Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg bruker bur til mine hunder (som jeg tidligere har skrevet)

Men når jeg passer nabohunden, putter jeg selvfølgelig ikke henne inn i et bur. Hun er vandt til å være løs i hele huset og så vidt jeg vet ikke vandt til å ligge i bur.

Enkelte av dere får det til å høres ut som om det ikke er dør på burene.

Enten er hunden aldri i bur eller så er de i bur hele livet? Tror dere det er slik? :shocked:

Hvor mye har du lest egentlig? Jeg tror det er veldig få av de som har skrevet her (ingen?) som tror det bare er enten eller. Men hvis man bruker bur hver gang man "trenger" en enkel løsning på ting blir det jo mange timer i løpet av en hunds liv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Hei.

Tenkte bare skulle fortell litt om hvordan vi gjør det (ikke skyt meg, ser det er mange skarpskyttere her).

Vi har en hund som ikke liker å være alene. Han har blitt neglisjert på et tidlig stadium så det er ikke så rart. Om jeg og mins amboer må ut og ikke kan ha med hunden må vi la han være hjemme. Vi bor for tiden hos mor og far så da er vi så heldige at vi kan ha han sammen med dem. Han klynger og skraper litt på døra, men roer seg så ned.

Men er det ingen hjemme så han har selskap så har d hendt seg at v har brukt bur (dette fordi vi bor hos mor og far og han ødela døra med all skrapingen). Han er da vandt til å sitte i buret, men liker det ikke.

For vår hund er da bur en veldig dårlig løsning.

(Forøvrig så må vi klare å hjelpe han med separasjosangsten, så bare send PM med tips om du vil)

Bruker ikke buret om vi kan la være. Han går inn om vi sier det, men han gjør det ikke uten at vi sier det.

Sånnsett er jeg egentlig imot å ha hunden i bur når den er alene hjemme, men man MÅ se det an på hunden selv.

Det passer ikke for vår hund, ok, men det kan passe for noen andres hund.

Vi bruker ikke bur i bilen heller, vi bruker sele.

Kjøpte selen først fordi burene vi så var så himla dyre. Dette viste seg å være et lykketreff, siden han da har vist seg å mislike bur (kjøpte et billig og veldig stort bur i forbindelse med jula).

Man er vel lovpålagt å sikre hunden i bilen nå så vidt jeg vet.

Så; verken jeg eller min samboer liker å bruke buret til hunden, men mener ikke at det er dyreplageri å bruke det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ingen som kommer til å skyte deg, Sigrid Meese - du har jo helt rett instilling til burbruken din.

At det i enkelte tilfeller MÅ kunne brukes som en nødløsning er vi alle selvsagt klar over. Men det er milevis ifra dette resonnementet til at det er "normalt" å sette hunden i bur, og at all burbruk er greit så lenge man har en unnskyldning som gjør at hunden ikke skal eksistere i ens hverdag.

Du innser jo også at buret ikke er for at hunden skyld, at den stortrives i det, og alt det der - og du hadde kanskje heller ikke brukt det hvis hunden ikke hadde vist at den mistrives så veldig med å være alene?

Problemet (gjentatt til det kjedsommelige) er at burbruk nå begynner å bli helt vanlig/normalt, og nærmest en nødvendighet for å ha valp.

Man begynner å bruke bur til valpen uten at den engang får sjangsen til å lære seg å leve fritt i huset/leiligheten, og man har en zillion forklaringer på at det bare er for HUNDENS skyld den må stå i bur.

Den liker det (men døren må fremdeles lukkes), bare om natten (hvordan greier den da å være løs på dagtid?), når den må overnatte hos veterinæren (å trene hver dag for sånne ekstreme tilfeller?), at den ikke får ro utenfor (hva med å oppdra familien?), osv, osv.

Dyreforretninger, oppdrettere og andre hundefolk kan fortelle i det vide og brede om hvor mye enklere bl.a. renslighetstreningen går hvis valpen mer eller mindre vokser opp i bur.

