Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Noen ganger er kanskje det beste for hunden å bli puttet i bur i stede for å ha en sur og grinete eier på natten som ikke har energi eller ork til å lære hunden å sove uten bur for tiden. At eier blir syk kan ikke eier noe for og at man blir syk har man jo aldri noen garantier for at man unngår. Det vet man jo når man får seg hund, men man lar jo ikke vær å få seg en hund for det eller en aktiv hund som lett tar dressur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
det må jo gå an å ta en diskusjon uten å bli ufin?

det går en grense synes jeg.

å jeg bruker ikke bur

Øhh, skal forsøke å

S N A K K E

T Y D E L I G:

Jeg mener at du har frekkhetens nådegave som tillater deg å kommentere M I N uttrykksform, samtidig som du opptrer som en usivilisert bølle S E L V.

O K ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil bare dele min erfaring med nattesøvn her i huset...

valpen vår var kunn 6 uker da han kom til oss. han lå mye intill oss og det gjorde han også de første nettene.

men etter ei uke så fant han ut at den ene puta til mannen min var deilig å ligge på så vi flyttet puta ned i gulvet ved sengen. etter det har vi kjøpt hundemadrass .men puta ligger oppå...hehe

så etter det har hunden sovet på gulvet og har aldri forsøkt å komme opp i sengen. vi sover godt alle sammen.

det har aldri slått meg å bruke bur om natten,det er jo da han slapper av mest og er rolig uansett liksom

Øhh, skal forsøke å

S N A K K E

T Y D E L I G:

Jeg mener at du har frekkhetens nådegave som tillater deg å kommentere M I N uttrykksform, samtidig som du opptrer som en usivilisert bølle S E L V.

O K ?

hehe...javel sjef :(

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er kanskje det beste for hunden å bli puttet i bur i stede for å ha en sur og grinete eier på natten som ikke har energi eller ork til å lære hunden å sove uten bur for tiden. At eier blir syk kan ikke eier noe for og at man blir syk har man jo aldri noen garantier for at man unngår. Det vet man jo når man får seg hund, men man lar jo ikke vær å få seg en hund for det eller en aktiv hund som lett tar dressur.

Igjen - for nte gang: Kan man ikke ta vare på hunden sin på ordentlig vis (uansett årsak) så finner man et nytt hjem til den.

lotta?

slå opp på empati i ordboka di!

du mangler endel empati...

i rest my case

Og Lise, sånn for ordens skyld - dette innlegget ditt synes jeg er særlig sjarmerende. DET bør du være stolt av!

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er kanskje det beste for hunden å bli puttet i bur i stede for å ha en sur og grinete eier på natten som ikke har energi eller ork til å lære hunden å sove uten bur for tiden. At eier blir syk kan ikke eier noe for og at man blir syk har man jo aldri noen garantier for at man unngår. Det vet man jo når man får seg hund, men man lar jo ikke vær å få seg en hund for det eller en aktiv hund som lett tar dressur.

Må man putte bikkja i bur når man blir syk? Så vet vi det. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på hvilket tidspunkt ble det så poppis med bur egentlig?

da mener jeg hjemme i huset.

ingen som jeg kjenner har hatt bur til sine hunder og i min oppvekst med våre hunder var det heller ikke snakk om bur.

er dette noe som utstilling(/konkuransemennesker startet?

bare lurer på hvorfor det er blitt slik at hunder skal i bur liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi vet jo alle at dess mere rom hunden har ,dess mere urolig hund er det.

Nei, det vet vi ikke alle. Noen av oss syns det der er det rene nonsens.

på hvilket tidspunkt ble det så poppis med bur egentlig?

da mener jeg hjemme i huset.

ingen som jeg kjenner har hatt bur til sine hunder og i min oppvekst med våre hunder var det heller ikke snakk om bur.

er dette noe som utstilling(/konkuransemennesker startet?

bare lurer på hvorfor det er blitt slik at hunder skal i bur liksom

Så fint at du har kommet til at det kanskje bare er en moteting som egentlig er totalt unødvendig og direkte udugelig som hundens tilholdssted i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er jo klar over at dette er en poppis sak...

vi har jo hadd hunder i flere hundre år uten å ha dem i bur.

jeg har hørt at hunder som vokter mye bør ha begrenset tilgang til huset når den er alene ,for å "slippe" å "passe" hele huset liksom. med begrenset plass mener jeg ikke bur...men kanskje ynlingsrom eller kunn en etasje liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, når var egentlig det store "gjennombruddsåret" for bur? Og når tok buret veien fra hundeutstillingene og inn som vanlig møblement hos mange hundeeiere?

Hundeutstillingene i "gamle dager", før min tid, var vel såkalt oppstallet - slik det fremdeles er på endel utstillinger ute. Da var det mer snakk om båser og hunder som stod i bånd i dem.

Så var det jo mange år hvor bur ikke ble særlig brukt. Husker noen slektninger stusset over at eneste hunden i bur på en utstilling for "noen tiår siden" som satt i bur, var far til deres hund - men det var fordi den var så sint på andre hunder, ifølge slektas hukommelse...

Så tok det veldig av på utstillingene, der bur ble ansett som praktisk. Før de deretter kom voldsomt inn i hjemmet, og sistnevnte kan kanskje sies å være siste 10 år? Iallfall i de brede lag, til familiehundene; husker jo hvordan folk med flere hunder enn de hadde kapasitet til å stimulere gjerne gikk for bur også noen år før den tid - en hadde noen relativt store hunder i to etasjer oppå hverandre, fordi plassen inne var dårlig til å ha fire store hunder... sukk.

