Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Skrevet
Med mine og andres påfølgende kommentarer.

Nei, det gjør dere ikke. Her var mitt svar på det:

Og jeg har svart.

I tillegg har SusanneL svart, og hun skrev at man ikke forlot valper alene hjemme, som ikke kunne være alene hjemme. For det at hunden "kjeder seg" er ofte et uttrykk for at den ikke har blitt trent godt nok enda. Jeg er enig, men foreslo også andre løsninger HVIS det mot formodning skulle stemme at hunden "kjedet seg".

Men hva om hunden ikke kjeder seg. Men gjør noe midt i mellom? Den ligger der. Daffer litt og slapper av. Kjenner at nei nå må jeg ta meg en tur. Oi der var det noe spennende. Og så har du visa gående. Hva gjør man da? Man kan ikke stole på ett dyr. Spesielt ikke ett dyr som man VET er pre disponibel for å kunne finne på tull.

Hvis du påstår det er at bikkja "IKKE KAN" være alene så kan jo ingen bikkjer være alene. Da er jo hele aleneværinga generelt en ting burmotstandere også er motstandere av.

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Men hva om hunden ikke kjeder seg. Men gjør noe midt i mellom? Den ligger der. Daffer litt og slapper av. Kjenner at nei nå må jeg ta meg en tur. Oi der var det noe spennende.

Jeg skjønner VIRKELIG IKKE problemet? Er det et problem med dette? Er det ikke dette vi alle er ute etter? :)

Og så har du visa gående. Hva gjør man da? Man kan ikke stole på ett dyr. Spesielt ikke ett dyr som man VET er pre disponibel for å kunne finne på tull.

Hvilken vise har du gående? At hunden tusler litt rundt, drikker litt vann, snuser på en plante, legger seg og sover, står opp og drikker litt mer vann, flytter seg ut i gangen, snuser på en list, sovner i sofan, våkner og sjekker ut stuebordet, sovner i lenestolen, våkner og drikker litt vann, slikker opp smulene på kjøkkenbenken, tusler ut i gangen igjen, osv<-- er det DEN visa du snakker om?? Kan du fortelle meg hva som er galt med den?

Hvis du påstår det er at bikkja "IKKE KAN" være alene så kan jo ingen bikkjer være alene. Da er jo hele aleneværinga generelt en ting burmotstandere også er motstandere av.

Den hunden jeg beskrev i dette innlegget, KAN, i mine øyne, å være alene hjemme. Og det den gjør, er ingenting å få panikkanfall av. Det er helt normal hundeatferd, og er man ikke forberedt på at slikt kan forekomme, burde man heller ikke ha skaffet seg hund.

Skrevet

Huldra nå har du ikke lest hva jeg har skrevet tidligere da.

Visa er :

La meg bare svare på din quote av meg som sier at jeg har bikkja i buret fordi jeg er redd for ødeleggelser med en gang. Det er fordi JEG NETTOPP er redd for ødeleggelser. Det betyr ikke at de SKJER, men at de KAN skje. Fordi bikkja mi er et individ (visste dere det, dere som menneskliggjør bikkja til de grader? At hunder er FORSKJELLIGE?) som er litt fjern og distre. Som kan se på seg selv i speilet og isolere alt rundt seg. Finne ut at nå skal hun ta den hunden i speilet. Hun kan ligge og sove og se dorskt ut i rommet, plutselig ser hun en tråd som er løs på teppet. Den MÅ hun bare ta. Ikke fordi hun har dødsangst pga at jeg ikke her hjemme, men fordi hun er den hun er. Eller ei flis på veggene. En ledning som er festet langs ei list. Slike ting gjør at bikkja mi isolerer seg ute fra alle omstendigheter og fokuserer på dette til hun ligger i en dam av sitt eget sikkel og en hel haug med biter av hva enn hun eter på.

Hvordan skal jeg stoppe dette? Ved å putte metallvegger langs veggene i huset, på gulvet og foran speilet? Eller, vent, det er jo et bur!

