Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere den nye valpen til familiehunden?


Caroline&Lillemor

Recommended Posts

Imorgen henter jeg den nye valpen også tenkte jeg at jeg skulle høre med dere "sonefolk" hva dere mener er beste måten å introdusere den nye valpen til hunden vi allerede har? Jeg hadde tenkt å la de få møtes på en mark utenfor huset så det er på et nøytralt område, hva synes dere? Et første møte kan jo være viktig :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har gjort det san at jeg har tatt med hund nr 1 så den og valpen får hilst på hverandre og vært litt sammen bort hos oppdretter. Det for da har dem hilst og jeg kan benytte meg av eldstehunden til å roe ned den yngste når vi reiser fra oppdretter. Men det er sikkert flere måter å gjøre det på som kan være like riktig eller mer riktig for dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La valpen få undersøke litt ute og inne før dere sender hunden sammen med valpen. Da kan valpen venne seg til omgivelsene. Det holder med en halvtime.

Ta så hunden ut og slipp den. Å ha den i bånd kan være provoserende for hunden. En hund som er normal i hodet vil aldri i sitt liv skade valpen, men dere skal være der og passe på. Den voksne kan ved et uhell gjøre noe mot valpen i form av lek.

Har dere flere lar dere lederen for flokken hilse først. Aldri begge hundene eller fler samtidig. Når den første hunden er introdusert og blitt litt kjent med valpen tar du den inn og tar ut neste. Når den siste hunden har blitt kjent med valpen kan alle slippes løs med den. Det kan bli litt rivalisering mellom hundene ang valpen, og dere må da gå inn for dette er ikke lov.

Jeg har introdusert mine hunder for utallige valper og voksne og har aldri i mitt liv hatt noen problemer. Mine hunder er heldigvis ikke rivaliserende. Det er nok at Puma viser at hun er sjefen og de andre gir seg med engang.

I begynnelsen vil valpen være veldig intressant, men denne interessen vil snart gå over og valpen vil være et fullverdig medlem av flokken :rolleyes2:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips:)

Har bare en hund og hun er ikke noe dominerende av seg i det hele tatt, men et "alenebarn" kan jo bli sjalu..

Så du mener jeg skal ta ut hunden av leiligheten å la valpen utforske den alene først og så kan de heller møtes på plenen etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ute på plenen blir et nøytralt område. Din familiehund kan se på valpen som en rival om de hilser på hverandre inne i leiligheten. Det er da mye bedre at de får bli kjent med hverandre på det nøytrale området.

Steng familiehunden inne på et rom eller noe og la valpen utforske leiligheten så den kan bli litt mer kjent med omgivelsene før noe nytt (i form av familiehunden) blir introdusert med engang. Blir gjerne litt forvirrende for den lille søte valpen som nettopp er tatt vekk fra mamma.

Ettersom din familiehund ikke er dominerende tror jeg dette vil gå helt supert jeg :rolleyes2:

Som sagt en voksen hund med vett mellom ørene vil aldri gjøre noe med den lille valpen.

Ikke la valpen og hunden være sammen alene de første ukene. Skal de være sammen ha de under oppsyn. Selv om familiehunden er snill og grei kan den finne på et eller annet. En valp tøyer gjerne grenser hos de andre hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg introduserte Tia og Cita for hverandre, og Drama for Tia og Cita, så har jeg først latt valpen få undersøke i en times tid alene i stuen. Deretter tar jeg inn èn hund og legger den i dekk, så valpen får undersøke mine, mens mine må ligge nede, men samtidig kan snuse tilbake. Etterhvert får hunden i dekk lov til å reise seg og som oftest er valpen da såpass uinteressant at den får være i fred. Blir den voksne hunden for innpåsliten må den gå og legge seg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok Aynï inn i hagen og lot henne bli litt "varm i trøya", etter et kvarter-tjue minutter, slapp jeg ut Tulla mens Aynï var opptatt med en leke. Tulla snuste på Aynï som lå og tygde på leken, og etter hva virket som veldig lang tid (men som sikkert bare var noen sekunder), oppdaget Aynï Tulla. Da snuste hun tilbake, og alt var helt greit. Slapp de inn sammen; Tulla var jo kjent inne, og Aynï fikk gå der hun ville (og klarte, haha!). Planla å skille de i starten, men Aynï klatret nesten over valpegrinden, så det ble med tanken.. Jeg og typen byttet på å være hjemme/borte, så de var sjelden alene, men når de var alene, var de sammen (om det ble forståelig da). Om natten sov Aynï i valpegrind ved senga, Tulla i senga eller på gangen/resten av huset. Etterhvert ble hun også flyttet ut fra soverommet, og slik har vi det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte tilbakemeldinger alle sammen :rolleyes2:

Jeg hadde planer om å gå en liten tur med de ilag,men oppdretter sier at hun ikke er helt fortrolig med båndet enda så da kan det vær det gjør henne mer nervøs. Jeg tror jeg velger å la henne utforske leiligheten alene som dere sier så kan samboeren min ta en tur med den andre Lillemor (som er den hunden jeg har hjemme nå), når hun er ferdig å utforske kan de få møtes på plenenen før vi tar de med inn:) Det skal nok gå bra ja, Lillemor hadde kull i sommer så kanskje hun tar på seg mammarollen igjen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på å dilldalle så lite som mulig, så når nr. 2 kom i hus ble han bært inn og ned i stua(Hvor eldstehunden var), satt ned på gulvet, og ferdig med den saken..

Eneste jeg gjorde var å følge med på minstens reaksjon fra min plass i sofaen..

Og minstens reaksjon var ikke verre enn at det aller første han gjorde når potene traff gulvet var å løpe rett bort til eldstemann og hive seg i lekestilling :twisted:

Samme med de valpene jeg har passet, de har ikke hatt noe problem med å bare komme inn her og hilse første gangen innomhus uten noe dilldall..

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe sak utav det sålenge man har med en stabil og hyggelig voksen hund å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår kom lille valpen i hus:) Lillemor ble først litt sint på den faktisk, men dette gikk fort over! De var ikke helt sikker på hvordan de skulle forholde seg til hverandre igår kveld, Lillemor peset og stresset over tilstedeværelsen til den lille,hehe.. Men nå idag så går det mye bedre, nusser hverandre og leiker :twisted: Skal prøve å gå en liten tur i bånd idag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er usikker på noe og håper noe kan hjelpe meg.. Etter at valpen kom i går kveld har Lillemor konstant gått å snuset i rompen hennes, valpen blir etterhvert sur på Lillemor og biter etter henne.. Er snusingen og dyttingen noe jeg bør korrigere?eller er det bare ekstra nyskjerrighet nå i begynnelsen? Isåfall hvor lenge skal jeg la henne holde på sånn?

Når jeg kommer inn å korrigerer en av de så føler den andre berettiget til å kjefte og omvendt!

Er bare dette "problemet" jeg har, ellers kommer de fint overens:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hundene skal få lukte hverandre i rompa, det er sånn de får informasjon. Men om lillemor fortsatt går å snuser valpen i rompa etter å ha gjordt dette en gang, så hadde jeg korrigert henne, ved å ta henne bort (ikke si nei, for da tror kanskje valpen at det "nei'et" er til henne). Å bare vær konsekvent på at lillemor ikke får lov, det irriterer jo valpen, og mine hunder sier også fra til andre hunder om de konstant snuser de i rompa. Det beste hadde vært om lillemor hadde skjønt advarselen valpen kommer med når hun snuser henne i rompa, men og hun ikke gir seg, så hadde jeg tatt henne bort.

Må spørre, er det mopsen eller schæferen som er valpen? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...