Gå til innhold
Hundesonen.no

Lærere- se hit!


Aya

Recommended Posts

Vil du virkelig vite dette da?? :innocent:

Jeg er lærer på videregående (mest engelsk, men har innimellom litt annet også) og kunne ikke tenke meg å være lærer i grunnskolen! Vi klager innimellom (nuh vel, ganske ofte når jeg tenker etter...) over spredning på nivå i grupper og at det kan være vanskelig å nå alle, men vi har det jo virkelig bra i forhold til ungdomsskolen på det området! Det stemmer ikke alltid, men de faglig sterkeste samles ofte på studiespesialiserende (gamle allmennfag) og de faglig svakeste oftest på yrkesfag.

Det å være lærer er både fantastisk, grusomt, stressende, avslappende, frustrerende og givende! Ingen dag er lik og du er aldri arbeidsledig (alltid noen prøver som må rettes eller timer som må planlegges eller planer som må lages...)! Sommerferien er jo selvfølgelig den store gulrota, men du får ikke lønn da... 3 uker er avspasering og de får du lønn for. Hey, penger er viktig det også, eller..?? For meg er den flotteste tingen med jobben min at jeg får lov til å bli kjent med så mange forskjellige mennesker! Jeg liker veldig godt undervisningsaspektet ved jobben, men det er definitivt ikke alle som har lyst til å lære (noe som helst, men iallefall IKKE engelsk! Det kommer man jo ALDRI til å få brukt for!!)! Og det er en av de mer frustrerende tingene med å være lærer... Å se, år etter år, elever med stort (eller mindre stort, let's be honest...) potensiale som kaster bort framtida si på "hakke lyst, jeg"!

En annen ting som VIRKELIG får meg til å få lyst til å filleriste noen er penger! Regjeringen "satser på skolen" med å innføre stadig nye "dette skal dere gjøre" uten å tilføre midler til å gjennomføre "dette skal dere gjøre"-ene. Mange fine lover og regler og fordelingsmetoder gjør at mindre skoler (som min) sliter hardt! Dette igjen fører til sammenslåing av grupper og dårligere skolehverdag for både elever og lærere! Å ha 30 yrkesfagelever i norsk er definitivt IKKE sammenlignbart med å ha 36 studiespes.elever! Har en kollega som akkurat passerte 60, han har en sånn gruppe og han holder nå på å bli helt ødelagt... Allerede! Er ganske mye igjen av skoleåret enda... Siden de faglig svake elevene samler seg på yrkesfag så sier det seg selv at behovet for hjelp også vil være større der. Denne hjelpen får de dessverre ikke i disse tilfellene... og DET er det mest frustrerende med min hverdag for tida!

Andre ting som sliter iallefall meg ut er alle møtene og planene og enda mer møter og enda mer planer og alt skal gjøres NUH! Og enda har vel vi ikke brøkdelen av møtene og planene de har på barneskolen vil jeg tro...?

*klage klage klage*

Sånn for å oppsummere:

Liker:

Elevene

Undervisning

Alt man opplever av artige ting (elever er utrolig underholdende! :whistle: )

Variasjon, ingen dag er lik

Å kunne lære nye ting selv

Sommerferien :poke:

Liker ikke:

Nedskjæringer som går ut over kvalitet og helse

Bekymringer for egen og andres jobb (vi mistet 4 fulle stillinger fra i fjor til i år, halve min stilling sto i fare til midt på sommeren)

Uengasjerte elever som føler de har rett til spesialbehandling

Planer

Møtermøtermøter

Og lønna? Tjaaa... synes egentlig den er ok. Etter 20 år på skole (altså som elev/student) burde jeg vel kanskje kunne tjene mer...? Man blir definitivt IKKE rik av å være lærer, men man overlever! :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Ja ut fra det du har fortalt om elever tapet til gulvet og sånn så... :poke:

Hehe, det er vel egentlig i kategorien "ting som ikke burde skjedd" da... akkurat som heromdagenens "snus i cola"... Mobbing er definitivt en av de vanskelige tingene ved å være lærer! Å vite at der skjer masse man ikke hverken plukker opp eller greier å gjøre noe med.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar, Carma! Det er så fint med folk som ikke rosemaler synes jeg! Det er mye lettere å fundere dersom man har noen ordentlige sannheter å forholde seg til. Det yrket jeg er på vei inn i, sosionom, har nok endel fellestrekk når det gjelder "ikke liker"-listen din. Det er dårlig lønn, ikke altfor lett å få jobb, det er alltid for lite penger, man får aldri tatt seg av alle nok og det er forferdelig mye møter og journalskriving ... Samtidig er det jo utrolig mye positivt med å jobbe med mennesker, det er jo veldig givende, interessant, og ingen dager er like. Det tror jeg også er likt som lærerrollen. Det jeg HAR som jeg ser som positivt for en lærerrolle er at jeg brenner veldig for faget mitt. Jeg elsker norsk, jeg elsker litteratur, og jeg elsker å formidle leseglede til andre (gjett om jeg kommer til å bli desillusjonert ... haha, kanskje jeg burde bli bibliotekar?). Etikk og religion er spennende, samme med samfunnsfag (det er ikke mitt fag da, selv om jeg får endel sosialpolitikk og samfunnsvitenskapelig metode inn med studiet jeg går på nå). Men uff ... Jeg vet ikke. Vil gjerne høre om andres lærerhverdag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sikkert du blir desillusjonert! Innimellom alle kasus og bråk og elever som bruker all sin energi på å ikke lære noe så finner du gull! Og det kan komme der du minst venter det! Plutselig i ei "mekk"-klasse, mens du står der i din lille oppgitte lærerverden og prøver å formidle noe du selv anser som viktig og interessant til 16 bråkete gutter som tenker kun på damer og mopeder, og du seriøst vurderer både livet ditt og yrket ditt, så møter du blikket til en elev og innser at vedkommende LYTTER! Eller du møter en elev som hadde masse problemer på skolen, flere år etter at h*n var ferdig på skolen, og vedkommende forteller at h*n fremdeles husker veldig godt det diktet vi snakket om en gang, og faktisk husker deler av det utenatt!

Tror teknikken med å overleve som lærer er å innse at man ikke kan få alle interessert, man kan ikke engang få alle til å klare seg gjennom skoletiden på en nogenlunde ok måte. Noen faller utenom og man kan ikke ta på seg ansvaret for alle. Men innimellom så klarer man å hjelpe noen som ellers ville kommet dårlig ut, og en og annen gang kommer en elev bort og sier "du er den beste læreren vi har" og der og da vet man et lite øyeblikk at man er på rett hylle...

...og så har du de andre øyeblikkene selvfølgelig, hvor man føler seg som verdens elendigste lærer og at man overhodet ikke burde ha noe som helst med andre mennesker å gjøre! Men de øyeblikkene foretrekker jeg å glemme.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives godt med å være lærer, og er veldig glad for at jeg havnet i det yrket. (Det hadde jeg ikke trodd da jeg studerte antropologi og skulle bli noe spennende som inkluderte reising og skriving ... ). Å undervise er veldig intenst. Det føles litt som å stå på en scene, eller være programleder på direkten på TV. Selvfølgelig er akkurat den følelsen sterkest når man er ny i gamet, men man må jo være fokusert og ha oversikt, engasjere elever selv om du er sliten, være positiv og inspirerende, takle de ulike elevtypene samtidig som du prøver å gjøre timen interessant. Men så er det plutselig pause og du kan drikke kaffe og diskutere jobb og alt mulig annet med trivelige kolleger, (eller bare henge på sonen og spise snop fra skuffen). I tillegg til undervisningen er det mange andre arbeidsoppgaver i en lærerhverdag. Teamarbeid og møter, planlegging og utviklingsarbeid, møter med folk utenfra (foreldre, kontaktpersoner etc). Arbeidsdagen er alt annet enn monoton, og man føler virkelig at man får brukt hele seg.

Jeg er 25% rådgiver og 75% lærer, og det er et utmerket kombinasjon. Det vil si at jeg underviser 15 timer i uka. Det er helt overkommelig. Jeg synes jeg har nok tid til forberedelse og etterarbeid i arbeidstiden, det er veldig sjelden jeg har med arbeid hjem. Rådgiverfunksjonen gjør at jeg har eget stort kontor, det er viktig for min trivsel.

Jeg underviser på ungdomsavdelingen på et voksenopplæringssenter, elevene mine er innvandrere mellom 16 og 20 år, mange av dem er enslige mindreårige flyktninger. De fleste timene mine er i eksamensklassen, elevene skal ta grunnskoleeksamen i de fem kjernefagene. Jeg underviser i norsk, samfunnsfag og utdanningsvalg. Vi er ca ti lærere og litt over seksti elever fordelt på sju klasser. Vi har veldig koselige lokaler og har fått utvikle vår egen skolekultur gjennom mange år. Vi synes vi lykkes med å skape et trivelig og utviklende miljø for elevene våre, og det gjør at jobben føles meningsfull!