Skrekkhistorier om hvor mye valper kan skade seg florerer (såfremt de ikke er i bur, selvsagt), og "i bur bare om natten" er liksom ikke noen reell tid i det hele tatt (selv om det er en tredjedel av døgnet), osv.

Så ja, et bur kan være et strålende hjelpemiddel frem til et mål - men intensjonen til alle bør vel være at det ikke er en nødvendighet for alle fordet?

At man prøver ut ANDRE måter å kurere hundens evt. problemer før man til slutt må sette den i et bur, og at bur til hjemmebruk ikke er nærmest det første utstyret man kjøper til sin nye håpefulle valp - da de aller fleste hunder faktisk IKKE trenger det.

Om det er dyreplageri eller ikke uttaler jeg meg ikke om, da det kommer an på antallet timer, størrelse på buret, aktivitet utenom, etc.

Men at sammenligningen er bedre med burhøns/rev enn med et normalt hamster/kanin er nærliggende kommer utelukkende av størrelsen på buret.

Selv en rev oppvokst på en pelsfarm har større plass enn den gjennomsnittlige hunden i det gjennomsnittlige buret (0,8 kvm, som tilsvarer midt i mellom de to største burene man kan få kjøpt til hund)...

Riktig nok får hunden oppleve endel tid UTENFOR buret sitt pr døgn - men rev/mink slipper likevel unna med kortere burtid, da den jo blir avlivet i 10 mndrs alder. Reven har da klokket inn ca 7000 timer i buret mens en hund som sover i bur "bare på natten" har ca 3000 timer burtid i året - og i de aller fleste tilfeller settes den der KUN for eierens behov for oppbevaring.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi fikk border collie/akita blandingen i for 4år siden, fikk vi beskjed om at bur var noe vi var "nødt" å ha.

Vi fikk beskjed om at buret var et "must", speseilt med en slik rase i hus. Så vi kjøpte. Var egentlig meningen hun skulle være der om natten og når vi ikke var hjemme.

Buret ble stående i stua den første tiden, med døren åpen, der sa vi at hun skulle legge seg når vi kom inn fra tur og slikt, når vi viste at hun var sliten og kom til å sovne. Og hvis hun skulle være rolig sa vi hun skulle gå å legge seg der. Men vi lukket aldri den bur døra, selv om hun etterhvert gikk der å la seg.

Ser den dag idag at vi aldri hadde trengt å kjøpt buret, om natten sov hun på sengen sin på rommet mitt, og når vi var ute(max 4timer) gikk hun løs i leiligheten. Når hun ble velig masete, så tok vi henne til buret og ba henne ligge der, med døren åpen. Der kunne vi jo forsåvidt brukt en vanlig hundeseng.

Den eneste gangen vi har fått bruk for bur er med tispa jeg har nå, etter hun var sterilisert la hun der, da hun ellers gikk på gangen og klødde på såret :wub: (dette var kun når vi ikke kunne holde øye med henne hele tiden)

Får jeg valp igjen, ja, da kan det være jeg bruker buret når valpen skal være rolig, når jeg ikke har tid til å trene på "legg deg ned og bli der". Rett og slett for jeg er lat. Nå skal det sies at jeg ikke tror det blir særlig ofte, for først vil jeg at vallpen skal være trygg i buret, og da føler jeg at døren skal være oppe hele tiden... Tror kanskje ikke jeg er den flinkeste burbrukeren :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg ønsker ikkje å forsvare bur bruk over et helt liv til en hund.

Men slik det var for meg, så var eg glad eg hadde bur i den første tiden eg hadde Akita.

Ho var SPINN VILL, spurte alle mulige plasser om korleis eg skulle håndtere dette.

fikk tusen vis av råd, men eg hadde ei som var utrolig sta.

egvar første gangs eier, og hadde ikkje heilt peiling.

Var glad eg hadde et bur der akita kunne roe helt ned.

