Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

*popcorn og cola*

Hmm, men en liten ting du glemmer å nevne her da, er at kjøkkenet på den første leiligheta di og ikke minst gangen i leilighet nr to, kan sammenlignes med store bur. Du som liker å bo på 20 og 35 kvm liksom :ahappy::D

Og så en ting jeg lurer på... Hvor lenge kan en hund sitte i buret i bilen før det begynner å bli for mye i løpet av en dag da? Er det ok at folk har hunden med i bilen mens de er på jobb om dagen, så lenge de lufter den "annenhver time"?

Og hva om eier i tilegg må kjøre en time hver vei på jobb? Da blir det jo fort 10 timer i døgnet med hund i bur, selv om den får lufteturer i pauser.

Er dette mer greit enn en hund som står hjemme i buret i 8 timer?

Jeg har jo bikkja i buret i bilen... Hu trives IKKE hjemme alene, står å uler, bjeffer og gauler når vi reiser fra henne (både om hu er løs og om hu er i bur hjemme), men i bilen så sover hu. Så datar jeg henne med meg HVER GANG jeg forlater huset, om det er for å reise på butikken, kino, besøk hos folk der hunden ikke kan være med inn, lange kjøreturer hit og dit osv. Er det da bedre at bikkja mi er med meg og sitter i buret I BILEN mens jeg er på kino, enn om hu sku stått i bur hjemme? (om det nå hadde vist seg at hu roet seg med det da).

Selv driter jeg i hva andre mener om MITT burbruk. Jeg vet at hunden min har det bra hos meg, og er det evnt noe som sku tilsi at hu ikke har det bra, så er det iallefall ikke min burbruk som er grunnen til det.

Jeg er hjemmeværende, og veldig veldig sjelden ute på ting hverken helg eller uke (nei, jeg har ikke et liv), så bikkja er med MEG hele tida.

men, det blir veldig lite nevnt i denne tråden ang hva folk mener om bur i bil over tid... For bur i bilen er jo greit? Er det ikke?

Jeg er også hjemmeværende for tiden og har derfor med meg hunden over alt.. Han er alltid løs hjem til meg :D. Jeg også tar med meg hunden i buret i bilen når jeg skal gjøre forskjellige ting ute.. Men når det er midt på vinteren eller sommeren, så har jeg hunden hjemme i bur mens jeg er på evt kino, siden det fort kan blir for kaldt/varmt i bilen til at hunden kan være der uten oppsyn..

Men som jeg har spurt om tidligere da.. Hadde det vært "greit" for dere andre her om jeg hadde hatt hunden på badet istede for i buret?? Når badet er på samme størrelse (i grunnflate) som buret? For jeg kan godt ha hunden på badet istede for (lite for hunden å ødelegge noe der/passe på).. Men så synes jeg ikke det er så fælt om hunden er i bur i 2 timer heller jeg da. Så lenge jeg vet at hunden ikke misstrives der, og piper/stresser/skraper på burdøren osv, så har jeg ikke så dårlig samvittighet for at han er der heller. Men jeg er veldig flink til å gi hunden MASSE oppmerksomhet resten av dagen jeg da.. Det gjør jeg uansett når han må være alene litt.. Da tar jeg det igjen med å leke masse, og trene litt lydighet og evt gå en lang tur i skogen.. :D

Men må legge til (en gang til fordi folk aldri legger merke til dette) jeg forsvarer ikke MISSBRUK av bur! <--- VIKTIG å få med seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
:ahappy: Vet du venta på den her :rolleyes: . Ja hurra for deg som har gått bort ifra bur..! For det er jo IKKE mitt mål til slutt heller..! For jeg VIL jo ha hunden i buret bestandig fordi det er tøft liksom, og fordi alle andre gjør det :rolleyes: .

Jeg er ikke for å missbruke bur.. Hvem har sagt at så lenge det er greit å bruke bur 2 timer i uka, så vill det bli greit å bruke bur 20 timer i uka da??

Selv skriver jeg jo at jeg bruker bur sjeldent, og at hunden får sove i senga med meg..

Jeg sa også at Dvergpinscheren kan ha en trang til å vokte og passe på huset sitt, og dette er en VANSKELIG ting å trene bort, og som ikke kan trenes samtidig med å lære hunden å være alene hjemme i løs tilstand. Derfor LÆRER jeg hunden å ikke vokte først, før jeg lærer hunden å ligge løs i huset.. Er det galt da eller? Rop gjerne ut om det er noen som kan lære hunden min begge deler samtidig, for så god må jeg innrømme at det er jeg ikke!

