Gå til innhold
Hundesonen.no

Boxeren - Må man ha kjempeerfaring?


собака

Recommended Posts

Heisann, søken etter kandidater for fremtidig hundehold går videre og for øyeblikket har det stoppet litt opp på noe som for meg virker som en kjempeflott og glad hund, Boxeren.

Jeg kjenner ingen som har Boxer og rasestandarden er liksom litt "all over the place" så kunne gjerne tenkt meg å høre noen erfaringer om rasen.

Here goes:

Boxeren blir nevnt som en særdeles glad og energisk hund, men er det slik at man må opp på knalltøft brukshund a-la Maloins/Shäfer med mange timers trening hver dag for at en Boxer skal bli glad og stabil?

Litt om hvorfor jeg ser litt mer på denne rasen.

Jeg er ute etter en middels-stor til stor hund som har potensiale til bruks men ikke nødvendigvis det "den lever for". Jeg kunne godt tenkt meg å prøve ut LP og IPO når jeg kommer lengre inn i hundeholdet og boxeren har visst et respektabelt anlegg for dette? Det virker som den er litt mer "utadvent" og happy enn det andre bruksraser er (ikke meningen å tråkke på noen tær her) og at den kan virke mindre nervøs enn slike klare brukshunder.

Jeg synes at Boxeren er en utseendemessing flott og tøff hund og har fått inntrykk av at den er litt mer "brukervennlig" enn det de større, mer aktive brukshunder er.

Spørsmål

Kan Boxeren passe til en nybegynner?

Kan Boxeren tilpasse seg et liv i en leilighet eller må den ha en stor hage å løpe rundt i når jeg f.eks er på jobb?

Fungerer den som en turkamerat og venn sammen med nødvendig trening, eller er det turbobruks-nivå hele tiden?

Hvordan er oppdrettermiljøet her i norge?

- Til dere som har Boxer, hva er den største utfordringen ved denne rasen?

Håper på opplysende og positive svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Vel, så er labrador og golden to helt annerledes raser enn boxeren, men boxeren er nok en minst like god familiehund. Det er jo veldig mye hopp og sprett i boxerene (har hvert fall jeg inntrykk av), og det kan jo kanskje gjøre at den kan dyte de minste over ende, men det - som det meste annet - er jo en trenigssak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxeren er en perfekt familiehund, jeg kunne ikke fått en bedre rase som passer til meg og min familie.

De elsker å være sammen med flokken sin, så Boxeren er ikke en hund som passer til noen som er mye borte.

Jeg har hatt 2 Boxere i leilighet i 5 år nå, trenger ingen stor villa for at hunden skal trives. Inne er de rolige og ligger som regel i sengen sin, vi har trent mye siden de var små på at man er rolig inne så kan de få lov til å bli kokos når vi kommer ut. Og det blir det, de elsker å løpe og LEKE, leking står høyt hos en Boxer. Det beste de vet er å gå lange turer i skog o mark, løpe løs og bare være hund, men setter stor pris på en sykketur eller bare en tur i parken. Apropo leking, dette gjør det lett å trene de, er du selv leken og lærer deg å leke med hunden din så er Boxer er super brukshund. Selv trener og konkurrerer vi i LP og Boxeren elsker å trene og arbeide for eieren sin.

De elsker å jobbe, de elsker mennesker, de elsker å bruke nesa og de er lettlærte. Boxeren har tradisjonelt blitt kategorisert som tjenestehund, og i Tyskland brukes den fremdeles som dette.

Det viktigste er å begynne tidlig med trening, trene på sosialisering av valpen, trene på det å være rolig hund inne, trene på at å hoppe på mennesker ikke er lov osv osv..

Hvis du har lyst til å komme i kontakt med bra oppdrettere så har jeg noen jeg syns er dyktige, så bare gi beskjed om du vil ha en pm! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Jane har gitt deg et godt svar. Etter min mening er boxeren utrolig enkel å ha med å gjøre, veldig letttrent, tilpasningsdyktig - også når det gjelder aktivitetsnivå - og behagelig å ha i hus. Utrolig tolerant overfor og glad i små og store barn, og flink til å tilpasse "farten" etter hvem de omgås (når det gjelder mennesker).

Den første jeg hadde var omplassert med store atferdsproblemer, voldsom fryktaggressjon og ekstremt mye stress, men skjønte umiddelbart at veldig syke farfar i rullestol skulle han være forsiktig med. Begge har vært bestevenner med de gamle bestemødrene i familien.

Det med at boxeren er familiehund og ikke enmannshund synes jeg stemmer veldig godt. Imidlertid må grunnlaget for all atferd være godt, både genetisk og treningsmessig fra begynnelsen av!

Det er KJEMPEGØY å trene lydighet med boxer, og så spor! De er fabelaktige sporhunder! :P Særlig spor går det lang tid mellom hver gang vi trener her, og jeg blir like imponert og forundret hver eneste gang. Har opplevd at hun har gått spor med mange vinkler perfekt 11 mnd etter forrige spor, og her i sommer fant hun veien til hvor en kjær gjest hadde parkert - på asfalt, 10 timer etter at vedkommende dro, på vei og parkeringsplass med stor trafikk...

