Gå til innhold
Hundesonen.no

Boxeren - Må man ha kjempeerfaring?


собака

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, søken etter kandidater for fremtidig hundehold går videre og for øyeblikket har det stoppet litt opp på noe som for meg virker som en kjempeflott og glad hund, Boxeren.

Jeg kjenner ingen som har Boxer og rasestandarden er liksom litt "all over the place" så kunne gjerne tenkt meg å høre noen erfaringer om rasen.

Here goes:

Boxeren blir nevnt som en særdeles glad og energisk hund, men er det slik at man må opp på knalltøft brukshund a-la Maloins/Shäfer med mange timers trening hver dag for at en Boxer skal bli glad og stabil?

Litt om hvorfor jeg ser litt mer på denne rasen.

Jeg er ute etter en middels-stor til stor hund som har potensiale til bruks men ikke nødvendigvis det "den lever for". Jeg kunne godt tenkt meg å prøve ut LP og IPO når jeg kommer lengre inn i hundeholdet og boxeren har visst et respektabelt anlegg for dette? Det virker som den er litt mer "utadvent" og happy enn det andre bruksraser er (ikke meningen å tråkke på noen tær her) og at den kan virke mindre nervøs enn slike klare brukshunder.

Jeg synes at Boxeren er en utseendemessing flott og tøff hund og har fått inntrykk av at den er litt mer "brukervennlig" enn det de større, mer aktive brukshunder er.

Spørsmål

Kan Boxeren passe til en nybegynner?

Kan Boxeren tilpasse seg et liv i en leilighet eller må den ha en stor hage å løpe rundt i når jeg f.eks er på jobb?

Fungerer den som en turkamerat og venn sammen med nødvendig trening, eller er det turbobruks-nivå hele tiden?

Hvordan er oppdrettermiljøet her i norge?

- Til dere som har Boxer, hva er den største utfordringen ved denne rasen?

Håper på opplysende og positive svar :)

Skrevet

Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Skrevet
Nå har jeg ingen boxer, men det er noen i nær vennekrets som har en. Denne gutten bor i leilighet og klarer det fint. Han er en familiehund, men jeg er ikke i tvil om at han ville blitt en god brukshund. Disse har hatt hund før, men jeg tror ikke så mye på at enkelte raser burde man styre unna som nybegynner. Så lenge man stiller god forberedt og med god grunnkunskap når man får valpen, samt tar til seg den lærdommen man møter på veien, så har ikke rasen så mye og si. Det mener nå jeg da.

Boxer er en rase jeg liker veldig godt, og jeg har inntrykk av at det er en "happy go lucky" rase som kan brukes til absolutt alt. :)

Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Skrevet
Hei, takk for svar :)

Kjekt å høre at den fikser en leilighet, ikke alle som har eget gårdstun :P

Jeg har også hørt at Boxeren kan bli en god familiehund, men når vi snakker om familiehund kan man plassere Boxeren i bås med Labradorer,Golden og andre klassiske snille og glade familiehunder?

Vel, så er labrador og golden to helt annerledes raser enn boxeren, men boxeren er nok en minst like god familiehund. Det er jo veldig mye hopp og sprett i boxerene (har hvert fall jeg inntrykk av), og det kan jo kanskje gjøre at den kan dyte de minste over ende, men det - som det meste annet - er jo en trenigssak :)

Skrevet

Boxeren er en perfekt familiehund, jeg kunne ikke fått en bedre rase som passer til meg og min familie.

De elsker å være sammen med flokken sin, så Boxeren er ikke en hund som passer til noen som er mye borte.

Jeg har hatt 2 Boxere i leilighet i 5 år nå, trenger ingen stor villa for at hunden skal trives. Inne er de rolige og ligger som regel i sengen sin, vi har trent mye siden de var små på at man er rolig inne så kan de få lov til å bli kokos når vi kommer ut. Og det blir det, de elsker å løpe og LEKE, leking står høyt hos en Boxer. Det beste de vet er å gå lange turer i skog o mark, løpe løs og bare være hund, men setter stor pris på en sykketur eller bare en tur i parken. Apropo leking, dette gjør det lett å trene de, er du selv leken og lærer deg å leke med hunden din så er Boxer er super brukshund. Selv trener og konkurrerer vi i LP og Boxeren elsker å trene og arbeide for eieren sin.