Jeg vil vite om JEG er en dårlig hundeeier og om hunden MIN har det så jævli vondt de par gangene han er alene hjemme i bur?? Er det virkelig såå forferdelig om hunden blir såkalt "passivisert" i ett par timer? Hadde det vært bedre for han å vært alene på badet mitt da f.eks? Det er like lite som buret jeg bruker til han.. Men hadde det gjort en forskjell?

Det er jo ingen grunn til å ta det 2ne skrev personlig, hvis du "bruker bur sjeldent". Hvorfor må du ha bekreftelse/avkreftelse på om hvordan du er som eier hvis du har god samvittighet og mener du bruker fornuften?

Jeg synes innlegget til 2ne var godt - som jeg skrev i et innlegg noen x antall sider tidligere i denne tråden, så er vel første bud å være ærlig med seg selv hvorfor man gjør det man gjør. Som jeg også har skrevet tidligere, så brukte jeg selv bur på Busemannen da jeg fikk ham fra omplassering, inntil jeg hadde vennet ham til å kunne være alene hjemme uten å spise opp huset. Jeg har ingen problemer med å se at det ikke var ideelt for en hund! Jeg valgte det likevel som en midlertidig løsning. Og jeg trenger virkelig ingen bekreftelse fra andre om hvorvidt det var en OK eller ikke OK vurdering. Jeg mener, hvis du er så sikker på at hunden har det så bra den kan ha det, hvorfor spørre andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, men en liten ting du glemmer å nevne her da, er at kjøkkenet på den første leiligheta di og ikke minst gangen i leilighet nr to, kan sammenlignes med store bur. Du som liker å bo på 20 og 35 kvm liksom :ahappy::D

Hehe nåvel, kjøkkenet på langhus var det største rommet da, altså ca 8-10 kvm. Vis meg et bur på den størrelsen. :D Gangen var større enn det største buret jeg har hvertfall, og han lå kun der i perioder om natta (og når jeg hadde besøk) + at han hadde stort sett badet i tillegg da - så tja, bur på 6kvm? :D Stort sett så var han løs på nordstrand om natta etter at de først mnd. hadde gått og han vendte seg til lydene. Så nei, han lå ikke i bur. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe nåvel, kjøkkenet på langhus var det største rommet da, altså ca 8-10 kvm. Vis meg et bur på den størrelsen. :ahappy: Gangen var større enn det største buret jeg har hvertfall, og han lå kun der i perioder om natta (og når jeg hadde besøk) + at han hadde stort sett badet i tillegg da - så tja, bur på 6kvm? :D Stort sett så var han løs på nordstrand om natta etter at de først mnd. hadde gått og han vendte seg til lydene. Så nei, han lå ikke i bur. :D

hehe, nei... Men jeg hadde nok mest sannsynlig følt meg 100 ganger mer klaustrofibisk i hele din leilighet, enn bikkja mi gjør i buret :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Vet du venta på den her :rolleyes: . Ja hurra for deg som har gått bort ifra bur..! For det er jo IKKE mitt mål til slutt heller..! For jeg VIL jo ha hunden i buret bestandig fordi det er tøft liksom, og fordi alle andre gjør det :rolleyes: .

Venta på hva da? Det kler deg ikke å være spydig, det er nemlig en kunst du ikke behersker..

Jeg er ikke for å missbruke bur.. Hvem har sagt at så lenge det er greit å bruke bur 2 timer i uka, så vill det bli greit å bruke bur 20 timer i uka da??

Poenget er at burbruk blir normalisert, og det argumenteres med at det for HUNDENS beste. Og burbruk blir mer og mer vanlig, les hva SusanneL skriver, gidder du? Før kjøpte man hundesenger når man gleda seg til at valpen skulle komme, og nå i dag så er bur en del av valpepakka - og det er neppe fordi bur er et pent "pyntemøbel".

Selv skriver jeg jo at jeg bruker bur sjeldent, og at hunden får sove i senga med meg..

Jeg sa også at Dvergpinscheren kan ha en trang til å vokte og passe på huset sitt, og dette er en VANSKELIG ting å trene bort, og som ikke kan trenes samtidig med å lære hunden å være alene hjemme i løs tilstand. Derfor LÆRER jeg hunden å ikke vokte først, før jeg lærer hunden å ligge løs i huset.. Er det galt da eller? Rop gjerne ut om det er noen som kan lære hunden min begge deler samtidig, for så god må jeg innrømme at det er jeg ikke!

