Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i oslo?


Victoria

Recommended Posts

Etter å ha bodd de første 10 årene av mitt liv, pluss ca. 2år i etterkant i Oslo, så blir savnet om å flytte tilbake større og større. Derfor lurer jeg på hvordan det er å ha hund i Oslo.

Jeg skal bare ha med meg en, siden den andre er hele familiens, så jeg er ikke så bekymret for det med å ha hunden i leil. Det som bekymrer meg mest er vel det med tur områder, parker, osv. Det er vel også helårs båndtvang i oslo?

Så, hvordan opplever du det å ha hund i Oslo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempefint å ha hund i Oslo. Vi er mye på Lillehammer og der lurer jeg noen ganger på om vi er alene i verden. Det trenger vi skjelden å være redd for i Oslo. Det er en drøss av hyggelige hunder og hundefolk og plasser å gå tur og trene. Det er ikke noe strengere båndtvangsregler her enn andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde to år i Oslo m hund, og syns byen var meget hundevennlig i forhold til der jeg bor nå (Tønsberg). Det er bare helårsbåndtvang i indre by, resten av kommunen har vanlig båndtvang. Jeg sier: Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor selv rett utenfor byen. Men har t-bane 5min gangavstand, samme med buss. Med t-banen tar det kun 15 min til Nationaltheatret, som jeg ville kalt ganske sentrum.

Men i motsetning til Oslo by, så har jeg marka, jorder osv. rett ved der jeg bor. Bare 20min å gå til et flott badevann! Og skimuligheter rett fra ytterdøra om vinteren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal bo ganske teit til i Oslo om det skal være langt til marka med offkom. I tillegg er det et godt utvalg av hundeskoler og aktive raseklubber.

Det er tettere med hunder, på godt og vondt. De er "overalt", og det er alltid noen som er teite og har hunder løse som er aggressive, ikke plukker opp etter hunden sin, forteller deg hvordan du skal banke bikkja til lydighet osv. Det fører også til mer aktivitet i hundemiljøer, flere hunder å leke med i parker, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo selv at det kommer til å bli en liten omvelting uansett. Nå bor jeg jo 15 min gange fra byen, men kun 50m til skog og strand, så jeg har blirr litt bortskjemt, men tror nok det er gjennomfør bart uansett ja. Ser jo værtfall sånn ut utifra svarene fra dere :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Ellingsrud og har marka 1 minutt oppi gata her. Om jeg går i skogen eller gangveiene rundt her er det sjelden jeg møter folk, utrolig nok. De få jeg møter er bare blide folk. Men jeg går ikke så mye akkurat i det folk slutter på jobb pga kamikazesyklistene.

Det var ikke like enkelt der jeg bodde før, ved stovner. En del av våre nye landsmenn er ikke så glad i hunder, og spesielt barna som trampet etter, bjeffet, kastet stein/grus, skremte gjorde det ikke enkelt å få en barnevennlig hund (hvilket mine ikke er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye folk og dyr på godt og vondt.

Selv bor jeg i utkanten, med ti min gange til endeløse skoger med lite folk i.

Dessverre er det en del av våre nye landsmenn her jeg bor, og det er som hun over skriver, det er ikke lett å få en barnevennlig/menneskevennlig hund når de freaker ut hver gang de ser bikkja.

Men det er jo gode muligheter til å gjøre det meste i Oslo, og med mindre du bor midt i smørøye, så har du ofte kort vei til skog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bor 5-10 minutters gange til karl johan, det har sine oppturer og nedturer. Jeg er vant til å bo "på landet" utenfor i krsand der det var skog på alle kanter og rett ved sjøen, sjeldent jeg så andre hunder på tur(og mennesker for den saks skyld :whistle: ). Minuset med å bo i Oslo er alle folkene, spesielt på kvelden når fulle folk kommer løpende bort for å hilse på hunden, eller når folk løper fram og tilbake og klapser hunden på rompa. Også er det de folkene som hopper og hyler når de ser en hund, og de folkene med hund som bare buser fram og skal la hundene hilse på. Ellers synes jeg det er overraskende mange koselige hundefolk her også, mange som kommer bort bare for å snakke om hunder, eller er interessert i rasen osv osv..

Ellers er det helt greie parker rundtomkring, og når man kommer litt utenfor igloen så er det endel bra turområder også, det jeg ikke liker er at jeg føler at jeg aldri er på tur alene. Det kommer alltid en eller annen tulling som skal klage, eller tråkker/sparker/kjører over Enya med barnevogn på bussen f.eks... Nei jeg liker ikke å bo i oslo med hund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut av Oslo før jeg fikk hund, men jobber fortsatt mye der. Så det blir endel turer i Oslo.

Er ikke veldig glad i endel populære utfartssteder til marka, selv om jeg går der til tider.

Sognsvann, Maridalen osv... Turer i skogen på disse stedene kan minne mer om å gå i kø innimellom.

Også har du disse kamikaze-syklistene, som ikke forsvinner om vinteren, men blir kamikaze-skiløpere isteden.

Et under at ingen av de har klart å kjøre på meg eller hunden, eller at hunden har satt avgårde for å jakte på de.

Det har vært nære på mange ganger når de kommer i hundre lydløst bakfra eller rundt en sving, og ikke viser antydning til å bremse engang...

Men det var det negative. Det finnes jo endel positive sider, rent hundemessig ved byen også.

Maaange dyrebutikker og veterinærer å velge mellom. Mye fine parker å gå tur i,

og hunder får jo nærmest miljøtrening hele tiden. Ser masse flotte hunder rundtomkring som virker veldig rolige og avbalanserte mens de tusler rundt med eieren. (kan ikke si det samme om hunden min :))

Og det finnes jo endel skogsområder i og rundt Oslo hvor det er mulig å gå litt mer uforstyrret. Spesiellt på dagtid...

Jeg bor rett utenfor Oslo nå, men har planer om å flytte ut på landet. Mest fordi jeg ikke kan fordra å bo i blokk, spesiellt om sommeren. Drømmer om hus med egen tomt og muligheten til å gå rett ut i skogen. Men det kommer nok til å bli uvant, da jeg alltid har bodd sentralt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg bor midt i Oslo sentrum med hund.

Angående båndtvang: Selv om en del vil ha deg til å tro noe annet, det er INGEN båndtvang utover den ordinære i Oslo.

Altså er det fritt for båndtvang selv midt i sentrum fra 21. august og ut mars!

Det kjipe med å bo i Oslo og ha hund er faktisk saltinga, det er det eneste problemet jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...