Samtidig synes jeg jo mange hunder har det flott idag - det er bare så pussig at samtidig som man er som mest opptatt av å ivareta hunders velvære, få strengere regler om hold, får hundekafeer og klesmote og alskens som setter hunden i sentrum, så er man villig til å bruke bur parallelt - uten engang å ha noen motforestillinger?

Det kan iallfall ikke være snakk om mer enn ti år (tror jeg da) hvor bur har begynt å bli fremhevet som noe POSITIVT i hundeholdet - sånn a la "trygghetsskapende" og denslags tull. Før den tid var det vel som problemløsning for problemhunder, for å si det sånn - hunder som toget allerede skulle være gått for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i min lille verden er det ikke behov for bur til min hund.

men hver gang jeg ønsker og søker råd om hvordan lære hunden å være hjemme alene uten å bjeffe skriftlige klager på sin matmor så får jeg alltid spørsmål om jeg bruker bur til hunden...

jeg svarer ærlig , nei...så kommer det tusen argumentasjoner om hvorfor bur er bra. greit nok at bur fungerer på deres hunder men...det gjør ikke det på min...

vi trener hver dag på dette da...freda var han alene i 20 minutter uten å stresse...jippi... å det helt uten bur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mystisk da... at en såpass lettlært og intelligent hund som aussien er så "koseglad" at det skal være umulig å lære den at sengen, nei, den får den ikke komme opp i? :(

Jeg har da en loppe av en hund også, som det tok noen dager å lære at det ikke er lov å komme og vekke meg når jeg sover - og heller ikke lov å komme opp i sengen i "sovetiden". Det er en hund som ellers helst vil sitte oppå meg og være en skygge ellers, men som forøvrig også har null problemer med å være hjemme sammen med den andre hunden bare man tok seg god nok tid til å jobbe inn gode og forutsigbare hjemme alene-rutiner.

Noen DAGER... skriver du at du prøvde. Du har prøvd én gang, sier du, på hytta - og når det ikke gikk, så kunne det være det samme? Da ER det liksom ikke mer å si...

Og ja - kanskje er det fint at du aldri er vekk fra hunden ellers. Nettopp derfor burde du jo forøvrig hatt tid og ork til å trene inn gode rutiner?

Ja, du kan gjerne få komme her å teste dette med å lære Bridie å ikke gå i senga du. Vi brukte 3 mnd og (selvfølgelig) 110% konsekvente på at hu ikke sku hoppe opp i sofaen også. Og da trente vi jo MYE MYE MYE. (altså flere timer hver dag). På de 3 månedene hadde hu lært at hu ikke sku hoppe opp i sofaen TIL MEG! Hu hopper enda opp til gubben, besøk eller annet, fordi hu ser for glad i kos til sitt eget beste. Hos meg hopper hu nå opp kun om hu er overivrig.

Men, det er noe spes med aussiene da.. Du kan spørre fler som har dem. (sier ikke alle, men flere enn Bridie).

Og altså, i MINST 3 mnd, gidder ikke jeg ligge våken om natta for å lære bikkja å ikke gå i senga når jeg vet hu sover helt i ro og bedagelig i sitt bur på snaue kvadratmetern.

Og jeg har vært på hytta opptil mange ganger, og hver gang har vi trent henne på å ikke få lov å være i senga. Gubben ble lei kald snute i trynet. Han ligger alltid ytterst i 1,50 senga.

Og hva vet du om hva hunden min kan av rutiner, oppgaver, hverdagslydighet (og annen lydighet for den del) egentlig??

PsychoLynx - hva med å sette kattene i buret på natten, da? De MÅ ikke herje midt i natten de heller, liksom.. De kan da like gjerne "sove som annet folk de også"?

Susanne

Og HVORFOR sku jeg det??? DE holder meg ikke våkne om natta lenger. Ikke etter vi flytta soverommet opp iallefall...

Jeg må spørre, HVOR var det hun lå i ro hele natta,uten bur?

I sengebeina på hytta fra torsdag til mandag... (Hytta, langs Per Gyntsvei på Gålå om du lurte).

Og du har ikke sovet et sekund på 7 dager og 5 netter...

Å joda, jeg sov godt jeg. Men bikkja lå på nøyaktig samme sted hver gang jeg var våken. Og ikke minst de 3 timene det tok før jeg sovnet (slik kan det være når man sliter VELDIG med søvn... men det nytter det sjelden å forklare til folk som ikke har opplevd det).. Jeg merket godt at hu ikke flyttet seg fordi, skulle hu først ha flytta seg hadde det blitt oppå meg eller sambo, eller over oss for å komme seg ned på gulvet.

Men, det er vel feil av meg å ikke be dem investere i større seng på hytta slik at bikkja har bedre plass også da. Det holder vel ikke at vi skviser oss sammen i beina vi eierne for at dyret skal få sove i senga når vi er der.

Denne burmotstanderen vil heller spørre hvorfor du ikke oppdrar hunden din (alternativt bytter for, og børster og bader litt oftere...?)

HVA vet du om min hundeoppdragelse? Hvor oppdratt min hund er? Hva slags for hu får? Hvor ofte jeg børster henne? eller hvor ofte jeg badre henne?

Jeg kan svare deg på noe...