Det er ingen andre enn dere DP-eierene her som har hunder som vokter, liksom? :rolleyes:

Jeg vil vite om JEG er en dårlig hundeeier og om hunden MIN har det så jævli vondt de par gangene han er alene hjemme i bur?? Er det virkelig såå forferdelig om hunden blir såkalt "passivisert" i ett par timer? Hadde det vært bedre for han å vært alene på badet mitt da f.eks? Det er like lite som buret jeg bruker til han.. Men hadde det gjort en forskjell?

Det er akkurat det du skriver her som er interessant, sant? Du hevder at du har bur på størrelse med baderommet ditt - er det da fortsatt et bur, eller er det en binge? For jo, STØRRELSEN har selvsagt noe å si i denne debatten. Og hvorfor ta det personlig om du mener at du ikke gjør noe galt? Hvis du mener at du har ditt på det tørre, både med tanke på hvor stor plass hunden din har når den er alene i "buret" sitt og hvor lang tid den tilbringer i "buret" ditt, hvorfor forsvarer du deg da? Dårlig samvittighet er fint det, da er man ikke helt ukritisk til hva man driver med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen andre enn dere DP-eierene her som har hunder som vokter, liksom? :rolleyes:

Det har hun da heller ikke sakt?? Nå legger du ord i munnen på andre, og det kler deg ikke :ahappy:

Det er akkurat det du skriver her som er interessant, sant? Du hevder at du har bur på størrelse med baderommet ditt - er det da fortsatt et bur, eller er det en binge? For jo, STØRRELSEN har selvsagt noe å si i denne debatten. Og hvorfor ta det personlig om du mener at du ikke gjør noe galt? Hvis du mener at du har ditt på det tørre, både med tanke på hvor stor plass hunden din har når den er alene i "buret" sitt og hvor lang tid den tilbringer i "buret" ditt, hvorfor forsvarer du deg da? Dårlig samvittighet er fint det, da er man ikke helt ukritisk til hva man driver med..

Jeg syns nå en binge er like mye et bur som et bur med topp. Størrelsen har ikke noe å si for hva det blir kalt, men hvor trivselen til hunden..

Jeg kan tippe hun reagerer fordi dere virker ute av stand til å se forskell på forskjellig brubruk. Nyanser, helhet, tid, og størrelse er noen greie stikkord :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, nei... Men jeg hadde nok mest sannsynlig følt meg 100 ganger mer klaustrofibisk i hele din leilighet, enn bikkja mi gjør i buret :ahappy:
Det har jeg hørt et par ganger, gitt. :D At du har bikkja i bur er ikke mitt problem, men dette er en burdiskusjon, da er det logisk at jeg sier hva jeg syns om å bruke bur. Leilighetene mine har da virkelig ingenting med den diskusjonen å gjøre, skjønner ikke hvorfor du drar opp det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns nå en binge er like mye et bur som et bur med topp. Størrelsen har ikke noe å si for hva det blir kalt, men hvor trivselen til hunden..

Neivel nei? Så hvorvidt hester står på spilt eller i boks, har ingenting å si for trivselen til hesten heller da, kanskje? Det er ofte samme størrelsesforskjellen på bur kontra binge for hund, nemlig.

Jeg kan tippe hun reagerer fordi dere virker ute av stand til å se forskell på forskjellig brubruk. Nyanser, helhet, tid, og størrelse er noen greie stikkord :ahappy:

Det kler deg like lite å være spydig og sarkastisk som henne, faktisk. Men for all del, vi kan ta det igjen:

Problemet er at burbruk blir normalisert. Ofte prøver ikke folk engang å la være å bruke bur, fordi at innendørsbur er noe de kjøper samtidig som de kjøper bånd, halsbånd og matskåler. Man lager en illusjon om at hunder trenger bur, som trygg hule eller en "egen soveplass", og later som at det er for å være hyggelig med hunden man er så grei at man har bur til den - og det er "bare" om natta (som er ca 1/3 av døgnet) og/eller "bare" når man er på jobben (som er enda 1/3 av døgnet - og da er man oppe i 2/3 av døgnet om man benytter seg av bur i begge tilfeller). Så hender det jo at man har et sosialt liv utenom hund og, og da sitter jo også hunden i bur, så den 1/3 delen av døgnet hvor man ikke jobber eller sover, er ikke totalt burfri den heller. Man bruker bur i tilfelle hunden blir skadd og må holdes i ro, for da er det så sabla kjekt at de er burtrent fra før (og hvor ofte skjer egentlig det? Jeg har hatt egne hunder i 17 år nå jeg, og har fortsatt ikke hatt det behovet). Man har stadig nye unnskyldninger til hvorfor hunden skal sitte i buret, og man unnskylder seg stadig vekk med at det er "bare når" - og "bare når" blir oftere og oftere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til 2ne og SusanneL - hvis ikke de to dvergpinschereierne snart fatter poenget gjennom deres pedagogiske og tålmodige (hehe, 2ne, du tipper jo litt da) innlegg og grundige forklaringer, så faller aldri kronestykket.

