Besøkshund som knurrer og er ufin

[Lemen]

Jeg passer en hund for tiden, og denne hunden vil trolig komme på lengre besøk fra tid til annen.

Besøkshunden (B) er en 8 år gammel dvergpuddeltispe som lider av sterk seperasjonsangst. Prosessen med at jeg skulle passe henne har gått sakte slik at hun er blitt kjent med meg og Sølve og denne uken har hun for første gang hvert her over flere dager, hun blir hentet på søndag. I det store og hele er frøkna en ukomplisert hund - så lenge jeg ikke går fra henne. Hun fotfølger meg fra rom til rom og skal ligge tett inntil eller oppå meg om jeg sitter eller ligger (og jeg kan helt ærlig si at hun har kurert mitt ønske om å ha en borrelås hund..)

Saken er at jeg ser en atferd jeg er ikke er komfortabel med. Hun stirrer Sølve ned og knurrer på han om han vil opp i sofaen. Jeg har da dyttet henne ned og sagt nei og tatt Sølve opp i sofaen. Det som da skjer er at hun selvfølgelig hopper opp igjen og legger seg tett inntil. Jeg passer på at Sølve har plass på andre siden av meg og koser med han. Sølve er ikke nærheten av å være så kosete som besøkshunden og får nok etter kort tid. Han hopper ned og forsvinner ut i gangen på teppet sitt.

Siden B har vært her siden et par dager har hun sikkert blitt varm i trøya og i natt toppet det seg da jeg våknet av at hun knurret og kastet seg etter Sølve da han ville opp i sengen. Jeg tuppet henne ut av sengen og lot Sølve komme opp. B ligger nederst i fotenden (hun er ikke vant til å ligge i hundeseng - men ligger alltid i eierens seng sammen med henne). Sølve endte opp på puta med meg og lå der en kort stund før han forsvant ut i gangen. Jeg opplever at Sølve ligger i gangen dag og natt, mens B er klistret til meg og det er ikke sånn jeg vil ha det.

Når hundene er ute sammen er alt fryd og gammen og da har vi ingen problemer, men denne atferden inne er rett og slett irriterende og jeg kjenner jeg har lite lyst til å passe en hund som knurrer og ufin med min hund. Jeg er ikke vant til å ha to hunder og jeg er usikker på hvor lett B sin atferd kan endres, hun er relativt gammel og satt i sine veier. Motivasjonen for å passe B var for å teste et 2 hundehold og se om det var noe for meg (og akkurat nå frister det ikke..) og for å hjelpe besøkshundens eiere som forsaker mye for at B ikke skal være hjemme alene.

På den ene siden har jeg lyst til å fortsette å passe B, på den andre siden ikke.. En venninne av meg mener forøvrig at siden B er en omplasseringshund (for maange år siden) og siden hun er tispe (sterilisert) så er hun fritatt alt og skal bare få lov til å ture frem og for min del er ikke det aktuelt.

Er det lett å endre B's atferd inne og hvor starter jeg..?

[tulip]

Man sier jo at en hund aldri er for gammel til å lære nye triks...

Jeg tror hun er ganske så bortskjemt i tillegg til sep.angsten, og jeg ville gjort det samme som du gjør nå. Det har gått for kort tid til å si om hun vil tø opp etterhvert, og om Sølve vil komme tilbake fra gangen. Kanskje han går dit for å være snill/dempe gretne gamla, og ikke fordi han unngår henne fordi han er "redd" ? Jeg ville gitt dem begge litt mer tid, og prøvd å lære gamla litt manerer. Men du må jo kjenne godt etter hvor mye jobb du vil legge i noen andres hund..

[Lemen]

Man sier jo at en hund aldri er for gammel til å lære nye triks...

Jeg tror hun er ganske så bortskjemt i tillegg til sep.angsten, og jeg ville gjort det samme som du gjør nå. Det har gått for kort tid til å si om hun vil tø opp etterhvert, og om Sølve vil komme tilbake fra gangen. Kanskje han går dit for å være snill/dempe gretne gamla, og ikke fordi han unngår henne fordi han er "redd" ? Jeg ville gitt dem begge litt mer tid, og prøvd å lære gamla litt manerer. Men du må jo kjenne godt etter hvor mye jobb du vil legge i noen andres hund..

Ja, du har rett i at det har gått for kort tid til å se om hun vil endre atferd, men jeg er en utålmodig sjel som helst vil ha dette til å fungere raskt for jeg er nok ikke veldig motivert for å trene en annen hund slik at min hund skal trives i sitt eget hjem liksom.. På den annen siden leker Sølve og B veldig fint ute og er gode kompiser på tur så sånn sett har de det fint sammen. Quick fix anyone?

