Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Med mine og andres påfølgende kommentarer.

Nei, det gjør dere ikke. Her var mitt svar på det:

Og jeg har svart.

I tillegg har SusanneL svart, og hun skrev at man ikke forlot valper alene hjemme, som ikke kunne være alene hjemme. For det at hunden "kjeder seg" er ofte et uttrykk for at den ikke har blitt trent godt nok enda. Jeg er enig, men foreslo også andre løsninger HVIS det mot formodning skulle stemme at hunden "kjedet seg".

Men hva om hunden ikke kjeder seg. Men gjør noe midt i mellom? Den ligger der. Daffer litt og slapper av. Kjenner at nei nå må jeg ta meg en tur. Oi der var det noe spennende. Og så har du visa gående. Hva gjør man da? Man kan ikke stole på ett dyr. Spesielt ikke ett dyr som man VET er pre disponibel for å kunne finne på tull.

Hvis du påstår det er at bikkja "IKKE KAN" være alene så kan jo ingen bikkjer være alene. Da er jo hele aleneværinga generelt en ting burmotstandere også er motstandere av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Men hva om hunden ikke kjeder seg. Men gjør noe midt i mellom? Den ligger der. Daffer litt og slapper av. Kjenner at nei nå må jeg ta meg en tur. Oi der var det noe spennende.

Jeg skjønner VIRKELIG IKKE problemet? Er det et problem med dette? Er det ikke dette vi alle er ute etter? :)

Og så har du visa gående. Hva gjør man da? Man kan ikke stole på ett dyr. Spesielt ikke ett dyr som man VET er pre disponibel for å kunne finne på tull.

Hvilken vise har du gående? At hunden tusler litt rundt, drikker litt vann, snuser på en plante, legger seg og sover, står opp og drikker litt mer vann, flytter seg ut i gangen, snuser på en list, sovner i sofan, våkner og sjekker ut stuebordet, sovner i lenestolen, våkner og drikker litt vann, slikker opp smulene på kjøkkenbenken, tusler ut i gangen igjen, osv<-- er det DEN visa du snakker om?? Kan du fortelle meg hva som er galt med den?

Hvis du påstår det er at bikkja "IKKE KAN" være alene så kan jo ingen bikkjer være alene. Da er jo hele aleneværinga generelt en ting burmotstandere også er motstandere av.

Den hunden jeg beskrev i dette innlegget, KAN, i mine øyne, å være alene hjemme. Og det den gjør, er ingenting å få panikkanfall av. Det er helt normal hundeatferd, og er man ikke forberedt på at slikt kan forekomme, burde man heller ikke ha skaffet seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra nå har du ikke lest hva jeg har skrevet tidligere da.

Visa er :

La meg bare svare på din quote av meg som sier at jeg har bikkja i buret fordi jeg er redd for ødeleggelser med en gang. Det er fordi JEG NETTOPP er redd for ødeleggelser. Det betyr ikke at de SKJER, men at de KAN skje. Fordi bikkja mi er et individ (visste dere det, dere som menneskliggjør bikkja til de grader? At hunder er FORSKJELLIGE?) som er litt fjern og distre. Som kan se på seg selv i speilet og isolere alt rundt seg. Finne ut at nå skal hun ta den hunden i speilet. Hun kan ligge og sove og se dorskt ut i rommet, plutselig ser hun en tråd som er løs på teppet. Den MÅ hun bare ta. Ikke fordi hun har dødsangst pga at jeg ikke her hjemme, men fordi hun er den hun er. Eller ei flis på veggene. En ledning som er festet langs ei list. Slike ting gjør at bikkja mi isolerer seg ute fra alle omstendigheter og fokuserer på dette til hun ligger i en dam av sitt eget sikkel og en hel haug med biter av hva enn hun eter på.

Hvordan skal jeg stoppe dette? Ved å putte metallvegger langs veggene i huset, på gulvet og foran speilet? Eller, vent, det er jo et bur!

Nei, det er IKKE noe hun gjør hele tiden. Nei hun gjør det strengt tatt sjeldent. Det er derfor hun er løs når vi er på butikken oftere og oftere nå som hun har vokst opp i hodet. Men jeg kan ikke være sikker på at hun ikke gjør det over lengre tid.

Og det var bare én ting. Det er summen av, altså ALLE TINGENES TILSTAND, som gjør at bikkja mi er i bur. Du kan ikke isolere noen av disse og stå der med ditt burmotstander-hån og finger i været. Det er som å se på klimaendringer som Kinas feil alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man bare har en helg til rådighet med en ny valp i huset, ville jeg helt klart benyttet den på andre måter enn å prøve å venne valpen til å være i bur i 8-9 sammenhengende timer, ja....