Men jeg har jo problemer med å tro at det går AN å nå inn, når man ikke skjønner forskjellen på mentalt dårlige hunder (som ikke klarer å trenes til å være hjemme alene uten enn i bur) kontra hunder som "må" pelsstelles for å holde utstillingspelsen :ahappy:

Når det gjelder hunder og bur i bil... så har det igjen med størrelse på bur og lengde. Sikkerhetsmessig er det jo et poeng at buret ikke er for stort, så ikke hunden skal bli slengt rundt voldsomt ved en kollisjon. Når det gjelder å ligge i det over tid, slik redningshunder på trening gjerne gjør "helgen gjennom" - eller når folk med hunder som har problemer med å være hjemme tar dem med seg "overalt" i bilen... så handler det da om å gi hunden maksimalt med plass til å røre seg mens den venter.

Og da veteranen/legenden/den store kapasiteten Anders Hallgren foreleste ved en hundeskole en helg, så hørte jeg at deltagerne ble bedt om å la hundene være igjen - der rådet burforbud i bil, så lenge kurset varte så lenge! De som måtte ha med hund, fikk ta dem med inn... Kanskje en grunn? Og han har sett den utartende burbruken på nært hold i USA - for å si det slik, der "crate training" nærmest later til å ha erstattet renslighetstrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne mennesker...

Det er rart. Tror ikke folk hadde vært så på hugget når de diskuterte hvis de hadde stått ansikt til ansikt å diskutert. Men men...

Det kan jeg love deg at ikke hadde spilt noen rolle i mitt tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ho ho ho ho :D:D:ahappy:

Skal LOVE deg at bevisstløse burbrukere med mer eller mindre manglende eller frakoblet samvittighet får høre det. Jeg starter pent, som her inne, men møter jeg noen som nærmest stiller seg opp og hevder at burbruk er best for hunden og at ALLE burde bruke bur uansett og at det ikke finnes en skadevirkning i verden - så sier jeg fra, ja. For å si det slik.

Akkurat som jeg sier fra hvis jeg synes noen tar for hardt i hunden sin. Same thing...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns denne debatten sporer litt av fordi hensikten er/var vel å si sin mening om for eller i mot bruk av bur. Og da ligger det jo i kortene at det gjelder på ens egne vegne. Selv bruker jeg ikke bur bortsett fra i bil, men aldri hjemme og det er fordi jeg syns det er helt forkastelig. Men altså på vegne av meg selv og mine hunder og jeg kan godt gå inn i en debatt om hvorfor jeg mener det. Men hele tiden på vegne av hva som gavner mine hunder og vårt forhold. Men her opplever vi at folk blir burpoliti på andres vegne og det syns jeg er å gå langt utenfor sitt mandat. Man får heller jobbe for holdningsendringer og saklig opplysning uten skyttegravspolemikk slik at folk i større og større grad tar ansvar for sin hund på en slik måte at bruk av bur unngås i så stor grad som mulig..helst fullt og helt. Og først og fremst fordi de finner ut av det selv. Å ligge i sine skyttegraver og slenge sarkastiske "håndgranater" fører i alle fall ikke til ønsket resultat..heller motsatt fordi folk graver seg enda dypere ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns denne debatten sporer litt av fordi hensikten er/var vel å si sin mening om for eller i mot bruk av bur. Og da ligger det jo i kortene at det gjelder på ens egne vegne. Selv bruker jeg ikke bur bortsett fra i bil, men aldri hjemme og det er fordi jeg syns det er helt forkastelig.

Ja, burbruk i heimen er i 99 % av tilfellene intet annet enn forkastelig.

Men altså på vegne av meg selv og mine hunder og jeg kan godt gå inn i en debatt om hvorfor jeg mener det. Men hele tiden på vegne av hva som gavner mine hunder og vårt forhold. Men her opplever vi at folk blir burpoliti på andres vegne og det syns jeg er å gå langt utenfor sitt mandat.

