Gå til innhold
Hundesonen.no

Boxeren - Må man ha kjempeerfaring?


собака

Recommended Posts

Heisann, søken etter kandidater for fremtidig hundehold går videre og for øyeblikket har det stoppet litt opp på noe som for meg virker som en kjempeflott og glad hund, Boxeren.

Jeg kjenner ingen som har Boxer og rasestandarden er liksom litt "all over the place" så kunne gjerne tenkt meg å høre noen erfaringer om rasen.

Here goes:

Boxeren blir nevnt som en særdeles glad og energisk hund, men er det slik at man må opp på knalltøft brukshund a-la Maloins/Shäfer med mange timers trening hver dag for at en Boxer skal bli glad og stabil?

Litt om hvorfor jeg ser litt mer på denne rasen.

Jeg er ute etter en middels-stor til stor hund som har potensiale til bruks men ikke nødvendigvis det "den lever for". Jeg kunne godt tenkt meg å prøve ut LP og IPO når jeg kommer lengre inn i hundeholdet og boxeren har visst et respektabelt anlegg for dette? Det virker som den er litt mer "utadvent" og happy enn det andre bruksraser er (ikke meningen å tråkke på noen tær her) og at den kan virke mindre nervøs enn slike klare brukshunder.

Jeg synes at Boxeren er en utseendemessing flott og tøff hund og har fått inntrykk av at den er litt mer "brukervennlig" enn det de større, mer aktive brukshunder er.

Spørsmål

Kan Boxeren passe til en nybegynner?

Kan Boxeren tilpasse seg et liv i en leilighet eller må den ha en stor hage å løpe rundt i når jeg f.eks er på jobb?

Fungerer den som en turkamerat og venn sammen med nødvendig trening, eller er det turbobruks-nivå hele tiden?

Hvordan er oppdrettermiljøet her i norge?

- Til dere som har Boxer, hva er den største utfordringen ved denne rasen?

Håper på opplysende og positive svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Vel, så er labrador og golden to helt annerledes raser enn boxeren, men boxeren er nok en minst like god familiehund. Det er jo veldig mye hopp og sprett i boxerene (har hvert fall jeg inntrykk av), og det kan jo kanskje gjøre at den kan dyte de minste over ende, men det - som det meste annet - er jo en trenigssak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxeren er en perfekt familiehund, jeg kunne ikke fått en bedre rase som passer til meg og min familie.

De elsker å være sammen med flokken sin, så Boxeren er ikke en hund som passer til noen som er mye borte.

Jeg har hatt 2 Boxere i leilighet i 5 år nå, trenger ingen stor villa for at hunden skal trives. Inne er de rolige og ligger som regel i sengen sin, vi har trent mye siden de var små på at man er rolig inne så kan de få lov til å bli kokos når vi kommer ut. Og det blir det, de elsker å løpe og LEKE, leking står høyt hos en Boxer. Det beste de vet er å gå lange turer i skog o mark, løpe løs og bare være hund, men setter stor pris på en sykketur eller bare en tur i parken. Apropo leking, dette gjør det lett å trene de, er du selv leken og lærer deg å leke med hunden din så er Boxer er super brukshund. Selv trener og konkurrerer vi i LP og Boxeren elsker å trene og arbeide for eieren sin.

De elsker å jobbe, de elsker mennesker, de elsker å bruke nesa og de er lettlærte. Boxeren har tradisjonelt blitt kategorisert som tjenestehund, og i Tyskland brukes den fremdeles som dette.

Det viktigste er å begynne tidlig med trening, trene på sosialisering av valpen, trene på det å være rolig hund inne, trene på at å hoppe på mennesker ikke er lov osv osv..

Hvis du har lyst til å komme i kontakt med bra oppdrettere så har jeg noen jeg syns er dyktige, så bare gi beskjed om du vil ha en pm! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Jane har gitt deg et godt svar. Etter min mening er boxeren utrolig enkel å ha med å gjøre, veldig letttrent, tilpasningsdyktig - også når det gjelder aktivitetsnivå - og behagelig å ha i hus. Utrolig tolerant overfor og glad i små og store barn, og flink til å tilpasse "farten" etter hvem de omgås (når det gjelder mennesker).

Den første jeg hadde var omplassert med store atferdsproblemer, voldsom fryktaggressjon og ekstremt mye stress, men skjønte umiddelbart at veldig syke farfar i rullestol skulle han være forsiktig med. Begge har vært bestevenner med de gamle bestemødrene i familien.

Det med at boxeren er familiehund og ikke enmannshund synes jeg stemmer veldig godt. Imidlertid må grunnlaget for all atferd være godt, både genetisk og treningsmessig fra begynnelsen av!

Det er KJEMPEGØY å trene lydighet med boxer, og så spor! De er fabelaktige sporhunder! :P Særlig spor går det lang tid mellom hver gang vi trener her, og jeg blir like imponert og forundret hver eneste gang. Har opplevd at hun har gått spor med mange vinkler perfekt 11 mnd etter forrige spor, og her i sommer fant hun veien til hvor en kjær gjest hadde parkert - på asfalt, 10 timer etter at vedkommende dro, på vei og parkeringsplass med stor trafikk...