Klarer ikkje helt å se at dette var dyreplageri på noen måte.

rundt 4 mnd klarte ho å roe ned og buret ble mindre å mindre brukt. då bare om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

jeg bruker bur til hunden min!

om natta og i bilen...

har gjort det fra jeg fikk henne i hus og det er veldig praktisk! :rolleyes:

den første uka sov jeg nede med henne ved siden av buret, hu ula fælt i begynnelsen men hun skjønte fort at det ikke nytta!

var hjerte skjærende og høre på men jeg hadde fått råd om og overhøre det og det funka veldig fint.

jeg ga godbit inne i buret og kosa med henne inni der.

buret er stort, 125*100*90 eller noe sånt så hun har god plass til å romstere inni der.

nå har hun blitt så vandt til det at når hun syntes det er nok om kvelden og hu vil legge seg går hu ut i gangen og legger seg i buret sitt av fri vilje så lokker jeg døra når jeg legger meg!

og det er overhodet ikkenoe problem hverken for hu eller meg!

da hadde hu jo aldri gått inn dit frivillig hvis det var forferdelig og være der!

jeg syntes det er trygt og vit at hun er på ett sted om natta,

for det er utrolig så mye en valp kan ødlegge, for ikke snakke om ødlegge seg selv på i løpet av en hel natt!

nei, bur trening på en positiv måte er absolutt og anbefalle, da blir det en egen fri sone for hunden som den trives i!

og det kan jeg ikke skjønne hva som er galt med!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bruker bur til hunden min!

om natta og i bilen...

har gjort det fra jeg fikk henne i hus og det er veldig praktisk! :rolleyes:

den første uka sov jeg nede med henne ved siden av buret, hu ula fælt i begynnelsen men hun skjønte fort at det ikke nytta!

var hjerte skjærende og høre på men jeg hadde fått råd om og overhøre det og det funka veldig fint.

jeg ga godbit inne i buret og kosa med henne inni der.

buret er stort, 125*100*90 eller noe sånt så hun har god plass til å romstere inni der.

nå har hun blitt så vandt til det at når hun syntes det er nok om kvelden og hu vil legge seg går hu ut i gangen og legger seg i buret sitt av fri vilje så lokker jeg døra når jeg legger meg!

og det er overhodet ikkenoe problem hverken for hu eller meg!

da hadde hu jo aldri gått inn dit frivillig hvis det var forferdelig og være der!

jeg syntes det er trygt og vit at hun er på ett sted om natta,

for det er utrolig så mye en valp kan ødlegge, for ikke snakke om ødlegge seg selv på i løpet av en hel natt!

nei, bur trening på en positiv måte er absolutt og anbefalle, da blir det en egen fri sone for hunden som den trives i!

og det kan jeg ikke skjønne hva som er galt med!?

Så du synes det er "positiv" trening og å "anbefale" å høre på hjerteskjærende uling? (Hvor i huleste er wallbash-ikonet blitt av moddiser???)

Gidder du å forklare meg - siden jeg må være langt mer enn gjennomsnittlig tungnem - hvorfor du lukker døra på dette buret hvis hunden din elsker å være der??? Og mens du holder på - kanskje du kan fortelle HVORFOR hunden i det hele tatt må være i bur, bortsett fra at det er "trygt for deg" å vite hvor hun er? (Du må jo ha en enorm bolig, hvis du er redd for at bikkja skal forsvinne der i løpet av natta, liksom...?)

(Og Gud, gi meg styrke!)

Takk,

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunder er forskjellige,de har forskjellig personlighet,noen mere krevende enn andre,noen mere aktive enn andre.

mennesker er forskjellige,noen mere opptatte av verdier på matrilelle ting,noen mere aktive enn andre,noen mere avslappet . vi har forskjellige meninger og verdier.noen situasjoner krever bur ,andre ikke.

vi gjør nok alle sammen det vi tror er det beste for våre hunder. hundene har det godt.

personlig bruker jeg ikke bur annet enn i bilen . min valp er grei å ha i hus. ( så langt)

jeg tror ikke hunder som står i bur hele arbeidsdagen , pluss hele natten,lider noe nød...men...

jeg er glad det ikke er meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke hunder som står i bur hele arbeidsdagen , pluss hele natten,lider noe nød...men...