Mandatet i en nettdebatt er at man har rom for å diskutere og uttrykke sine meninger.

Man får heller jobbe for holdningsendringer og saklig opplysning uten skyttegravspolemikk slik at folk i større og større grad tar ansvar for sin hund på en slik måte at bruk av bur unngås i så stor grad som mulig..helst fullt og helt.
Ser du noen som helst tegn på at burbrukerne er interessert i å ta inn informasjon - uavhengig av formen disse opplysningene blir presentert? Det gjør ikke jeg.

Og først og fremst fordi de finner ut av det selv.

"Mens graset gror, dør kua... " Hvordan skal "folk" finne ut av noe "selv" - når den gjengse oppfatning er at dette er helt ok? Det finnes jo ikke grenser for hva folk kan få seg til å gjøre eller akseptere om bare de tror at det er flertallets mening - Hitlertyskland er et nokså velkjent eksempel på akkurat det...

Å ligge i sine skyttegraver og slenge sarkastiske "håndgranater" fører i alle fall ikke til ønsket resultat..heller motsatt fordi folk graver seg enda dypere ned.

Grav deg ned i tide - det er snart påske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Lotta er vel den som kjemper mot bur bruk men får færrest til å gidde å bry seg. Bur brukere blir bare provosert av det du skriver.

Visst dere som er imot bur bruk ønsker at de som bruker bur skal omvende seg så bør dere jo ta en annen tone?

Visst eg nå for et år siden ikkje visst det eg veit om bur i dag (etter ulykken til Akita) og hadde vært her å lest dette, så hadde eg drete loddrett i dere burmotstandre.

Blir provosert nå også, og kan ikkje forstå korleis en bur bruker har det nå her inne.

Kor mange er det egentlig som godtar å bli skreke til? Og som bare suger til seg informasjoen når de blir skreke til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få si at Ingar har et poeng. Det har litt (faktisk mye) å si hvordan ting blir presentert på. Hadde det ikke vært for saklige innlegg, hadde jeg ikke hatt den innstillingen jeg har til bur i dag.

Jeg har en noe brokete bakgrunn når det gjelder bur; med første hunden brukte jeg ikke bur. Ikke da han var valp, og ei heller da jeg måtte trene av han seperasjonsproblemene. Valpesikring ble grundig forklart i de bøkene jeg hadde lest, og jeg gjorde så godt jeg kunne. Litt gnaging her og der må man regne med, men det ble faktisk utrolig lite, merkelig nok. Og noen grind brukte jeg heller ikke. Jeg hadde bur, men det brukte jeg som nattbord..! :ahappy:

Så var det Tulla da, ikke spør meg hvorfor jeg brukte bur på henne, men jeg gjorde det. Jeg tror de "eldre og erfarne" har et poeng når de skriver at det har sneket seg inn en tørre aksept for burbruk. "Trygg hule" høres forlokkende ut, i alle fall for oss eiere. Som sagt; lite refleksjon gjorde at Tulla havnet i bur om natten, ved siden av sengen min. Hun sov hele natten igjennom, og våknet faktisk etter meg. Etterhvert flyttet vi buret ut på stua, det stod åpent om dagen, og lukket om natten. Jeg var hjemme i den perioden, så hun var lite i buret på dagtid. Begynte å jobbe noen timer nå og da, og da havnet hun jammen i buret igjen. Etter en stund lærte vi henne å være alene utenfor buret, noe som gikk fint nok, bortsett fra et hull på en nyinnkjøpt lenestol. Nå om natten, og når vi er borte ellers, ligger hun fritt i hele huset. Buret stod fremme en stund, i stua, åpent døgnet rundt. Men fordi jeg synes hun brukte det for mye (!!), fjernet jeg det. Det er da mye koseligere å se hunden ligge i kurven sin, enn i et bur. :D

Så leste jeg noen fornuftige innlegg om burbruk i en annen diskusjon enn denne...

Nå vet jeg at når neste familiemedlem kommer, er det ikke snakk om å bruke bur, annet enn ved transport. Det kommer faktisk ikke på tale. Valpegrind har jeg gått til innkjøp av, noe som kan være praktisk når man vil ha litt kontroll over hvor hunden er (som når vi holder på å male og ikke vil ha hunden inn i akkurat det rommet, eller man vi skille to hunder som herjer til de stuper inne). Det skjer ikke spesielt ofte, men jeg kan tenke meg det vil bli mer bruk for grindene når det kommer en valp som er nysgjerrig på hele husets 130 kvm og alt inventar. Nok om det.

