Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i oslo?


Victoria

Recommended Posts

Etter å ha bodd de første 10 årene av mitt liv, pluss ca. 2år i etterkant i Oslo, så blir savnet om å flytte tilbake større og større. Derfor lurer jeg på hvordan det er å ha hund i Oslo.

Jeg skal bare ha med meg en, siden den andre er hele familiens, så jeg er ikke så bekymret for det med å ha hunden i leil. Det som bekymrer meg mest er vel det med tur områder, parker, osv. Det er vel også helårs båndtvang i oslo?

Så, hvordan opplever du det å ha hund i Oslo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempefint å ha hund i Oslo. Vi er mye på Lillehammer og der lurer jeg noen ganger på om vi er alene i verden. Det trenger vi skjelden å være redd for i Oslo. Det er en drøss av hyggelige hunder og hundefolk og plasser å gå tur og trene. Det er ikke noe strengere båndtvangsregler her enn andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde to år i Oslo m hund, og syns byen var meget hundevennlig i forhold til der jeg bor nå (Tønsberg). Det er bare helårsbåndtvang i indre by, resten av kommunen har vanlig båndtvang. Jeg sier: Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor selv rett utenfor byen. Men har t-bane 5min gangavstand, samme med buss. Med t-banen tar det kun 15 min til Nationaltheatret, som jeg ville kalt ganske sentrum.

Men i motsetning til Oslo by, så har jeg marka, jorder osv. rett ved der jeg bor. Bare 20min å gå til et flott badevann! Og skimuligheter rett fra ytterdøra om vinteren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal bo ganske teit til i Oslo om det skal være langt til marka med offkom. I tillegg er det et godt utvalg av hundeskoler og aktive raseklubber.

Det er tettere med hunder, på godt og vondt. De er "overalt", og det er alltid noen som er teite og har hunder løse som er aggressive, ikke plukker opp etter hunden sin, forteller deg hvordan du skal banke bikkja til lydighet osv. Det fører også til mer aktivitet i hundemiljøer, flere hunder å leke med i parker, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo selv at det kommer til å bli en liten omvelting uansett. Nå bor jeg jo 15 min gange fra byen, men kun 50m til skog og strand, så jeg har blirr litt bortskjemt, men tror nok det er gjennomfør bart uansett ja. Ser jo værtfall sånn ut utifra svarene fra dere :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Ellingsrud og har marka 1 minutt oppi gata her. Om jeg går i skogen eller gangveiene rundt her er det sjelden jeg møter folk, utrolig nok. De få jeg møter er bare blide folk. Men jeg går ikke så mye akkurat i det folk slutter på jobb pga kamikazesyklistene.

Det var ikke like enkelt der jeg bodde før, ved stovner. En del av våre nye landsmenn er ikke så glad i hunder, og spesielt barna som trampet etter, bjeffet, kastet stein/grus, skremte gjorde det ikke enkelt å få en barnevennlig hund (hvilket mine ikke er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye folk og dyr på godt og vondt.

Selv bor jeg i utkanten, med ti min gange til endeløse skoger med lite folk i.

Dessverre er det en del av våre nye landsmenn her jeg bor, og det er som hun over skriver, det er ikke lett å få en barnevennlig/menneskevennlig hund når de freaker ut hver gang de ser bikkja.

Men det er jo gode muligheter til å gjøre det meste i Oslo, og med mindre du bor midt i smørøye, så har du ofte kort vei til skog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bor 5-10 minutters gange til karl johan, det har sine oppturer og nedturer. Jeg er vant til å bo "på landet" utenfor i krsand der det var skog på alle kanter og rett ved sjøen, sjeldent jeg så andre hunder på tur(og mennesker for den saks skyld :whistle: ). Minuset med å bo i Oslo er alle folkene, spesielt på kvelden når fulle folk kommer løpende bort for å hilse på hunden, eller når folk løper fram og tilbake og klapser hunden på rompa. Også er det de folkene som hopper og hyler når de ser en hund, og de folkene med hund som bare buser fram og skal la hundene hilse på. Ellers synes jeg det er overraskende mange koselige hundefolk her også, mange som kommer bort bare for å snakke om hunder, eller er interessert i rasen osv osv..

Ellers er det helt greie parker rundtomkring, og når man kommer litt utenfor igloen så er det endel bra turområder også, det jeg ikke liker er at jeg føler at jeg aldri er på tur alene. Det kommer alltid en eller annen tulling som skal klage, eller tråkker/sparker/kjører over Enya med barnevogn på bussen f.eks... Nei jeg liker ikke å bo i oslo med hund :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet ut av Oslo før jeg fikk hund, men jobber fortsatt mye der. Så det blir endel turer i Oslo.

Er ikke veldig glad i endel populære utfartssteder til marka, selv om jeg går der til tider.

Sognsvann, Maridalen osv... Turer i skogen på disse stedene kan minne mer om å gå i kø innimellom.

Også har du disse kamikaze-syklistene, som ikke forsvinner om vinteren, men blir kamikaze-skiløpere isteden.

Et under at ingen av de har klart å kjøre på meg eller hunden, eller at hunden har satt avgårde for å jakte på de.

Det har vært nære på mange ganger når de kommer i hundre lydløst bakfra eller rundt en sving, og ikke viser antydning til å bremse engang...

Men det var det negative. Det finnes jo endel positive sider, rent hundemessig ved byen også.

Maaange dyrebutikker og veterinærer å velge mellom. Mye fine parker å gå tur i,

og hunder får jo nærmest miljøtrening hele tiden. Ser masse flotte hunder rundtomkring som virker veldig rolige og avbalanserte mens de tusler rundt med eieren. (kan ikke si det samme om hunden min :))

Og det finnes jo endel skogsområder i og rundt Oslo hvor det er mulig å gå litt mer uforstyrret. Spesiellt på dagtid...

Jeg bor rett utenfor Oslo nå, men har planer om å flytte ut på landet. Mest fordi jeg ikke kan fordra å bo i blokk, spesiellt om sommeren. Drømmer om hus med egen tomt og muligheten til å gå rett ut i skogen. Men det kommer nok til å bli uvant, da jeg alltid har bodd sentralt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg bor midt i Oslo sentrum med hund.

Angående båndtvang: Selv om en del vil ha deg til å tro noe annet, det er INGEN båndtvang utover den ordinære i Oslo.

Altså er det fritt for båndtvang selv midt i sentrum fra 21. august og ut mars!

Det kjipe med å bo i Oslo og ha hund er faktisk saltinga, det er det eneste problemet jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...