[helle]

Jeg ville startet med at B må få sitt-værsågod for "alt" hun vil.. Ikke få hoppe opp i sofaen før hun sitter og får værsågod.. Ikke gå ut døren på tur før sitt-værsågid.

I tillegg helst ikke sove i din seng om natten..

Dette funket som bare søren på min DP tispe som plutselig begynnt å oppføre seg sånn ovenfor BCen min. Nå trenger hun heller ikke sitt-værsågod lengre, det var bare i treningsperioden.

[ida]

Dette er en hund som ikke er vant til å leve med flere hunder. Det er lurt å sette grenser når hun knurrer. Konsekvensen for å knurre er å miste privilegiet å sitte i sofaen, ligge i senga etc. Helt greit. Men å ta opp din egen hund i tillegg, blir å erte i mine øyne. Ædda bædda, han får ligge i armkroken, det får ikke du... Hun gjør jo bare det som er naturlig for en hund med litt liten sosial trening. Passer på plassen sin.

Her har vi tre hunder i helgen og de har vært gjennom alle runder med å skulle ligge i fanget samtidig, spise opp samme tomme dorull, ligge i armkroken om natta, etc. Ny hund kom for snart to år siden. Solo er ikke så ofte her lenger. Men tulleatferd ser jeg ikke noe av denne helgen, iallfall. De er bare litt anderledes enn de pleier. Fibi som egentlig ikke er så opptatt av å klenge, blir veldig fangethund når mora er på besøk. Scilos som pleier å sove i armkroken, har lånt bort plassen sin til Solo. Han ligger i hundesenga ved ovnen. Samma for meg, så lenge de er enige. Nå er det aldri noe tull lenger. I dag har vi også passert diverse uartige bjeffehunder, mens mine satt på rad og rekke med kontakt, til styrebikkjene var forbi. Flinke vofser, det. Følte meg litt som CM, med tre hunder som enten gikk pent eller satt pent hele turen.

Poenget er at hunder må lære å leve i flokk. Det er en jobb du må ta på alvor og trene å på som all annen trening.

[SiriEveline]

Passer hunden til en venninne denne helgen og har merket noe av det lignende fra henne. Det jeg har gjort er rett og slett nesten samme som deg, dytte henne ned når hun knurrer sånn og så fortsetter jeg bare å se på TV eller noe. Heldigvis er det snakk om en liten chihuahua som ikke kommer seg opp i sofaen på egenhånd.

Ellers var første natten sånn at Tinka ble presset til enden av sengen. Da ba jeg bare Tinka komme på den andre siden av meg, uten å fjerne hun andre. (tenke ikke så mye, jeg lå jo og sov). Og i natt var ting mye bedre, og det er det også ellers, altså når det gjelder å hoppe opp i sofaen osv.

Så jeg tror du gjøre ganske rett, og det er nok bare å ta det med ro!

[Aina&Kaizer]

Dette er en hund som ikke er vant til å leve med flere hunder. Det er lurt å sette grenser når hun knurrer. Konsekvensen for å knurre er å miste privilegiet å sitte i sofaen, ligge i senga etc. Helt greit. Men å ta opp din egen hund i tillegg, blir å erte i mine øyne. Ædda bædda, han får ligge i armkroken, det får ikke du... Hun gjør jo bare det som er naturlig for en hund med litt liten sosial trening. Passer på plassen sin.

Det er jo ikke erting, hun vil vel bare ikke at Sølve skal bli jagd bort fra sin egen eier av en ny hund. Hun må jo ta hensyn til ham også. Jeg sier ikke at det er lurt å gjøre det sånn, bare at jeg forstår hvorfor...

[Huldra]

En liten tanke: hun har sep.angst, og det er jo mulig at denne angsten gjør henne mer disponert for å vise knurring? Jeg tolker knurringen dithen at hun vil passe på å ha deg (sofaen, sengen MED deg i; ressursforsvar av deg mer enn sofaen/sengen) for seg selv, hun er nok sikkert redd for at Sølve skal komme mellom deg og henne. Jeg vil også tro hun nå holder på å knytte seg til deg, slik du beskriver henne som diltete og klengete. Jeg tror at hvis sep.angsten ikke hadde vært så voldsom, ville nok ikke resurssforsvaret (av deg) vært så stort heller. Hvor du skal begynne å jobbe..? Tja.. Ikke godt å si, men jeg ville ikke tolerert knurring og "kontrollering" av Sølve i forhold til deg, samtidig er det ikke noen vits i å ta Sølve opp til deg når hun knurrer, det holder sikkert å skyve henne unna. Samtidig ville jeg begynt å lukke dører når du går for å hente posten, på badet, osv, sånn som man gjør med små valper man skal lære å være alene. Selvfølgelig ikke strekke grensen mer enn hun tåler.