Jeg ser det er forskjell på å bruke bur 1 time en gang i uken i motsetning til 20 timer per dag. Det gjør nok de mer innbitte burmotstanderne også. De ufine kommentarene og krasse kritikken bunner nok i frykten for at også minimal bruk av bur skal "spre om seg". Mye mulig den frykten er velbegrunnet, men man når ikke spesielt langt ved å anklage folk for verken det ene eller det andre, eller å være ufin.

For å være en smule konstruktiv her; dere som ser dere nødt til å bruke bur når dere er borte fra hunden; hva med å prøve å heller la hunden være på soverommet i stedet? Jeg har god erfaring med at hunden roer seg i eierens seng, som er myk og god og lukter deilig trygt. Dører til soverom kan ofte lukkes, og rommet er ofte såpass lite at det er lett å valpesikre det, likevel mener jeg det er bedre enn et bur. Jeg ser det godt selv; Tulla kan fint å være alene og ligger på ryggen i en tilfeldig sofa og snorker (har spionert på henne), men har jeg latt soveromsdøren stå på gløtt, har hun alltid ligget der når jeg kommer tilbake. Døren står åpen og sengen er varm, så det er tydelig at hun foretrekker sengen vår. Føler de seg trygge (og er generelt ikke understimulert), tror jeg ikke mange hunder ville herpet soverommet. Jeg tror de tvert imot ville vært glade for å få låne sengen noen timer.. Det kommer i alle fall til å være min taktikk når neste hund kommer i hus; mindre bruk av bur, mer bruk av sengen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 bur hjemme, og selvsagt ett i bilen, å joda hundene blir puttet i buret enkelte ganger, når de absolutt må traske over mitt nyvaskede gulv eller klar til å angripe støvsugeren.

:ahappy: Så hundene klarer å ligge i bur om det er nødvendig som bl.a i bilen, men jeg tror hunder som ikke klarer oppføre seg hjemme alene enten er litt nervesvak/stresset eller at de rett og slett er understimulert.

Min aller første hund var tydligvis understimulert og ødela en masse ting hjemme alene, briller, fjernkontroller, mobiler osv. osv. Men hunden var jo nesten aldri sliten, det gikk desverre mange år før at jeg kobblet at ved lengre turer kombinert med trening gjorde at hunden ble stimulert og faktisk forholdt seg rolig når den var alene.

Nå har jeg 2 hunder, og begge temmelig hyper, men jeg tar mine forholdsregler når de er hjemme alene.

Siden jeg har valgt hundehold som en del av mitt liv må selvsagt hjemmet tilpasses hunden, gjenstander som egner seg til apportering :rolleyes: legges vekk , og det jeg er redd for ligger ikke tilgjengelig.

Entrèn er fliselagt golv, og flis 1 meter oppover veggen, for det er jo der hundene kommer inn etter tur og trening og rister av seg restene av åkeren.

Tror nok at mange har, eller prøver å ha hjem som ikke skal bære spor etter hund, med nips og dill overallt, dyre krystallvaser på stuebordet osv osv, og slik må det bli en "kulturkollisjon " av.

Og til slutt er min erfaring at det er lettere med 2 hunder, for jeg er så naiv at jeg tror at de holder hverandre med selskap, flokken har jo bare blitt litt mindre for en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 bur hjemme, og selvsagt ett i bilen, å joda hundene blir puttet i buret enkelte ganger, når de absolutt må traske over mitt nyvaskede gulv eller klar til å angripe støvsugeren.

Okei.. Det er ikke sånn jeg vil bruke bur jeg da.. Dette blir litt feil, og jeg skjønner dere burmotstandere her..

Når man vasker gulv og støvsuger får man ha hunden i et annet rom evt..eller gi hunden et bein så den er rolig på en plass..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de fleste burdebatter pleier vel å BEGYNNE relativt saklig.... det er bare når man har gjentatt de "gode, grundige, saklige argumentene" ørten antall ganger - og opplever at folk knapt gidder å lese, men bare hevder det er "smak og behag" og at akkurat deres hunder har det perfekt i bur time ut og time inn, at temperaturen øker.

Og nå befinner vi oss altså på debattforumet.... viktig poeng.

Tonen er vel litt annerledes når noen faktisk SPØR et annet sted...

