Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere den nye valpen til familiehunden?


Caroline&Lillemor

Recommended Posts

Skrevet

Imorgen henter jeg den nye valpen også tenkte jeg at jeg skulle høre med dere "sonefolk" hva dere mener er beste måten å introdusere den nye valpen til hunden vi allerede har? Jeg hadde tenkt å la de få møtes på en mark utenfor huset så det er på et nøytralt område, hva synes dere? Et første møte kan jo være viktig :rolleyes2:

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har gjort det san at jeg har tatt med hund nr 1 så den og valpen får hilst på hverandre og vært litt sammen bort hos oppdretter. Det for da har dem hilst og jeg kan benytte meg av eldstehunden til å roe ned den yngste når vi reiser fra oppdretter. Men det er sikkert flere måter å gjøre det på som kan være like riktig eller mer riktig for dere

Skrevet

La valpen få undersøke litt ute og inne før dere sender hunden sammen med valpen. Da kan valpen venne seg til omgivelsene. Det holder med en halvtime.

Ta så hunden ut og slipp den. Å ha den i bånd kan være provoserende for hunden. En hund som er normal i hodet vil aldri i sitt liv skade valpen, men dere skal være der og passe på. Den voksne kan ved et uhell gjøre noe mot valpen i form av lek.

Har dere flere lar dere lederen for flokken hilse først. Aldri begge hundene eller fler samtidig. Når den første hunden er introdusert og blitt litt kjent med valpen tar du den inn og tar ut neste. Når den siste hunden har blitt kjent med valpen kan alle slippes løs med den. Det kan bli litt rivalisering mellom hundene ang valpen, og dere må da gå inn for dette er ikke lov.

Jeg har introdusert mine hunder for utallige valper og voksne og har aldri i mitt liv hatt noen problemer. Mine hunder er heldigvis ikke rivaliserende. Det er nok at Puma viser at hun er sjefen og de andre gir seg med engang.

I begynnelsen vil valpen være veldig intressant, men denne interessen vil snart gå over og valpen vil være et fullverdig medlem av flokken :rolleyes2:

Lykke til!

Skrevet

Takk for tips:)

Har bare en hund og hun er ikke noe dominerende av seg i det hele tatt, men et "alenebarn" kan jo bli sjalu..

Så du mener jeg skal ta ut hunden av leiligheten å la valpen utforske den alene først og så kan de heller møtes på plenen etterpå?

Skrevet

Ute på plenen blir et nøytralt område. Din familiehund kan se på valpen som en rival om de hilser på hverandre inne i leiligheten. Det er da mye bedre at de får bli kjent med hverandre på det nøytrale området.

Steng familiehunden inne på et rom eller noe og la valpen utforske leiligheten så den kan bli litt mer kjent med omgivelsene før noe nytt (i form av familiehunden) blir introdusert med engang. Blir gjerne litt forvirrende for den lille søte valpen som nettopp er tatt vekk fra mamma.

Ettersom din familiehund ikke er dominerende tror jeg dette vil gå helt supert jeg :rolleyes2:

Som sagt en voksen hund med vett mellom ørene vil aldri gjøre noe med den lille valpen.

Ikke la valpen og hunden være sammen alene de første ukene. Skal de være sammen ha de under oppsyn. Selv om familiehunden er snill og grei kan den finne på et eller annet. En valp tøyer gjerne grenser hos de andre hundene.

Skrevet

Ja jeg ville ha gått tur med begge to ( i bånd) et lite stykke, og så etterpå gått inn med kun valpen og latt valpen få undersøke huset alene i sitt tempo. Så ta inn den andre hunden, gjerne ha den i bånd i begynnelsen.

Skrevet

Når jeg introduserte Tia og Cita for hverandre, og Drama for Tia og Cita, så har jeg først latt valpen få undersøke i en times tid alene i stuen. Deretter tar jeg inn èn hund og legger den i dekk, så valpen får undersøke mine, mens mine må ligge nede, men samtidig kan snuse tilbake. Etterhvert får hunden i dekk lov til å reise seg og som oftest er valpen da såpass uinteressant at den får være i fred. Blir den voksne hunden for innpåsliten må den gå og legge seg igjen.