Egentlig så trenger man vel ikke ta ut hunden av buret annet enn når man skal skifte aviser i tissekassen, gjør man vel? (Og da er det best å binde den i et kort tau under kjøkkenbenken så den ikke rekker å ødelegge noe av det fine inventaret i heimen, alternativt begå harakiri i et ubevoktet øyeblikk.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke hunder som står i bur hele arbeidsdagen , pluss hele natten,lider noe nød...men...

jeg er glad det ikke er meg.

Hva er din definisjon av å "lide nød"? Og hvor lenge mener du er for lenge, og at hunden faktisk "lider nød"?

Å måtte være innesperret i ett bur i 2/3 av døgnets timer synes jeg faktisk kvalifiserer til å "lide nød".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke hunder som står i bur hele arbeidsdagen , pluss hele natten,lider noe nød...men.... jeg er glad det ikke er meg.

men hundene dør jo ikke.... men det må være trist å være i ett bur mesteparten av døgnet.

Så det er liksom akseptabelt og man lider ingen nød så lenge man ikke DÆVVER av det ? O gud - gi meg styrke... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje endel av oss eldgamle og slitne (du vet, utslitt i tidlig alder fordi vi ikke kunne bruke bur på hundene våre og kjøpe oss masse hyggetid istedenfor å trene dem, vaske opp en tissedam her og der et par måneders tid etc), som føler at vi trenger styrke nå, skulle samle oss til en felles "gi oss styrke, å gud"-gudstjeneste - en slags "antibur-gudstjeneste"?

Kan føles som om det trengs. Når selv en tålmodig pedagog med visse diplomatiske evner (nei, Lotta, jeg snakker ikke om deg :rolleyes: men om SusanneL) ikke når inn... så tror jeg man trenger overnaturlig eller himmelsk hjelp.

Man har hund for hygge - men hvor blir det av forpliktelsene som følger med det å ha dyr?

Kanskje man kunne fått til et opplegg a la oppstalling av hester, der man betaler i dyre dommer for at andre skal ta ut møkka, stelle og gi mat og alle de kjedelige tingene, mens en selv briser innom en gang om dagen for en liten frisk ridetur?

Det er iallfall bedre enn å redusere hunder til en stakkarslig kanintilværelse, der buret blir tilholdsstedet i mange av døgnets timer - bortsett fra den ene timen eller to hvor eier trenger litt kos og nærhet fra den pelskledde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke akseptabelt i mine øyne...som du kanskje leser mellom linjene

Jeg leser aldri mellom linjer jeg, jeg forholder meg til det som står, og du skriver da helt tydelig at du tror ikke at hunder som står i bur både om natta og om dagen LIDER NOEN NØD.... Hvordan definerer du NØD ?

AKELA

Kanskje endel av oss eldgamle og slitne (du vet, utslitt i tidlig alder fordi vi ikke kunne bruke bur på hundene våre og kjøpe oss masse hyggetid istedenfor å trene dem, vaske opp en tissedam her og der et par måneders tid etc), som føler at vi trenger styrke nå, skulle samle oss til en felles "gi oss styrke, å gud"-gudstjeneste - en slags "antibur-gudstjeneste"?

En glimrende idè faktisk :ahappy:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje endel av oss eldgamle og slitne (du vet, utslitt i tidlig alder fordi vi ikke kunne bruke bur på hundene våre og kjøpe oss masse hyggetid istedenfor å trene dem, vaske opp en tissedam her og der et par måneders tid etc), som føler at vi trenger styrke nå, skulle samle oss til en felles "gi oss styrke, å gud"-gudstjeneste - en slags "antibur-gudstjeneste"?