For: Akkurat nå får hu en fin miks av "restetørrfor" men røyter akkurat like mye som når hu fikk labb, RC og Vom og Hundemat. Hunder røyter jo et par ganger i året da. det er jo faktisk helt normalt. Og selv om hunden IKKE røyter, så blir det merkelig nok pels av dem uansett om de får ligge i senga. Hundeteppet hennes er merkelig nok ikke fritt for pels det heller, selv om hu mer eller mindre aldri bruker det.

Børster: Tja, en aussie trenger vel kanskje børstes 1 gang i uken eller mnd for å ha bra pels. Her børster vi to-tre ganger i uken, fordi vi storkoser oss med stellet både hund og eier. Samtidig som vi sjekker klør, tenner, ører, labber, og renser der det trengs å rense. Annen hver uke blir klørne filt ned, og vi tar tannstein om det skulle behøves selv. Så klipper vi labber når det trengs. I røyteperiodene børster vi en eller to ganger om dagen.

bade: Tja... i snitt engang i mnd... Kommer litt ann på. Nå har hu vel ikke badet siden lille juleaften, fordi hu "vasker" pelsen sin selv i snøen ute. Men i høst var det et tilfelle med to bad på endag pga rullings i revebæsj.

Tror det er sånn ca passe med bading jeg. Eller hva? (Nei, kverulant som du er, så er det sikkert noe feil her også)

Uansett stoler jeg kanskje mer på dem som kjenner meg og mitt hundehold om hvordan min hund har det, enn en kverulant på et forum som aldri blir fornøyd. At veterinæren skryter bikkja opp i skyene hver gang vi innom er vel tegn bra nok. Og der har vi vært i snitt annenhver uke siden Bridie kom til meg, pga slankeplan (de første 3 mnd), vaksiner, litt klø problemer osv. Og fordi vi trener på at Bridie skal trives hos vet'n.

Moro å sitte å legge ut om hundeholdet mitt sånn, jeg lurer på hvor mange andre hunder som får like mye som Bridie av kos, oppmerksomhet, stell og pleie jeg?

Nok et eksempel på at folk har anskaffet seg feil hund og ikke vil ta konsekvensene av det. Har man en koseglad aussie så får man enten oppdra den, lukke døra til soverommet (eller kjøpe seg en køyeseng) - alternativt finne seg i at bikkja kryper opp i senga. Hvor vanskelig kan det være? Jeg mener - når man kjøper en gjeterhundrase så har man vel bittelittegranne interesse for hundedressur (lydighet) - og vet hva det innebærer å få inn BASISoppdragelsen??? (Eller har jeg rett i at enhver kan ta en hvilken som helst hund i huset nå til dags og løse alle utfordringer med et bur. ... :rolleyes: )

hehehe, yapp... For at bikkja sover i bur på natta er absolutt HELT nok opplysninger for en person å si at jeg har valgt feil rase... :( Og yapp, jeg løser ALLE problemer med bur, derfor BOR bikkja i det.. Hu er kun ute for å tisse og drite innimellom, om jeg gidder da...

Få deg LITT mer oversikt over hva du snakker om du lille venn. For her er du vrikelig bak mål på helt feil jorde.

Nai, det uoppdragne gjeteremnet mitt, som har konkurrert i agility, kan de fleste øvelsene i lydighet kl1 (iallefall), kan x antall triks og blir trent med hver dag har det så utrolig fælt, at hu må nok omplasseres.... Jeg kan ikke ha henne. Hu mistrives. Og er både understimulert og mishandlet.

*sukk*

Fint at noen kjenner meg og mitt bedre enn meg selv da iallefall.. Dette problemet kom nok sammen med depresjonen tror jeg. :(

You figure it out - og se om du kan få litt input til det spørsmålet i noen av de sjuogstruttitusen svarene som finnes i denne tråden...

Det var et helt enkelt lite spørsmål bare... Ikke noe å ta på vei for. eller har du dårlig samvittighet for å dra fra dyret kanskje?? For vi som snakker FOR bur, ha jo dårlig samvittighet og må forsvare oss osv...

Igjen - for nte gang: Kan man ikke ta vare på hunden sin på ordentlig vis (uansett årsak) så finner man et nytt hjem til den.

Yapp, var derfor jeg omplasserte Luna. Og derfor jeg har bridie nå. enkelt og greit.

Om jeg sliter med depresejon og søvnproblemer, går IKKE ut over min hund og mitt hundehold. Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må man putte bikkja i bur når man blir syk? Så vet vi det. :(

Kjære deg, da, det sier seg jo selv hvis man bruker hodet litt at det ikke er snakk om det. Her er det ikke snakk om en vanlig forkjølelse eller å være fyllesyk, her er man kronisk syk og trenger den søvnen man kan få! Og man omplasserer ikke hunden sin fordi man vil ha nattefred når man er syk, gjør man vel!? Døgnet har flere timer enn natten, har den ikke?

Når det er sagt er også jeg meeeeget skeptisk til å ha hunden i bur både natterstid og på dagtid når eier er på jobb. Det synes jeg blir en god del timer for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig at noen har god tid til å hisse seg opp ja. Men kanskje bruke litt bedre tid på første innlegg, som du kanskje bør lese om igjen - og se hvordan opplysningene avviker fra den lange harangen du kom med nå? Inklusive det at du synes "det er moro å diksutere" (som du selv skriver)?

Du bruker selv ord som "gidder", og at du prøvde det ut "noen netter". Hund er hund, ingen er så spesielle, og takk jeg kjenner atskillig veltilpassede aussier som ikke trenger ligge i bur jeg, og der det også bor katter. Det er gjerne flere dører i et hus, og normale hunder klarer vel å slo seg til ro utenfor døren? Er jeg syk, så stenger jeg av min egen seng jeg... så får hundene mest plass!