Men det var ikke dèt jeg tenkte "si" nå - det var et historisk tilbakeblikk.

Jeg fikk mitt første bur i 1984 - da oppdretteren "vår" skulle ha med en hund hjem fra England, og vi passet på å køpe bur der borte. (Det var ikke vanlig å ha på dyreforretninger her, nei...)

DET SAMME buret er det jeg har med meg på utstillinger den dag i dag - for dere som har sett oss på utstillinger, så er det det buret med Taildown-skiltet på. Og for å si det pent - det buret har vært på "noen" utstillinger disse 24 årene...

Siden den tid har det dog tilkommet en god del bur i familien, til bruk i biler, på utstillinger, i forb. med løpetider, etc. Så ja, vi har nok bur til alle hundene hjemme, ja - muligens ikke tilstrekkelig for at alle valpene skal få hvert sitt, men...

Men, tilbake til det glade 80-tallet. Da var det ingen som hadde bur hjemme - selv de store oppdretterne man kjente hadde ikke stålburer rundt om i husene sine. De hadde egne hunderom med "bokser" i (som kenneler har i dag), ellers hadde de noen hunder på stua, noen på kjøkkenet, en og annen på badet og et par i gangen, kjeller og loft...

Og på den måten har de britiske oppdretterne jeg har vært hos også sine hunder - fordelt på rom, ikke bare fler og fler bur rundt omkring.

Og i et aktivt hjem ble jo alle hundene "besøkt" når man passerte igjennom deres "sone" og alle hundene ble jo raskt renslige, greie og vant til folk.

I dag kan man ikke oppdra EN eneste hund uten bur pga alle farene den møter i sitt daglige liv. Troligvis er det også mang en oppdretter som har anskaffet bur for oppbevaring av hunder da burer ER billige, greie og hunden blir raskt vant til det. Det kan da ikke finnes EN eneste positiv ting med dette?

Men... Kom på en ting - så fornøyde valpekjøpere man kanskje får hvis man anbefaler bur fra dag EN, hele dagen, natten, når man har annet å gjøre, når valpen skal sove de 23 timene i døgnet likevel, etc, etc.

Hmm... Må nok tenke over dette med buroppbevaring likevel, ja.. :)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra nå har du ikke lest hva jeg har skrevet tidligere da.

Visa er :

At du er REDD FOR at ting KAN skje? Er det DET som er "visa"?

I så fall vil jeg kanskje anbefale deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg med problemet, for det er jo tydelig at du har et større problem i forhold til dette (altså å ha hunden løs når alene hjemme), enn det hunden har.

Og jo, jeg hadde lest det. Jeg har lest alle innleggene jeg. :) Har du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du er REDD FOR at ting KAN skje? Er det DET som er "visa"?

I så fall vil jeg kanskje anbefale deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg med problemet, for det er jo tydelig at du har et større problem i forhold til dette (altså å ha hunden løs når alene hjemme), enn det hunden har.

Det er da helt normalt å være redd for tingene i huset sitt. Ja, jeg er kanskje hakket verre enn det normale mennesket. Men det er da noe jeg helt klart klarer å leve med i hverdagen. Det kalles å "måtte ha kontroll på alt" og er godt utbredt. Og når bikkja mi i tillegg har en tilbøyning til å ikke kunne stoles på så må vi ha det slik. Punktum. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linda Kristin - ja, absolutt bedre (les: lettere) å ha flere hunder mht til alenehjemme-trening, selvsagt. Når jeg har kjøpt/beholdt en valp så får den være alene fra dag èn - sammen med noen av de større/eldre som er trygge og vant til det (men samtidig lekne nok at de er morsomme for valpen).

Dette er helt uproblematisk, ikke noe hyl, skrik, savn og sutring. De tingene jeg er redd for skal bli tygget på blir enten fjernet eller dekket til så valpen ikke kommer dit.

Ja, det blir noen tisseflekker, kanskje til og med en knott eller tre - og det kan faktisk også hende at valpen greier å tygge på både en og to ting den egentlig ikke får lov til. Men hva så?

Det er på ingen måte verdens undergang om det er gnagd på kjøkkenstolene mine - eller på Ivarhyllen som står på kjøkkenet. Dog vil jeg ikke ha noen valp som spiser opp verken TV-benk, DVDene mine eller datakabler, etc. Og derfor får heller ikke valp(er) være alene hjemme i de rommene sånt finnes.

Det er sånt man må regne med når man har valp - på samme måte som om man har barn - man MÅ innrette livet sitt litt etter sånne nye vesener inn på livet sitt.