Selv om opptil flere av oss vel "tillater" oss å komme med motforestillinger, når nye eiere vil ha alle de "gode rådene" om hvordan lille hvalpen skal lære seg å bo i fengsel i timesvis - og alle de som er helt for bur strømmer til med velmenende råd om "trivelig tilvenning", som å starte med litt åpen soning (døren oppe) i korte perioder, før man virkelig kan smelle døra igjen for en hel arbeidsdag.

Det vanskelige er å klare å nå igjennom når det UTELUKKENDE gjøres til et spørsmål om smak og behag, og ikke dyrevelferd.

Det er enda vanskeligere å beherske seg når unge eiere med første hund og en selektiv oppfatning av klikkertrening hevder at de velger som de gjør fordi de er "snillere med hunden" enn oss andre.... men DET skal liksom være "lov", det da?

Men jeg er fremdeles veldig interessert i denne veldig tydelige linken mellom folk som tror og og gjerne vil "trene positivt" og aktiv burbruk - det er veldig fascinerende hvordan dette kan krysskobles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk får gjøre som de vil.. men guttene mine er medlemmer av familien, og blir derfor bahandlet som resten av husets beboere. Jeg stenger dem ikke inne på hverken rom eller i bur. Har ikke vært aktuellt som valp eller voksne. De er to greie hunder begge to, og sover seg gjennom både støvsuging og fest i heimen. De har sengen sin (ja, de ligger oppå hverandre, så de har bare en) i gangen. Der sover de om natten (døren inn til meg står åpen, torden og nyttårsraketter er farlig, så da våkner vi i en haug alle tre), og der trekker de ut når de er lei mas og kjas i resten av huset.

Som sagt.. folk får gjøre det de føler for, men for meg er ikke bur aktuellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er enda vanskeligere å beherske seg når unge eiere med første hund og en selektiv oppfatning av klikkertrening hevder at de velger som de gjør fordi de er "snillere med hunden" enn oss andre.... men DET skal liksom være "lov", det da?

Jeg synes også det er vanskelig å beherske seg når dere ser på alderen og dømmer utifra det (i alle fall virker det sånn). Mange av dere har sikkert lengre erfaring og mer peiling enn oss unge, men det går vel an å diskutere og legge fram argumenter mot burbruk uten å dra inn alderen. Jeg har vært hundeeier i mindre enn et år, men jeg er "burmotstander", hva gjør det meg til da? Wannabevoksen? Hvis dere ikke hadde visst hvor gamle de unge burbrukerne her inne er, ville dere behandlet dem likt? (Nå svarer dere sikkert at "dere hadde skjønt det på innleggene", men jeg tror ikke det er så enkelt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er vanskelig å beherske seg når dere ser på alderen og dømmer utifra det (i alle fall virker det sånn). Mange av dere har sikkert lengre erfaring og mer peiling enn oss unge, men det går vel an å diskutere og legge fram argumenter mot burbruk uten å dra inn alderen. Jeg har vært hundeeier i mindre enn et år, men jeg er "burmotstander", hva gjør det meg til da? Wannabevoksen? Hvis dere ikke hadde visst hvor gamle de unge burbrukerne her inne er, ville dere behandlet dem likt? (Nå svarer dere sikkert at "dere hadde skjønt det på innleggene", men jeg tror ikke det er så enkelt...)

Okay, la meg bytte ut "voksen" med "erfaren" da, og "ung" med "uerfaren". For det er de som forsvarer det mest, de uerfarne som gjerne er på sin første hund og falt for disse fine "trygg hule" og "for sin egen sikkerhets skyld"-argumentene.

Jeg syns ikke jeg har vært usaklig her jeg, jeg har vært tålmodig og forklare så tydelig som jeg kan hvorfor jeg mener at burbruk er noe man bør rope varsko om - det er dog ikke lett å nå inn til en som går i forsvar så fort en er uenig (og det er pokker meg ikke bare i denne diskusjonen det er sånn). Jeg har til og med sagt at jeg har brukt bur til mine hunder selv i en periode, mens det innlegget ble lest som Fanden leser bibelen, med "applaus" og sarkasme som svar - så dette med å være saklig går kanskje begge veier?