Nei, det er IKKE noe hun gjør hele tiden. Nei hun gjør det strengt tatt sjeldent. Det er derfor hun er løs når vi er på butikken oftere og oftere nå som hun har vokst opp i hodet. Men jeg kan ikke være sikker på at hun ikke gjør det over lengre tid.

Og det var bare én ting. Det er summen av, altså ALLE TINGENES TILSTAND, som gjør at bikkja mi er i bur. Du kan ikke isolere noen av disse og stå der med ditt burmotstander-hån og finger i været. Det er som å se på klimaendringer som Kinas feil alene.

Skrevet
Men det var vel ikke så vanlig i 87 å bruke bur som det er nå ? Hva gjorde dere da ? Forskjell fra før og nå tenker jeg..

hadde bur da og vi, men på den tiden jobbet mamma hjemme og tok seg av bikkja. :)

Skrevet

Hvis man bare har en helg til rådighet med en ny valp i huset, ville jeg helt klart benyttet den på andre måter enn å prøve å venne valpen til å være i bur i 8-9 sammenhengende timer, ja....

Men det var ikke dèt jeg tenkte "si" nå - det var et historisk tilbakeblikk.

Jeg fikk mitt første bur i 1984 - da oppdretteren "vår" skulle ha med en hund hjem fra England, og vi passet på å køpe bur der borte. (Det var ikke vanlig å ha på dyreforretninger her, nei...)

DET SAMME buret er det jeg har med meg på utstillinger den dag i dag - for dere som har sett oss på utstillinger, så er det det buret med Taildown-skiltet på. Og for å si det pent - det buret har vært på "noen" utstillinger disse 24 årene...

Siden den tid har det dog tilkommet en god del bur i familien, til bruk i biler, på utstillinger, i forb. med løpetider, etc. Så ja, vi har nok bur til alle hundene hjemme, ja - muligens ikke tilstrekkelig for at alle valpene skal få hvert sitt, men...

Men, tilbake til det glade 80-tallet. Da var det ingen som hadde bur hjemme - selv de store oppdretterne man kjente hadde ikke stålburer rundt om i husene sine. De hadde egne hunderom med "bokser" i (som kenneler har i dag), ellers hadde de noen hunder på stua, noen på kjøkkenet, en og annen på badet og et par i gangen, kjeller og loft...

Og på den måten har de britiske oppdretterne jeg har vært hos også sine hunder - fordelt på rom, ikke bare fler og fler bur rundt omkring.

Og i et aktivt hjem ble jo alle hundene "besøkt" når man passerte igjennom deres "sone" og alle hundene ble jo raskt renslige, greie og vant til folk.

I dag kan man ikke oppdra EN eneste hund uten bur pga alle farene den møter i sitt daglige liv. Troligvis er det også mang en oppdretter som har anskaffet bur for oppbevaring av hunder da burer ER billige, greie og hunden blir raskt vant til det. Det kan da ikke finnes EN eneste positiv ting med dette?

Men... Kom på en ting - så fornøyde valpekjøpere man kanskje får hvis man anbefaler bur fra dag EN, hele dagen, natten, når man har annet å gjøre, når valpen skal sove de 23 timene i døgnet likevel, etc, etc.

Hmm... Må nok tenke over dette med buroppbevaring likevel, ja.. :)

Susanne

Skrevet

Et lite spørsmål, sånn for nysgjerrighet.

Hvis man ser bortifra burhold og har hunden løs, er det "bedre" å ha to hunder enn bare en?? Tenker da på om de vil være rolige sammen eller om det ville blitt dobbelt så mye gnaging og rot??

Mvh Linda

Skrevet
Huldra nå har du ikke lest hva jeg har skrevet tidligere da.

Visa er :

At du er REDD FOR at ting KAN skje? Er det DET som er "visa"?

I så fall vil jeg kanskje anbefale deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg med problemet, for det er jo tydelig at du har et større problem i forhold til dette (altså å ha hunden løs når alene hjemme), enn det hunden har.

