Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i oslo?


Victoria

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha bodd de første 10 årene av mitt liv, pluss ca. 2år i etterkant i Oslo, så blir savnet om å flytte tilbake større og større. Derfor lurer jeg på hvordan det er å ha hund i Oslo.

Jeg skal bare ha med meg en, siden den andre er hele familiens, så jeg er ikke så bekymret for det med å ha hunden i leil. Det som bekymrer meg mest er vel det med tur områder, parker, osv. Det er vel også helårs båndtvang i oslo?

Så, hvordan opplever du det å ha hund i Oslo?

Skrevet

Det er kjempefint å ha hund i Oslo. Vi er mye på Lillehammer og der lurer jeg noen ganger på om vi er alene i verden. Det trenger vi skjelden å være redd for i Oslo. Det er en drøss av hyggelige hunder og hundefolk og plasser å gå tur og trene. Det er ikke noe strengere båndtvangsregler her enn andre steder.

Skrevet

Bodde to år i Oslo m hund, og syns byen var meget hundevennlig i forhold til der jeg bor nå (Tønsberg). Det er bare helårsbåndtvang i indre by, resten av kommunen har vanlig båndtvang. Jeg sier: Kjør på!

Skrevet

Bor selv rett utenfor byen. Men har t-bane 5min gangavstand, samme med buss. Med t-banen tar det kun 15 min til Nationaltheatret, som jeg ville kalt ganske sentrum.

Men i motsetning til Oslo by, så har jeg marka, jorder osv. rett ved der jeg bor. Bare 20min å gå til et flott badevann! Og skimuligheter rett fra ytterdøra om vinteren!

Skrevet

Du skal bo ganske teit til i Oslo om det skal være langt til marka med offkom. I tillegg er det et godt utvalg av hundeskoler og aktive raseklubber.

Det er tettere med hunder, på godt og vondt. De er "overalt", og det er alltid noen som er teite og har hunder løse som er aggressive, ikke plukker opp etter hunden sin, forteller deg hvordan du skal banke bikkja til lydighet osv. Det fører også til mer aktivitet i hundemiljøer, flere hunder å leke med i parker, etc.

Skrevet

Jeg skjønner jo selv at det kommer til å bli en liten omvelting uansett. Nå bor jeg jo 15 min gange fra byen, men kun 50m til skog og strand, så jeg har blirr litt bortskjemt, men tror nok det er gjennomfør bart uansett ja. Ser jo værtfall sånn ut utifra svarene fra dere :innocent:

Skrevet

Jeg bor på Ellingsrud og har marka 1 minutt oppi gata her. Om jeg går i skogen eller gangveiene rundt her er det sjelden jeg møter folk, utrolig nok. De få jeg møter er bare blide folk. Men jeg går ikke så mye akkurat i det folk slutter på jobb pga kamikazesyklistene.

Det var ikke like enkelt der jeg bodde før, ved stovner. En del av våre nye landsmenn er ikke så glad i hunder, og spesielt barna som trampet etter, bjeffet, kastet stein/grus, skremte gjorde det ikke enkelt å få en barnevennlig hund (hvilket mine ikke er).

Skrevet

Det er mye folk og dyr på godt og vondt.

Selv bor jeg i utkanten, med ti min gange til endeløse skoger med lite folk i.

Dessverre er det en del av våre nye landsmenn her jeg bor, og det er som hun over skriver, det er ikke lett å få en barnevennlig/menneskevennlig hund når de freaker ut hver gang de ser bikkja.

Men det er jo gode muligheter til å gjøre det meste i Oslo, og med mindre du bor midt i smørøye, så har du ofte kort vei til skog.

Skrevet

jeg bor 5-10 minutters gange til karl johan, det har sine oppturer og nedturer. Jeg er vant til å bo "på landet" utenfor i krsand der det var skog på alle kanter og rett ved sjøen, sjeldent jeg så andre hunder på tur(og mennesker for den saks skyld :whistle: ). Minuset med å bo i Oslo er alle folkene, spesielt på kvelden når fulle folk kommer løpende bort for å hilse på hunden, eller når folk løper fram og tilbake og klapser hunden på rompa. Også er det de folkene som hopper og hyler når de ser en hund, og de folkene med hund som bare buser fram og skal la hundene hilse på. Ellers synes jeg det er overraskende mange koselige hundefolk her også, mange som kommer bort bare for å snakke om hunder, eller er interessert i rasen osv osv..

Ellers er det helt greie parker rundtomkring, og når man kommer litt utenfor igloen så er det endel bra turområder også, det jeg ikke liker er at jeg føler at jeg aldri er på tur alene. Det kommer alltid en eller annen tulling som skal klage, eller tråkker/sparker/kjører over Enya med barnevogn på bussen f.eks... Nei jeg liker ikke å bo i oslo med hund :innocent:

Skrevet

Jeg flyttet ut av Oslo før jeg fikk hund, men jobber fortsatt mye der. Så det blir endel turer i Oslo.

Er ikke veldig glad i endel populære utfartssteder til marka, selv om jeg går der til tider.

Sognsvann, Maridalen osv... Turer i skogen på disse stedene kan minne mer om å gå i kø innimellom.

Også har du disse kamikaze-syklistene, som ikke forsvinner om vinteren, men blir kamikaze-skiløpere isteden.

Et under at ingen av de har klart å kjøre på meg eller hunden, eller at hunden har satt avgårde for å jakte på de.

Det har vært nære på mange ganger når de kommer i hundre lydløst bakfra eller rundt en sving, og ikke viser antydning til å bremse engang...

Men det var det negative. Det finnes jo endel positive sider, rent hundemessig ved byen også.

Maaange dyrebutikker og veterinærer å velge mellom. Mye fine parker å gå tur i,

og hunder får jo nærmest miljøtrening hele tiden. Ser masse flotte hunder rundtomkring som virker veldig rolige og avbalanserte mens de tusler rundt med eieren. (kan ikke si det samme om hunden min :))

Og det finnes jo endel skogsområder i og rundt Oslo hvor det er mulig å gå litt mer uforstyrret. Spesiellt på dagtid...

Jeg bor rett utenfor Oslo nå, men har planer om å flytte ut på landet. Mest fordi jeg ikke kan fordra å bo i blokk, spesiellt om sommeren. Drømmer om hus med egen tomt og muligheten til å gå rett ut i skogen. Men det kommer nok til å bli uvant, da jeg alltid har bodd sentralt...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg bor midt i Oslo sentrum med hund.

Angående båndtvang: Selv om en del vil ha deg til å tro noe annet, det er INGEN båndtvang utover den ordinære i Oslo.

Altså er det fritt for båndtvang selv midt i sentrum fra 21. august og ut mars!

Det kjipe med å bo i Oslo og ha hund er faktisk saltinga, det er det eneste problemet jeg ser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...