I'll be there - regner med at vi alle ser for oss en frilufts-seremoni, aka "naturgudstjeneste"? :ahappy:

Kan føles som om det trengs. Når selv en tålmodig pedagog med visse diplomatiske evner (nei, Lotta, jeg snakker ikke om deg :rolleyes: men om SusanneL) ikke når inn... så tror jeg man trenger overnaturlig eller himmelsk hjelp.

Oh shit - er jeg verken tålmodig, pedagog, ELLER diplomatisk? :rolleyes: Det største problemet NÅ er at jeg dessverre ikke har særlig gode forbindelser "upstairs" heller! :blink:

Man har hund for hygge - men hvor blir det av forpliktelsene som følger med det å ha dyr?

Kanskje man kunne fått til et opplegg a la oppstalling av hester, der man betaler i dyre dommer for at andre skal ta ut møkka, stelle og gi mat og alle de kjedelige tingene, mens en selv briser innom en gang om dagen for en liten frisk ridetur?

Genial ide! I stedet for "hundedagis" så kunne man jo ha "besøks-kennel" - hvor de virkelig trengende kunne komme innom å klappe en hund, ev gå en liten skogstur eller trene litt dressur (eller agility "hopp") til 300 kr/timen for å få dekket sine behov? Hunder i ulike størrelser, aldre, fasonger og pelsvarianter kjøpes inn (eller hentes fra spanske "shelters") og så er man i gang... Økonomien kan selvsagt spes på med arrangement av barnebursdager (for garantert allergifrie guttegjenger fra 2 år og oppover) og klassebesøk fra nærliggende skoler.

Det er iallfall bedre enn å redusere hunder til en stakkarslig kanintilværelse, der buret blir tilholdsstedet i mange av døgnets timer - bortsett fra den ene timen eller to hvor eier trenger litt kos og nærhet fra den pelskledde.

Heldige er de burhundene som har forholdsvis like store bur som en gjennomsnittlig norsk huskanin (for ikke å si "hybelkanin"!, he, he...)

Jeg leser aldri mellom linjer jeg, jeg forholder meg til det som står, og du skriver da helt tydelig at du tror ikke at hunder som står i bur både om natta og om dagen LIDER NOEN NØD.... Hvordan definerer du NØD ?

Enkelt, kjære Siri! "Ikke-nød" = "ikke-død", ergo "NØD" = "DØD"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje endel av oss eldgamle og slitne (du vet, utslitt i tidlig alder fordi vi ikke kunne bruke bur på hundene våre og kjøpe oss masse hyggetid istedenfor å trene dem, vaske opp en tissedam her og der et par måneders tid etc), som føler at vi trenger styrke nå, skulle samle oss til en felles "gi oss styrke, å gud"-gudstjeneste - en slags "antibur-gudstjeneste"?

Jeg har ikke tørket tissedammer men jeg er middels gammel og utslitt.

Kan jeg få bli med på gudstjenesten alikevel?

Blir helt frustert ved tanken på at folk faktisk tyr til bur før de i hele tatt har prøvd uten.

Her er det innlæring til bur fra valpeben av liksom. Hva er vitsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg bruker bur periodevis fordi det er veldig enkelt for meg. Jeg gjør det ikke med tusen unnskyldninger over at det er hundens beste er å bli ei burhøne, men det må ikke bli sånn at det å bruke bur er det samme som å beskylde folk for ett dårlig hundehold.. Noe jeg syns denne tråden kan vitne om til tider. Jeg føler meg ikke som en dårlig hundeeier selv om mine hunder kan oppleve å ligge i bur noen timer i løpet av ett liv.

