Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg har hatt hunder siden tidlig på 70-tallet og har faktisk ALDRI hatt behov for å lære valpene å sove om natta. Det blir mørkt og rolig i huset og alle de andre sover - dermed sover også valpene (nå skal det sies at jeg alltid har valper på soverommet). Jeg synes forøvrig det er grusomt å høre at noen synes det er helt greit at en valp skal måtte gjøre fra seg i buret sitt bare fordi man skal slippe å vaske tiss om morgenen når man står opp... DET vil jeg faktisk kalle dyremishandling (enda verre er det når de også kanskje må bæsje i buret sitt bare fordi de er innestengt og ikke kan komme seg bort fra soveplassen for å gjøre fra seg).

Hvor mye tror du at du må trene en hund til å takle bur for at den skal akseptere å være der i en krisesituasjon ? Hver natt og hver gang man reiser fra den ? Jeg har som sagt hatt hunder siden 70-tallet, og jeg har ennå tilgode å oppleve en hund som må være i bur pga skader. Jeg har derimot hørt om opptil flere som har ødelagt seg I burene sine, både med ødelagte tenner/munn og brukne bein...

Det var da veldig til påstander.... Jeg har nå også hatt hunder i ganske mange år - som ALLTID sover i burene sine. De har sitt eget bur som er bare deres. Og der liker de å være. Jeg har heller ALDRI hatt skader på dyra fordi de har vært i bur - men jeg har måttet ha elgbikkja mi i bur når de andre var løse da hu ei gang brakk beinet under jakt.

Og vi mennesker går fra stua til soverommet for å legge oss - kan vel kalles "bur" det og.........................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Hvor mye tror du at du må trene en hund til å takle bur for at den skal akseptere å være der i en krisesituasjon ? Hver natt og hver gang man reiser fra den ? Jeg har som sagt hatt hunder siden 70-tallet, og jeg har ennå tilgode å oppleve en hund som må være i bur pga skader. Jeg har derimot hørt om opptil flere som har ødelagt seg I burene sine, både med ødelagte tenner/munn og brukne bein...

Man padder bare buret med bomull på innsiden da Siri :rolleyes:

Egentlig smått utrolig at hunder vokste opp før i tiden, når de ikke ble behandlet som porselensdukker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man padder bare buret med bomull på innsiden da Siri :rolleyes:

Egentlig smått utrolig at hunder vokste opp før i tiden, når de ikke ble behandlet som porselensdukker..

Lurt - og for komforten sin del går det vell ann å sette opp ett aldri så lite dreneringssystem for de valpene som måtte tisse i buret ! Eller - sandkasser for små valper i bur.......

Fantes det hunder før ????????????????????

Bruker bur i bil som sikkerhet og noen få ganger på stevner, men jeg liker ikke å ha de der. Bruker aldri bur ellers

Men- - for all del... Husker jeg var i Kongsberg på utstilling for noen år tilbake. Da var det ei kjerring som hadde noen hunder i bur og de hadde driti og pissa i burene. De sto i dritt og de la seg i samma dritten. Toppen av kaka var jo at da kjerringa kom - var det for å hente hundene for de skulle inn i ringen.............................. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da veldig til påstander.... Jeg har nå også hatt hunder i ganske mange år - som ALLTID sover i burene sine. De har sitt eget bur som er bare deres. Og der liker de å være. Jeg har heller ALDRI hatt skader på dyra fordi de har vært i bur - men jeg har måttet ha elgbikkja mi i bur når de andre var løse da hu ei gang brakk beinet under jakt. Og vi mennesker går fra stua til soverommet for å legge oss - kan vel kalles "bur" det og.........................

Og hvile PÅSTANDER er det jeg serverer mener du ? Jeg forteller vel i grunnen bare rene skjære fakta om hva jeg selv har opplevd ? Jeg synes ikke det er påstander...

Og joda - mange hevder at hundene elsker burene sine, men glemmer at hunder er særdeles tilpasningsdyktige dyr og når de ikke vet om et annet liv er det klart de "elsker" sine bur også. Jeg har sett hunder som tilsynelatende elsker sin eier som slår dem også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma skulle ut og reise en gang,med en langhåret Vorsteh tror jeg det var (lenge siden). Når de kom frem var hunden helt blodig, og den hadde ødelagt tenner og klør. Tror den var kommet seg ut av buret også ;o Den var ikke vant med å reise, og hadde fått panikk i bagasjerommet...