Men igjen... må man ha bur til hunden fordi man vil ha katter, så ofrer man hundens beste - og rettferdiggjør det. Igjen... kjenner jeg en som har to katter og fem hunder som faktisk sover utmerket om natten i fred og ro.

Ting er vel som man gjør dem til, for å si det slik - og da får jeg vel en ny skyllebøtte, men jeg står for det. Noen klarer å få kaos av det meste, for å si det generelt - og så er det gradene derigjennom. Vil man ha katt og hund samtidig fordi en sjøl har lyst, får man tilrettelegge forholdene for det - i forhold til bosted, valg av individer etc.

Jeg synes ikke det er "moro å diskutere" dette emnet, jeg blir litt trist av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har vært på hytta opptil mange ganger, og hver gang har vi trent henne på å ikke få lov å være i senga. Gubben ble lei kald snute i trynet. Han ligger alltid ytterst i 1,50 senga.

I sengebeina på hytta fra torsdag til mandag... (Hytta, langs Per Gyntsvei på Gålå om du lurte).

Nå kan det hende jeg misforstår. Men lå hun på gulvet ved sengebeina eller i fotenden, bom stille? uansett, hun lå jo stille i 5 døgn der, så jeg kjenner at jeg har mistet litt oversikten her nå. For hva er problemet om hun kan ligge i fotenden i sengen/gulvet helt bom stille uten å røre på seg? Jeg liker heller ikke å dyr i senga mi, så han får ikke lov til det, punkt slutt. Jeg sliter ikke med søvnløse netter av den grunn og ikke er jeg en prektig konsekvent hundeeier selv. For ting skar seg med de nye stolene hundene ikke skulle være i...

Sorry Marit, men enten så er dyret totalt og ekstremt vanskelig å trene i hverdagslydighet innendørs, (ser jo at hun har både det og andre greiene på plass) eller så er dere dønn inkonsekvente når dere bruker 3 mnd (!!) på å lære bikkja å ikke være i sofaen. Mulig du har vært det, men resten høres heller tvilsomme ut.

Anyhow, ingen gode grunner til å sette hunden i bur kan jeg lese i det hele tatt i denne diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve å la være å gjenta det Akela så klart sier (selv om det er vanskelig)...

Synes det er interessant at i det hele tatt RASEN kommer som et poeng i en slik debatt, jeg.. Til nå har vi fått vite at bl.a. dvergpinscher og aust. shepherd er raser som trenger bur for å roe seg, sove, være alene eller hvilkensomhelst unnskyldning man nå bruker.

Litt skremmende synes jeg - IKKE fordi jeg tror noe som helst på argumentet - men at det i det hele tatt kan sies om sin egen rase!

Jeg har hatt bearded collies i 27 år - og jeg vil da si at det er da relativt aktive, kosesyke, hoppende ville og glade, osv. Jeg tillater mine å ligge i sofa'n, stuestolen, sengen, etc. Det er MITT valg - mens andre jeg kjenner (bl.a. flere av mine valpekjøpere) lærer sine til å IKKE gå i møbler, ligge i senger, etc.. Har aldri hørt at bur må til av den grunn, liksom.

Hvordan trener man i timesvis på å IKKE gå opp i en sofa/seng, forresten?

Og tilbake til kattene, PsychoLynx.. Hvorfor du skulle ha de i bur på natten? Fordi de herjer sånn at hunden din ikke kan slappe (uten å måtte tilbringe en tredjedel av sitt liv i et bur), selvsagt.

Da kan kattene roe seg ned, hunden roe seg ned, du kan slappe av, samboer slipper våt og kald snute, og freden senker seg over hele huset på nattestid.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det hende jeg misforstår. Men lå hun på gulvet ved sengebeina eller i fotenden, bom stille? uansett, hun lå jo stille i 5 døgn der, så jeg kjenner at jeg har mistet litt oversikten her nå. For hva er problemet om hun kan ligge i fotenden i sengen/gulvet helt bom stille uten å røre på seg? Jeg liker heller ikke å dyr i senga mi, så han får ikke lov til det, punkt slutt. Jeg sliter ikke med søvnløse netter av den grunn og ikke er jeg en prektig konsekvent hundeeier selv. For ting skar seg med de nye stolene hundene ikke skulle være i...

Hu lå I senga, VED beina våre... Eller bak leggene mine, om man kan si det sånn. Dere kan jo tenke selv hvor mye plass som er igjen i en 150 seng, når den ene personen er forholdsvis stor...

Så på den plassen som var igjen, der lå Bridie når vi sov (eller prøvde å sove eller what ever)

FØR vi la oss til å sove lå hu oppå oss for kos, og når vi våknet lå hu oppå oss for kos...

Sorry Marit, men enten så er dyret totalt og ekstremt vanskelig å trene i hverdagslydighet innendørs, (ser jo at hun har både det og andre greiene på plass) eller så er dere dønn inkonsekvente når dere bruker 3 mnd (!) på å lære bikkja å ikke være i sofaen. Mulig du har vært det, men resten høres heller tvilsomme ut.

Nei, vi brukte altså tre måneder på å lære bikkja at å ikke komme opp i sofaen var lov... det hører vel kanskje litt med til at dyret ikke har fått gå så mye løs innendørs der hu har vært før (slik jeg har forstått det iallefall), og at hu ikke har kunnet særlig "innendørsoppførsel" fra før... Første hu gjorde når hu kom inn døra her, var full fres inn på stua og 4 stive oppå broren min som satt i sofaen.