Min fars hund levde et liv uten spesielt mye menneskelig kontakt, den hadde hundegård og hus ute, den ble gått tur med ett par ganger i uka, ikke så mye mer fordi den var så "vill" (les uoppdragen). Den fikk på de kaldeste/våteste dagene lov til å ligge inne i kjellergangen om natta. Hadde det ikke vært langt bedre om denne hunden fikk ligge i ett stort bur inne sammen med familien i steden for å være avskjermet fra flokken i sine 8 leveår? Grunnen til at den ikke fikk være inne er at den ripet opp gulvene.. Nå trenger jeg ikke å høre at dette er folk som ikke skulle hatt hund etc,. Dette er ment som et lite eksempel på at verden er ikke alltid helt sort/hvit, selv om det hadde vært mye enklere om det var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt, kjære Siri! "Ikke-nød" = "ikke-død", ergo "NØD" = "DØD"...

SÅNN var det ja *klaske seg selv i panna med noe hardt* :blink:

Min fars hund levde et liv uten spesielt mye menneskelig kontakt, den hadde hundegård og hus ute, den ble gått tur med ett par ganger i uka, ikke så mye mer fordi den var så "vill" (les uoppdragen). Den fikk på de kaldeste/våteste dagene lov til å ligge inne i kjellergangen om natta. Hadde det ikke vært langt bedre om denne hunden fikk ligge i ett stort bur inne sammen med familien i steden for å være avskjermet fra flokken i sine 8 leveår? Grunnen til at den ikke fikk være inne er at den ripet opp gulvene.. Nå trenger jeg ikke å høre at dette er folk som ikke skulle hatt hund etc,. Dette er ment som et lite eksempel på at verden er ikke alltid helt sort/hvit, selv om det hadde vært mye enklere om det var det.

Så man bør sette det ENE opp mot det ANDRE ? Det er MINDRE ille å ha hunden inne i BUR, i forhold til at den står UTE alene ? Hadde det ikke vært det beste at HUNDEN fikk være inne sammen med familien UTEN bur ? Å ja, jeg mener faktisk at folk som synes inventaret er viktigere enn et levende vesen ikke bør skaffe seg dyr...

Edit: Du skriver NOEN timer i bur... her har folk snakket om at det er OK å ha hunden i bur både dag og natt ? Det blir ikke bare NOEN timer i bur liksom... Jepp - jeg blir lett fyra opp når det kommer til å sperre dyr inne (nei - jeg går ikke i dyrehager heller jeg, fikk helt vondt i magen da jeg så et innslag på Frokost-TV i dag om det stakkars Eselet på 17 år som ALDRI hadde vært utenfor innhegningen sin - før nå nettopp da den ble tatt med en runde i parken... :ahappy: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
SÅNN var det ja *klaske seg selv i panna med noe hardt* :blink:

Så man bør sette det ENE opp mot det ANDRE ? Det er MINDRE ille å ha hunden inne i BUR, i forhold til at den står UTE alene ? Hadde det ikke vært det beste at HUNDEN fikk være inne sammen med familien UTEN bur ? Å ja, jeg mener faktisk at folk som synes inventaret er viktigere enn et levende vesen ikke bør skaffe seg dyr...

Edit: Du skriver NOEN timer i bur... her har folk snakket om at det er OK å ha hunden i bur både dag og natt ? Det blir ikke bare NOEN timer i bur liksom... Jepp - jeg blir lett fyra opp når det kommer til å sperre dyr inne (nei - jeg går ikke i dyrehager heller jeg, fikk helt vondt i magen da jeg så et innslag på Frokost-TV i dag om det stakkars Eselet på 17 år som ALDRI hadde vært utenfor innhegningen sin - før nå nettopp da den ble tatt med en runde i parken... :ahappy: ).

Siri- Pust med magen nå.. Jeg setter ikke opp det ene mot det andre, jeg sier bare at det ville aldri vært ett alternativ for denne hunden å gå inne løs, da ville det kanskje (i min verden hvertfall) vært bedre om den fikk være sammen med familien noen timer men da ligge i et bur.. Det er poenget mitt, ikke at den hadde hatt det bedre om den var burhøne enn solohund liksom.. Vi er begge skjønt enige om at det er mange mennesker som ikke burde ha dyr og noen av disse finnes beklageligvis i den nærmeste familien noen ganger.