[Lemen]

Først må jeg si: Tusen takk for innspill

Jeg ville startet med at B må få sitt-værsågod for "alt" hun vil.. Ikke få hoppe opp i sofaen før hun sitter og får værsågod.. Ikke gå ut døren på tur før sitt-værsågid.

I tillegg helst ikke sove i din seng om natten..

Dette funket som bare søren på min DP tispe som plutselig begynnt å oppføre seg sånn ovenfor BCen min. Nå trenger hun heller ikke sitt-værsågod lengre, det var bare i treningsperioden.

Vet du, etter å ha lest ditt innlegg så har jeg begynt med "harda bud", dvs "værsågod for alt" trening. Jeg har nok latt Besøkshunden få gjøre som hun vil, for hun er jo både grei og lydig 98% av tiden, og jeg tror hun har tatt litt styringen og begynt å "eie" meg. Men nå er det jeg som har tatt styringen og hun får ikke lov til å ligge i fanget og klister seg inntil _hele_ tiden. Jeg bestemmer kosetid og er det ikke kosetid kan hun ligge i en av de ørten hundesengen jeg har eller i den andre sofaen min. Og det fungerer kjempefint - bortsett fra at hun ble skrekkelig såret og vondbråten over å bli bortkommandert fra fanget mitt og til saueskinnsfellen i den andre sofaen tidligere i dag. Men hun lever ennå er både glad og fornøyd når hun husker på det.

Dette er en hund som ikke er vant til å leve med flere hunder. Det er lurt å sette grenser når hun knurrer. Konsekvensen for å knurre er å miste privilegiet å sitte i sofaen, ligge i senga etc. Helt greit. Men å ta opp din egen hund i tillegg, blir å erte i mine øyne. Ædda bædda, han får ligge i armkroken, det får ikke du... Hun gjør jo bare det som er naturlig for en hund med litt liten sosial trening. Passer på plassen sin.

Her har vi tre hunder i helgen og de har vært gjennom alle runder med å skulle ligge i fanget samtidig, spise opp samme tomme dorull, ligge i armkroken om natta, etc. Ny hund kom for snart to år siden. Solo er ikke så ofte her lenger. Men tulleatferd ser jeg ikke noe av denne helgen, iallfall. De er bare litt anderledes enn de pleier. Fibi som egentlig ikke er så opptatt av å klenge, blir veldig fangethund når mora er på besøk. Scilos som pleier å sove i armkroken, har lånt bort plassen sin til Solo. Han ligger i hundesenga ved ovnen. Samma for meg, så lenge de er enige. Nå er det aldri noe tull lenger. I dag har vi også passert diverse uartige bjeffehunder, mens mine satt på rad og rekke med kontakt, til styrebikkjene var forbi. Flinke vofser, det. Følte meg litt som CM, med tre hunder som enten gikk pent eller satt pent hele turen.

Poenget er at hunder må lære å leve i flokk. Det er en jobb du må ta på alvor og trene å på som all annen trening.

Først og fremst må jeg si at jeg tar ikke Sølve opp for å erte, jeg tar han opp fordi han er min hund i mitt hus og han var her først og besøkshunden bestemmer over han. Jeg bestemmer - og han får lov til å sitte i fanget, faktisk er det veldig lite han ikke får lov til fordi han er en grei gutt som ikke prøver grenser. (Og jeg blir bare så sinna over den hurpebikkja som knurrer og er ufin mot min lille baby.. ) Men jeg ser at det kan oppfattes som erting og jeg ser at jeg er ikke vandt til å dele hus med en hund som ikke er min egen og som jeg ikke kjenner så godt og ikke er som Sølve rett og slett. Men jeg tar poenget ditt og vi trener. Sølve har tilbrakt litt mer tid i stua i dag, men ligger i gangen når jeg skriver dette. Jeg vil ikke tvinge han til å være i stua og han får ta dette i sitt tempo. Jeg ser også at dynamikken er helt annerledes mellom han og B, ifht alle de andre hundene som har vært på besøk her over lengre og kortere tid.

Passer hunden til en venninne denne helgen og har merket noe av det lignende fra henne. Det jeg har gjort er rett og slett nesten samme som deg, dytte henne ned når hun knurrer sånn og så fortsetter jeg bare å se på TV eller noe. Heldigvis er det snakk om en liten chihuahua som ikke kommer seg opp i sofaen på egenhånd.

Ellers var første natten sånn at Tinka ble presset til enden av sengen. Da ba jeg bare Tinka komme på den andre siden av meg, uten å fjerne hun andre. (tenke ikke så mye, jeg lå jo og sov). Og i natt var ting mye bedre, og det er det også ellers, altså når det gjelder å hoppe opp i sofaen osv.