Vi reiser heldigvis nesten aldri lengere med dyran enn til hytta som er 15min herfra, så det gjentar seg nok ikke. (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til min hund. Noen raser har en større tendens til å gnage på ting enn andre.. Basenjien er en sånn rase. Mine tidliger hunder (en schæfer-BC mix og en schæfer-doberman mix) brukte jeg aldri bur til. De kunne gå fritt i huset uten å tygge på noe. Jeg er stygt redd for at min lille basenji hadde tygget på ting han ikke burde og satt ting i halsen. Han går selv og legger seg i buret om kvelden og han har ingenting i mot d. Hadde jeg vært trygg på at han ikke gjorde noe som var til skade for seg selv, så hadde jeg ikke brukt bur. Men er glad jeg valgte d fra første stund :-)

Forstår alle som er uenige, men dere må også forstå oss burbrukere :-)

PS: bruker ALDRI buret når vi er hjemme eller som straff hvis han gjør noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også svare! :D

Hvorfor kan man ikke lære barna at når hunden sover skal den være i fred?

Nå har ikke jeg barn, men har hatt barn på besøk, og de klarte helt fint å lære at hundene skulle være i fred når jeg sa at de skulle la hundene være i fred. Dette tok jammen sann ikke mer enn noen minutter å lære. Tviler på at jeg har hatt besøk av meget intelligente barn, heller.. :) Og hvis jeg noen gang får barn selv (som er tunglærte, haha), så tror jeg likevel jeg skulle klart å lære barna å la hundene få fred og ro.

Hvorfor kan ikke hundene da være i et annet rom?

Personlig ville ikke mine hunder taklet å være på et annet rom når det var besøk. Men det betyr ikke at jeg har de i bur likevel. Jeg har sjelden opplevd at hund og besøk har måttet skilles (enten vi har hatt besøk av folk eller vært på besøk med hundene), men jeg har da valgt en av tre løsninger: skille hunden fra besøket med grind, ha hunden i bånd, eller ha hunden under "ligg" kommando ved mine bein. Dette har fungert helt fint, for begge parter. Og alder på hunden har ingen hindring; hvis valpen ikke har kunnet ligge i ro så lenge på kommando, er bånd en ypperlig greie.. Og etterhvert har kanskje det redde besøket turt å komme å klappe litt på hunden også. :P

Lærer ikke valpen at natt er natt uten bur?

Jo, det lærer den fint. Når det er mørkt er det natt, og er valpen urolig må den sannsynligvis gjøre fra seg, og eneste løsningen på det er å gå ut med den.

Så skader skjer bare hvis de er alene over lengre tid? Hvilke skader snakker du om her da egentlig?

Jeg har aldri opplevd skader på hunder som har vært alene hjemme, men jeg har derimot opplevd noen få skader på inventar. Dette har vært minimalt, og noe man må regne med uansett når man har hund. Stort sett har dette skjedd når jeg har hatt valper, hvis tenner klør litt mer enn voksnes. Igjen; noe man MÅ regne med når man tross alt velger å ha hund og må gå fra den.

Man kan altså fint lære en hund å leve et liv uten bur (annet enn i bil og evt stevner). Men til og med på stevner er det ikke alltid jeg trenger bur. Før jeg fikk to hunder, trengte jeg meget sjelden bur på stevner, men tok med likevel. Det ble lite brukt gitt, fordi hunden heller ville være med meg, og ikke "alene" i buret sitt. Ergo har den ikke villet ha en såkalt "trygg hule" å trekke seg tilbake til, selv på stressende steder som utstilling. Nå som jeg har to er det litt vanskeligere; for ingen av de er såpass dressert at jeg kan gå i ringen/agility med den ene, mens den andre sitter pent på utsiden og venter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må ikke glemme her at hunder er forskjellige og takler fing forskjellig... som sagt STOOOOR forskjell på lille basenji her og schæfer blandingenen jeg hadde før :-) Har vokst opp med engelsk springer spaniel og han var helt fantastisk. hadde aldri bur til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige og derfor trenger man forskjellige løsninger på ting.. Jeg kom bare med forskjellige eksempler på grunner til å bruke bur. Det betyr ikke at JEG kommer til å bruke bur på bakgrunn av eksemplene. Alle har ikke det perfekte hus for en hund. Og som sagt tidligere så er det ikke alle hunder som takler å være på et eget rom alene. Og det går fint an å bruke noe annet enn et bur som et rolig sted for hunden, men BURET kan brukes til akkurat det samme uten at det skal rakkes negativt ned på... Fordi man bruker bur så betyr det ikke at man PRESSE hunden inn i buret enten den vil eller ikke..

