Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere den nye valpen til familiehunden?


Caroline&Lillemor

Recommended Posts

Imorgen henter jeg den nye valpen også tenkte jeg at jeg skulle høre med dere "sonefolk" hva dere mener er beste måten å introdusere den nye valpen til hunden vi allerede har? Jeg hadde tenkt å la de få møtes på en mark utenfor huset så det er på et nøytralt område, hva synes dere? Et første møte kan jo være viktig :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har gjort det san at jeg har tatt med hund nr 1 så den og valpen får hilst på hverandre og vært litt sammen bort hos oppdretter. Det for da har dem hilst og jeg kan benytte meg av eldstehunden til å roe ned den yngste når vi reiser fra oppdretter. Men det er sikkert flere måter å gjøre det på som kan være like riktig eller mer riktig for dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La valpen få undersøke litt ute og inne før dere sender hunden sammen med valpen. Da kan valpen venne seg til omgivelsene. Det holder med en halvtime.

Ta så hunden ut og slipp den. Å ha den i bånd kan være provoserende for hunden. En hund som er normal i hodet vil aldri i sitt liv skade valpen, men dere skal være der og passe på. Den voksne kan ved et uhell gjøre noe mot valpen i form av lek.

Har dere flere lar dere lederen for flokken hilse først. Aldri begge hundene eller fler samtidig. Når den første hunden er introdusert og blitt litt kjent med valpen tar du den inn og tar ut neste. Når den siste hunden har blitt kjent med valpen kan alle slippes løs med den. Det kan bli litt rivalisering mellom hundene ang valpen, og dere må da gå inn for dette er ikke lov.

Jeg har introdusert mine hunder for utallige valper og voksne og har aldri i mitt liv hatt noen problemer. Mine hunder er heldigvis ikke rivaliserende. Det er nok at Puma viser at hun er sjefen og de andre gir seg med engang.

I begynnelsen vil valpen være veldig intressant, men denne interessen vil snart gå over og valpen vil være et fullverdig medlem av flokken :rolleyes2:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips:)

Har bare en hund og hun er ikke noe dominerende av seg i det hele tatt, men et "alenebarn" kan jo bli sjalu..

Så du mener jeg skal ta ut hunden av leiligheten å la valpen utforske den alene først og så kan de heller møtes på plenen etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ute på plenen blir et nøytralt område. Din familiehund kan se på valpen som en rival om de hilser på hverandre inne i leiligheten. Det er da mye bedre at de får bli kjent med hverandre på det nøytrale området.

Steng familiehunden inne på et rom eller noe og la valpen utforske leiligheten så den kan bli litt mer kjent med omgivelsene før noe nytt (i form av familiehunden) blir introdusert med engang. Blir gjerne litt forvirrende for den lille søte valpen som nettopp er tatt vekk fra mamma.

Ettersom din familiehund ikke er dominerende tror jeg dette vil gå helt supert jeg :rolleyes2:

Som sagt en voksen hund med vett mellom ørene vil aldri gjøre noe med den lille valpen.

Ikke la valpen og hunden være sammen alene de første ukene. Skal de være sammen ha de under oppsyn. Selv om familiehunden er snill og grei kan den finne på et eller annet. En valp tøyer gjerne grenser hos de andre hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg introduserte Tia og Cita for hverandre, og Drama for Tia og Cita, så har jeg først latt valpen få undersøke i en times tid alene i stuen. Deretter tar jeg inn èn hund og legger den i dekk, så valpen får undersøke mine, mens mine må ligge nede, men samtidig kan snuse tilbake. Etterhvert får hunden i dekk lov til å reise seg og som oftest er valpen da såpass uinteressant at den får være i fred. Blir den voksne hunden for innpåsliten må den gå og legge seg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok Aynï inn i hagen og lot henne bli litt "varm i trøya", etter et kvarter-tjue minutter, slapp jeg ut Tulla mens Aynï var opptatt med en leke. Tulla snuste på Aynï som lå og tygde på leken, og etter hva virket som veldig lang tid (men som sikkert bare var noen sekunder), oppdaget Aynï Tulla. Da snuste hun tilbake, og alt var helt greit. Slapp de inn sammen; Tulla var jo kjent inne, og Aynï fikk gå der hun ville (og klarte, haha!). Planla å skille de i starten, men Aynï klatret nesten over valpegrinden, så det ble med tanken.. Jeg og typen byttet på å være hjemme/borte, så de var sjelden alene, men når de var alene, var de sammen (om det ble forståelig da). Om natten sov Aynï i valpegrind ved senga, Tulla i senga eller på gangen/resten av huset. Etterhvert ble hun også flyttet ut fra soverommet, og slik har vi det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte tilbakemeldinger alle sammen :rolleyes2:

Jeg hadde planer om å gå en liten tur med de ilag,men oppdretter sier at hun ikke er helt fortrolig med båndet enda så da kan det vær det gjør henne mer nervøs. Jeg tror jeg velger å la henne utforske leiligheten alene som dere sier så kan samboeren min ta en tur med den andre Lillemor (som er den hunden jeg har hjemme nå), når hun er ferdig å utforske kan de få møtes på plenenen før vi tar de med inn:) Det skal nok gå bra ja, Lillemor hadde kull i sommer så kanskje hun tar på seg mammarollen igjen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på å dilldalle så lite som mulig, så når nr. 2 kom i hus ble han bært inn og ned i stua(Hvor eldstehunden var), satt ned på gulvet, og ferdig med den saken..

Eneste jeg gjorde var å følge med på minstens reaksjon fra min plass i sofaen..

Og minstens reaksjon var ikke verre enn at det aller første han gjorde når potene traff gulvet var å løpe rett bort til eldstemann og hive seg i lekestilling :twisted:

Samme med de valpene jeg har passet, de har ikke hatt noe problem med å bare komme inn her og hilse første gangen innomhus uten noe dilldall..

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe sak utav det sålenge man har med en stabil og hyggelig voksen hund å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår kom lille valpen i hus:) Lillemor ble først litt sint på den faktisk, men dette gikk fort over! De var ikke helt sikker på hvordan de skulle forholde seg til hverandre igår kveld, Lillemor peset og stresset over tilstedeværelsen til den lille,hehe.. Men nå idag så går det mye bedre, nusser hverandre og leiker :twisted: Skal prøve å gå en liten tur i bånd idag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er usikker på noe og håper noe kan hjelpe meg.. Etter at valpen kom i går kveld har Lillemor konstant gått å snuset i rompen hennes, valpen blir etterhvert sur på Lillemor og biter etter henne.. Er snusingen og dyttingen noe jeg bør korrigere?eller er det bare ekstra nyskjerrighet nå i begynnelsen? Isåfall hvor lenge skal jeg la henne holde på sånn?

Når jeg kommer inn å korrigerer en av de så føler den andre berettiget til å kjefte og omvendt!

Er bare dette "problemet" jeg har, ellers kommer de fint overens:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener hundene skal få lukte hverandre i rompa, det er sånn de får informasjon. Men om lillemor fortsatt går å snuser valpen i rompa etter å ha gjordt dette en gang, så hadde jeg korrigert henne, ved å ta henne bort (ikke si nei, for da tror kanskje valpen at det "nei'et" er til henne). Å bare vær konsekvent på at lillemor ikke får lov, det irriterer jo valpen, og mine hunder sier også fra til andre hunder om de konstant snuser de i rompa. Det beste hadde vært om lillemor hadde skjønt advarselen valpen kommer med når hun snuser henne i rompa, men og hun ikke gir seg, så hadde jeg tatt henne bort.

Må spørre, er det mopsen eller schæferen som er valpen? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...