Er man ikke interessert til å gjøre dette, så er kanskje verken interessen eller tidspunktet den riktige? Jeg skjønner godt at folk kan bli snurt av å høre dette, men sånn er det endel av oss som ser på hele "hundeeierprosessen".

Man MÅ være villig ofre litt for hunden også av og til - ikke tro at man kan fortsette sitt "kaffe-latte"-liv og bare ta hunden ut av buret når det passer seg sånn...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kalles å "måtte ha kontroll på alt" og er godt utbredt. Og når bikkja mi i tillegg har en tilbøyning til å ikke kunne stoles på så må vi ha det slik. Punktum. :)

Tja, jeg er kontrollfreak selv, og har en gnager av en unghund i hus. Han er ikke stresset når han er alene, han vil bare gjerne tygge på ting. Han gjør det gjerne når vi er hjemme også, skjønt han etter hvert har forstått at det ikke er noen vits (ja, vi bommet stygt med oppdragelsen tidlig og nei, det kommer ikke til å skje igjen). Han tygger ikke på møbler riktignok, men fjernkontroller, kulepenner, plastdingser, plastmapper, pappesker, hodetelefoner osv. Han "kan altså ikke stoles på". Vi har snudd dørhåndtakene så han ikke kommer seg inn i andre rom enn stue/kjøkken som vi alltid rydder før vi forlater det. Likevel hender det at ting er ødelagt når vi kommer hjem. Ideelt? Neppe, men jeg har tatt hunden i hus og har ansvar for ham. Det kunne ikke ramle meg inn å ta risikoen på at han ødelegger seg i et bur fordi JEG er spent på om alt er like helt når jeg kommer hjem. Slik jeg ser det, er det viljen det står på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det å bruke bur er optimalt, men jeg lærer alikevel mine hunder å være i bur. Jeg bruker bur sjeldent, vi har heller laget "hunderom" og hundegård for de hundene som ikke "mestrer" friheten med å gå fritt i hele huset. Men dette har for mine hunder alltid kun vært en overgansperiode, når de har blitt voksne mister de heldigvis litt av kreativiteten og klarer fint å være hjemme alene.

Jeg fikk min første egne hund tidlig 90 tallet og var ikke vant med å ha hunder i bur hjemmefra. Min første omplasseringshund kunne også gå løs når den var hjemme alene og tanken falt meg ikke inn å kjøpe noe bur. Noen år senere tok jeg over nok en omplasseringshund. Denne var ikke vant med å være hjemme alene og jeg begynte hjemme alene trening som med en valp. Jeg var student og fikk hunden til skoleferien og trodde at det på to måneder skulle gå greit å lære hunden å være hjemme alene... Vi startet med noen minutter av gangen når hunden var sliten. Utstyrte den med bein og noen leker. Dette var en mentalt bra hund og ikke noen stressa type heller. Men aktiv og kreativ. Men jeg klarte ikke å lære denne hunden til ikke å begynne å rassere inventar når den var ferdig med å leke seg å kose seg med de tingene jeg hadde lagt igjen til den. Og da snakker jeg ikke om en oppspist bordfot eller noen stjelte oppdelte aviser... Hun gikk løs på sofa, tapet, lister, gulvbelegg, parkett..... Da dette ikke fungerte tømte jeg et av soverommene i leiligheten jeg hadde leid og prøvde å avgrense henne til å være i et rom. Da hun på 40 minutter hadde gnagd seg igjennom døra dro jeg ut å kjøpte bur... Og det var like mye for hennes sikkerhet som for min økonomi... Da jeg kom hjem satt en stor flis fast oppe i ganen hennes som vi måtte til veterinær for å ta ut. Vi brukte bur i noen måneder og hun roet seg fint i det. Etterhvert kunne jeg ha buret åpent og hunden hadde mulighet til å være løs på et rom. og etterhvert kunne hun også nyte friheten i hele leiligheten. fra jeg fikk henne til at hun kunne være hjemme alene løs i noen timer tror jeg det gikk rundt 6 -8 mnd. Og jeg tror bur tilvenningen var verdt det både for meg og hunden...

Etter dette har jeg brukt bur når jeg lærer valper/unghunder å være hjemme alene. tanken er at det er mindre rom å stresse på i et bur og jeg vil lære de at når jeg ikke er hjemme er det ro og soving som gjelder. Når de har lært dette får de friheten til å være løs. Hvor lang tid det tar er individuelt fra hund til hund. Noen er aktive og kreative og bruker lengre tid, andre lærer det fort. Men jeg kunne aldri tenkt meg å hatt hund i bur i 8 - 10 timer, da tar jeg de heller med meg eller fikser "barne pass".

