Gå til innhold
Hundesonen.no

Boxeren - Må man ha kjempeerfaring?


собака

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, søken etter kandidater for fremtidig hundehold går videre og for øyeblikket har det stoppet litt opp på noe som for meg virker som en kjempeflott og glad hund, Boxeren.

Jeg kjenner ingen som har Boxer og rasestandarden er liksom litt "all over the place" så kunne gjerne tenkt meg å høre noen erfaringer om rasen.

Here goes:

Boxeren blir nevnt som en særdeles glad og energisk hund, men er det slik at man må opp på knalltøft brukshund a-la Maloins/Shäfer med mange timers trening hver dag for at en Boxer skal bli glad og stabil?

Litt om hvorfor jeg ser litt mer på denne rasen.

Jeg er ute etter en middels-stor til stor hund som har potensiale til bruks men ikke nødvendigvis det "den lever for". Jeg kunne godt tenkt meg å prøve ut LP og IPO når jeg kommer lengre inn i hundeholdet og boxeren har visst et respektabelt anlegg for dette? Det virker som den er litt mer "utadvent" og happy enn det andre bruksraser er (ikke meningen å tråkke på noen tær her) og at den kan virke mindre nervøs enn slike klare brukshunder.

Jeg synes at Boxeren er en utseendemessing flott og tøff hund og har fått inntrykk av at den er litt mer "brukervennlig" enn det de større, mer aktive brukshunder er.

Spørsmål

Kan Boxeren passe til en nybegynner?

Kan Boxeren tilpasse seg et liv i en leilighet eller må den ha en stor hage å løpe rundt i når jeg f.eks er på jobb?

Fungerer den som en turkamerat og venn sammen med nødvendig trening, eller er det turbobruks-nivå hele tiden?

Hvordan er oppdrettermiljøet her i norge?

- Til dere som har Boxer, hva er den største utfordringen ved denne rasen?

Håper på opplysende og positive svar :)

Skrevet

Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Skrevet
Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Skrevet
Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Vel, så er labrador og golden to helt annerledes raser enn boxeren, men boxeren er nok en minst like god familiehund. Det er jo veldig mye hopp og sprett i boxerene (har hvert fall jeg inntrykk av), og det kan jo kanskje gjøre at den kan dyte de minste over ende, men det - som det meste annet - er jo en trenigssak :)

Skrevet

Boxeren er en perfekt familiehund, jeg kunne ikke fått en bedre rase som passer til meg og min familie.

De elsker å være sammen med flokken sin, så Boxeren er ikke en hund som passer til noen som er mye borte.

Jeg har hatt 2 Boxere i leilighet i 5 år nå, trenger ingen stor villa for at hunden skal trives. Inne er de rolige og ligger som regel i sengen sin, vi har trent mye siden de var små på at man er rolig inne så kan de få lov til å bli kokos når vi kommer ut. Og det blir det, de elsker å løpe og LEKE, leking står høyt hos en Boxer. Det beste de vet er å gå lange turer i skog o mark, løpe løs og bare være hund, men setter stor pris på en sykketur eller bare en tur i parken. Apropo leking, dette gjør det lett å trene de, er du selv leken og lærer deg å leke med hunden din så er Boxer er super brukshund. Selv trener og konkurrerer vi i LP og Boxeren elsker å trene og arbeide for eieren sin.

De elsker å jobbe, de elsker mennesker, de elsker å bruke nesa og de er lettlærte. Boxeren har tradisjonelt blitt kategorisert som tjenestehund, og i Tyskland brukes den fremdeles som dette.

Det viktigste er å begynne tidlig med trening, trene på sosialisering av valpen, trene på det å være rolig hund inne, trene på at å hoppe på mennesker ikke er lov osv osv..

Hvis du har lyst til å komme i kontakt med bra oppdrettere så har jeg noen jeg syns er dyktige, så bare gi beskjed om du vil ha en pm! :)

Skrevet

Jeg synes Jane har gitt deg et godt svar. Etter min mening er boxeren utrolig enkel å ha med å gjøre, veldig letttrent, tilpasningsdyktig - også når det gjelder aktivitetsnivå - og behagelig å ha i hus. Utrolig tolerant overfor og glad i små og store barn, og flink til å tilpasse "farten" etter hvem de omgås (når det gjelder mennesker).

Den første jeg hadde var omplassert med store atferdsproblemer, voldsom fryktaggressjon og ekstremt mye stress, men skjønte umiddelbart at veldig syke farfar i rullestol skulle han være forsiktig med. Begge har vært bestevenner med de gamle bestemødrene i familien.

Det med at boxeren er familiehund og ikke enmannshund synes jeg stemmer veldig godt. Imidlertid må grunnlaget for all atferd være godt, både genetisk og treningsmessig fra begynnelsen av!

Det er KJEMPEGØY å trene lydighet med boxer, og så spor! De er fabelaktige sporhunder! :P Særlig spor går det lang tid mellom hver gang vi trener her, og jeg blir like imponert og forundret hver eneste gang. Har opplevd at hun har gått spor med mange vinkler perfekt 11 mnd etter forrige spor, og her i sommer fant hun veien til hvor en kjær gjest hadde parkert - på asfalt, 10 timer etter at vedkommende dro, på vei og parkeringsplass med stor trafikk...