Så jeg tror du gjøre ganske rett, og det er nok bare å ta det med ro!

Takk.

Det er jo ikke erting, hun vil vel bare ikke at Sølve skal bli jagd bort fra sin egen eier av en ny hund. Hun må jo ta hensyn til ham også. Jeg sier ikke at det er lurt å gjøre det sånn, bare at jeg forstår hvorfor...

Nemlig! Takk

En liten tanke: hun har sep.angst, og det er jo mulig at denne angsten gjør henne mer disponert for å vise knurring? Jeg tolker knurringen dithen at hun vil passe på å ha deg (sofaen, sengen MED deg i; ressursforsvar av deg mer enn sofaen/sengen) for seg selv, hun er nok sikkert redd for at Sølve skal komme mellom deg og henne. Jeg vil også tro hun nå holder på å knytte seg til deg, slik du beskriver henne som diltete og klengete. Jeg tror at hvis sep.angsten ikke hadde vært så voldsom, ville nok ikke resurssforsvaret (av deg) vært så stort heller. Hvor du skal begynne å jobbe..? Tja.. Ikke godt å si, men jeg ville ikke tolerert knurring og "kontrollering" av Sølve i forhold til deg, samtidig er det ikke noen vits i å ta Sølve opp til deg når hun knurrer, det holder sikkert å skyve henne unna. Samtidig ville jeg begynt å lukke dører når du går for å hente posten, på badet, osv, sånn som man gjør med små valper man skal lære å være alene. Selvfølgelig ikke strekke grensen mer enn hun tåler.

Jeg ser absolutt poenget ditt og jeg tror også at dette bunner i ressursforsvar av meg+ at den gamle damen er bortskjemt med å få det som hun vil, samt at hun har sterk seperasjonsangst. Jeg har hele tiden lukket dørene etter meg, men jeg vil ikke begynne å trene på å få vekk seperasjonsangsten. Det har vært forsøkt mye og hun er blitt så bra som hun kan tror eier og jeg vil ikke stresse henne mer enn hun allerede er. Men vanlig hundeskikk i form av "harda bud" har jeg tro på så jeg håper hun vil endre atferd. Besøkshunden er egentlig en herlig søt dame med masse humor og spillopper. Hun og Sølve har det supert på tur og lek i hagen, men jeg kjenner at min lunte er kort når noen våger seg på å urettemessig knurre på min baby altså.. Komme her og kommer her liksom..

[Guest 2ne]

Sorry, men jeg syns synd på denne tispa jeg. Ikke bare har hun seperasjonsangst og blir plassert bort av eieren sin, men hun må jammen meg være hos ei som syns hun er irriterende i tillegg - og det er mye mulig du ikke MENER å irritere deg over henne, men det skinner i gjennom i innleggene dine - hun har kurert deg for lysta på borrelåshund, du dytter henne ned på gulvet når hun knurrer til "din lille baby", og du gir han i tillegg det privilegiet hun nettopp forsvarte.

Hunder er enkle vesner. Tror du virkelig at hun veit at hun bare er på besøk? For alt hun vet, så kan hun ha hatt et flokkbytte igjen, ikke sant? Så jeg syns ikke det er det minste rart at hun er usikker, at hun klenger, og at hun ønsker å forsvare sine ressurser. At det er ufint er noe vi mennesker syns, det.

Nei, jeg mener ikke at hun skal få lov å jage Sølve ut av hverken møbler eller rom. Men å dytte henne bort gjør neppe henne mer sikker. Det er en gylden middelvei, du kan f.eks stoppe henne fra å gjøre utfall mot Sølve, og la han få komme opp sammen med dere istedet. Når jeg får plass til meg og mine to belgerfrøkner i en 2-seter, så har du plass til to dvergpudler på fanget ditt.

Og sorry igjen - om min hundevakt behandla min(e) hund(er) som annenrangs fordi de ikke bodde der fast, så hadde jeg blitt pottesur, det er faktisk grunn til å ikke være venn med vedkommende mer for min del, altså. Det er ikke mine hunders skyld at de blir plassert bort, da burde de i det minste bli behandlet med samme respekt som husets hund(er) gjør - hvis ikke så får hundevakten ta det opp med MEG, som faktisk får gjort noe med det..

[ida]

Sorry, men jeg syns synd på denne tispa jeg. Ikke bare har hun seperasjonsangst og blir plassert bort av eieren sin, men hun må jammen meg være hos ei som syns hun er irriterende i tillegg - og det er mye mulig du ikke MENER å irritere deg over henne, men det skinner i gjennom i innleggene dine - hun har kurert deg for lysta på borrelåshund, du dytter henne ned på gulvet når hun knurrer til "din lille baby", og du gir han i tillegg det privilegiet hun nettopp forsvarte.