Dette stuntet tar hu fortsatt når hu kommer inn om den ene av oss sitter i sofaen og den andre har vært på tur med henne.

Vi var som jeg sa, 110% konsekvente på dette, sa NED om hu prøvde seg, og tok henne forsiktig ned på gulvet. Nå sitter NED kommandoen når JEG sier den, og hu hører med ENGANG (om enn litt sakte), men gubben hører hu ikke på i det hele tatt.

Siden det ikke er så lett å bruke hundrevis av godbiter eller lek som belønning i " ikke sove i senga" saken, så velger SELVFØLGELIG bikkja det som er best for henne. Og vi berører hu jo når hu prøver seg opp isenga. Det er forsterkning godt nok det.

Vi har heller ikke brukt godbiter som fortserkning i sofa saken, og det er vel der grunnen til den lange tiden ligger.. Men, som tidligere nevnt, jeg har katter som får utfolde seg i huset, bare det å ha en boks med godbiter (ja, tett en ja) stående på bordet funker ikke her. Katter river det i gulvet, bikkja parterer og de deler belønningen seg i mellom.

Så yapp, jeg velger den ENKLE løsningen og har bikkja i bur om natta. Mens jeg nå har innført "sofa er lov når dyna ligger der og du blir bedt om det" og dette funker helt perfekt.. NÅ, etter 1 år.

Men, hva med for dere alle, å innse at folk er forskjellige? Hunder er forskjellige? Og vi løser ting på forskjellig måte? Er ikke det bare helt ok?

Og nei, atter engang.. Bur i lengre tid i døgnet er ikke bra, for noen. Da snakker jeg natt, mens eier er på jobb osv osv.

Men se mellomtingen.

Synes det er interessant at i det hele tatt RASEN kommer som et poeng i en slik debatt, jeg.. Til nå har vi fått vite at bl.a. dvergpinscher og aust. shepherd er raser som trenger bur for å roe seg, sove, være alene eller hvilkensomhelst unnskyldning man nå bruker.

Nope, jeg har ikke sagt at Aussier ikke kan roe seg uten bur, sove uten bur, være alene uten bur eller hva som helst. Jeg har sagt at mange aussier (helt sikkert mange andre hunder/raser også, men JEg kjenner til flest aussier som er sånn) er for glade for sitt eget beste.

eller på en annen måte. Det som er grunnen til alt HER, er at Bridie (og mange andre aussier) alltid velger det som lønner seg mest for dem. Og de setter ofte spørsmålet "hvorfor skal jeg gjøre det der?" Og til tider kanskje også "hvorfor ikke?"

Så når jeg ikke da, midt på natta, har noe annet alternativ å tilby Bridie enn et saueskinn på gulvet, kontra en god varm seng, så gjør Bridie alt hun kan for å velge det beste for henne. Altså, senga. Der også jeg ligger, det kan jo hende jeg tar på henne må vite.

Dette blir jo også det samme som at Bridie sier "ja, jeg kan gå en flott fvf, men HVORFOR?" "Å, du har godbit ja, da går jeg" eller "åååå, har du med deg bitepølsa?? jeg jobber som ****!". Men hadde jeg sagt "fordi jeg sier du skal" så hadde Bridie mest sannsynlig sagt "ikke ****, jeg leker heller alene på jordet enn å gå fvf hos deg uten belønning".

Trenger dere enda mer forklaring???

Og tilbake til kattene, PsychoLynx.. Hvorfor du skulle ha de i bur på natten? Fordi de herjer sånn at hunden din ikke kan slappe (uten å måtte tilbringe en tredjedel av sitt liv i et bur), selvsagt.

Da kan kattene roe seg ned, hunden roe seg ned, du kan slappe av, samboer slipper våt og kald snute, og freden senker seg over hele huset på nattestid.

Susanne

Freden her senker seg over huset uansett den. Da vi alle sovner i vår egen seng. :( (eller, kattene, som er nattdyr, får lov til å gi utløp for sin energi da, og vi andre sover i vår egen seng)

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi brukte altså tre måneder på å lære bikkja at å ikke komme opp i sofaen var lov...

Det slo deg ikke at TRENINGSMETODEN kanskje var helt feil ? En så enkel sak burde en normal hund lære på et par dager (om så lenge...).

det hører vel kanskje litt med til at dyret ikke har fått gå så mye løs innendørs der hu har vært før (slik jeg har forstått det iallefall), og at hu ikke har kunnet ærlig "innendørsoppførsel" fra før...

DET forteller meg i grunnen alt som er å si om bruk av bur til hund. De lærer ingenting, får en adferd som kan ligne tvangshandlinger (som dette ekstreme kosebehovet f eks)...

Vi var som jeg sa, 110% konsekvente på dette, sa NED om hu prøvde seg, og tok henne forsiktig ned på gulvet. Nå sitter NED kommandoen når JEG sier den, og hu hører med ENGANG (om enn litt sakte), men gubben hører hu ikke på i det hele tatt.

Mulig dere TRODDE dere var konsekvente... og at gubben ikke engang forsøker noe særlig ?

Siden det ikke er så lett å bruke hundrevis av godbiter eller lek som belønning i " ikke sove i senga" saken, så velger SELVFØLGELIG bikkja det som er best for henne. Og vi berører hu jo når hu prøver seg opp isenga. Det er forsterkning godt nok det.