Jeg forteller om mitt hundehold, hvor jeg har mine hunder i bur noen timer fordi det er enkelt for meg.. Jeg har lest alle de 34 sidene i denne diskusjonen og etter hva jeg kan se, så er det vel de færreste som syns det er greit å ha hunden i bur 20 av døgnets timer.. Jeg føler meg ikke som en dårlig hundeeier og jeg beskylder ikke andre for å være det, men som i alle andre diskusjoner så er det forskjell på å barbere seg og skjære av seg huet, ikke sant?!

Edit: Når jeg sier noen timer så betyr det for min ene hund 10 timer i uka i buret i bilen, når jeg er på jobb. Den andre er ikke i bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I'll be there - regner med at vi alle ser for oss en frilufts-seremoni, aka "naturgudstjeneste"? :ahappy:

Oh shit - er jeg verken tålmodig, pedagog, ELLER diplomatisk? :rolleyes: Det største problemet NÅ er at jeg dessverre ikke har særlig gode forbindelser "upstairs" heller! :blink:

Genial ide! I stedet for "hundedagis" så kunne man jo ha "besøks-kennel" - hvor de virkelig trengende kunne komme innom å klappe en hund, ev gå en liten skogstur eller trene litt dressur (eller agility "hopp") til 300 kr/timen for å få dekket sine behov? Hunder i ulike størrelser, aldre, fasonger og pelsvarianter kjøpes inn (eller hentes fra spanske "shelters") og så er man i gang... Økonomien kan selvsagt spes på med arrangement av barnebursdager (for garantert allergifrie guttegjenger fra 2 år og oppover) og klassebesøk fra nærliggende skoler.

Heldige er de burhundene som har forholdsvis like store bur som en gjennomsnittlig norsk huskanin (for ikke å si "hybelkanin"!, he, he...)

Enkelt, kjære Siri! "Ikke-nød" = "ikke-død", ergo "NØD" = "DØD"...

jeg ønsker meg pittesmå bur til mine hybelkaniner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på Lotta! *Stange hodet kraftig i veggen av kraftig frustrasjon*

Spesielt det at noen syns at hunder som er i bur hele natten og hele arbeidsdagen ikke lider noen nød, det får meg bare til å sitte her å måpe...hva i huleste er det som skjer i folks hoder!? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bruker bur til hunden min!

om natta og i bilen...

har gjort det fra jeg fikk henne i hus og det er veldig praktisk! :rolleyes:

den første uka sov jeg nede med henne ved siden av buret, hu ula fælt i begynnelsen men hun skjønte fort at det ikke nytta!

var hjerte skjærende og høre på men jeg hadde fått råd om og overhøre det og det funka veldig fint.

jeg ga godbit inne i buret og kosa med henne inni der.

buret er stort, 125*100*90 eller noe sånt så hun har god plass til å romstere inni der.

nå har hun blitt så vandt til det at når hun syntes det er nok om kvelden og hu vil legge seg går hu ut i gangen og legger seg i buret sitt av fri vilje så lokker jeg døra når jeg legger meg!

og det er overhodet ikkenoe problem hverken for hu eller meg!

da hadde hu jo aldri gått inn dit frivillig hvis det var forferdelig og være der!

jeg syntes det er trygt og vit at hun er på ett sted om natta,

for det er utrolig så mye en valp kan ødlegge, for ikke snakke om ødlegge seg selv på i løpet av en hel natt!

nei, bur trening på en positiv måte er absolutt og anbefalle, da blir det en egen fri sone for hunden som den trives i!

og det kan jeg ikke skjønne hva som er galt med!?

Jeg håper inderlig at dette var ironisk ment!

Må si at jeg misliker argumenter som går ut på at "hunder er forskjellige, så selv om dine hunder ikke trives i bur, så betyr ikke det at mine ikke elsker å ligge der med lukket burdør i 16 timer i døgnet" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...