Jeg kan overhodet ikke være enig i at boxer er for viderekommende, men kanskje for spesielt interesserte? :P Jeg har sett unntak med et aktivitetsnivå som ikke lar seg tøyle til tross for trening, slike som virkelig kan kalles hyperaktive. Tror ikke det er særlig mange! Jeg kjenner også boxere som hilser voldsomt entusiastisk, hopper og slikker, fyker opp med en gang det ringer på døren eller det skjer noe - mange boxereiere bruker frasen "de er valper hele livet!" og gidder ikke oppdra dem. Slike boxere er ofte morsomme og artige og festlige og impulsive, gøy å treffe og være "tante" for, men jeg personlig ville ikke trives med en sånn hund i huset. :P

"Gode" boxere er etter min mening friske, energiske og glade, treningsmaskiner, sluker nye erfaringer og ny lærdom, entusiastiske uten å bråke, kjærlige, oppmerksomme og "omtenksomme", men med stoisk ro i nye ikke-skremmende situasjoner og total AV-knapp når det ikke skjer noe. De vil som regel villig beskytte familien sin, men tilpasser reaksjonen til situasjonen og slår av straks faren er avblåst eller avklart.

De har tendens til aggressjon mot samme kjønn, og må derfor sosialiseres godt - dette har vel også Jane nevnt. Her betyr også arv mye, kan det se ut til: det virker som om hunder fra spesielle linjer er "verre" enn andre.

Jeg mistenker at Jane og jeg ville vært veldig uenige om hvilke oppdrettere som er gode. Selv er jeg i tvil om jeg kommer til å ha flere boxere siden det knapt nok er noen som driver aktivt oppdrett som jeg kan tenke meg å kjøpe fra - men det finnes iblant kombinasjoner som jeg kan gå god for og tenke meg selv likevel. Det finnes nemlig MYE helseproblemer, og et av de største problemene er hemmelighold og skjuling av feil. Det kan gjøre det vanskelig å unngå arvelige sykdommer, hvis ikke oppdretteren har både hannhund og tispe selv - og noen av dem som har det er av dem som ikke tar helseproblemer alvorlig. Et tips om hvordan å unngå slike er å høre etter om oppdretter faktisk forteller åpent om feil og sykdommer de har opplevd på linjene/kullene sine. De som er åpne om det trenger nemlig ikke være dem som har mest av det, men de som tar lærdom av det og prøver å gjøre noe med det! ALLE oppdrettere har nemlig opplevd problemer...

Mine beste tips for å finne en valp fra en sunn kombinasjon er å komme inn i miljøet, delta på aktiviteter i regi av boxerklubben der du bor hvis det finnes, gå på utstillinger og snakke med flest mulig, ringe og snakke med flest mulig oppdrettere og høre deres meninger om rasen og eget (og andres - du kan få en pekepinn på holdninger ved å høre på hvordan andres oppdrett omtales...) oppdrett - i det hele tatt: bli kjent med flest mulig boxere, boxereiere og oppdrettere.

Skaff deg bakgrunnsinformasjon, og gjør deg opp din egen mening utifra den kunnskapen du skaffer deg.

Å se på hvor mange valpekjøpere som røntger, hjertetester og mentaltester hundene fra forskjellige oppdrettere kan også være nyttig - dette vil ofte reflektere hvordan oppdretteren prioriterer dette. (Og når du får høre fra enkelte oppdrettere eller oppdrettertilhengere at oppdretter ikke kan tvinge kjøperne til å teste: dette er mer eller mindre bullshit! De som velger en grundig oppdretter fordi helse og mentalitet er viktig for dem, de vil teste, det samme gjelder de som er blitt fortalt av oppdretter hvor viktig dette er for å vurdere oppdrettet og planlegge videre avl.)

Og så en siste ting: har du funnet en kombinasjon som du synes virker interessant, be om å få kontaktdetaljer og få snakke med eiere av foreldredyrenes søsken, evt tidligere avkom osv. Ta en prat og forhør deg om hvordan hundene er i det daglige, og spør nærmere spesielt om symptomer (ikke nødvendigvis diagnoser) på vanlige plager som ikke screenes, for meg har allergirelaterte problemer vært mest i fokus, og da blir det kløe, ørebetennelser, rødhet, diaré osv. man spør om.

Jeg har også gjort det til et poeng å observere oppdrettere utenfor utstillingsringen (skulle ønske man så flere av dem ved andre -ringer, men sånn er det dessverre ikke!) for å se hvordan de behandler hundene. Jeg har sett kjente oppdrettere banke (i mine øyne) hundene sine etter dårlige utstillingresultater (skulle ønske det ikke var sant :twisted: ), bl.a., og for meg har det vært nok til å utelukke disse oppdretterne. For det første fordi jeg da ikke kan føle meg trygg på at en evt valp starter livet i en tryggest mulig atmosfære pga menneskene omkring seg, for det andre fordi tispen - og andre hunder i hjemmet - kan forandre atferd til det negative pga "treningsmetodene", og dette kan igjen gå ut over valpene. I tillegg blir det for meg et etisk spørsmål: kan jeg forsvare å kjøpe valp fra en som jeg mener behandler hundene sine på en uforsvarlig måte?

Dette er mitt valg, men jeg synes jo andre skal i hvert fall tenke gjennom om det vil være viktig for dem selv ved valpekjøp.

Jeg vet jeg preker, og jeg vet jeg skriver altfor langt, men dette er viktig for meg. Jeg elsker rasen, og hvis jeg kan bidra til å unngå at andre får hjertet knust over en syk hund eller en arrogant oppdretter, så får heller noen synes jeg maser.

Skrevet
*klippe*

Dette var et kjempebra innlegg! Du ga meg masse å tenke på til neste valpen! Veldig bra skrevet! :twisted: Om bare alle var så selektive i forhold til oppdrettere...

Synes på ingen måte du preker!

Skrevet
Dette var et kjempebra innlegg! Du ga meg masse å tenke på til neste valpen! Veldig bra skrevet! :twisted: Om bare alle var så selektive i forhold til oppdrettere...

Synes på ingen måte du preker!

Å, så kjekt at du syntes det! Jeg satt og dukket hodet her for å unngå "slag".... :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...