Jeg bryr meg heller ikke om at folk har bikkjene sine i bur en time eller to eller tre nå og da - det er vel en eller to som har sagt at det er like ille som 20 timer i bur - det jeg prøver å si er at denne stadige reklameringen for hvor flott og fantastisk og nødvendig det er med bur er en uting. Det er bare de siste 10 årene at bur har blitt en nødvendighet, før det så var stort sett ikke bur noe man hadde innendørs - og bikkjer klarte seg fint den gangen og, det var ikke vanlig at de beit over ledninger og døde av elektrosjokk (for ja, det var strøm den gang vi var unge og, faktisk), ramla ned trapper, løp rundt og passa på huset og stressa og trengte en trygg hule osv den gangen. Siden jeg tviler på at hunder generelt lider mer av seperasjonsangst nå i dag enn for ti år siden (det er ikke mer enn 2-3 hundegenerasjoner), så må det jo være fordi eierene samt måten å holde hund på har forandret seg, tror du ikke? Og den utstrakte burbruken er IKKE en positiv utvikling..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel nei? Så hvorvidt hester står på spilt eller i boks, har ingenting å si for trivselen til hesten heller da, kanskje? Det er ofte samme størrelsesforskjellen på bur kontra binge for hund, nemlig.

Det gjentok du det samme som jeg sa.. Jeg skrev riktignok "hvor" der jeg skulle skrive "for", liten skriveleif. Jeg sa at dere henger dere opp i ordet "bur", isteden for størrelsen på buret.. Selvsagt har størrelsen på buret, eller bingen noe å si på trivselen, det er jo det jeg har prøvd å si hele tiden.. ;) Så bra vi er enige der i alle fall.

Det kler deg like lite å være spydig og sarkastisk som henne, faktisk. Men for all del, vi kan ta det igjen:

Prøvde faktisk ikke å være spydig, men å sette meg inn i forfor folk kanskje reagerer. En viss forskjell :P

Problemet er at burbruk blir normalisert. Ofte prøver ikke folk engang å la være å bruke bur, fordi at innendørsbur er noe de kjøper samtidig som de kjøper bånd, halsbånd og matskåler. Man lager en illusjon om at hunder trenger bur, som trygg hule eller en "egen soveplass", og later som at det er for å være hyggelig med hunden man er så grei at man har bur til den - og det er "bare" om natta (som er ca 1/3 av døgnet) og/eller "bare" når man er på jobben (som er enda 1/3 av døgnet - og da er man oppe i 2/3 av døgnet om man benytter seg av bur i begge tilfeller). Så hender det jo at man har et sosialt liv utenom hund og, og da sitter jo også hunden i bur, så den 1/3 delen av døgnet hvor man ikke jobber eller sover, er ikke totalt burfri den heller. Man bruker bur i tilfelle hunden blir skadd og må holdes i ro, for da er det så sabla kjekt at de er burtrent fra før (og hvor ofte skjer egentlig det? Jeg har hatt egne hunder i 17 år nå jeg, og har fortsatt ikke hatt det behovet). Man har stadig nye unnskyldninger til hvorfor hunden skal sitte i buret, og man unnskylder seg stadig vekk med at det er "bare når" - og "bare når" blir oftere og oftere.

Det hadde vel ikke noe å gjøre med innlegget du quotet fra meg?? Jeg er enig med at problemet med burbruk normaliseres. I det hele tatt så er hunder alt for mye aleine hjemme. Mitt sosiale liv foregår hos folk jeg kan ta med hunden min til, eller kun når jeg har pass til henne. Kunne aldri funnet på å forlate hunden min hjemme aleine en hel kveld og natt for å gå på fest eller noe, uavhengig om den skulle gå løs eller være i bur i leiligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen andre enn dere DP-eierene her som har hunder som vokter, liksom? :rolleyes:

Jeg synes også den begrunnelsen for burbruk var interessant... Merkelig at det er så mange med verre vokterraser som ikke trenger bur? DP må være en rase for seg selv gitt! :rolleyes:

Det har hun da heller ikke sakt?? Nå legger du ord i munnen på andre, og det kler deg ikke ;)

Jo, indirekte så sa hun faktisk at DPen måtte være i bur på grunn av vokterinstinktet. Men klart, det er jo en lettvint løsning for eieren å dytte hunden i bur, fremfor å faktisk trene på at vokting IKKE er greit.

Det kler forresten ikke deg å være spydig heller :P

---

Ellers synes jeg 2ne, SusanneL og akela har skrevet meget gode og reflekterte innlegg i denne tråden. At folk tydeligvis tar seg fryktelig nær av "kritikken" tyder vel bare på at man traff et ømt punkt? *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes fortsatt at moderatorer skal holde seg nøytrale i diskusjoner, og ikke "ta side" som det heter.

Men dette er vell et litt userriøst forum kanskje?

Jeg skrev faktisk at det er vanskelig å jobbe med 2 forskjellige ting når man har valp. Som å trene bort vaktinstinkt og alene hjemmetrening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...