De elsker å jobbe, de elsker mennesker, de elsker å bruke nesa og de er lettlærte. Boxeren har tradisjonelt blitt kategorisert som tjenestehund, og i Tyskland brukes den fremdeles som dette.

Det viktigste er å begynne tidlig med trening, trene på sosialisering av valpen, trene på det å være rolig hund inne, trene på at å hoppe på mennesker ikke er lov osv osv..

Hvis du har lyst til å komme i kontakt med bra oppdrettere så har jeg noen jeg syns er dyktige, så bare gi beskjed om du vil ha en pm! :)

Skrevet

Jeg synes Jane har gitt deg et godt svar. Etter min mening er boxeren utrolig enkel å ha med å gjøre, veldig letttrent, tilpasningsdyktig - også når det gjelder aktivitetsnivå - og behagelig å ha i hus. Utrolig tolerant overfor og glad i små og store barn, og flink til å tilpasse "farten" etter hvem de omgås (når det gjelder mennesker).

Den første jeg hadde var omplassert med store atferdsproblemer, voldsom fryktaggressjon og ekstremt mye stress, men skjønte umiddelbart at veldig syke farfar i rullestol skulle han være forsiktig med. Begge har vært bestevenner med de gamle bestemødrene i familien.

Det med at boxeren er familiehund og ikke enmannshund synes jeg stemmer veldig godt. Imidlertid må grunnlaget for all atferd være godt, både genetisk og treningsmessig fra begynnelsen av!

Det er KJEMPEGØY å trene lydighet med boxer, og så spor! De er fabelaktige sporhunder! :P Særlig spor går det lang tid mellom hver gang vi trener her, og jeg blir like imponert og forundret hver eneste gang. Har opplevd at hun har gått spor med mange vinkler perfekt 11 mnd etter forrige spor, og her i sommer fant hun veien til hvor en kjær gjest hadde parkert - på asfalt, 10 timer etter at vedkommende dro, på vei og parkeringsplass med stor trafikk...

Jeg kan overhodet ikke være enig i at boxer er for viderekommende, men kanskje for spesielt interesserte? :P Jeg har sett unntak med et aktivitetsnivå som ikke lar seg tøyle til tross for trening, slike som virkelig kan kalles hyperaktive. Tror ikke det er særlig mange! Jeg kjenner også boxere som hilser voldsomt entusiastisk, hopper og slikker, fyker opp med en gang det ringer på døren eller det skjer noe - mange boxereiere bruker frasen "de er valper hele livet!" og gidder ikke oppdra dem. Slike boxere er ofte morsomme og artige og festlige og impulsive, gøy å treffe og være "tante" for, men jeg personlig ville ikke trives med en sånn hund i huset. :P

"Gode" boxere er etter min mening friske, energiske og glade, treningsmaskiner, sluker nye erfaringer og ny lærdom, entusiastiske uten å bråke, kjærlige, oppmerksomme og "omtenksomme", men med stoisk ro i nye ikke-skremmende situasjoner og total AV-knapp når det ikke skjer noe. De vil som regel villig beskytte familien sin, men tilpasser reaksjonen til situasjonen og slår av straks faren er avblåst eller avklart.

De har tendens til aggressjon mot samme kjønn, og må derfor sosialiseres godt - dette har vel også Jane nevnt. Her betyr også arv mye, kan det se ut til: det virker som om hunder fra spesielle linjer er "verre" enn andre.

Jeg mistenker at Jane og jeg ville vært veldig uenige om hvilke oppdrettere som er gode. Selv er jeg i tvil om jeg kommer til å ha flere boxere siden det knapt nok er noen som driver aktivt oppdrett som jeg kan tenke meg å kjøpe fra - men det finnes iblant kombinasjoner som jeg kan gå god for og tenke meg selv likevel. Det finnes nemlig MYE helseproblemer, og et av de største problemene er hemmelighold og skjuling av feil. Det kan gjøre det vanskelig å unngå arvelige sykdommer, hvis ikke oppdretteren har både hannhund og tispe selv - og noen av dem som har det er av dem som ikke tar helseproblemer alvorlig. Et tips om hvordan å unngå slike er å høre etter om oppdretter faktisk forteller åpent om feil og sykdommer de har opplevd på linjene/kullene sine. De som er åpne om det trenger nemlig ikke være dem som har mest av det, men de som tar lærdom av det og prøver å gjøre noe med det! ALLE oppdrettere har nemlig opplevd problemer...