Og jo, jeg hadde lest det. Jeg har lest alle innleggene jeg. :) Har du?

Skrevet
At du er REDD FOR at ting KAN skje? Er det DET som er "visa"?

I så fall vil jeg kanskje anbefale deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg med problemet, for det er jo tydelig at du har et større problem i forhold til dette (altså å ha hunden løs når alene hjemme), enn det hunden har.

Det er da helt normalt å være redd for tingene i huset sitt. Ja, jeg er kanskje hakket verre enn det normale mennesket. Men det er da noe jeg helt klart klarer å leve med i hverdagen. Det kalles å "måtte ha kontroll på alt" og er godt utbredt. Og når bikkja mi i tillegg har en tilbøyning til å ikke kunne stoles på så må vi ha det slik. Punktum. :)

Skrevet

Linda Kristin - ja, absolutt bedre (les: lettere) å ha flere hunder mht til alenehjemme-trening, selvsagt. Når jeg har kjøpt/beholdt en valp så får den være alene fra dag èn - sammen med noen av de større/eldre som er trygge og vant til det (men samtidig lekne nok at de er morsomme for valpen).

Dette er helt uproblematisk, ikke noe hyl, skrik, savn og sutring. De tingene jeg er redd for skal bli tygget på blir enten fjernet eller dekket til så valpen ikke kommer dit.

Ja, det blir noen tisseflekker, kanskje til og med en knott eller tre - og det kan faktisk også hende at valpen greier å tygge på både en og to ting den egentlig ikke får lov til. Men hva så?

Det er på ingen måte verdens undergang om det er gnagd på kjøkkenstolene mine - eller på Ivarhyllen som står på kjøkkenet. Dog vil jeg ikke ha noen valp som spiser opp verken TV-benk, DVDene mine eller datakabler, etc. Og derfor får heller ikke valp(er) være alene hjemme i de rommene sånt finnes.

Det er sånt man må regne med når man har valp - på samme måte som om man har barn - man MÅ innrette livet sitt litt etter sånne nye vesener inn på livet sitt.

Er man ikke interessert til å gjøre dette, så er kanskje verken interessen eller tidspunktet den riktige? Jeg skjønner godt at folk kan bli snurt av å høre dette, men sånn er det endel av oss som ser på hele "hundeeierprosessen".

Man MÅ være villig ofre litt for hunden også av og til - ikke tro at man kan fortsette sitt "kaffe-latte"-liv og bare ta hunden ut av buret når det passer seg sånn...

Susanne

Skrevet
Det kalles å "måtte ha kontroll på alt" og er godt utbredt. Og når bikkja mi i tillegg har en tilbøyning til å ikke kunne stoles på så må vi ha det slik. Punktum. :)

Tja, jeg er kontrollfreak selv, og har en gnager av en unghund i hus. Han er ikke stresset når han er alene, han vil bare gjerne tygge på ting. Han gjør det gjerne når vi er hjemme også, skjønt han etter hvert har forstått at det ikke er noen vits (ja, vi bommet stygt med oppdragelsen tidlig og nei, det kommer ikke til å skje igjen). Han tygger ikke på møbler riktignok, men fjernkontroller, kulepenner, plastdingser, plastmapper, pappesker, hodetelefoner osv. Han "kan altså ikke stoles på". Vi har snudd dørhåndtakene så han ikke kommer seg inn i andre rom enn stue/kjøkken som vi alltid rydder før vi forlater det. Likevel hender det at ting er ødelagt når vi kommer hjem. Ideelt? Neppe, men jeg har tatt hunden i hus og har ansvar for ham. Det kunne ikke ramle meg inn å ta risikoen på at han ødelegger seg i et bur fordi JEG er spent på om alt er like helt når jeg kommer hjem. Slik jeg ser det, er det viljen det står på.