Jeg synes ikke (som det virker på enkelte her inne) at det at man velger å ha hund i bur eller ikke er det som avgjør om man er en god hundeeier eller ikke. En kan ha hunden løs i hele huset når man er borte og alikevel være en ellendig hundeeier og man kan velge å ha hunden i bur noen timer og alikevel være en god hundeeier. Alikevel synes jeg slike debatter er nyttige for om ikke annet kan det i alle fall få enkelte som missbruker burbruken sin til å tenke seg om. Fordi om jeg kanskje ikke tror at de som missbruker bur er å finne på sånne forum som dette...for jeg regner med at de som er her er over gjenomsnittet interesert i hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med XO.

Jeg har ikke inntrykk av at noen misbruker burbruk slik det høres ut som på de fleste, men har inntrykk av at mange mener at bur i hus uansett om så hunden bare ligger der som i en kurv, er misbruk. Det er liksom enten eller, og ingen middelvei. Bur er grusomt bare ved synet av det. (traumer noen? kanskje vært innesperret selv i sin barndom?) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med XO.

Jeg har ikke inntrykk av at noen misbruker burbruk slik det høres ut som på de fleste,

Da har du helt enkelt ikke lest tråden godt nok.

men har inntrykk av at mange mener at bur i hus uansett om så hunden bare ligger der som i en kurv, er misbruk. Det er liksom enten eller, og ingen middelvei. Bur er grusomt bare ved synet av det.

"Mange" hvem? Jeg synes det blir gjentatt og presisert til det kjedsommelige at bur med åpen dør ikke er temaet i denne tråden, men hunder som stenges inne uten mulighet til å ta seg ut av buret.

(traumer noen? kanskje vært innesperret selv i sin barndom?) :)

Næh, man blir vel ikke traumatisert av sånt? De som har opplevd slikt kan sikkert skrive under på at det var rett så hyggelig, trygghetsskapende, ja de gjorde det frivillig til og med! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål, sånn for nysgjerrighet.

Hvis man ser bortifra burhold og har hunden løs, er det "bedre" å ha to hunder enn bare en?? Tenker da på om de vil være rolige sammen eller om det ville blitt dobbelt så mye gnaging og rot??

Mvh Linda

Jeg har de siste 6 årene hatt to hunder, og min erfaring har kun vært positiv når det gjelder dette med å være alene hjemme. Det virker som om de koser seg i hverandres selskap. Det virker på meg som om de sover mye, eller iallefall er helt rolige når de er alene, for det har aldri hendt at noe har blitt ødelagt osv. De har tyggebein å kose seg med, og de har stua og kjøkkenet å være på. Men det er jo sikkert forskjell fra hund til hund også her. Nå hadde ikke jeg så veldig store problemer med mine hunder når jeg bare hadde en alene heller, kun min første hund som spiste opp hele gulvet i gangen! Men det var heldigvis et engangstilfelle! :)

Har heller aldri følt noe behov for å ha hundene i bur når de skulle være alene hjemme, det har gått helt fint etter en tid med tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Ærlig talt! Det er ABSOLUTT INGEN SOM SIER AT BUR MED ÅPEN DØR ER FEIL!! ALLE ER ENIGE I AT BUR MED ÅPEN DØR ER GREIT! (Nå står dette uthevet på praktisk talt hver eneste side i denne diskusjonen - men NÅR skal det SYNKE INN??!)

Men at DU mener du ikke misbruker bur, hindrer vel ikke noen andre i å mene at du gjør det? Ditt inntrykk av at bur innenfor husets fire vegger er "fy-fy", er ditt eget oppspinn. Åpne bur er HELT GREIT! Det er derimot mange som ikke syns det er et spesielt pent møbel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Det er gjentatt til det kjedsommelige gjennom hele tråden at bur med åpen dør, bur i bil og bruk av bur for medisinske årsaker (doctors's orders). Denne typen burbruk tror det er INGEN som har noe i mot.

Derimot er det en viss uenighet blandt "bur-motstanderne" om man skal akseptere at noen bruker bur noen timer om dagen, f.eks om natta, men ikke hvis det brukes både om natta og dagen, og de som er i mot bruk av bur. punktum.

altså, noen skiller mellom bruk og misbruk av bur, andre ser ikke denne forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Det er ikke en dritt som har sagt noe i mot bur med dør åpen faktisk, annet enn at det er en meget stygg hundeseng... Hadde du giddi og lest noe av det som er skrevet her, så hadde du faktisk fått det med deg.