Hunder er enkle vesner. Tror du virkelig at hun veit at hun bare er på besøk? For alt hun vet, så kan hun ha hatt et flokkbytte igjen, ikke sant? Så jeg syns ikke det er det minste rart at hun er usikker, at hun klenger, og at hun ønsker å forsvare sine ressurser. At det er ufint er noe vi mennesker syns, det.

Nei, jeg mener ikke at hun skal få lov å jage Sølve ut av hverken møbler eller rom. Men å dytte henne bort gjør neppe henne mer sikker. Det er en gylden middelvei, du kan f.eks stoppe henne fra å gjøre utfall mot Sølve, og la han få komme opp sammen med dere istedet. Når jeg får plass til meg og mine to belgerfrøkner i en 2-seter, så har du plass til to dvergpudler på fanget ditt.

Og sorry igjen - om min hundevakt behandla min(e) hund(er) som annenrangs fordi de ikke bodde der fast, så hadde jeg blitt pottesur, det er faktisk grunn til å ikke være venn med vedkommende mer for min del, altså. Det er ikke mine hunders skyld at de blir plassert bort, da burde de i det minste bli behandlet med samme respekt som husets hund(er) gjør - hvis ikke så får hundevakten ta det opp med MEG, som faktisk får gjort noe med det..

Enig med 2ne. Her bodde Solo først. Så kom Fibi. Så flytta Solo, men vi er jo endel sammen siden hun var med på lasset da datteren min flyttet hjemmefra og vi omgåes jo sånn ganske ofte. Så kom Scilos. Nå har vi Solo i helgen og plutselig er jeg glad for å ha et hundehold der det ikke spiller noen rolle hvor ofte eller hvor lenge hundene er sammen. Når de er sammen skal det være til å leve med for oss alle. Undulaten også. Den som spiser, skal få spise ifred. Den som sitter på fanget skal tåle at det kommer en hund i armkroken og gjerne en til i den andre armkroken. Solo skal tåle at Fibi og Scilos leker på tur uten å drive og ordne opp hele tiden. Hun er lett og avlede med godbiter... Min flokk skal dessuten snuse etter en haug med godbiter jeg kaster utover plenen uten et knurr. Når man trener med flere hunder på èn gang, kan de ikke ha godbitforsvar.

Vær tydelig på vilke husregler som gjelder hos deg, men ikke forvent at hunden på noen måte kan forstå eller innordne seg ditt menneskelige syn på rang og rettferdighet. For en hund er det jo helt meningsløst.

[Lemen]

Sorry, men jeg syns synd på denne tispa jeg. Ikke bare har hun seperasjonsangst og blir plassert bort av eieren sin, men hun må jammen meg være hos ei som syns hun er irriterende i tillegg - og det er mye mulig du ikke MENER å irritere deg over henne, men det skinner i gjennom i innleggene dine - hun har kurert deg for lysta på borrelåshund, du dytter henne ned på gulvet når hun knurrer til "din lille baby", og du gir han i tillegg det privilegiet hun nettopp forsvarte.

Hunder er enkle vesner. Tror du virkelig at hun veit at hun bare er på besøk? For alt hun vet, så kan hun ha hatt et flokkbytte igjen, ikke sant? Så jeg syns ikke det er det minste rart at hun er usikker, at hun klenger, og at hun ønsker å forsvare sine ressurser. At det er ufint er noe vi mennesker syns, det.

Nei, jeg mener ikke at hun skal få lov å jage Sølve ut av hverken møbler eller rom. Men å dytte henne bort gjør neppe henne mer sikker. Det er en gylden middelvei, du kan f.eks stoppe henne fra å gjøre utfall mot Sølve, og la han få komme opp sammen med dere istedet. Når jeg får plass til meg og mine to belgerfrøkner i en 2-seter, så har du plass til to dvergpudler på fanget ditt.

Og sorry igjen - om min hundevakt behandla min(e) hund(er) som annenrangs fordi de ikke bodde der fast, så hadde jeg blitt pottesur, det er faktisk grunn til å ikke være venn med vedkommende mer for min del, altså. Det er ikke mine hunders skyld at de blir plassert bort, da burde de i det minste bli behandlet med samme respekt som husets hund(er) gjør - hvis ikke så får hundevakten ta det opp med MEG, som faktisk får gjort noe med det..

Seriøst..!?

