Lærere- se hit!

[Aya]

Ja, fortell meg gjerne. Hvordan er det å være lærer? Hvordan er hverdagen? Hva trives du med, og hva savner du? Hvilket trinn arbeider du på?

[Carma]

Vil du virkelig vite dette da??

Jeg er lærer på videregående (mest engelsk, men har innimellom litt annet også) og kunne ikke tenke meg å være lærer i grunnskolen! Vi klager innimellom (nuh vel, ganske ofte når jeg tenker etter...) over spredning på nivå i grupper og at det kan være vanskelig å nå alle, men vi har det jo virkelig bra i forhold til ungdomsskolen på det området! Det stemmer ikke alltid, men de faglig sterkeste samles ofte på studiespesialiserende (gamle allmennfag) og de faglig svakeste oftest på yrkesfag.

Det å være lærer er både fantastisk, grusomt, stressende, avslappende, frustrerende og givende! Ingen dag er lik og du er aldri arbeidsledig (alltid noen prøver som må rettes eller timer som må planlegges eller planer som må lages...)! Sommerferien er jo selvfølgelig den store gulrota, men du får ikke lønn da... 3 uker er avspasering og de får du lønn for. Hey, penger er viktig det også, eller..?? For meg er den flotteste tingen med jobben min at jeg får lov til å bli kjent med så mange forskjellige mennesker! Jeg liker veldig godt undervisningsaspektet ved jobben, men det er definitivt ikke alle som har lyst til å lære (noe som helst, men iallefall IKKE engelsk! Det kommer man jo ALDRI til å få brukt for!!)! Og det er en av de mer frustrerende tingene med å være lærer... Å se, år etter år, elever med stort (eller mindre stort, let's be honest...) potensiale som kaster bort framtida si på "hakke lyst, jeg"!

En annen ting som VIRKELIG får meg til å få lyst til å filleriste noen er penger! Regjeringen "satser på skolen" med å innføre stadig nye "dette skal dere gjøre" uten å tilføre midler til å gjennomføre "dette skal dere gjøre"-ene. Mange fine lover og regler og fordelingsmetoder gjør at mindre skoler (som min) sliter hardt! Dette igjen fører til sammenslåing av grupper og dårligere skolehverdag for både elever og lærere! Å ha 30 yrkesfagelever i norsk er definitivt IKKE sammenlignbart med å ha 36 studiespes.elever! Har en kollega som akkurat passerte 60, han har en sånn gruppe og han holder nå på å bli helt ødelagt... Allerede! Er ganske mye igjen av skoleåret enda... Siden de faglig svake elevene samler seg på yrkesfag så sier det seg selv at behovet for hjelp også vil være større der. Denne hjelpen får de dessverre ikke i disse tilfellene... og DET er det mest frustrerende med min hverdag for tida!

Andre ting som sliter iallefall meg ut er alle møtene og planene og enda mer møter og enda mer planer og alt skal gjøres NUH! Og enda har vel vi ikke brøkdelen av møtene og planene de har på barneskolen vil jeg tro...?

*klage klage klage*

Sånn for å oppsummere:

Liker:

Elevene

Undervisning

Alt man opplever av artige ting (elever er utrolig underholdende! )

Variasjon, ingen dag er lik

Å kunne lære nye ting selv

Sommerferien

Liker ikke:

Nedskjæringer som går ut over kvalitet og helse

Bekymringer for egen og andres jobb (vi mistet 4 fulle stillinger fra i fjor til i år, halve min stilling sto i fare til midt på sommeren)

Uengasjerte elever som føler de har rett til spesialbehandling

Planer

Møtermøtermøter

Og lønna? Tjaaa... synes egentlig den er ok. Etter 20 år på skole (altså som elev/student) burde jeg vel kanskje kunne tjene mer...? Man blir definitivt IKKE rik av å være lærer, men man overlever!

[PsychoLynx]

Alt man opplever av artige ting (elever er utrolig underholdende! )

Ja ut fra det du har fortalt om elever tapet til gulvet og sånn så...

[Carma]

Ja ut fra det du har fortalt om elever tapet til gulvet og sånn så...

Hehe, det er vel egentlig i kategorien "ting som ikke burde skjedd" da... akkurat som heromdagenens "snus i cola"... Mobbing er definitivt en av de vanskelige tingene ved å være lærer! Å vite at der skjer masse man ikke hverken plukker opp eller greier å gjøre noe med....