Jeg kan overhodet ikke være enig i at boxer er for viderekommende, men kanskje for spesielt interesserte? :P Jeg har sett unntak med et aktivitetsnivå som ikke lar seg tøyle til tross for trening, slike som virkelig kan kalles hyperaktive. Tror ikke det er særlig mange! Jeg kjenner også boxere som hilser voldsomt entusiastisk, hopper og slikker, fyker opp med en gang det ringer på døren eller det skjer noe - mange boxereiere bruker frasen "de er valper hele livet!" og gidder ikke oppdra dem. Slike boxere er ofte morsomme og artige og festlige og impulsive, gøy å treffe og være "tante" for, men jeg personlig ville ikke trives med en sånn hund i huset. :P

"Gode" boxere er etter min mening friske, energiske og glade, treningsmaskiner, sluker nye erfaringer og ny lærdom, entusiastiske uten å bråke, kjærlige, oppmerksomme og "omtenksomme", men med stoisk ro i nye ikke-skremmende situasjoner og total AV-knapp når det ikke skjer noe. De vil som regel villig beskytte familien sin, men tilpasser reaksjonen til situasjonen og slår av straks faren er avblåst eller avklart.

De har tendens til aggressjon mot samme kjønn, og må derfor sosialiseres godt - dette har vel også Jane nevnt. Her betyr også arv mye, kan det se ut til: det virker som om hunder fra spesielle linjer er "verre" enn andre.

Jeg mistenker at Jane og jeg ville vært veldig uenige om hvilke oppdrettere som er gode. Selv er jeg i tvil om jeg kommer til å ha flere boxere siden det knapt nok er noen som driver aktivt oppdrett som jeg kan tenke meg å kjøpe fra - men det finnes iblant kombinasjoner som jeg kan gå god for og tenke meg selv likevel. Det finnes nemlig MYE helseproblemer, og et av de største problemene er hemmelighold og skjuling av feil. Det kan gjøre det vanskelig å unngå arvelige sykdommer, hvis ikke oppdretteren har både hannhund og tispe selv - og noen av dem som har det er av dem som ikke tar helseproblemer alvorlig. Et tips om hvordan å unngå slike er å høre etter om oppdretter faktisk forteller åpent om feil og sykdommer de har opplevd på linjene/kullene sine. De som er åpne om det trenger nemlig ikke være dem som har mest av det, men de som tar lærdom av det og prøver å gjøre noe med det! ALLE oppdrettere har nemlig opplevd problemer...

Mine beste tips for å finne en valp fra en sunn kombinasjon er å komme inn i miljøet, delta på aktiviteter i regi av boxerklubben der du bor hvis det finnes, gå på utstillinger og snakke med flest mulig, ringe og snakke med flest mulig oppdrettere og høre deres meninger om rasen og eget (og andres - du kan få en pekepinn på holdninger ved å høre på hvordan andres oppdrett omtales...) oppdrett - i det hele tatt: bli kjent med flest mulig boxere, boxereiere og oppdrettere.

Skaff deg bakgrunnsinformasjon, og gjør deg opp din egen mening utifra den kunnskapen du skaffer deg.

Å se på hvor mange valpekjøpere som røntger, hjertetester og mentaltester hundene fra forskjellige oppdrettere kan også være nyttig - dette vil ofte reflektere hvordan oppdretteren prioriterer dette. (Og når du får høre fra enkelte oppdrettere eller oppdrettertilhengere at oppdretter ikke kan tvinge kjøperne til å teste: dette er mer eller mindre bullshit! De som velger en grundig oppdretter fordi helse og mentalitet er viktig for dem, de vil teste, det samme gjelder de som er blitt fortalt av oppdretter hvor viktig dette er for å vurdere oppdrettet og planlegge videre avl.)

Og så en siste ting: har du funnet en kombinasjon som du synes virker interessant, be om å få kontaktdetaljer og få snakke med eiere av foreldredyrenes søsken, evt tidligere avkom osv. Ta en prat og forhør deg om hvordan hundene er i det daglige, og spør nærmere spesielt om symptomer (ikke nødvendigvis diagnoser) på vanlige plager som ikke screenes, for meg har allergirelaterte problemer vært mest i fokus, og da blir det kløe, ørebetennelser, rødhet, diaré osv. man spør om.

Jeg har også gjort det til et poeng å observere oppdrettere utenfor utstillingsringen (skulle ønske man så flere av dem ved andre -ringer, men sånn er det dessverre ikke!) for å se hvordan de behandler hundene. Jeg har sett kjente oppdrettere banke (i mine øyne) hundene sine etter dårlige utstillingresultater (skulle ønske det ikke var sant :twisted: ), bl.a., og for meg har det vært nok til å utelukke disse oppdretterne. For det første fordi jeg da ikke kan føle meg trygg på at en evt valp starter livet i en tryggest mulig atmosfære pga menneskene omkring seg, for det andre fordi tispen - og andre hunder i hjemmet - kan forandre atferd til det negative pga "treningsmetodene", og dette kan igjen gå ut over valpene. I tillegg blir det for meg et etisk spørsmål: kan jeg forsvare å kjøpe valp fra en som jeg mener behandler hundene sine på en uforsvarlig måte?

Dette er mitt valg, men jeg synes jo andre skal i hvert fall tenke gjennom om det vil være viktig for dem selv ved valpekjøp.

Jeg vet jeg preker, og jeg vet jeg skriver altfor langt, men dette er viktig for meg. Jeg elsker rasen, og hvis jeg kan bidra til å unngå at andre får hjertet knust over en syk hund eller en arrogant oppdretter, så får heller noen synes jeg maser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var et kjempebra innlegg! Du ga meg masse å tenke på til neste valpen! Veldig bra skrevet! :twisted: Om bare alle var så selektive i forhold til oppdrettere...

Synes på ingen måte du preker!

Å, så kjekt at du syntes det! Jeg satt og dukket hodet her for å unngå "slag".... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...