veldig intressant, men denne interessen vil snart gå over og valpen vil være et fullverdig medlem av flokken :rolleyes2:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips:)

Har bare en hund og hun er ikke noe dominerende av seg i det hele tatt, men et "alenebarn" kan jo bli sjalu..

Så du mener jeg skal ta ut hunden av leiligheten å la valpen utforske den alene først og så kan de heller møtes på plenen etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ute på plenen blir et nøytralt område. Din familiehund kan se på valpen som en rival om de hilser på hverandre inne i leiligheten. Det er da mye bedre at de får bli kjent med hverandre på det nøytrale området.

Steng familiehunden inne på et rom eller noe og la valpen utforske leiligheten så den kan bli litt mer kjent med omgivelsene før noe nytt (i form av familiehunden) blir introdusert med engang. Blir gjerne litt forvirrende for den lille søte valpen som nettopp er tatt vekk fra mamma.

Ettersom din familiehund ikke er dominerende tror jeg dette vil gå helt supert jeg :rolleyes2:

Som sagt en voksen hund med vett mellom ørene vil aldri gjøre noe med den lille valpen.

Ikke la valpen og hunden være sammen alene de første ukene. Skal de være sammen ha de under oppsyn. Selv om familiehunden er snill og grei kan den finne på et eller annet. En valp tøyer gjerne grenser hos de andre hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg introduserte Tia og Cita for hverandre, og Drama for Tia og Cita, så har jeg først latt valpen få undersøke i en times tid alene i stuen. Deretter tar jeg inn èn hund og legger den i dekk, så valpen får undersøke mine, mens mine må ligge nede, men samtidig kan snuse tilbake. Etterhvert får hunden i dekk lov til å reise seg og som oftest er valpen da såpass uinteressant at den får være i fred. Blir den voksne hunden for innpåsliten må den gå og legge seg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok Aynï inn i hagen og lot henne bli litt "varm i trøya", etter et kvarter-tjue minutter, slapp jeg ut Tulla mens Aynï var opptatt med en leke. Tulla snuste på Aynï som lå og tygde på leken, og etter hva virket som veldig lang tid (men som sikkert bare var noen sekunder), oppdaget Aynï Tulla. Da snuste hun tilbake, og alt var helt greit. Slapp de inn sammen; Tulla var jo kjent inne, og Aynï fikk gå der hun ville (og klarte, haha!). Planla å skille de i starten, men Aynï klatret nesten over valpegrinden, så det ble med tanken.. Jeg og typen byttet på å være hjemme/borte, så de var sjelden alene, men når de var alene, var de sammen (om det ble forståelig da). Om natten sov Aynï i valpegrind ved senga, Tulla i senga eller på gangen/resten av huset. Etterhvert ble hun også flyttet ut fra soverommet, og slik har vi det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte tilbakemeldinger alle sammen :rolleyes2:

Jeg hadde planer om å gå en liten tur med de ilag,men oppdretter sier at hun ikke er helt fortrolig med båndet enda så da kan det vær det gjør henne mer nervøs. Jeg tror jeg velger å la henne utforske leiligheten alene som dere sier så kan samboeren min ta en tur med den andre Lillemor (som er den hunden jeg har hjemme nå), når hun er ferdig å utforske kan de få møtes på plenenen før vi tar de med inn:) Det skal nok gå bra ja, Lillemor hadde kull i sommer så kanskje hun tar på seg mammarollen igjen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på å dilldalle så lite som mulig, så når nr. 2 kom i hus ble han bært inn og ned i stua(Hvor eldstehunden var), satt ned på gulvet, og ferdig med den saken..

Eneste jeg gjorde var å følge med på minstens reaksjon fra min plass i sofaen..

Og minstens reaksjon var ikke verre enn at det aller første han gjorde når potene traff gulvet var å løpe rett bort til eldstemann og hive seg i lekestilling :twisted:

Samme med de valpene jeg har passet, de har ikke hatt noe problem med å bare komme inn her og hilse første gangen innomhus uten noe dilldall..

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe sak utav det sålenge man har med en stabil og hyggelig voksen hund å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår kom lille valpen i hus:) Lillemor ble først litt sint på den faktisk, men dette gikk fort over! De var ikke helt sikker på hvordan de skulle forholde seg til hverandre igår kveld, Lillemor peset og stresset over tilstedeværelsen til den lille,hehe.. Men nå idag så går det mye bedre, nusser hverandre og leiker :twisted: Skal prøve å gå en liten tur i bånd idag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er usikker på noe og håper noe kan hjelpe meg.. Etter at valpen kom i går kveld har Lillemor konstant gått å snuset i rompen hennes, valpen blir etterhvert sur på Lillemor og biter etter henne.. Er snusingen og dyttingen noe jeg bør korrigere?eller er det bare ekstra nyskjerrighet nå i begynnelsen? Isåfall hvor lenge skal jeg la henne holde på sånn?

Når jeg kommer inn å korrigerer en av de så føler den andre berettiget til å kjefte og omvendt!

Er bare dette "problemet" jeg har, ellers kommer de fint overens:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hundene skal få lukte hverandre i rompa, det er sånn de får informasjon. Men om lillemor fortsatt går å snuser valpen i rompa etter å ha gjordt dette en gang, så hadde jeg korrigert henne, ved å ta henne bort (ikke si nei, for da tror kanskje valpen at det "nei'et" er til henne). Å bare vær konsekvent på at lillemor ikke får lov, det irriterer jo valpen, og mine hunder sier også fra til andre hunder om de konstant snuser de i rompa. Det beste hadde vært om lillemor hadde skjønt advarselen valpen kommer med når hun snuser henne i rompa, men og hun ikke gir seg, så hadde jeg tatt henne bort.

Må spørre, er det mopsen eller schæferen som er valpen? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...