Jeg tror en lærerjobb kan være veldig mye forskjellig, alt etter hva slags skole man jobber på og hvilke elever man har. Jeg synes jeg har vært veldig heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stortrives med elevene, undervisningen (særtrening, musikk, gym, friluftsliv), spennende veiledning som resulterer i nye idèer, verdens søteste kolleger, lange og mange ferier, korte dager et par dager i uka. Liker ikke lange møter uten særlig nytteverdi, enda flere lange, kjedelige møter, uforutsigbarheten når noen er borte, presset på å ikke bli syk, fordi du da utsetter kollegaene for det samme, teite kurs om ting vi kan mer om enn kursholderen, teite kurs som er irrelevante for vår arbeidssituasjon,mangel på kompetanse om autisme og dermed våre arbeidsforhold hos ledelsen.

Jeg jobber 100% stilling som pedagog i en klasse for barn med autisme. Vi har 8 elever fra 1 til 6 klasse dette skoleåret. I all hovedsak har jeg verdens morsomste jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde jeg en foreldresamtale, og på slutten av samtalen når papirer skal underskrives oppdager jeg at mor er tilnærmet analfabet. Det gjorde meg veldig trist på hennes vegne, men samtidig får det en til å innse hvor viktig utdanning er.

Ja, det er mye administrativt jeg gjerne skulle sluppet å bruke tid på. Ja, det er provoserende når vi ikke har nok ressurser å sette inn. Ja, det er frustrerende å ikke klare å få bukt med mobbing. Ja, det er et ork å prøve å få kunnskap inn i ungenes hoder når de har foreldre som ikke hjelper til med oppdragelse og holdninger.

Men duverden så givende det er å se at det går et lys opp for en unge. Når du ser at de forstår. Når de oppdager leseglede. Å se stoltheten over seg selv når de endelig tør å fremføre. Det strålende smilet på en som har jobbet hardt og blir belønnet med karakteren 6 på muntligeksamen. Og det minst like strålende smilet på den som turte å gjennomføre den samme eksamen, selv om karakteren ble 2. Å se evnen til refleksjon og selvstendige tanker utvikle seg. Og ikke minst det å bli kjent med så mange flotte mennesker, og få lov til å være med å prege deres liv.

Jeg underviser på ungdomsskolen nå, i engelsk og k&h. Har også jobbet på vgs. Det spesielle med ungdomsskole er modningen. De begynner i åttende klasse som barn, og avslutter i tiende som unge voksne. Brytningsalder på godt og vondt. Selv er jeg adjunkt med tillegg, så lønna er grei. Men det er mye jobb. Sitter gjerne på kveldstid og i helger og ferier med retting og planlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er vel egentlig i kategorien "ting som ikke burde skjedd" da... akkurat som heromdagenens "snus i cola"... Mobbing er definitivt en av de vanskelige tingene ved å være lærer! Å vite at der skjer masse man ikke hverken plukker opp eller greier å gjøre noe med.... :)

Men altså... Om man gjør sånne ting på skolen, er det mobbing... Gjør man tilsvarende på en arbeidsplass, er det en god spøk og man ler lenge etterpå?

Hmmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså... Om man gjør sånne ting på skolen, er det mobbing... Gjør man tilsvarende på en arbeidsplass, er det en god spøk og man ler lenge etterpå?

Hmmm...

Forskjellen på en spøk og mobbing ligger vel mest i hvordan dette oppfattes av den som blir utsatt for ting. Vil vel tro at rundt omkring på arbeidsplasser er det også en del folk som blir utsatt for "spøker" som dette (fant en elev svinebundet og fasttapet i gangen på vei inn i time) gang etter gang og som ler med, men som egentlig ikke synes det er gøy... Mobbing forekommer overalt, ikke noe som kun finnes på skoler (dessverre)!

Samme elev som ble tapet fast ble også utsatt for morsomheter dagen før (av samme personer), den gangen dro de av han buksa foran de de jobbet sammen med (praksis i bedrift). Gøy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er vel absolutt sant som du sier Bente... Ble bare en lite digresjon da det ble snakk om en del spøker på arbeidsplasser i helgen :whistle:

Jeg har nok blitt mye mindre tolerant for sånne spøker etter at jeg begynte å jobbe som lærer og ville nok bli en skikkelig festbrems på det området om jeg hadde skiftet til en jobb hvor sånt skjedde, tror jeg.... Men spøk er fint det, har ingenting imot det! Problemet både i skoler og andre steder er vel at det ofte er samme person som blir utsatt for det igjen og igjen og at noen ganger er det bare nok, men det er det nok veldig vanskelig å si! Mannfolk spesielt er ikke særlig flinke til å vurdere hva andre mener om det de gjør alltid, særlig ikke i flokk... Damer vet godt om det når de mobber, og er ofte mye verre, men det er nå en helt annen sak.

Ble litt ot dette da... eller kanskje ikke? Mobbing og hvor grensene går og hvordan man skal takle det som skjer er absolutt en del av det å være lærer, uansett trinn og hva du underviser i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...