Skrevet

Jeg tok Aynï inn i hagen og lot henne bli litt "varm i trøya", etter et kvarter-tjue minutter, slapp jeg ut Tulla mens Aynï var opptatt med en leke. Tulla snuste på Aynï som lå og tygde på leken, og etter hva virket som veldig lang tid (men som sikkert bare var noen sekunder), oppdaget Aynï Tulla. Da snuste hun tilbake, og alt var helt greit. Slapp de inn sammen; Tulla var jo kjent inne, og Aynï fikk gå der hun ville (og klarte, haha!). Planla å skille de i starten, men Aynï klatret nesten over valpegrinden, så det ble med tanken.. Jeg og typen byttet på å være hjemme/borte, så de var sjelden alene, men når de var alene, var de sammen (om det ble forståelig da). Om natten sov Aynï i valpegrind ved senga, Tulla i senga eller på gangen/resten av huset. Etterhvert ble hun også flyttet ut fra soverommet, og slik har vi det i dag.

Skrevet

Takk for flotte tilbakemeldinger alle sammen :rolleyes2:

Jeg hadde planer om å gå en liten tur med de ilag,men oppdretter sier at hun ikke er helt fortrolig med båndet enda så da kan det vær det gjør henne mer nervøs. Jeg tror jeg velger å la henne utforske leiligheten alene som dere sier så kan samboeren min ta en tur med den andre Lillemor (som er den hunden jeg har hjemme nå), når hun er ferdig å utforske kan de få møtes på plenenen før vi tar de med inn:) Det skal nok gå bra ja, Lillemor hadde kull i sommer så kanskje hun tar på seg mammarollen igjen:)

Skrevet

Jeg tror på å dilldalle så lite som mulig, så når nr. 2 kom i hus ble han bært inn og ned i stua(Hvor eldstehunden var), satt ned på gulvet, og ferdig med den saken..

Eneste jeg gjorde var å følge med på minstens reaksjon fra min plass i sofaen..

Og minstens reaksjon var ikke verre enn at det aller første han gjorde når potene traff gulvet var å løpe rett bort til eldstemann og hive seg i lekestilling :twisted:

Samme med de valpene jeg har passet, de har ikke hatt noe problem med å bare komme inn her og hilse første gangen innomhus uten noe dilldall..

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe sak utav det sålenge man har med en stabil og hyggelig voksen hund å gjøre..

Skrevet

Igår kom lille valpen i hus:) Lillemor ble først litt sint på den faktisk, men dette gikk fort over! De var ikke helt sikker på hvordan de skulle forholde seg til hverandre igår kveld, Lillemor peset og stresset over tilstedeværelsen til den lille,hehe.. Men nå idag så går det mye bedre, nusser hverandre og leiker :twisted: Skal prøve å gå en liten tur i bånd idag :whistle:

Skrevet

Er usikker på noe og håper noe kan hjelpe meg.. Etter at valpen kom i går kveld har Lillemor konstant gått å snuset i rompen hennes, valpen blir etterhvert sur på Lillemor og biter etter henne.. Er snusingen og dyttingen noe jeg bør korrigere?eller er det bare ekstra nyskjerrighet nå i begynnelsen? Isåfall hvor lenge skal jeg la henne holde på sånn?

Når jeg kommer inn å korrigerer en av de så føler den andre berettiget til å kjefte og omvendt!

Er bare dette "problemet" jeg har, ellers kommer de fint overens:)

Skrevet

Jeg mener hundene skal få lukte hverandre i rompa, det er sånn de får informasjon. Men om lillemor fortsatt går å snuser valpen i rompa etter å ha gjordt dette en gang, så hadde jeg korrigert henne, ved å ta henne bort (ikke si nei, for da tror kanskje valpen at det "nei'et" er til henne). Å bare vær konsekvent på at lillemor ikke får lov, det irriterer jo valpen, og mine hunder sier også fra til andre hunder om de konstant snuser de i rompa. Det beste hadde vært om lillemor hadde skjønt advarselen valpen kommer med når hun snuser henne i rompa, men og hun ikke gir seg, så hadde jeg tatt henne bort.

Må spørre, er det mopsen eller schæferen som er valpen? :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...