[Aya]

Takk for godt svar, Carma! Det er så fint med folk som ikke rosemaler synes jeg! Det er mye lettere å fundere dersom man har noen ordentlige sannheter å forholde seg til. Det yrket jeg er på vei inn i, sosionom, har nok endel fellestrekk når det gjelder "ikke liker"-listen din. Det er dårlig lønn, ikke altfor lett å få jobb, det er alltid for lite penger, man får aldri tatt seg av alle nok og det er forferdelig mye møter og journalskriving ... Samtidig er det jo utrolig mye positivt med å jobbe med mennesker, det er jo veldig givende, interessant, og ingen dager er like. Det tror jeg også er likt som lærerrollen. Det jeg HAR som jeg ser som positivt for en lærerrolle er at jeg brenner veldig for faget mitt. Jeg elsker norsk, jeg elsker litteratur, og jeg elsker å formidle leseglede til andre (gjett om jeg kommer til å bli desillusjonert ... haha, kanskje jeg burde bli bibliotekar?). Etikk og religion er spennende, samme med samfunnsfag (det er ikke mitt fag da, selv om jeg får endel sosialpolitikk og samfunnsvitenskapelig metode inn med studiet jeg går på nå). Men uff ... Jeg vet ikke. Vil gjerne høre om andres lærerhverdag!

[Carma]

Ikke sikkert du blir desillusjonert! Innimellom alle kasus og bråk og elever som bruker all sin energi på å ikke lære noe så finner du gull! Og det kan komme der du minst venter det! Plutselig i ei "mekk"-klasse, mens du står der i din lille oppgitte lærerverden og prøver å formidle noe du selv anser som viktig og interessant til 16 bråkete gutter som tenker kun på damer og mopeder, og du seriøst vurderer både livet ditt og yrket ditt, så møter du blikket til en elev og innser at vedkommende LYTTER! Eller du møter en elev som hadde masse problemer på skolen, flere år etter at h*n var ferdig på skolen, og vedkommende forteller at h*n fremdeles husker veldig godt det diktet vi snakket om en gang, og faktisk husker deler av det utenatt!

Tror teknikken med å overleve som lærer er å innse at man ikke kan få alle interessert, man kan ikke engang få alle til å klare seg gjennom skoletiden på en nogenlunde ok måte. Noen faller utenom og man kan ikke ta på seg ansvaret for alle. Men innimellom så klarer man å hjelpe noen som ellers ville kommet dårlig ut, og en og annen gang kommer en elev bort og sier "du er den beste læreren vi har" og der og da vet man et lite øyeblikk at man er på rett hylle...

...og så har du de andre øyeblikkene selvfølgelig, hvor man føler seg som verdens elendigste lærer og at man overhodet ikke burde ha noe som helst med andre mennesker å gjøre! Men de øyeblikkene foretrekker jeg å glemme....

[Symra&Pippin]

Jeg trives godt med å være lærer, og er veldig glad for at jeg havnet i det yrket. (Det hadde jeg ikke trodd da jeg studerte antropologi og skulle bli noe spennende som inkluderte reising og skriving ... ). Å undervise er veldig intenst. Det føles litt som å stå på en scene, eller være programleder på direkten på TV. Selvfølgelig er akkurat den følelsen sterkest når man er ny i gamet, men man må jo være fokusert og ha oversikt, engasjere elever selv om du er sliten, være positiv og inspirerende, takle de ulike elevtypene samtidig som du prøver å gjøre timen interessant. Men så er det plutselig pause og du kan drikke kaffe og diskutere jobb og alt mulig annet med trivelige kolleger, (eller bare henge på sonen og spise snop fra skuffen). I tillegg til undervisningen er det mange andre arbeidsoppgaver i en lærerhverdag. Teamarbeid og møter, planlegging og utviklingsarbeid, møter med folk utenfra (foreldre, kontaktpersoner etc). Arbeidsdagen er alt annet enn monoton, og man føler virkelig at man får brukt hele seg.

Jeg er 25% rådgiver og 75% lærer, og det er et utmerket kombinasjon. Det vil si at jeg underviser 15 timer i uka. Det er helt overkommelig. Jeg synes jeg har nok tid til forberedelse og etterarbeid i arbeidstiden, det er veldig sjelden jeg har med arbeid hjem. Rådgiverfunksjonen gjør at jeg har eget stort kontor, det er viktig for min trivsel.

Jeg underviser på ungdomsavdelingen på et voksenopplæringssenter, elevene mine er innvandrere mellom 16 og 20 år, mange av dem er enslige mindreårige flyktninger. De fleste timene mine er i eksamensklassen, elevene skal ta grunnskoleeksamen i de fem kjernefagene. Jeg underviser i norsk, samfunnsfag og utdanningsvalg. Vi er ca ti lærere og litt over seksti elever fordelt på sju klasser. Vi har veldig koselige lokaler og har fått utvikle vår egen skolekultur gjennom mange år. Vi synes vi lykkes med å skape et trivelig og utviklende miljø for elevene våre, og det gjør at jobben føles meningsfull!

Jeg tror en lærerjobb kan være veldig mye forskjellig, alt etter hva slags skole man jobber på og hvilke elever man har. Jeg synes jeg har vært veldig heldig.

[ida]

Jeg stortrives med elevene, undervisningen (særtrening, musikk, gym, friluftsliv), spennende veiledning som resulterer i nye idèer, verdens søteste kolleger, lange og mange ferier, korte dager et par dager i uka. Liker ikke lange møter uten særlig nytteverdi, enda flere lange, kjedelige møter, uforutsigbarheten når noen er borte, presset på å ikke bli syk, fordi du da utsetter kollegaene for det samme, teite kurs om ting vi kan mer om enn kursholderen, teite kurs som er irrelevante for vår arbeidssituasjon,mangel på kompetanse om autisme og dermed våre arbeidsforhold hos ledelsen.