Og ingen hunder har vondt av å bruke bur innimellom når det trengs. Alle som er mot bur får det til å høres ut som dyremishandling bare hunden er i bur et kvarter om dagen.

Alt dette er MINE meninger ang bur.. Jeg sier ikke at det er galt å ikke bruke bur så ikke ta dere nær av det! Vi som er tilhengere av bur trenger ikke å bli stemplet som dyremisshandlere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige og derfor trenger man forskjellige løsninger på ting.. Jeg kom bare med forskjellige eksempler på grunner til å bruke bur. Det betyr ikke at JEG kommer til å bruke bur på bakgrunn av eksemplene. Alle har ikke det perfekte hus for en hund. Og som sagt tidligere så er det ikke alle hunder som takler å være på et eget rom alene. Og det går fint an å bruke noe annet enn et bur som et rolig sted for hunden, men BURET kan brukes til akkurat det samme uten at det skal rakkes negativt ned på... Fordi man bruker bur så betyr det ikke at man PRESSE hunden inn i buret enten den vil eller ikke..

Kanskje man heller skal lære hunden å slappe av der da, enn å bruke så mye tid på bur?

Jeg bruker bur til mine jeg når det trengs - som hos vet, i bil, på utstilling. Men jeg har ikke trengt å trene på dette. Den tilvenningen får de ved transport, uten noe mer om og men.

Og hvis man ikke trenger å tvinge hunden til å være i buret (ved å stenge døren) så trenger man vel strengt tatt ikke å ha bur heller?.. :rolleyes:

Og ingen hunder har vondt av å bruke bur innimellom når det trengs. Alle som er mot bur får det til å høres ut som dyremishandling bare hunden er i bur et kvarter om dagen.

Et kvarter om dagen? Det er vel ikke det du har brukt som eksempel er det vel? Du snakket vel om jeg ikke tar helt feil om å ha den i bur om natten slik at du bl a slapp å tørke tiss når du sto opp, og når den skulle være hjemme alene lenge, og når dere hadde besøk mm.

Forøvrig ser jeg ikke noe poeng i å sette hunden i bur et kvarter om dagen bare for å sette den i bur heller jeg, men det er nå meg..

Alt dette er MINE meninger ang bur.. Jeg sier ikke at det er galt å ikke bruke bur så ikke ta dere nær av det! Vi som er tilhengere av bur trenger ikke å bli stemplet som dyremisshandlere...

Sverige har faktisk stemplet dere som dyremishandlere ved lov de. Unødig burbruk er faktisk forbudt der. Jeg (og mange med meg) ser fram til at Norge følger etter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er avhengi av hvilket individ (hund) det er snakk om når det kommer til om det er det beste for hunden eller ikke.. Noen hunder er avhengi av bur, eller en trygg "hule" for å føle seg trygg. Noen setter pris på en "hule" å trekke seg tilbake på når de vil det.. Men dette er forskjellig fra hund til hund så da kan man ikke si at slik er det å slik er det ikke!

Et kvarter om dagen var også et eksempel. Det er sikkert mange som har bur men som ikke konstant bruker det. Man MÅ ikke bruke bur HVER dag fordi man har et bur i heimen.

Mange bruker bur til valpen i begynnelsen. Det går an å sette opp en grind rundt døråpningen slik at valpen kan gå ut å strekke på seg eller å gjøre sitt, for så å legge seg igjen. Det er ikke noe galt i det.. Og man setter ikke hunden i bur BARE for å gjøre det.. det er jo helt ulogiskt.. Jeg synes det blir feil bruk av bur..