Her logger jeg meg på for å gi tilbakemelding til de hjelpsomme sonisene som har svart meg, men jeg er vist blitt en skikkelig dårlig hundeier og hundepasser i løpet av natten.. *himle*

Først kan jeg jo si at at kvelden og natten gikk veldig bra, i løpet av kvelden lokket jeg Sølve inn i stuen med løfte om grisehale og det gikk ikke lenge før de lå i hver sin hundeseng og knasket lykkelige på hver sin hale. Ikke noe murring eller knurring fra noen. Vi gikk også en lang tur, hvor besøkshunden fikk løpe løs (skikkelig annenrangs hundebehandling ser jeg nå) og tullet og tøyset med løv i vinden, mens Sølve måtte holdes i bånd (eller er det dette som er annenrangs hundebehandling.. er forvirret jeg nå..) fordi han heller vil jage rådyr enn å komme når jeg roper. Besøkshunden derimot konmer som et lyn hver eneste gang jeg roper og det er moro det. :rolleyes2: Natten forløp uten et knurr. Og begge hundene hoppet opp i sengen og vi hadde en hyggelig økt med magekløing og ryggmassasje før jeg ba jeg dem legge seg i hundesengene sine hvor besøkshunden roet seg fint og sov der hele natten, Sølve forsvant ut i gangen etter kort tid.

Men la meg nå forklare, og jeg ser jeg må bruke teskje.

Punkt nr 1. Jeg liker besøkshunden. Jeg passer nemlig ikke hunder jeg ikke liker, jeg har andre ting å bruke fritiden min på enn det. Besøkshunden er en gøyal dame med masse humor og glimt i øyet.

Punkt nr 2. Jeg evner å skille mellom hunden og hundens atferd, eller skille snørr og bart om du vil. Og fordi jeg liker hunden (tilbake til punkt 1 - les det gjerne igjen), ville jeg unngå utfall og knurring mot Sølve slik at det er greit for oss alle tre når hun kommer på besøk. Derfor ville jeg endre atferden til hunden - som du sikkert leste (eller gjorde du det?) i startinnlegget.

Dessverre må jeg prioritere ifht til tid og min kapasitet og har ikke mulighet eller lyst til en atferdsmessig extrem makeover og jeg ville heller aldri tatt på meg et sånt ansvar så jeg spurte om hjelp til enkle grep som kunne være med på å endre atferden til hunden. Jeg har min tid og min kapasitet å tenke på og vil heller bruke mye tid på min egen hund (er det her annenrangs kommer inn?) fremfor trene en hund som ikke er min (eller er det dette som er annenrangs?).

Punkt nr 3. Årsaken til at jeg spurte om hjelp var altså for å få innspill som kunne hjelpe meg i samspillet med hunden slik at hunden endret atferd. Jeg ser ikke at jeg har sagt at jeg håndterte situasjonen rett når hun knurret og utagerte, men til mitt forsvar så var jeg totalt uforbredt første gangen hun knurret og andre gangen sov jeg og jeg våknet til at hun utagerte. Det var også derfor jeg spurte om hjelp - dette er en situasjon jeg ikke er vant til og som er fremmed for meg. At jeg er en løvemamma som reagerer sterkt når min "lille baby" blir knurret på og utagert mot når han ikke gjør noe som helst galt - ber jeg ikke om unnskyldning for.

Punkt nr 4. Jeg aner virkelig ikke når eller hvor jeg har gitt utrykk for at jeg ikke eier avreagering..? For du skjønner jeg fikk avreagert og blåst ut i mine tidligere innlegg i tråden. Jeg går vitterlig ikke rundt er og sinna og irritert på besøkshunden hele tiden. Og jeg er mildt sagt forbauset over insinuasjonen. Jeg kan avreagerer og (tilbake til punkt nr 2) jeg kan skille mellom hunden og hundens atferd og la oss ikke glemme punkt 1 - jeg liker hunden.

Punkt nr 5. Du kjenner ikke meg og mitt hundehold annet enn det du muligens har lest her på sonen. Å basere seg på en utblåsning for så å hytte med den moralistiske pekefingeren og beskylde meg for å behandle besøkshunden for en annenrangs hund er rett og slett lavmål. Seriøst.

Enig med 2ne. Her bodde Solo først. Så kom Fibi. Så flytta Solo, men vi er jo endel sammen siden hun var med på lasset da datteren min flyttet hjemmefra og vi omgåes jo sånn ganske ofte. Så kom Scilos. Nå har vi Solo i helgen og plutselig er jeg glad for å ha et hundehold der det ikke spiller noen rolle hvor ofte eller hvor lenge hundene er sammen. Når de er sammen skal det være til å leve med for oss alle. Undulaten også. Den som spiser, skal få spise ifred. Den som sitter på fanget skal tåle at det kommer en hund i armkroken og gjerne en til i den andre armkroken. Solo skal tåle at Fibi og Scilos leker på tur uten å drive og ordne opp hele tiden. Hun er lett og avlede med godbiter... Min flokk skal dessuten snuse etter en haug med godbiter jeg kaster utover plenen uten et knurr. Når man trener med flere hunder på èn gang, kan de ikke ha godbitforsvar.

