Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i oslo?


Victoria

Recommended Posts

Etter å ha bodd de første 10 årene av mitt liv, pluss ca. 2år i etterkant i Oslo, så blir savnet om å flytte tilbake større og større. Derfor lurer jeg på hvordan det er å ha hund i Oslo.

Jeg skal bare ha med meg en, siden den andre er hele familiens, så jeg er ikke så bekymret for det med å ha hunden i leil. Det som bekymrer meg mest er vel det med tur områder, parker, osv. Det er vel også helårs båndtvang i oslo?

Så, hvordan opplever du det å ha hund i Oslo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempefint å ha hund i Oslo. Vi er mye på Lillehammer og der lurer jeg noen ganger på om vi er alene i verden. Det trenger vi skjelden å være redd for i Oslo. Det er en drøss av hyggelige hunder og hundefolk og plasser å gå tur og trene. Det er ikke noe strengere båndtvangsregler her enn andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde to år i Oslo m hund, og syns byen var meget hundevennlig i forhold til der jeg bor nå (Tønsberg). Det er bare helårsbåndtvang i indre by, resten av kommunen har vanlig båndtvang. Jeg sier: Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor selv rett utenfor byen. Men har t-bane 5min gangavstand, samme med buss. Med t-banen tar det kun 15 min til Nationaltheatret, som jeg ville kalt ganske sentrum.

Men i motsetning til Oslo by, så har jeg marka, jorder osv. rett ved der jeg bor. Bare 20min å gå til et flott badevann! Og skimuligheter rett fra ytterdøra om vinteren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal bo ganske teit til i Oslo om det skal være langt til marka med offkom. I tillegg er det et godt utvalg av hundeskoler og aktive raseklubber.

Det er tettere med hunder, på godt og vondt. De er "overalt", og det er alltid noen som er teite og har hunder løse som er aggressive, ikke plukker opp etter hunden sin, forteller deg hvordan du skal banke bikkja til lydighet osv. Det fører også til mer aktivitet i hundemiljøer, flere hunder å leke med i parker, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo selv at det kommer til å bli en liten omvelting uansett. Nå bor jeg jo 15 min gange fra byen, men kun 50m til skog og strand, så jeg har blirr litt bortskjemt, men tror nok det er gjennomfør bart uansett ja. Ser jo værtfall sånn ut utifra svarene fra dere :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Ellingsrud og har marka 1 minutt oppi gata her. Om jeg går i skogen eller gangveiene rundt her er det sjelden jeg møter folk, utrolig nok. De få jeg møter er bare blide folk. Men jeg går ikke så mye akkurat i det folk slutter på jobb pga kamikazesyklistene.

Det var ikke like enkelt der jeg bodde før, ved stovner. En del av våre nye landsmenn er ikke så glad i hunder, og spesielt barna som trampet etter, bjeffet, kastet stein/grus, skremte gjorde det ikke enkelt å få en barnevennlig hund (hvilket mine ikke er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye folk og dyr på godt og vondt.

Selv bor jeg i utkanten, med ti min gange til endeløse skoger med lite folk i.

Dessverre er det en del av våre nye landsmenn her jeg bor, og det er som hun over skriver, det er ikke lett å få en barnevennlig/menneskevennlig hund når de freaker ut hver gang de ser bikkja.

Men det er jo gode muligheter til å gjøre det meste i Oslo, og med mindre du bor midt i smørøye, så har du ofte kort vei til skog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bor 5-10 minutters gange til karl johan, det har sine oppturer og nedturer. Jeg er vant til å bo "på landet" utenfor i krsand der det var skog på alle kanter og rett ved sjøen, sjeldent jeg så andre hunder på tur(og mennesker for den saks skyld :whistle: ). Minuset med å bo i Oslo er alle folkene, spesielt på kvelden når fulle folk kommer løpende bort for å hilse på hunden, eller når folk løper fram og tilbake og klapser hunden på rompa. Også er det de folkene som hopper og hyler når de ser en hund, og de folkene med hund som bare buser fram og skal la hundene hilse på. Ellers synes jeg det er overraskende mange koselige hundefolk her også, mange som kommer bort bare for å snakke om hunder, eller er interessert i rasen osv osv..

Ellers er det helt greie parker rundtomkring, og når man kommer litt utenfor igloen så er det endel bra turområder også, det jeg ikke liker er at jeg føler at jeg aldri er på tur alene. Det kommer alltid en eller annen tulling som skal klage, eller tråkker/sparker/kjører over Enya med barnevogn på bussen f.eks... Nei jeg liker ikke å bo i oslo med hund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut av Oslo før jeg fikk hund, men jobber fortsatt mye der. Så det blir endel turer i Oslo.

Er ikke veldig glad i endel populære utfartssteder til marka, selv om jeg går der til tider.

Sognsvann, Maridalen osv... Turer i skogen på disse stedene kan minne mer om å gå i kø innimellom.

Også har du disse kamikaze-syklistene, som ikke forsvinner om vinteren, men blir kamikaze-skiløpere isteden.

Et under at ingen av de har klart å kjøre på meg eller hunden, eller at hunden har satt avgårde for å jakte på de.

Det har vært nære på mange ganger når de kommer i hundre lydløst bakfra eller rundt en sving, og ikke viser antydning til å bremse engang...

Men det var det negative. Det finnes jo endel positive sider, rent hundemessig ved byen også.

Maaange dyrebutikker og veterinærer å velge mellom. Mye fine parker å gå tur i,

og hunder får jo nærmest miljøtrening hele tiden. Ser masse flotte hunder rundtomkring som virker veldig rolige og avbalanserte mens de tusler rundt med eieren. (kan ikke si det samme om hunden min :))

Og det finnes jo endel skogsområder i og rundt Oslo hvor det er mulig å gå litt mer uforstyrret. Spesiellt på dagtid...

Jeg bor rett utenfor Oslo nå, men har planer om å flytte ut på landet. Mest fordi jeg ikke kan fordra å bo i blokk, spesiellt om sommeren. Drømmer om hus med egen tomt og muligheten til å gå rett ut i skogen. Men det kommer nok til å bli uvant, da jeg alltid har bodd sentralt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg bor midt i Oslo sentrum med hund.

Angående båndtvang: Selv om en del vil ha deg til å tro noe annet, det er INGEN båndtvang utover den ordinære i Oslo.

Altså er det fritt for båndtvang selv midt i sentrum fra 21. august og ut mars!

Det kjipe med å bo i Oslo og ha hund er faktisk saltinga, det er det eneste problemet jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...