Vel - om hunden ikke får lov til å komme opp i senga, så stopper man den ENTEN før den forsøker å komme opp, eller den åker faderlig fort NED dersom den kommer opp. ROLIG ROS kan den få når den er nede på gulvet (og man kan holde den litt fast til den roer seg - og grepet slippes litt etter litt når hunden viser tegn til å slappe av. Jeg skjønner faktisk ikke at det kan være noe problem å få det til engang...

Vi har heller ikke brukt godbiter som fortserkning i sofa saken, og det er vel der grunnen til den lange tiden ligger..

Hvorfor skulle du bruke GODBITER som ikke-gå-i-sofa-belønning ? Hund i sofa åker kjapt ned, ingen belønning her. Hindre hunden i å komme opp om den forsøker seg - så er også det prpbemet løst ganske fort. Hunder ER ikke dumme om man bare bruker de riktige metodene liksom... Og nei - jeg har ingen som helst tro på at man skal bruke godbit eller klikker eller noe som helst sånt krøkkete for å få en hund til å forstå at den ikke skal gå i sofaen. Man må faktisk noen ganger vært kontakt og bestemt med hundene - DET tjener de mye mer på enn at de fores med godbiter for noe de ikke forstår.

Men, hva med for dere alle, å innse at folk er forskjellige? Hunder er forskjellige? Og vi løser ting på forskjellig måte? Er ikke det bare helt ok?

Men noen måter er liksom riktigere enn andre da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 5 mnd som ligger i et digert bur inne på rommet mitt om natten og kun om natten :( Han liker seg der, jeg slipper at han tasser oppi senga hos meg og vil leke...

Han sier i fra hvis han må på do etc. Han har tilgang til vann hele natten :( (noe som forøvrig i mine øyne er langt viktigere enn om hunden er i bur eller ikke, lest en del andre tråder der burmotstandere ikke har fremme vann til hunden i løpet av natten, det har jeg ;)

Men så hører det med til historien at senga til gutten skal flyttes inn snart i stedet for buret for nå er han ikke like rabiat og skal "angripe" mamman sin i løpet av natta :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan gjerne få komme her å teste dette med å lære Bridie å ikke gå i senga du. Vi brukte 3 mnd og (selvfølgelig) 110% konsekvente på at hu ikke sku hoppe opp i sofaen også. Og da trente vi jo MYE MYE MYE. (altså flere timer hver dag). På de 3 månedene hadde hu lært at hu ikke sku hoppe opp i sofaen TIL MEG! Hu hopper enda opp til gubben, besøk eller annet, fordi hu ser for glad i kos til sitt eget beste. Hos meg hopper hu nå opp kun om hu er overivrig.

Vel - det kan synes som om det vil være noe å hente på å lære seg mer om trening av hund. Jeg mener FORTSATT at bur er en tiltaksløs og forkastelig måte å løse hverdagsproblemer på for dem som ikke gidder noe annet.

Men, det er noe spes med aussiene da.. Du kan spørre fler som har dem. (sier ikke alle, men flere enn Bridie).

OK - jeg tar deg på ordet. Aussier er så spesielle at de ikke kan fungere i norske hjem uten bruk av bur. Konklusjonen er for meg helt åpenbar, aussier hører ikke hjemme som kosehunder i norske hjem. Skaff deg en rase som det går an å holde uten å bruke bur.

Og altså, i MINST 3 mnd, gidder ikke jeg ligge våken om natta for å lære bikkja å ikke gå i senga når jeg vet hu sover helt i ro og bedagelig i sitt bur på snaue kvadratmetern.

Er ikke du våken likevel?

Og jeg har vært på hytta opptil mange ganger, og hver gang har vi trent henne på å ikke få lov å være i senga. Gubben ble lei kald snute i trynet. Han ligger alltid ytterst i 1,50 senga.

Så fordi gubben ikke går med på å bytte plass i senga i en treningsperiode (eller du ikke gidder å lukke soveromsdøra?) så må hunden ligge i bur?

Og hva vet du om hva hunden min kan av rutiner, oppgaver, hverdagslydighet (og annen lydighet for den del) egentlig??

Det du forteller meg.

Og HVORFOR sku jeg det??? DE holder meg ikke våkne om natta lenger. Ikke etter vi flytta soverommet opp iallefall...

For å la bikkja di slippe å ligge i bur. Det er det denne diskusjonen handler om.

Å joda, jeg sov godt jeg. Men bikkja lå på nøyaktig samme sted hver gang jeg var våken. Og ikke minst de 3 timene det tok før jeg sovnet (slik kan det være når man sliter VELDIG med søvn... men det nytter det sjelden å forklare til folk som ikke har opplevd det).. Jeg merket godt at hu ikke flyttet seg fordi, skulle hu først ha flytta seg hadde det blitt oppå meg eller sambo, eller over oss for å komme seg ned på gulvet.

a) Du sov godt, men VET at ikke hunden flyttet seg hele natta?

b) Du sover IKKE, men vil ikke være våken lenge nok til å avlære hunden å gå i senga?

c) Du er tankeleser og VET hva bikkja di ville ha gjort hvis den gjorde noe annet enn den gjorde. Hvorfor klarer du ikke å lære henne av med å gå i senga da?

Festlig når folk formoder at de er de eneste i verden med et eller annet "problem" - vi kan så gjerne ta en diskusjon om innsovningsproblematikk og andre bagateller vi, men fortrinnsvis i en annen tråd.

HVA vet du om min hundeoppdragelse? Hvor oppdratt min hund er? Hva slags for hu får? Hvor ofte jeg børster henne? eller hvor ofte jeg badre henne?