Skrevet

Jeg synes ikke at det å bruke bur er optimalt, men jeg lærer alikevel mine hunder å være i bur. Jeg bruker bur sjeldent, vi har heller laget "hunderom" og hundegård for de hundene som ikke "mestrer" friheten med å gå fritt i hele huset. Men dette har for mine hunder alltid kun vært en overgansperiode, når de har blitt voksne mister de heldigvis litt av kreativiteten og klarer fint å være hjemme alene.

Jeg fikk min første egne hund tidlig 90 tallet og var ikke vant med å ha hunder i bur hjemmefra. Min første omplasseringshund kunne også gå løs når den var hjemme alene og tanken falt meg ikke inn å kjøpe noe bur. Noen år senere tok jeg over nok en omplasseringshund. Denne var ikke vant med å være hjemme alene og jeg begynte hjemme alene trening som med en valp. Jeg var student og fikk hunden til skoleferien og trodde at det på to måneder skulle gå greit å lære hunden å være hjemme alene... Vi startet med noen minutter av gangen når hunden var sliten. Utstyrte den med bein og noen leker. Dette var en mentalt bra hund og ikke noen stressa type heller. Men aktiv og kreativ. Men jeg klarte ikke å lære denne hunden til ikke å begynne å rassere inventar når den var ferdig med å leke seg å kose seg med de tingene jeg hadde lagt igjen til den. Og da snakker jeg ikke om en oppspist bordfot eller noen stjelte oppdelte aviser... Hun gikk løs på sofa, tapet, lister, gulvbelegg, parkett..... Da dette ikke fungerte tømte jeg et av soverommene i leiligheten jeg hadde leid og prøvde å avgrense henne til å være i et rom. Da hun på 40 minutter hadde gnagd seg igjennom døra dro jeg ut å kjøpte bur... Og det var like mye for hennes sikkerhet som for min økonomi... Da jeg kom hjem satt en stor flis fast oppe i ganen hennes som vi måtte til veterinær for å ta ut. Vi brukte bur i noen måneder og hun roet seg fint i det. Etterhvert kunne jeg ha buret åpent og hunden hadde mulighet til å være løs på et rom. og etterhvert kunne hun også nyte friheten i hele leiligheten. fra jeg fikk henne til at hun kunne være hjemme alene løs i noen timer tror jeg det gikk rundt 6 -8 mnd. Og jeg tror bur tilvenningen var verdt det både for meg og hunden...

Etter dette har jeg brukt bur når jeg lærer valper/unghunder å være hjemme alene. tanken er at det er mindre rom å stresse på i et bur og jeg vil lære de at når jeg ikke er hjemme er det ro og soving som gjelder. Når de har lært dette får de friheten til å være løs. Hvor lang tid det tar er individuelt fra hund til hund. Noen er aktive og kreative og bruker lengre tid, andre lærer det fort. Men jeg kunne aldri tenkt meg å hatt hund i bur i 8 - 10 timer, da tar jeg de heller med meg eller fikser "barne pass".

Jeg synes ikke (som det virker på enkelte her inne) at det at man velger å ha hund i bur eller ikke er det som avgjør om man er en god hundeeier eller ikke. En kan ha hunden løs i hele huset når man er borte og alikevel være en ellendig hundeeier og man kan velge å ha hunden i bur noen timer og alikevel være en god hundeeier. Alikevel synes jeg slike debatter er nyttige for om ikke annet kan det i alle fall få enkelte som missbruker burbruken sin til å tenke seg om. Fordi om jeg kanskje ikke tror at de som missbruker bur er å finne på sånne forum som dette...for jeg regner med at de som er her er over gjenomsnittet interesert i hund.

Skrevet

Helt enig med XO.

Jeg har ikke inntrykk av at noen misbruker burbruk slik det høres ut som på de fleste, men har inntrykk av at mange mener at bur i hus uansett om så hunden bare ligger der som i en kurv, er misbruk. Det er liksom enten eller, og ingen middelvei. Bur er grusomt bare ved synet av det. (traumer noen? kanskje vært innesperret selv i sin barndom?) :)

Skrevet
Helt enig med XO.