Mine beste tips for å finne en valp fra en sunn kombinasjon er å komme inn i miljøet, delta på aktiviteter i regi av boxerklubben der du bor hvis det finnes, gå på utstillinger og snakke med flest mulig, ringe og snakke med flest mulig oppdrettere og høre deres meninger om rasen og eget (og andres - du kan få en pekepinn på holdninger ved å høre på hvordan andres oppdrett omtales...) oppdrett - i det hele tatt: bli kjent med flest mulig boxere, boxereiere og oppdrettere.

Skaff deg bakgrunnsinformasjon, og gjør deg opp din egen mening utifra den kunnskapen du skaffer deg.

Å se på hvor mange valpekjøpere som røntger, hjertetester og mentaltester hundene fra forskjellige oppdrettere kan også være nyttig - dette vil ofte reflektere hvordan oppdretteren prioriterer dette. (Og når du får høre fra enkelte oppdrettere eller oppdrettertilhengere at oppdretter ikke kan tvinge kjøperne til å teste: dette er mer eller mindre bullshit! De som velger en grundig oppdretter fordi helse og mentalitet er viktig for dem, de vil teste, det samme gjelder de som er blitt fortalt av oppdretter hvor viktig dette er for å vurdere oppdrettet og planlegge videre avl.)

Og så en siste ting: har du funnet en kombinasjon som du synes virker interessant, be om å få kontaktdetaljer og få snakke med eiere av foreldredyrenes søsken, evt tidligere avkom osv. Ta en prat og forhør deg om hvordan hundene er i det daglige, og spør nærmere spesielt om symptomer (ikke nødvendigvis diagnoser) på vanlige plager som ikke screenes, for meg har allergirelaterte problemer vært mest i fokus, og da blir det kløe, ørebetennelser, rødhet, diaré osv. man spør om.

Jeg har også gjort det til et poeng å observere oppdrettere utenfor utstillingsringen (skulle ønske man så flere av dem ved andre -ringer, men sånn er det dessverre ikke!) for å se hvordan de behandler hundene. Jeg har sett kjente oppdrettere banke (i mine øyne) hundene sine etter dårlige utstillingresultater (skulle ønske det ikke var sant :twisted: ), bl.a., og for meg har det vært nok til å utelukke disse oppdretterne. For det første fordi jeg da ikke kan føle meg trygg på at en evt valp starter livet i en tryggest mulig atmosfære pga menneskene omkring seg, for det andre fordi tispen - og andre hunder i hjemmet - kan forandre atferd til det negative pga "treningsmetodene", og dette kan igjen gå ut over valpene. I tillegg blir det for meg et etisk spørsmål: kan jeg forsvare å kjøpe valp fra en som jeg mener behandler hundene sine på en uforsvarlig måte?

Dette er mitt valg, men jeg synes jo andre skal i hvert fall tenke gjennom om det vil være viktig for dem selv ved valpekjøp.

Jeg vet jeg preker, og jeg vet jeg skriver altfor langt, men dette er viktig for meg. Jeg elsker rasen, og hvis jeg kan bidra til å unngå at andre får hjertet knust over en syk hund eller en arrogant oppdretter, så får heller noen synes jeg maser.

Skrevet
*klippe*

Dette var et kjempebra innlegg! Du ga meg masse å tenke på til neste valpen! Veldig bra skrevet! :twisted: Om bare alle var så selektive i forhold til oppdrettere...

Synes på ingen måte du preker!

Skrevet
Dette var et kjempebra innlegg! Du ga meg masse å tenke på til neste valpen! Veldig bra skrevet! :twisted: Om bare alle var så selektive i forhold til oppdrettere...

Synes på ingen måte du preker!

Å, så kjekt at du syntes det! Jeg satt og dukket hodet her for å unngå "slag".... :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...