Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i oslo?


Victoria

Recommended Posts

Etter å ha bodd de første 10 årene av mitt liv, pluss ca. 2år i etterkant i Oslo, så blir savnet om å flytte tilbake større og større. Derfor lurer jeg på hvordan det er å ha hund i Oslo.

Jeg skal bare ha med meg en, siden den andre er hele familiens, så jeg er ikke så bekymret for det med å ha hunden i leil. Det som bekymrer meg mest er vel det med tur områder, parker, osv. Det er vel også helårs båndtvang i oslo?

Så, hvordan opplever du det å ha hund i Oslo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempefint å ha hund i Oslo. Vi er mye på Lillehammer og der lurer jeg noen ganger på om vi er alene i verden. Det trenger vi skjelden å være redd for i Oslo. Det er en drøss av hyggelige hunder og hundefolk og plasser å gå tur og trene. Det er ikke noe strengere båndtvangsregler her enn andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde to år i Oslo m hund, og syns byen var meget hundevennlig i forhold til der jeg bor nå (Tønsberg). Det er bare helårsbåndtvang i indre by, resten av kommunen har vanlig båndtvang. Jeg sier: Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor selv rett utenfor byen. Men har t-bane 5min gangavstand, samme med buss. Med t-banen tar det kun 15 min til Nationaltheatret, som jeg ville kalt ganske sentrum.

Men i motsetning til Oslo by, så har jeg marka, jorder osv. rett ved der jeg bor. Bare 20min å gå til et flott badevann! Og skimuligheter rett fra ytterdøra om vinteren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal bo ganske teit til i Oslo om det skal være langt til marka med offkom. I tillegg er det et godt utvalg av hundeskoler og aktive raseklubber.

Det er tettere med hunder, på godt og vondt. De er "overalt", og det er alltid noen som er teite og har hunder løse som er aggressive, ikke plukker opp etter hunden sin, forteller deg hvordan du skal banke bikkja til lydighet osv. Det fører også til mer aktivitet i hundemiljøer, flere hunder å leke med i parker, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo selv at det kommer til å bli en liten omvelting uansett. Nå bor jeg jo 15 min gange fra byen, men kun 50m til skog og strand, så jeg har blirr litt bortskjemt, men tror nok det er gjennomfør bart uansett ja. Ser jo værtfall sånn ut utifra svarene fra dere :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Ellingsrud og har marka 1 minutt oppi gata her. Om jeg går i skogen eller gangveiene rundt her er det sjelden jeg møter folk, utrolig nok. De få jeg møter er bare blide folk. Men jeg går ikke så mye akkurat i det folk slutter på jobb pga kamikazesyklistene.

Det var ikke like enkelt der jeg bodde før, ved stovner. En del av våre nye landsmenn er ikke så glad i hunder, og spesielt barna som trampet etter, bjeffet, kastet stein/grus, skremte gjorde det ikke enkelt å få en barnevennlig hund (hvilket mine ikke er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye folk og dyr på godt og vondt.

Selv bor jeg i utkanten, med ti min gange til endeløse skoger med lite folk i.

Dessverre er det en del av våre nye landsmenn her jeg bor, og det er som hun over skriver, det er ikke lett å få en barnevennlig/menneskevennlig hund når de freaker ut hver gang de ser bikkja.

Men det er jo gode muligheter til å gjøre det meste i Oslo, og med mindre du bor midt i smørøye, så har du ofte kort vei til skog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bor 5-10 minutters gange til karl johan, det har sine oppturer og nedturer. Jeg er vant til å bo "på landet" utenfor i krsand der det var skog på alle kanter og rett ved sjøen, sjeldent jeg så andre hunder på tur(og mennesker for den saks skyld :whistle: ). Minuset med å bo i Oslo er alle folkene, spesielt på kvelden når fulle folk kommer løpende bort for å hilse på hunden, eller når folk løper fram og tilbake og klapser hunden på rompa. Også er det de folkene som hopper og hyler når de ser en hund, og de folkene med hund som bare buser fram og skal la hundene hilse på. Ellers synes jeg det er overraskende mange koselige hundefolk her også, mange som kommer bort bare for å snakke om hunder, eller er interessert i rasen osv osv..

Ellers er det helt greie parker rundtomkring, og når man kommer litt utenfor igloen så er det endel bra turområder også, det jeg ikke liker er at jeg føler at jeg aldri er på tur alene. Det kommer alltid en eller annen tulling som skal klage, eller tråkker/sparker/kjører over Enya med barnevogn på bussen f.eks... Nei jeg liker ikke å bo i oslo med hund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut av Oslo før jeg fikk hund, men jobber fortsatt mye der. Så det blir endel turer i Oslo.

Er ikke veldig glad i endel populære utfartssteder til marka, selv om jeg går der til tider.

Sognsvann, Maridalen osv... Turer i skogen på disse stedene kan minne mer om å gå i kø innimellom.

Også har du disse kamikaze-syklistene, som ikke forsvinner om vinteren, men blir kamikaze-skiløpere isteden.

Et under at ingen av de har klart å kjøre på meg eller hunden, eller at hunden har satt avgårde for å jakte på de.

Det har vært nære på mange ganger når de kommer i hundre lydløst bakfra eller rundt en sving, og ikke viser antydning til å bremse engang...

Men det var det negative. Det finnes jo endel positive sider, rent hundemessig ved byen også.

Maaange dyrebutikker og veterinærer å velge mellom. Mye fine parker å gå tur i,

og hunder får jo nærmest miljøtrening hele tiden. Ser masse flotte hunder rundtomkring som virker veldig rolige og avbalanserte mens de tusler rundt med eieren. (kan ikke si det samme om hunden min :))

Og det finnes jo endel skogsområder i og rundt Oslo hvor det er mulig å gå litt mer uforstyrret. Spesiellt på dagtid...

Jeg bor rett utenfor Oslo nå, men har planer om å flytte ut på landet. Mest fordi jeg ikke kan fordra å bo i blokk, spesiellt om sommeren. Drømmer om hus med egen tomt og muligheten til å gå rett ut i skogen. Men det kommer nok til å bli uvant, da jeg alltid har bodd sentralt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg bor midt i Oslo sentrum med hund.

Angående båndtvang: Selv om en del vil ha deg til å tro noe annet, det er INGEN båndtvang utover den ordinære i Oslo.

Altså er det fritt for båndtvang selv midt i sentrum fra 21. august og ut mars!

Det kjipe med å bo i Oslo og ha hund er faktisk saltinga, det er det eneste problemet jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...