Jeg har ikke inntrykk av at noen misbruker burbruk slik det høres ut som på de fleste,

Da har du helt enkelt ikke lest tråden godt nok.

men har inntrykk av at mange mener at bur i hus uansett om så hunden bare ligger der som i en kurv, er misbruk. Det er liksom enten eller, og ingen middelvei. Bur er grusomt bare ved synet av det.

"Mange" hvem? Jeg synes det blir gjentatt og presisert til det kjedsommelige at bur med åpen dør ikke er temaet i denne tråden, men hunder som stenges inne uten mulighet til å ta seg ut av buret.

(traumer noen? kanskje vært innesperret selv i sin barndom?) :)

Næh, man blir vel ikke traumatisert av sånt? De som har opplevd slikt kan sikkert skrive under på at det var rett så hyggelig, trygghetsskapende, ja de gjorde det frivillig til og med! :rolleyes:

Skrevet
Et lite spørsmål, sånn for nysgjerrighet.

Hvis man ser bortifra burhold og har hunden løs, er det "bedre" å ha to hunder enn bare en?? Tenker da på om de vil være rolige sammen eller om det ville blitt dobbelt så mye gnaging og rot??

Mvh Linda

Jeg har de siste 6 årene hatt to hunder, og min erfaring har kun vært positiv når det gjelder dette med å være alene hjemme. Det virker som om de koser seg i hverandres selskap. Det virker på meg som om de sover mye, eller iallefall er helt rolige når de er alene, for det har aldri hendt at noe har blitt ødelagt osv. De har tyggebein å kose seg med, og de har stua og kjøkkenet å være på. Men det er jo sikkert forskjell fra hund til hund også her. Nå hadde ikke jeg så veldig store problemer med mine hunder når jeg bare hadde en alene heller, kun min første hund som spiste opp hele gulvet i gangen! Men det var heldigvis et engangstilfelle! :)

Har heller aldri følt noe behov for å ha hundene i bur når de skulle være alene hjemme, det har gått helt fint etter en tid med tilvenning.

Skrevet

Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Skrevet
Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Ærlig talt! Det er ABSOLUTT INGEN SOM SIER AT BUR MED ÅPEN DØR ER FEIL!! ALLE ER ENIGE I AT BUR MED ÅPEN DØR ER GREIT! (Nå står dette uthevet på praktisk talt hver eneste side i denne diskusjonen - men NÅR skal det SYNKE INN??!)

Men at DU mener du ikke misbruker bur, hindrer vel ikke noen andre i å mene at du gjør det? Ditt inntrykk av at bur innenfor husets fire vegger er "fy-fy", er ditt eget oppspinn. Åpne bur er HELT GREIT! Det er derimot mange som ikke syns det er et spesielt pent møbel..

Skrevet
Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Det er gjentatt til det kjedsommelige gjennom hele tråden at bur med åpen dør, bur i bil og bruk av bur for medisinske årsaker (doctors's orders). Denne typen burbruk tror det er INGEN som har noe i mot.

Derimot er det en viss uenighet blandt "bur-motstanderne" om man skal akseptere at noen bruker bur noen timer om dagen, f.eks om natta, men ikke hvis det brukes både om natta og dagen, og de som er i mot bruk av bur. punktum.

altså, noen skiller mellom bruk og misbruk av bur, andre ser ikke denne forskjellen.

Skrevet
Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Det er ikke en dritt som har sagt noe i mot bur med dør åpen faktisk, annet enn at det er en meget stygg hundeseng... Hadde du giddi og lest noe av det som er skrevet her, så hadde du faktisk fått det med deg.

Hvor går egentlig grensa for hva som er akseptabelt burbruk i burbrukernes hode? Er det OK at den sitter der i 5 timer? 10 timer? 15 timer? 20 timer?

Skrevet
Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Kan du vise meg 1 - ett - sted i denne burdiskusjonen hvor noen uttrykker at det er negativt for hunden at eieren velger å bruke bur med ÅPEN DØR som hundeseng? Takk.

(Jeg holder ikke pusten mens jeg venter.)

