Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere den nye valpen til familiehunden?


Caroline&Lillemor

Recommended Posts

Imorgen henter jeg den nye valpen også tenkte jeg at jeg skulle høre med dere "sonefolk" hva dere mener er beste måten å introdusere den nye valpen til hunden vi allerede har? Jeg hadde tenkt å la de få møtes på en mark utenfor huset så det er på et nøytralt område, hva synes dere? Et første møte kan jo være viktig :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har gjort det san at jeg har tatt med hund nr 1 så den og valpen får hilst på hverandre og vært litt sammen bort hos oppdretter. Det for da har dem hilst og jeg kan benytte meg av eldstehunden til å roe ned den yngste når vi reiser fra oppdretter. Men det er sikkert flere måter å gjøre det på som kan være like riktig eller mer riktig for dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La valpen få undersøke litt ute og inne før dere sender hunden sammen med valpen. Da kan valpen venne seg til omgivelsene. Det holder med en halvtime.

Ta så hunden ut og slipp den. Å ha den i bånd kan være provoserende for hunden. En hund som er normal i hodet vil aldri i sitt liv skade valpen, men dere skal være der og passe på. Den voksne kan ved et uhell gjøre noe mot valpen i form av lek.

Har dere flere lar dere lederen for flokken hilse først. Aldri begge hundene eller fler samtidig. Når den første hunden er introdusert og blitt litt kjent med valpen tar du den inn og tar ut neste. Når den siste hunden har blitt kjent med valpen kan alle slippes løs med den. Det kan bli litt rivalisering mellom hundene ang valpen, og dere må da gå inn for dette er ikke lov.

Jeg har introdusert mine hunder for utallige valper og voksne og har aldri i mitt liv hatt noen problemer. Mine hunder er heldigvis ikke rivaliserende. Det er nok at Puma viser at hun er sjefen og de andre gir seg med engang.

I begynnelsen vil valpen være veldig intressant, men denne interessen vil snart gå over og valpen vil være et fullverdig medlem av flokken :rolleyes2:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips:)

Har bare en hund og hun er ikke noe dominerende av seg i det hele tatt, men et "alenebarn" kan jo bli sjalu..

Så du mener jeg skal ta ut hunden av leiligheten å la valpen utforske den alene først og så kan de heller møtes på plenen etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ute på plenen blir et nøytralt område. Din familiehund kan se på valpen som en rival om de hilser på hverandre inne i leiligheten. Det er da mye bedre at de får bli kjent med hverandre på det nøytrale området.

Steng familiehunden inne på et rom eller noe og la valpen utforske leiligheten så den kan bli litt mer kjent med omgivelsene før noe nytt (i form av familiehunden) blir introdusert med engang. Blir gjerne litt forvirrende for den lille søte valpen som nettopp er tatt vekk fra mamma.

Ettersom din familiehund ikke er dominerende tror jeg dette vil gå helt supert jeg :rolleyes2:

Som sagt en voksen hund med vett mellom ørene vil aldri gjøre noe med den lille valpen.

Ikke la valpen og hunden være sammen alene de første ukene. Skal de være sammen ha de under oppsyn. Selv om familiehunden er snill og grei kan den finne på et eller annet. En valp tøyer gjerne grenser hos de andre hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg introduserte Tia og Cita for hverandre, og Drama for Tia og Cita, så har jeg først latt valpen få undersøke i en times tid alene i stuen. Deretter tar jeg inn èn hund og legger den i dekk, så valpen får undersøke mine, mens mine må ligge nede, men samtidig kan snuse tilbake. Etterhvert får hunden i dekk lov til å reise seg og som oftest er valpen da såpass uinteressant at den får være i fred. Blir den voksne hunden for innpåsliten må den gå og legge seg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok Aynï inn i hagen og lot henne bli litt "varm i trøya", etter et kvarter-tjue minutter, slapp jeg ut Tulla mens Aynï var opptatt med en leke. Tulla snuste på Aynï som lå og tygde på leken, og etter hva virket som veldig lang tid (men som sikkert bare var noen sekunder), oppdaget Aynï Tulla. Da snuste hun tilbake, og alt var helt greit. Slapp de inn sammen; Tulla var jo kjent inne, og Aynï fikk gå der hun ville (og klarte, haha!). Planla å skille de i starten, men Aynï klatret nesten over valpegrinden, så det ble med tanken.. Jeg og typen byttet på å være hjemme/borte, så de var sjelden alene, men når de var alene, var de sammen (om det ble forståelig da). Om natten sov Aynï i valpegrind ved senga, Tulla i senga eller på gangen/resten av huset. Etterhvert ble hun også flyttet ut fra soverommet, og slik har vi det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte tilbakemeldinger alle sammen :rolleyes2:

Jeg hadde planer om å gå en liten tur med de ilag,men oppdretter sier at hun ikke er helt fortrolig med båndet enda så da kan det vær det gjør henne mer nervøs. Jeg tror jeg velger å la henne utforske leiligheten alene som dere sier så kan samboeren min ta en tur med den andre Lillemor (som er den hunden jeg har hjemme nå), når hun er ferdig å utforske kan de få møtes på plenenen før vi tar de med inn:) Det skal nok gå bra ja, Lillemor hadde kull i sommer så kanskje hun tar på seg mammarollen igjen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på å dilldalle så lite som mulig, så når nr. 2 kom i hus ble han bært inn og ned i stua(Hvor eldstehunden var), satt ned på gulvet, og ferdig med den saken..

Eneste jeg gjorde var å følge med på minstens reaksjon fra min plass i sofaen..

Og minstens reaksjon var ikke verre enn at det aller første han gjorde når potene traff gulvet var å løpe rett bort til eldstemann og hive seg i lekestilling :twisted:

Samme med de valpene jeg har passet, de har ikke hatt noe problem med å bare komme inn her og hilse første gangen innomhus uten noe dilldall..

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe sak utav det sålenge man har med en stabil og hyggelig voksen hund å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår kom lille valpen i hus:) Lillemor ble først litt sint på den faktisk, men dette gikk fort over! De var ikke helt sikker på hvordan de skulle forholde seg til hverandre igår kveld, Lillemor peset og stresset over tilstedeværelsen til den lille,hehe.. Men nå idag så går det mye bedre, nusser hverandre og leiker :twisted: Skal prøve å gå en liten tur i bånd idag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er usikker på noe og håper noe kan hjelpe meg.. Etter at valpen kom i går kveld har Lillemor konstant gått å snuset i rompen hennes, valpen blir etterhvert sur på Lillemor og biter etter henne.. Er snusingen og dyttingen noe jeg bør korrigere?eller er det bare ekstra nyskjerrighet nå i begynnelsen? Isåfall hvor lenge skal jeg la henne holde på sånn?

Når jeg kommer inn å korrigerer en av de så føler den andre berettiget til å kjefte og omvendt!

Er bare dette "problemet" jeg har, ellers kommer de fint overens:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hundene skal få lukte hverandre i rompa, det er sånn de får informasjon. Men om lillemor fortsatt går å snuser valpen i rompa etter å ha gjordt dette en gang, så hadde jeg korrigert henne, ved å ta henne bort (ikke si nei, for da tror kanskje valpen at det "nei'et" er til henne). Å bare vær konsekvent på at lillemor ikke får lov, det irriterer jo valpen, og mine hunder sier også fra til andre hunder om de konstant snuser de i rompa. Det beste hadde vært om lillemor hadde skjønt advarselen valpen kommer med når hun snuser henne i rompa, men og hun ikke gir seg, så hadde jeg tatt henne bort.

Må spørre, er det mopsen eller schæferen som er valpen? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...