Jeg jobber 100% stilling som pedagog i en klasse for barn med autisme. Vi har 8 elever fra 1 til 6 klasse dette skoleåret. I all hovedsak har jeg verdens morsomste jobb.

[xxx12345]

I dag hadde jeg en foreldresamtale, og på slutten av samtalen når papirer skal underskrives oppdager jeg at mor er tilnærmet analfabet. Det gjorde meg veldig trist på hennes vegne, men samtidig får det en til å innse hvor viktig utdanning er.

Ja, det er mye administrativt jeg gjerne skulle sluppet å bruke tid på. Ja, det er provoserende når vi ikke har nok ressurser å sette inn. Ja, det er frustrerende å ikke klare å få bukt med mobbing. Ja, det er et ork å prøve å få kunnskap inn i ungenes hoder når de har foreldre som ikke hjelper til med oppdragelse og holdninger.

Men duverden så givende det er å se at det går et lys opp for en unge. Når du ser at de forstår. Når de oppdager leseglede. Å se stoltheten over seg selv når de endelig tør å fremføre. Det strålende smilet på en som har jobbet hardt og blir belønnet med karakteren 6 på muntligeksamen. Og det minst like strålende smilet på den som turte å gjennomføre den samme eksamen, selv om karakteren ble 2. Å se evnen til refleksjon og selvstendige tanker utvikle seg. Og ikke minst det å bli kjent med så mange flotte mennesker, og få lov til å være med å prege deres liv.

Jeg underviser på ungdomsskolen nå, i engelsk og k&h. Har også jobbet på vgs. Det spesielle med ungdomsskole er modningen. De begynner i åttende klasse som barn, og avslutter i tiende som unge voksne. Brytningsalder på godt og vondt. Selv er jeg adjunkt med tillegg, så lønna er grei. Men det er mye jobb. Sitter gjerne på kveldstid og i helger og ferier med retting og planlegging.

[Akita]

Virker som et veldig int yrke!

[xxx12345]

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med det innlegget i denne tråden. Aya spør jo etter hvordan vi lærere liker jobben vår

[PsychoLynx]

Hehe, det er vel egentlig i kategorien "ting som ikke burde skjedd" da... akkurat som heromdagenens "snus i cola"... Mobbing er definitivt en av de vanskelige tingene ved å være lærer! Å vite at der skjer masse man ikke hverken plukker opp eller greier å gjøre noe med....

Men altså... Om man gjør sånne ting på skolen, er det mobbing... Gjør man tilsvarende på en arbeidsplass, er det en god spøk og man ler lenge etterpå?

Hmmm...

[Carma]

Men altså... Om man gjør sånne ting på skolen, er det mobbing... Gjør man tilsvarende på en arbeidsplass, er det en god spøk og man ler lenge etterpå?

Hmmm...

Forskjellen på en spøk og mobbing ligger vel mest i hvordan dette oppfattes av den som blir utsatt for ting. Vil vel tro at rundt omkring på arbeidsplasser er det også en del folk som blir utsatt for "spøker" som dette (fant en elev svinebundet og fasttapet i gangen på vei inn i time) gang etter gang og som ler med, men som egentlig ikke synes det er gøy... Mobbing forekommer overalt, ikke noe som kun finnes på skoler (dessverre)!

Samme elev som ble tapet fast ble også utsatt for morsomheter dagen før (av samme personer), den gangen dro de av han buksa foran de de jobbet sammen med (praksis i bedrift). Gøy?

[PsychoLynx]

Nei, er vel absolutt sant som du sier Bente... Ble bare en lite digresjon da det ble snakk om en del spøker på arbeidsplasser i helgen

[Carma]

Nei, er vel absolutt sant som du sier Bente... Ble bare en lite digresjon da det ble snakk om en del spøker på arbeidsplasser i helgen

Jeg har nok blitt mye mindre tolerant for sånne spøker etter at jeg begynte å jobbe som lærer og ville nok bli en skikkelig festbrems på det området om jeg hadde skiftet til en jobb hvor sånt skjedde, tror jeg.... Men spøk er fint det, har ingenting imot det! Problemet både i skoler og andre steder er vel at det ofte er samme person som blir utsatt for det igjen og igjen og at noen ganger er det bare nok, men det er det nok veldig vanskelig å si! Mannfolk spesielt er ikke særlig flinke til å vurdere hva andre mener om det de gjør alltid, særlig ikke i flokk... Damer vet godt om det når de mobber, og er ofte mye verre, men det er nå en helt annen sak.

Ble litt ot dette da... eller kanskje ikke? Mobbing og hvor grensene går og hvordan man skal takle det som skjer er absolutt en del av det å være lærer, uansett trinn og hva du underviser i.