Vær tydelig på vilke husregler som gjelder hos deg, men ikke forvent at hunden på noen måte kan forstå eller innordne seg ditt menneskelige syn på rang og rettferdighet. For en hund er det jo helt meningsløst.

Sa jeg ikke at var villig til å endre situasjonen og spurte etter hjelp? *riste på hodet*

[helle]

Jeg mener ikke det er å behandle hunden annenrangs ved å lære den at den ikke behøver å knurre mot husets andre hund. Den får da lov å ligge i sofaen så lenge den ikke knurrer, og den vil antagelig ganskje kjapt lære seg spillereglene i huset. Ved å ha faste rammer og regler vil antagelig hunden antagelig også bli mye tryggere, den føler at "mor" tar ansvar, og at den da slipper å passe på alt.. Det var i alle fall det jeg oppnådde med treningen av min ene DP. Så snart jeg satte rettferdige grenser for henne ble hun mye roligere, mindre stresset, og det ble faktisk også slutt på seperasjonsangs..

Syns det er bra at man spør om råd her ikke, istedet for å la problemet eskalere til noe enda større. :rolleyes2:

[Guest 2ne]

*klippe bort såre tær-preik*

Hvis du hadde lånt bort din hund til noen, hva ville du følt om du leste om han det du har skrevet om besøkshunden din? Bare for å gjøre det skikkelig kort og greit..

[SiriEveline]

Hvis du hadde lånt bort din hund til noen, hva ville du følt om du leste om han det du har skrevet om besøkshunden din? Bare for å gjøre det skikkelig kort og greit..

Jeg hadde følt at det var helt rettferdig behandlet og det mente hun som eier hunden jeg har passet på i helgen også. Du er nok en av de som er litt overbeskyttende til hundene dine og helst ville skjemt dem bort til de grader, og også ønsker at andre gjør det.

Hva er poenget med at hunden skal få lov til å gjøre hva den vil? Den blir jo ikke noe tryggere av det, den får jo bare mer ansvar og ta vare på!

[bardmand]

Hvis du hadde lånt bort din hund til noen, hva ville du følt om du leste om han det du har skrevet om besøkshunden din?

Skal man ta hensyn til andres følelser, mener du? Hvilken rørende omsorg!

[Aussieglis]

Hvis du hadde lånt bort din hund til noen, hva ville du følt om du leste om han det du har skrevet om besøkshunden din? Bare for å gjøre det skikkelig kort og greit..

Hadde dette vært en av mine hunder, så hadde jeg faktisk tenkt at det er en helt real ting å skrive under slike omstedigheter. :rolleyes2:

Tydelig at man tolker ting forskjellig... Jeg ser ikke det som 2ne og ida ser i trådstarters innlegg ihvertfall.

[Guest 2ne]

Ja jøss, jeg er overbeskyttende og diller med hundene mine fordi at jeg forventer at folk jeg overlater de til, behandler de som sine egne de dagene de har de. Det var neppe en hund som ble påtvunget trådstarter her, eller?

Jeg tipper dere hadde vært superpositive også, om noen skreiv om deres hund på et offentlig forum at man bestemte seg for at man ihvertfall ikke skulle ha flere hunder basert på hvordan din hund oppførte seg hos vedkommende.. Det er jo alltid et superkompliment det..

[Aussieglis]

Ja jøss, jeg er overbeskyttende og diller med hundene mine fordi at jeg forventer at folk jeg overlater de til, behandler de som sine egne de dagene de har de. Det var neppe en hund som ble påtvunget trådstarter her, eller?

Jeg tipper dere hadde vært superpositive også, om noen skreiv om deres hund på et offentlig forum at man bestemte seg for at man ihvertfall ikke skulle ha flere hunder basert på hvordan din hund oppførte seg hos vedkommende.. Det er jo alltid et superkompliment det..

Det er nettopp derfor jeg skriver det jeg skriver. Jeg har jo to hunder selv, ikke sant? Og den eldste kan oppføre seg slik som lånehunden beskrives her fra tid til annen, spesielt i etterkant av løpetiden.

Og ja, knurrer hun til My i sofaen så blir hun dytta rett ned av sofaen rett og slett. Og ja jeg syns hun er irriterende når hun oppfører seg som en "liten drittsekk" (selv om hun bare gjør det som er naturlig for henne..)