Det dere som er imot bur gjør er å dra alle burbrukere under samme kam. Med en gang dere hører om noen som bruker bur så regner dere automatisk med at hunden sitter i bur 20 timer i døgnet. Alle er ikke slik fordi de er tilhengere av bur! De som ikke bruker bur er liksom de beste når det gjelder hundehold.. Høres det ihvertfall ut som.

Og jeg har aldri sagt at når hunden eventuelt skal være i buret så trenger ikke burdøren å være igjen... Det er også noe dere regner med. At vi som synes det er greit med bur innimellom stenger hunden inne bare fordi vi har "lyst"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er avhengi av hvilket individ (hund) det er snakk om når det kommer til om det er det beste for hunden eller ikke.. Noen hunder er avhengi av bur, eller en trygg "hule" for å føle seg trygg. Noen setter pris på en "hule" å trekke seg tilbake på når de vil det.. Men dette er forskjellig fra hund til hund så da kan man ikke si at slik er det å slik er det ikke!

...

"Noen" hunder burde vel kanskje ikke vært født? Hvis de ikke takler verden som den er uten er bur? Seriøst. Jeg mener det. :)

Men uansett; ingen hunder blir avhengige av bur uten at eier introduserer hunden for det. (Jeg hadde i alle fall ikke vært avhengig av røyk hadde jeg ikke prøvd å røyke.. :D Og nå er nå røyk litt mer vanedannende enn bur også da, så det skal godt gjøres..) Poenget mitt er; dette såkalte "behovet" eller "avhengigheten" er skapt av oss mennesker, av eieren som stapper hunden i bur i tide og utide. Jeg tør faktisk påstå at HVIS hunden har et bur å kunne trekke seg tilbake til i alle mulige og umulige situasjoner (når det kommer besøk, barn som ikke lar den være i fred, osv), vil den blir DÅRLIGERE til å takle verden UTEN bur. Fordi den ikke er nødt å takle ting, gjemmer den seg heller i buret, og lar det "skumle" passere. Hunder som ikke får være i bur, må takle verden som den kommer; kjipe barn som lugger og drar (og kjipe eiere som ikke har kontroll på andres barn), kjipt besøk som oppfører seg rart fordi de er redde (og kjipe eiere som ikke lar hunden bli vant til at folk oppfører seg merkelig noen ganger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere som er imot bur gjør er å dra alle burbrukere under samme kam. Med en gang dere hører om noen som bruker bur så regner dere automatisk med at hunden sitter i bur 20 timer i døgnet. Alle er ikke slik fordi de er tilhengere av bur! De som ikke bruker bur er liksom de beste når det gjelder hundehold.. Høres det ihvertfall ut som.

Jeg må faktisk tildels være enig i det utsagnet der, men ikke helt. Vil ikke dra alle under samme "furminator" ;)

I diskusjoner som denne høres det stort sett ut som om anti-bur menneskene mener de er de snilleste hundeholderene, men er ikke alle som fremlegger det slik.

Jeg ville uansett ha sett ann rasen litt jeg da.

Ser at mange annbefaler å putte valpen i senga isteden. Dette syntes jeg helt personlig er uhygenisk delux. Har dere tenkt på alt det hunden drar inn?? På at valpen kan drite eller tisse i senga? Eller dusjer dere valpen og legger ut tisselaken før dere legger dere??

Dere som har hundene i senga kan reagere så mye dere vil, men jeg kommer aldri til å putte Cesar i min seng der jeg sover. Han er tross alt ute og tråkker i drit og annet hver gang vi er på tur. Går en del i skog og mark og dette vil jeg ikke ha i senga.

Men, jeg hører gjerne deres mening om å ha hunden/valpen i senga. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det finnes maaange av de som ikke burde bli førdt ja... :rolleyes:

Men når hunden først har blitt "avhengi" av bur da så er det beste for den hunden å nettopp få trekke seg tilbake til det buret.. Hvis ikke kan den bli usikker og redd og gjøre mer skade enn hvis den hadde et bur..