Hvor går egentlig grensa for hva som er akseptabelt burbruk i burbrukernes hode? Er det OK at den sitter der i 5 timer? 10 timer? 15 timer? 20 timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk får jo pes uansett om de har bur med døra oppe eller ei. Har lest mange slike i tråden: Men hva skal man egentlig med bur hvis man har døra åpen alikevel?? Bur er bur liksom. Jeg får til og med reaksjoner selv om jeg ikke misbruker bur eller om hvor lite folk egentlig vet om mitt burbruk, og dermed får jeg det inntrykket av at bur uansett er fyfy så lenge det er innenfor husets vegger.

Kan du vise meg 1 - ett - sted i denne burdiskusjonen hvor noen uttrykker at det er negativt for hunden at eieren velger å bruke bur med ÅPEN DØR som hundeseng? Takk.

(Jeg holder ikke pusten mens jeg venter.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du vise meg 1 - ett - sted i denne burdiskusjonen hvor noen uttrykker at det er negativt for hunden at eieren velger å bruke bur med ÅPEN DØR som hundeseng? Takk.

(Jeg holder ikke pusten mens jeg venter.)

Er vel heller det at noen syntes man er rar som velger en slik hundeseng, og selvom dette sikkert ikke var myntet på meg, så kan ikke jeg se at noen mener det er slemt mot hunden.

:)

P.S. Du er lite kjiip da... ikke holde pusten engang..hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvisomatte, dersomatte...jeg blir tussete :)

Hvis "hvisomatte" og "dersomatte" skal styre hundeholdet ja da bør må få seg gullfisk. Herliga London (for å si det som min mor ville sagt det)! Skal man bekymre seg for alle eventualiteter, dørkarmer og gulvbelegg så blir man jo rimelig "loco" som hundeeier. Er man såpass kontrollfrik, ja ,da skjønner jeg trangen til å putte hunden i bur hele dagen (selv om det da er eier som har et problem, ikke hunden).

Jeg tenker også at hvis det er så himla mange hunder i dag som trenger bur så sier vel dette litt om hundeholdet til folk. En hund som får nok fysisk og psykisk trening roer seg fort innendørs når alt er rolig. Ja, det er en treningssak - men treningssak betyr at man må invistere litt tid i dette. Og ja, selvsagt finnes det unntak (noen hunder kan bare ikke være løse alene), men i disse situasjonene har jeg inntrykk av at bur ofte blir en veldig lettvindt løsning. Quick fix, putt hunden i bur og alle møbler og tekniske duppeditter får leve videre i beste velgående.

Alle disse problemene som hundene våre har i dag er jo helt tragisk. Enten så har folk altfor lite peil, eller så er det en alvorlig kortslutning i kommunikasjon mellom hund og menneske...Tygger hunden sunn ledninger, sofa, lister dørkarmer...ja da får man finne ut hvorfor og prøve og endre adferden, i stedet for å sperre hunden inne. Jeg er rimelig sikker på at i majoriteten av tilfellene så ligger feilen like gjerne hos eier som hos hund...

Nemmli' ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjentatt til det kjedsommelige gjennom hele tråden at bur med åpen dør, bur i bil og bruk av bur for medisinske årsaker (doctors's orders). Denne typen burbruk tror det er INGEN som har noe i mot.

Derimot er det en viss uenighet blandt "bur-motstanderne" om man skal akseptere at noen bruker bur noen timer om dagen, f.eks om natta, men ikke hvis det brukes både om natta og dagen, og de som er i mot bruk av bur. punktum.

altså, noen skiller mellom bruk og misbruk av bur, andre ser ikke denne forskjellen.

Ja det er nok der det ligger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Jeg syns det er ok å ha hunden i bur om natten når man sover. Jeg syns det blir for mye å ha den i bur både om natten og hele dagen. For min del brukte jeg kun bur på hunden om natten og ved spesielle anledninger feks besøk av folk som var redd hunden/fremmede.

Misbruk av bur syns jeg det blir når hunden er i bur hele tiden inne/ute når der ikke skjer noe spesiellt. ( har sett på tv, type kenneler som oppbevarer hunder i små bur konstant.) eller at bur er for små iforhold til hunden og at det er skittent og for varmt eller kaldt..

Jeg kan synes dette er korrekt, men kanskje ikke du. Blir litt som at noen syns kupering er dyreplageri, andre ikke. Forskjellen er at hunden får ikke smerte av å ligge i bur om natten.

Jeg bruker ikke bur nå, og har ikke gjort det på flere år, men jeg ser samtidig ingenting galt med å ha brukt det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...