Jeg vet ihvertfall såpass (siden du har vært grei å fortelle det) at du brukte 3 måneder for å med vekslende hell lære henne av med å hoppe i sofaen, og at du ikke klarer å venne henne av med å gå i senga di om natta. Det holder en stund for meg.

For: Akkurat nå får hu en fin miks av "restetørrfor" men røyter akkurat like mye som når hu fikk labb, RC og Vom og Hundemat. Hunder røyter jo et par ganger i året da. det er jo faktisk helt normalt. Og selv om hunden IKKE røyter, så blir det merkelig nok pels av dem uansett om de får ligge i senga. Hundeteppet hennes er merkelig nok ikke fritt for pels det heller, selv om hu mer eller mindre aldri bruker det.

"Restetørrfor" høres helt optimalt ut.

Børster: Tja, en aussie trenger vel kanskje børstes 1 gang i uken eller mnd for å ha bra pels. Her børster vi to-tre ganger i uken, fordi vi storkoser oss med stellet både hund og eier. Samtidig som vi sjekker klør, tenner, ører, labber, og renser der det trengs å rense. Annen hver uke blir klørne filt ned, og vi tar tannstein om det skulle behøves selv. Så klipper vi labber når det trengs. I røyteperiodene børster vi en eller to ganger om dagen.

Nå var det visst røyting som var problemet mht sengesoving, var det ikke? Går du over henne 1 gang om dagen med børste - så blir det garantert mindre pels i senga di... (Velprøvd råd gjennom noen årtier, av relativt mange hundefolk, faktisk.)

bade: Tja... i snitt engang i mnd... Kommer litt ann på. Nå har hu vel ikke badet siden lille juleaften, fordi hu "vasker" pelsen sin selv i snøen ute. Men i høst var det et tilfelle med to bad på endag pga rullings i revebæsj.

Tror det er sånn ca passe med bading jeg. Eller hva? (Nei, kverulant som du er, så er det sikkert noe feil her også)

Yepp - og erfaren som jeg er så vet jeg også at det kan være veldig effektivt å bade bikkjer som røyter - hvilket din gjør nå, om vi skal tro hva du sier.

Uansett stoler jeg kanskje mer på dem som kjenner meg og mitt hundehold om hvordan min hund har det, enn en kverulant på et forum som aldri blir fornøyd. At veterinæren skryter bikkja opp i skyene hver gang vi innom er vel tegn bra nok. Og der har vi vært i snitt annenhver uke siden Bridie kom til meg, pga slankeplan (de første 3 mnd), vaksiner, litt klø problemer osv. Og fordi vi trener på at Bridie skal trives hos vet'n.

Ja, for vi vet jo alle at veterinærer har stoooor innsikt i hundeatferd og hunders behov.

Moro å sitte å legge ut om hundeholdet mitt sånn, jeg lurer på hvor mange andre hunder som får like mye som Bridie av kos, oppmerksomhet, stell og pleie jeg?

Hvis du ikke hadde vært så fryktelig opptatt av deg og ditt, så kunne du jo spurt noen andre.

hehehe, yapp... For at bikkja sover i bur på natta er absolutt HELT nok opplysninger for en person å si at jeg har valgt feil rase... :( Og yapp, jeg løser ALLE problemer med bur, derfor BOR bikkja i det.. Hu er kun ute for å tisse og drite innimellom, om jeg gidder da...

Yepp. Klarer du ikke å holde hunden fordi hun har rasetypiske trekk som gjør at du ikke kan leve med henne uten å bruke bur i det daglige (eller nattlige) - så har du valgt feil rase.

Få deg LITT mer oversikt over hva du snakker om du lille venn. For her er du vrikelig bak mål på helt feil jorde.

Mmmm...

Nai, det uoppdragne gjeteremnet mitt, som har konkurrert i agility, kan de fleste øvelsene i lydighet kl1 (iallefall), kan x antall triks og blir trent med hver dag har det så utrolig fælt, at hu må nok omplasseres.... Jeg kan ikke ha henne. Hu mistrives. Og er både understimulert og mishandlet.

Det er for meg en ubegripelig gåte at aktive hundefolk som trener lydighet ikke klarer å lære bikkjene sine de mest elementære ting for å kunne ha dem i hus og trives med dem uten å bruke tvangsmidler som bur. Totalt, komplett, fullstendig ufattelig. Men det er kanskje mer spennende å konkurrere og glosse ute i verden når noen ser på, enn å gjøre de kjedelige grepene hjemme som må til?

*sukk*

Tiltredes.

Fint at noen kjenner meg og mitt bedre enn meg selv da iallefall.. Dette problemet kom nok sammen med depresjonen tror jeg. :(

Det burde ihvertfall være fint å få muligheten til å se verden med litt andre øyne en gang i blant. De fleste av oss som har levd en stund har lært å sette pris på slikt.

Om jeg sliter med depresejon og søvnproblemer, går IKKE ut over min hund og mitt hundehold. Så enkelt er det.

Neivel. Så da må det være fordi du er en dårlig hundetrener at bikkja ligger i bur om natta?

Men igjen... må man ha bur til hunden fordi man vil ha katter, så ofrer man hundens beste - og rettferdiggjør det. Igjen... kjenner jeg en som har to katter og fem hunder som faktisk sover utmerket om natten i fred og ro.

Så enkelt - så vanskelig.