Sånn er det bare. :rolleyes2:

[bardmand]

Jeg tipper dere hadde vært superpositive også, om noen skreiv om deres hund på et offentlig forum at man bestemte seg for at man ihvertfall ikke skulle ha flere hunder basert på hvordan din hund oppførte seg hos vedkommende.. Det er jo alltid et superkompliment det..

Takk og lov så er jeg verken så hårsår, fintfølende eller patologisk nidkjær at det hadde brydd meg nevneverdig.

[Guest 2ne]

Det er nettopp derfor jeg skriver det jeg skriver. Jeg har jo to hunder selv, ikke sant? Og den eldste kan oppføre seg slik som lånehunden beskrives her fra tid til annen, spesielt i etterkant av løpetiden.

Og ja, knurrer hun til My i sofaen så blir hun dytta rett ned av sofaen rett og slett. Og ja jeg syns hun er irriterende når hun oppfører seg som en "liten drittsekk" (selv om hun bare gjør det som er naturlig for henne..)

Sånn er det bare. :rolleyes2:

Jeg har også to hunder, og de får heller ikke lov til å oppføre seg sånn som lånehunden, men jeg dytter de ikke ned på gulvet av den grunn - og jeg syns det er skikkelig ironisk at jeg - som er selvutnevnt slemming - syns at det er slemt gjort mot en usikker hund på et fremmed sted, mens dere, som stadig forfekter positiv trening og hyler så fort man skriver at man har straffa hunden sin, sitter og syns at jeg er slem med LivB for at jeg har null forståelse for at man er nødt til å dytte bort en purkete, men allikevel usikker hund. Seriøst, hunden er så usikker at de har brukt tid på å venne henne til å være hos LivB.. Men for all del, jeg kan godt være dille-tanten jeg altså, forandring fryder.. Om det gjør meg - hva var det du kalte det, Bardmand? Hårsår, fintfølende og patologisk nidkjær, så kan jeg nok leve med det..

For hva er egentlig en avvisning av en hund med seperasjonsangst, tror dere? Det kan vel neppe være å påføre hunden et ubehag? Næsj, for den er jo slem mot "mors lille baby" (og det er jo ikke å være hårsår, fintfølende og patologisk nidkjær at man ikke tåler at andre hunder knurrer til babyen?), og hun er jo "bare" på besøk, hun..

[Caligula]

Jeg har også to hunder, og de får heller ikke lov til å oppføre seg sånn som lånehunden, men jeg dytter de ikke ned på gulvet av den grunn (...)

Hva gjør du hvis en av hundene dine viser ressursforsvar av deg/sofa etc. mot den andre hunden? Jeg spør fordi jeg er interessert i flere strategier. Jeg har hatt dette problemet, men mener at det har dempet seg litt nå.

Det spørsmålet går forresten til alle. Hva hjelper?

[Margrete]

Ærlig talt! Jeg har en hund som er en hitogdithund med sep,angst og borrelås er vi over, vi er på superlim. Nå kommer det ikke på tale å plassere henne bort med det først, men jeg kan love dere at jeg hadde blitt fly forbanne OM jeg hadde satt henne bort OG lest her inne at passer synes det var slitsomt å ha henne.

Nei, jeg er som 2ne; dilletante og overfølsom. Onde tantene...

[Guest 2ne]

Hva gjør du hvis en av hundene dine viser ressursforsvar av deg/sofa etc. mot den andre hunden? Jeg spør fordi jeg er interessert i flere strategier. Jeg har hatt dette problemet, men mener at det har dempet seg litt nå.

Det spørsmålet går forresten til alle. Hva hjelper?

Jeg pleier bare å si nei til hunden det gjelder, også hjelper jeg hund nr 2 opp i sofaen. Det er stort sett ikke nødvendig å dytte bort hunden som knurrer, at du går inn og hjelper hund nr 2 er "straff" nok for sånn purkeoppførsel, etter min erfaring ihvertfall.. Det er jeg som bestemmer her hjemme, jeg er ikke nødt til å være fysisk for at mine regler skal overholdes..

[Gjest]

Jeg syntes ikke det er noe galt å påpeke hvordan lånehunden har det oppi det hele, det var neppe for å anklage trådstarter at det ble påkekt. Men slik tråden utviklet seg i starten var det ingen som hadde tenkt på lånehundens posisjon oppi det hele, og hun er kanskje den som har det aller vanskeligst i situasjonen :rolleyes2:

Men godt å lese at det begynner å gå seg til allerede, jeg tror hun vil bli bedre mot Sølve og mindre slitsom jo tryggere hun blir. Så for å svare på det som spørres om i første innlegget, hvordan endre B's atferd ville jeg gitt henne masse trygghet og sett etter ting hun gjør bra som du kan forsterke.