Jeg kan overhodet ikke være enig i at boxer er for viderekommende, men kanskje for spesielt interesserte? :P Jeg har sett unntak med et aktivitetsnivå som ikke lar seg tøyle til tross for trening, slike som virkelig kan kalles hyperaktive. Tror ikke det er særlig mange! Jeg kjenner også boxere som hilser voldsomt entusiastisk, hopper og slikker, fyker opp med en gang det ringer på døren eller det skjer noe - mange boxereiere bruker frasen "de er valper hele livet!" og gidder ikke oppdra dem. Slike boxere er ofte morsomme og artige og festlige og impulsive, gøy å treffe og være "tante" for, men jeg personlig ville ikke trives med en sånn hund i huset. :P

"Gode" boxere er etter min mening friske, energiske og glade, treningsmaskiner, sluker nye erfaringer og ny lærdom, entusiastiske uten å bråke, kjærlige, oppmerksomme og "omtenksomme", men med stoisk ro i nye ikke-skremmende situasjoner og total AV-knapp når det ikke skjer noe. De vil som regel villig beskytte familien sin, men tilpasser reaksjonen til situasjonen og slår av straks faren er avblåst eller avklart.

De har tendens til aggressjon mot samme kjønn, og må derfor sosialiseres godt - dette har vel også Jane nevnt. Her betyr også arv mye, kan det se ut til: det virker som om hunder fra spesielle linjer er "verre" enn andre.

Jeg mistenker at Jane og jeg ville vært veldig uenige om hvilke oppdrettere som er gode. Selv er jeg i tvil om jeg kommer til å ha flere boxere siden det knapt nok er noen som driver aktivt oppdrett som jeg kan tenke meg å kjøpe fra - men det finnes iblant kombinasjoner som jeg kan gå god for og tenke meg selv likevel. Det finnes nemlig MYE helseproblemer, og et av de største problemene er hemmelighold og skjuling av feil. Det kan gjøre det vanskelig å unngå arvelige sykdommer, hvis ikke oppdretteren har både hannhund og tispe selv - og noen av dem som har det er av dem som ikke tar helseproblemer alvorlig. Et tips om hvordan å unngå slike er å høre etter om oppdretter faktisk forteller åpent om feil og sykdommer de har opplevd på linjene/kullene sine. De som er åpne om det trenger nemlig ikke være dem som har mest av det, men de som tar lærdom av det og prøver å gjøre noe med det! ALLE oppdrettere har nemlig opplevd problemer...

Mine beste tips for å finne en valp fra en sunn kombinasjon er å komme inn i miljøet, delta på aktiviteter i regi av boxerklubben der du bor hvis det finnes, gå på utstillinger og snakke med flest mulig, ringe og snakke med flest mulig oppdrettere og høre deres meninger om rasen og eget (og andres - du kan få en pekepinn på holdninger ved å høre på hvordan andres oppdrett omtales...) oppdrett - i det hele tatt: bli kjent med flest mulig boxere, boxereiere og oppdrettere.

Skaff deg bakgrunnsinformasjon, og gjør deg opp din egen mening utifra den kunnskapen du skaffer deg.

Å se på hvor mange valpekjøpere som røntger, hjertetester og mentaltester hundene fra forskjellige oppdrettere kan også være nyttig - dette vil ofte reflektere hvordan oppdretteren prioriterer dette. (Og når du får høre fra enkelte oppdrettere eller oppdrettertilhengere at oppdretter ikke kan tvinge kjøperne til å teste: dette er mer eller mindre bullshit! De som velger en grundig oppdretter fordi helse og mentalitet er viktig for dem, de vil teste, det samme gjelder de som er blitt fortalt av oppdretter hvor viktig dette er for å vurdere oppdrettet og planlegge videre avl.)

Og så en siste ting: har du funnet en kombinasjon som du synes virker interessant, be om å få kontaktdetaljer og få snakke med eiere av foreldredyrenes søsken, evt tidligere avkom osv. Ta en prat og forhør deg om hvordan hundene er i det daglige, og spør nærmere spesielt om symptomer (ikke nødvendigvis diagnoser) på vanlige plager som ikke screenes, for meg har allergirelaterte problemer vært mest i fokus, og da blir det kløe, ørebetennelser, rødhet, diaré osv. man spør om.

Jeg har også gjort det til et poeng å observere oppdrettere utenfor utstillingsringen (skulle ønske man så flere av dem ved andre -ringer, men sånn er det dessverre ikke!) for å se hvordan de behandler hundene. Jeg har sett kjente oppdrettere banke (i mine øyne) hundene sine etter dårlige utstillingresultater (skulle ønske det ikke var sant :twisted: ), bl.a., og for meg har det vært nok til å utelukke disse oppdretterne. For det første fordi jeg da ikke kan føle meg trygg på at en evt valp starter livet i en tryggest mulig atmosfære pga menneskene omkring seg, for det andre fordi tispen - og andre hunder i hjemmet - kan forandre atferd til det negative pga "treningsmetodene", og dette kan igjen gå ut over valpene. I tillegg blir det for meg et etisk spørsmål: kan jeg forsvare å kjøpe valp fra en som jeg mener behandler hundene sine på en uforsvarlig måte?

Dette er mitt valg, men jeg synes jo andre skal i hvert fall tenke gjennom om det vil være viktig for dem selv ved valpekjøp.

Jeg vet jeg preker, og jeg vet jeg skriver altfor langt, men dette er viktig for meg. Jeg elsker rasen, og hvis jeg kan bidra til å unngå at andre får hjertet knust over en syk hund eller en arrogant oppdretter, så får heller noen synes jeg maser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var et kjempebra innlegg! Du ga meg masse å tenke på til neste valpen! Veldig bra skrevet! :twisted: Om bare alle var så selektive i forhold til oppdrettere...

Synes på ingen måte du preker!

Å, så kjekt at du syntes det! Jeg satt og dukket hodet her for å unngå "slag".... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...