Skrevet
Kan du vise meg 1 - ett - sted i denne burdiskusjonen hvor noen uttrykker at det er negativt for hunden at eieren velger å bruke bur med ÅPEN DØR som hundeseng? Takk.

(Jeg holder ikke pusten mens jeg venter.)

Er vel heller det at noen syntes man er rar som velger en slik hundeseng, og selvom dette sikkert ikke var myntet på meg, så kan ikke jeg se at noen mener det er slemt mot hunden.

:)

P.S. Du er lite kjiip da... ikke holde pusten engang..hehehe

Skrevet

Hvisomatte, dersomatte...jeg blir tussete :)

Hvis "hvisomatte" og "dersomatte" skal styre hundeholdet ja da bør må få seg gullfisk. Herliga London (for å si det som min mor ville sagt det)! Skal man bekymre seg for alle eventualiteter, dørkarmer og gulvbelegg så blir man jo rimelig "loco" som hundeeier. Er man såpass kontrollfrik, ja ,da skjønner jeg trangen til å putte hunden i bur hele dagen (selv om det da er eier som har et problem, ikke hunden).

Jeg tenker også at hvis det er så himla mange hunder i dag som trenger bur så sier vel dette litt om hundeholdet til folk. En hund som får nok fysisk og psykisk trening roer seg fort innendørs når alt er rolig. Ja, det er en treningssak - men treningssak betyr at man må invistere litt tid i dette. Og ja, selvsagt finnes det unntak (noen hunder kan bare ikke være løse alene), men i disse situasjonene har jeg inntrykk av at bur ofte blir en veldig lettvindt løsning. Quick fix, putt hunden i bur og alle møbler og tekniske duppeditter får leve videre i beste velgående.

Alle disse problemene som hundene våre har i dag er jo helt tragisk. Enten så har folk altfor lite peil, eller så er det en alvorlig kortslutning i kommunikasjon mellom hund og menneske...Tygger hunden sunn ledninger, sofa, lister dørkarmer...ja da får man finne ut hvorfor og prøve og endre adferden, i stedet for å sperre hunden inne. Jeg er rimelig sikker på at i majoriteten av tilfellene så ligger feilen like gjerne hos eier som hos hund...

Nemmli' ;-)

Skrevet
Det er gjentatt til det kjedsommelige gjennom hele tråden at bur med åpen dør, bur i bil og bruk av bur for medisinske årsaker (doctors's orders). Denne typen burbruk tror det er INGEN som har noe i mot.

Derimot er det en viss uenighet blandt "bur-motstanderne" om man skal akseptere at noen bruker bur noen timer om dagen, f.eks om natta, men ikke hvis det brukes både om natta og dagen, og de som er i mot bruk av bur. punktum.

altså, noen skiller mellom bruk og misbruk av bur, andre ser ikke denne forskjellen.

Ja det er nok der det ligger. :)

Skrevet
Ja det er nok der det ligger. :)

Og hvor går grensa på bruk og missbruk? Hvor mange timer er "korrekt bruk" og hvor mange er missbruk?

Skrevet

Nirm: Jeg syns det er ok å ha hunden i bur om natten når man sover. Jeg syns det blir for mye å ha den i bur både om natten og hele dagen. For min del brukte jeg kun bur på hunden om natten og ved spesielle anledninger feks besøk av folk som var redd hunden/fremmede.

Misbruk av bur syns jeg det blir når hunden er i bur hele tiden inne/ute når der ikke skjer noe spesiellt. ( har sett på tv, type kenneler som oppbevarer hunder i små bur konstant.) eller at bur er for små iforhold til hunden og at det er skittent og for varmt eller kaldt..

Jeg kan synes dette er korrekt, men kanskje ikke du. Blir litt som at noen syns kupering er dyreplageri, andre ikke. Forskjellen er at hunden får ikke smerte av å ligge i bur om natten.

Jeg bruker ikke bur nå, og har ikke gjort det på flere år, men jeg ser samtidig ingenting galt med å ha brukt det før.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...