Ting er vel som man gjør dem til, for å si det slik - og da får jeg vel en ny skyllebøtte, men jeg står for det. Noen klarer å få kaos av det meste, for å si det generelt - og så er det gradene derigjennom. Vil man ha katt og hund samtidig fordi en sjøl har lyst, får man tilrettelegge forholdene for det - i forhold til bosted, valg av individer etc.

Men kjære deg Akela, da må man jo OFRE noe da?!?

Jeg synes ikke det er "moro å diskutere" dette emnet, jeg blir litt trist av det.

Ja, i blant er det forstemmende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fundamentalt uenig med deg. Dersom man ikke har forutsetninger for å gi hunden et godt liv (som bl a innebærer at den ikke rutinemessig må legges i bur for eiers bekvemmelighets skyld), SÅ SKAL MAN IKKE HA HUND. Bikkja skal da ikke betale prisen for eiers utilstrekkelighet!

Alt vi gjør og har gjort med hundene oppigjennom alt av år har vært for vår egen del.. Vi har laget en skokk med raser, haugevis av dem (de fleste?) ble laget for en eller annen oppgave som vi skulle bruke hunden til. For vår egen del. En gjeterhund skulle ikke eeegentlig gjete rundt på dyra, den jaktet og angrep helt i begynnelsen den og. Men vi trengte noen til å flytte sauer, så da lagde vi en rase som kunne gjøre dette for oss. Fordi vi er utilstrekkelige og late.

Vi har hunder som ofrer livet sitt for å snuse seg frem til miner som ligger begravd i krigsrammede områder. Noen få hunder m bøte med livet, men de aller fleste blir gamle og grå fordi de gjør jobben sin akkurat som menneskene krever av dem. Akkurat som menneskene har lært dem til... Fordi vi selv er utilstrekkelige, og ikke vil kravle ut i mineområdene selv for å finne minene.

Eksemplene er mange... Men poenget er, du kan ikke komme her med den spydige munnen din å påstå at så mange av forumets hunder ikke har et godt liv fordi de tilbringer noen timer i bur i uka! Jeg ser ikke hva DITT hundehold (tidligere hundehold er det vel?) har som er så forferdelig mye bedre enn hundelivet til Psyncholynx's hund eller hvem som helst. Hopp ned av den høye hesten (esel?) din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et helt enkelt lite spørsmål bare... Ikke noe å ta på vei for. eller har du dårlig samvittighet for å dra fra dyret kanskje?? For vi som snakker FOR bur, ha jo dårlig samvittighet og må forsvare oss osv...

Nei - jeg har ikke dårlig samvittighet overfor hundene mine. De har alle sammen fått nye gode hjem i løpet av høsten/vinteren fordi JEG ikke lenger KUNNE GI DEM det de hadde KRAV PÅ som hunder. Blant annet var de for lenge alene hjemme mens jeg var på jobb og jeg hadde ikke lenger anledning til å mosjonere dem tilstrekkelig eller gi dem de stimuli de skulle ha.

Var det noe mer du lurte på da, "lille venn"?

Alt vi gjør og har gjort med hundene oppigjennom alt av år har vært for vår egen del.. Vi har laget en skokk med raser, haugevis av dem (de fleste?) ble laget for en eller annen oppgave som vi skulle bruke hunden til. For vår egen del. En gjeterhund skulle ikke eeegentlig gjete rundt på dyra, den jaktet og angrep helt i begynnelsen den og. Men vi trengte noen til å flytte sauer, så da lagde vi en rase som kunne gjøre dette for oss. Fordi vi er utilstrekkelige og late.

Vi har hunder som ofrer livet sitt for å snuse seg frem til miner som ligger begravd i krigsrammede områder. Noen få hunder m bøte med livet, men de aller fleste blir gamle og grå fordi de gjør jobben sin akkurat som menneskene krever av dem. Akkurat som menneskene har lært dem til... Fordi vi selv er utilstrekkelige, og ikke vil kravle ut i mineområdene selv for å finne minene.

Eksemplene er mange... Men poenget er, du kan ikke komme her med den spydige munnen din å påstå at så mange av forumets hunder ikke har et godt liv fordi de tilbringer noen timer i bur i uka! Jeg ser ikke hva DITT hundehold (tidligere hundehold er det vel?) har som er så forferdelig mye bedre enn hundelivet til Psyncholynx's hund eller hvem som helst. Hopp ned av den høye hesten (esel?) din...

Ja, det er mitt tidligere hundehold. I motsetning til flere andre her så er jeg faktisk i stand til å sette mine hunders behov foran mine egne. Det vil aldri være greit for meg at late, udugelige hundeiere velger bur som en lettvint løsning - uansett hvor mange minehunder som blir sprengt i lufta i Afghanistan.

Var det da noe mer, Rotta?

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja!

Hvorfor har en hund det j***** og burde omplasseres hvis den må sove i bur om natta?

Hvorfor skal en tilfreds, tilstrekkelig mosjonert og harmonisk hund måtte sove i bur i det hele tatt?

(Og sånn, "for the record" - jeg er glad jeg ikke er mammaen din, da hadde jeg vært flau ...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg burde blitt tatt ifra hundene mine jeg også da ?

Jeg har 2 voksne Boxere i et og samme bur 7 timer mens jeg er på jobb og når jeg er på kurs/møter/ute med venner osv og drar fra dem ja da setter jeg dem jaggu i buret da også.

For ikke å snakke om på natten, da er det marsj inn i buret da også.. siden jeg ikke liker å bli vekket tidlig av tissetrengte hunder lukker jeg døren inn på vaskerommet der buret står så jeg kan sove ihvertfall til kl 11.00.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...