Jeg har ikke hørt om noen som har fått en problemhund ved å la den få ha et bur til rådighet. Så lenge man sosialiserer hunden og trener og viser den at barn, lyder, mye bråk osv ikke er farlig.. Og jeg har ikke tenkt å gjøre min egen hund, når det kommer til det stykket, til en usikker hunde som er avhengi av bur... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er; dette såkalte "behovet" eller "avhengigheten" er skapt av oss mennesker, av eieren som stapper hunden i bur i tide og utide. Jeg tør faktisk påstå at HVIS hunden har et bur å kunne trekke seg tilbake til i alle mulige og umulige situasjoner (når det kommer besøk, barn som ikke lar den være i fred, osv), vil den blir DÅRLIGERE til å takle verden UTEN bur. Fordi den ikke er nødt å takle ting, gjemmer den seg heller i buret, og lar det "skumle" passere. Hunder som ikke får være i bur, må takle verden som den kommer; kjipe barn som lugger og drar (og kjipe eiere som ikke har kontroll på andres barn), kjipt besøk som oppfører seg rart fordi de er redde (og kjipe eiere som ikke lar hunden bli vant til at folk oppfører seg merkelig noen ganger).

Jeg er faktisk enig i viktigheten av å sosialisere hunden. Å bruke bur om natten er en ting, men å bruke den hver gang det skjer noe er jeg ikke enig i. Og som foreldre selv så ønsker jeg heller at mine barn og andre skal lære seg å respektere hunden isteden for at den skal stues bort. Og det er viktig for hunden å se at det skjer ting i hjemmet. Støvsuger, barn, lyder, tv o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må faktisk tildels være enig i det utsagnet der, men ikke helt. Vil ikke dra alle under samme "furminator" ;)

I diskusjoner som denne høres det stort sett ut som om anti-bur menneskene mener de er de snilleste hundeholderene, men er ikke alle som fremlegger det slik.

Jeg ville uansett ha sett ann rasen litt jeg da.

Ser at mange annbefaler å putte valpen i senga isteden. Dette syntes jeg helt personlig er uhygenisk delux. Har dere tenkt på alt det hunden drar inn?? På at valpen kan drite eller tisse i senga? Eller dusjer dere valpen og legger ut tisselaken før dere legger dere??

Dere som har hundene i senga kan reagere så mye dere vil, men jeg kommer aldri til å putte Cesar i min seng der jeg sover. Han er tross alt ute og tråkker i drit og annet hver gang vi er på tur. Går en del i skog og mark og dette vil jeg ikke ha i senga.

Men, jeg hører gjerne deres mening om å ha hunden/valpen i senga. ;)

Min høyst personlige mening og følelser rundt dette er: Jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om dritt og møkk og lort som kommer fra mine egne hunder, eller som de har dratt med seg inn (med unntak av kattebæjslukt i munnen). Uansett hvor skitne de er, er de rene nok for meg å ha i sengen. Jeg er så glad i de, at den skitten som følger med, tar jeg med et smil. Uten at jeg har barn, tror jeg det må være noe sånt: sine egne barn kan man alltids nusse på, uansett hvor mye snørr og sand de har i trynet. Andres barn - tja..? Jeg liker heller ikke andres skitne hunder, og det kunne ikke fallt meg inn å ha de i senga. Men mine hunder får være i senga tett inntil meg, uansett hvor skitten de er. (Ikke gidd å nevn menneskeliggjøring..! :P )

Å det finnes maaange av de som ikke burde bli førdt ja... :rolleyes:

Men når hunden først har blitt "avhengi" av bur da så er det beste for den hunden å nettopp få trekke seg tilbake til det buret.. Hvis ikke kan den bli usikker og redd og gjøre mer skade enn hvis den hadde et bur..

Jeg har ikke hørt om noen som har fått en problemhund ved å la den få ha et bur til rådighet. Så lenge man sosialiserer hunden og trener og viser den at barn, lyder, mye bråk osv ikke er farlig.. Og jeg har ikke tenkt å gjøre min egen hund, når det kommer til det stykket, til en usikker hunde som er avhengi av bur... :P

Bedre å la hunden da få ha buret som den er avhengig av for å takle verden? Ikke la den få en sjans til å takle verden uten bur, og se om den tåler det?

Skal si deg en ting, og det er at det du kommer med her, er det største tullet jeg har hørt! Jeg har nemlig hatt en hund som hadde "begynnende avhengighet av bur". Hun tuslet inn i buret som stod åpent på stua når hun trodde (merk: trodde) jeg kom med klosaksa (det var forøvrig helt ok å få klippet klør, men hun syns liksom ikke det var julaften likevel), eller når hun trodde det var andre kjipe ting på gang. Jeg ble så møkklei av det tullet hennes, at buret ble fjernet. Trygg hule my arse. Det tok noen dager da hun enda tuslet mot buret når hun trodde kjipe ting skulle komme, for så bare å finne ut at buret var borte. Etter det sluttet hun faktisk å bry seg om at jeg hentet klosaksa, klippemaskinen eller ørerensen. Hun lærte å takle det at jeg gikk mot skapet hvor disse tingene lå (pluss en haug andre ting), og sånn er hun enda: hun takler ting. Takler det MYE bedre enn da hun hadde et bur hun kunne trekke seg tilbake til. Hadde jeg ikke hatt et bur i stua, hadde hun nok heller aldri blitt sånn. My bad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være så fælt å innrømme at det er enkleste løsning? Når bikkja er fornøyd og du er fornøyd ser jeg virkelig ikke hvorfor alt skal være eventyrverdens utopi med en hund som talker alt som en panservogn. Bikkja mi funker perfekt med bur. Dermed er det gitt at vi bruker det. Bikkja mi funker uten bur også. Men siden jeg føler meg tryggere MED bur, bruker vi bur.

Det er jo fånyttes å stå en kamp opp mot inbitte burmotstandere som tror at de kan tolke bikkja som egentlig sier at *sukk jeg vil ut*. Jaja. Så vil bikkja mi ut. Det får den ikke. For jeg bestemmer her i huset og den skal være i bur om natta.

Grusomt gitt. Kjempegrusomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen vits i å hisse seg opp Huldra... Nå har jeg sagt at det kommer helt an på individet.

Hvis hunden begynner å kommme litt opp i åra så er det ikke sikkert man klarer å gjøre slutt på den avhengigheten den kanskje har fått når det gjelder bur. Hunden kan bli, og merk KAN bli værre av å ikke ha buret i nærheten eller den KAN bli bedre... dette kan man jo selvfølgelig teste.. Men hvis hunden helt definitivt blir værre av å ikke få ha buret så synes jeg man bare skal la hunden få den trygge følelsen buret gir..

Det beste er jo å kombinere burbruk og tilvenning med alt hunden kommer borti.. hvis man bruker bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er avhengi av hvilket individ (hund) det er snakk om når det kommer til om det er det beste for hunden eller ikke.. Noen hunder er avhengi av bur, eller en trygg "hule" for å føle seg trygg. Noen setter pris på en "hule" å trekke seg tilbake på når de vil det.. Men dette er forskjellig fra hund til hund så da kan man ikke si at slik er det å slik er det ikke!

Jaha, og hvilke hunder er avhengige av bur?

Mange bruker bur til valpen i begynnelsen. Det går an å sette opp en grind rundt døråpningen slik at valpen kan gå ut å strekke på seg eller å gjøre sitt, for så å legge seg igjen. Det er ikke noe galt i det.. Og man setter ikke hunden i bur BARE for å gjøre det.. det er jo helt ulogiskt.. Jeg synes det blir feil bruk av bur..

Hvis du hadde giddet å lese hva du diskuterer så hadde du sett at ingen kritiserer bruk av bur med åpen dør. Da har jo hunden muligheten til å røre seg, strekke seg, skifte liggeunderlag osv - alt det en hund som er innesperret i et bur med døren lukket ikke kan gjøre.

Det dere som er imot bur gjør er å dra alle burbrukere under samme kam. Med en gang dere hører om noen som bruker bur så regner dere automatisk med at hunden sitter i bur 20 timer i døgnet. Alle er ikke slik fordi de er tilhengere av bur! De som ikke bruker bur er liksom de beste når det gjelder hundehold.. Høres det ihvertfall ut som.

Har du lest regnestykket lengre fram i tråden?

Om man har hunden i bur "bare" om natten så tilbringer den neste 3000 timer der på et år. Det er nesten to årsverk i arbeidslivet det.

Om man bruker bur også på dagen når man er på jobb så tilbringer hunden ytterligere et årsverk i buret.

Problemet med normaliseringen av burbruk er at man ikke er klar over hvor mye man passifiserer hunden sin. Burbruk har blitt en "krykke" som brukes fordi det er den enkleste løsningen - ikke fordi det er det beste for hunden. Og etter min fattige forståelse er det hundens beste hva vi bør etterstrebe for hundene våre. Hvis ikke kan man finne seg en annen hobby.

Egentlig er det litt utrulig at folk klarer å finne opp så mange unskyldninger for sin egen latskaps skyld...

Er du egentlig så overrasket?.. :rolleyes:

Hva menes med unødig burbruk?

Bare lurer, greit å vite.

Når man bruker bur for sin egen del, fordi man er for lat til å trene bikkja, når man bruker den som oppbevaringsplass. Slik som her:

Jeg skjønner ikke at det skal være så fælt å innrømme at det er enkleste løsning? Når bikkja er fornøyd og du er fornøyd ser jeg virkelig ikke hvorfor alt skal være eventyrverdens utopi med en hund som talker alt som en panservogn. Bikkja mi funker perfekt med bur. Dermed er det gitt at vi bruker det. Bikkja mi funker uten bur også. Men siden jeg føler meg tryggere MED bur, bruker vi bur.

Det er jo fånyttes å stå en kamp opp mot inbitte burmotstandere som tror at de kan tolke bikkja som egentlig sier at *sukk jeg vil ut*. Jaja. Så vil bikkja mi ut. Det får den ikke. For jeg bestemmer her i huset og den skal være i bur om natta.

Grusomt gitt. Kjempegrusomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være så fælt å innrømme at det er enkleste løsning? Når bikkja er fornøyd og du er fornøyd ser jeg virkelig ikke hvorfor alt skal være eventyrverdens utopi med en hund som talker alt som en panservogn. Bikkja mi funker perfekt med bur. Dermed er det gitt at vi bruker det. Bikkja mi funker uten bur også. Men siden jeg føler meg tryggere MED bur, bruker vi bur.

Det er jo fånyttes å stå en kamp opp mot inbitte burmotstandere som tror at de kan tolke bikkja som egentlig sier at *sukk jeg vil ut*. Jaja. Så vil bikkja mi ut. Det får den ikke. For jeg bestemmer her i huset og den skal være i bur om natta.

Grusomt gitt. Kjempegrusomt.

Så rolig og fattet ;)

You go girl... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som kan være avhengi av bur kan være hunder som har blitt lært opp på "feil" måte når det kommer til burbruk. At de er så vant med å gå i buret hver gang det skjer noe den ikke liker. Derfor KAN det være vanskelig å avvenne hunden denne trygghetsfølelsen den har blitt lært opp til..! Det er det JEG tenker om den saken..

Bur med åpen dør: Det virker som om dere som er imot burbruk tror at alle (de fleste ihvetfall) som bruker bur lukker døra til buret å stenger hunden inne! Derfor har jeg kommentert det.

Å ja det er enkelt å bruke bur. Det er både praktisk og i noen tilfeller mer sikkert for hunden. Men nå har jeg sagt at jeg har ikke noe imot bur så lenge man ikke bruker det bare fordi man vil stue vekk hunden et par timer..!

Noen hunder må ha bur.. Feks. hunden til venninna mi kan ikke være alene hjemme uten å være i bur, fordi han spiser opp alt han kommer over. Da er det beste for hunden og eier at hunden ligger i bur slik at den ikke kan svelge noe som kan være skadelig eller dødelig. Men igjen, dette mener jeg er best for hund og ikke bare for eier..

Hunden driver heller ikke å regner ut hvor mye den sitter i bur. Den setter vel ikke alltid pris på burtid men den lider ikke noen større skade av det. Hunden lever i nuet og er som oftes lykkelig uansett hva det måtte være.

Og det at man har bur trenger ikke nødvendigvis å ha noe med latskap å gjøre..

Så en liten oppsummering av hva jeg mener om burbruk:

Jeg synes det er HELT greit at bur blir brukt, så lenge man ikke stenger hunden inne uten grunn. Da tenker jeg på at hvis man blir sliten så skal man ikke putte hunden i buret sitt å ta seg en hvil... Det er greit å sette hunden i buret hvis man skal vekk en liten tur, eller slik at man ikke kan holde øye med den (da tenker jeg mest på valper og kanskje unghunder).

Og hunden skal få lov til å legge seg i buret når den føler for det.. Hvis den vil trekke seg tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...