Bitt som "låser seg"....?

[trps]

Hørte noen snakke om - etter et veterinærbesøk - at det var sagt at hos enkelte raser hadde bittet det med å låse seg...

Ble nysgjerrig: Hva er dette for slags fenomen? - er det rasebetinget? Hvis så skjer - hvordan får man hunden til å slippe igjen? ... i det hele tatt...?

Har slått opp med søkeord, men fant ikke tråder som virket relevante. Noen som vet noe om dette her?

[Grim]

Muligens de tenkte på Pitt Bull i arrangerte slosskamper?

At de biter seg fast og nekter å slippe, å må bruke brekkjærn for å åpne kjeften igjen.

Men om dette faktisk er en realitet vet jeg ikke.

Det er sånn på "Ulvehunden"

[tulip]

Hørte noen snakke om - etter et veterinærbesøk - at det var sagt at hos enkelte raser hadde bittet det med å låse seg...

Ble nysgjerrig: Hva er dette for slags fenomen? - er det rasebetinget? Hvis så skjer - hvordan får man hunden til å slippe igjen? ... i det hele tatt...?

Har slått opp med søkeord, men fant ikke tråder som virket relevante. Noen som vet noe om dette her?

Det er uvintende overtro som sier at bla Pit Bull og Amstaff har kjever som låser seg. (dvs at hunden ikke kan kontrollere bittet sitt selv, når de har bitt seg fast kan de selv ikke åpne munnen.) Fakta er at enkelte hunder (uansett rase) rett og slett nekter å åpne kjevene, og dermed må man brekke de opp, om man ønsker at hunden skal slippe.

[SaraS]

Det er uvintende overtro som sier at bla Pit Bull og Amstaff har kjever som låser seg. (dvs at hunden ikke kan kontrollere bittet sitt selv, når de har bitt seg fast kan de selv ikke åpne munnen.) Fakta er at enkelte hunder (uansett rase) rett og slett nekter å åpne kjevene, og dermed må man brekke de opp, om man ønsker at hunden skal slippe.

Takk! Det var det jeg tenkte. Er ufattelig mange som sier at de "låser" kjeven.

[Bananen]

Man husker å få med nøkkel fra oppdretter, just in case.

[trps]

Fakta er at enkelte hunder (uansett rase) rett og slett nekter å åpne kjevene, og dermed må man brekke de opp, om man ønsker at hunden skal slippe.

...og hvis man da skulle stå der en dag og skal skille to - av hvilkesomhelst raser - hunder, hvorav den ene nekter å slippe bittet - og man ikke har brekkjernet med seg akkurat den dagen, liksom .......

Helt praktisk - de beste rådene - om noen har prøvd?

[SusanneL]

På de aller, aller fleste hunder kan man åpne kjevene ved å klemme helt inners (innerfor de innerste jekslene). Men noen hunder har så mye styrke (og ikke minst viljestyrke!) at de blåser fullstendig i våre fågengte forsøk å åpne munnen deres.

Da er det selvsagt bedre å si at kjeven er låst - enn at jeg greide ikke å få den opp...

Mistenker at dèt er årsaken til denne myten - det finnes nemlig ikke noe anatomisk på noen hunderase som utgjør en slik "lås".

Susanne

[giancana]

Låsing av bitt er en myte.

Men om hunder biter seg fast og ikke slipper kan de kveles til de besvimer - og så raskt skilles fra hverandre.

[tulip]

...og hvis man da skulle stå der en dag og skal skille to - av hvilkesomhelst raser - hunder, hvorav den ene nekter å slippe bittet - og man ikke har brekkjernet med seg akkurat den dagen, liksom .......

Helt praktisk - de beste rådene - om noen har prøvd?

På de aller, aller fleste hunder kan man åpne kjevene ved å klemme helt inners (innerfor de innerste jekslene). Men noen hunder har så mye styrke (og ikke minst viljestyrke!) at de blåser fullstendig i våre fågengte forsøk å åpne munnen deres.

Da er det selvsagt bedre å si at kjeven er låst - enn at jeg greide ikke å få den opp...

Mistenker at dèt er årsaken til denne myten - det finnes nemlig ikke noe anatomisk på noen hunderase som utgjør en slik "lås".

Susanne

Som Susanne sier, du må få noe inn bak jekslene og bende. De fleste hunder slipper om man klarer å få inn noen fingre og klorer tak i tunga, men for de som virkelig holder fast må man ha mer kraft. Et kosteskaft, en kraftig gren, jekk osv. Man får bestilt spesiallagede "brekkjern" på nett, om man er bekymret for å skade tenner på hunden.

[MetteOgBeatrix]

Har vært vitne til en terrier av et eller annet slag (eller var det blanding?) som "låste bittet" under en slosskamp med en annen hund. Da tok eieren tak i bakbeina på hunden og løftet dem høyt opp, dvs over hodet på hunden (det hele så ganske komisk ut). Da mistet hunden balansen og slapp taket.

Hun hevdet at dette ville funke på alle hunder. Har ikke prøvd det selv da, heh..

[C.J]

Har vært vitne til en terrier av et eller annet slag (eller var det blanding?) som "låste bittet" under en slosskamp med en annen hund. Da tok eieren tak i bakbeina på hunden og løftet dem høyt opp, dvs over hodet på hunden (det hele så ganske komisk ut). Da mistet hunden balansen og slapp taket.

Hun hevdet at dette ville funke på alle hunder. Har ikke prøvd det selv da, heh..

Haha, jeg synes jeg ser noen gjøre det med en st. bernhard...!

[giancana]

Stikk aldri fingrene ned i en hundeslåsskamp.

[tulip]

Låsing av bitt er en myte.

Men om hunder biter seg fast og ikke slipper kan de kveles til de besvimer - og så raskt skilles fra hverandre.

Stikk aldri fingrene ned i en hundeslåsskamp.

Om du tør å ta kvelertak på bikkja, så tør du stikke fingrene inn bak jekslene! Nå er det snakk om hunder som virkelig holder fast, ikke de som kjekser vilt rundt seg ( der hadde jeg holdt hendene langt unna).

[Mari]

Stikk aldri fingrene ned i en hundeslåsskamp.

Om min hund står i fare for å bli skadet eller står i fare for å skade en annen, så gjør jeg det jeg må for å stoppe det. Om jeg får et høgg eller to i prosessen så får det bare være.

[helle]

Man husker å få med nøkkel fra oppdretter, just in case.

:lol:

[giancana]

Om du tør å ta kvelertak på bikkja, så tør du stikke fingrene inn bak jekslene! Nå er det snakk om hunder som virkelig holder fast, ikke de som kjekser vilt rundt seg ( der hadde jeg holdt hendene langt unna).

Var nok ikke presis nok der - forslår ikke kvelertak med hender nei. halsbånd, bånd eller line.

Selv om hunden holder et fast tak kan den finne på å skifte tak - da er det greit å ikke ha fingrene imellom. Og det skjer fort.

Jeg gir bare et vennlig råd - om folk virkelig vil stikke fingrene ned i noe sånt så er det helt greit for meg. Velbekomme.

[SiriEveline]

Familiehunden vår (eller mamma's, bor ikke hjemme lengre) har/hadde såkalt "krokodille-bitt". Ihvertfall så kalte vi det for det. Han "låste" munnen sin rundt det han hadde stjålet og nektet å åpne. Selvfølgelig var det bare hans vilje som ike lot kjeven åpne seg.

Og man kunne prøve det meste, dra i leppa osv. Noen ganger gikk det an å friste han til å få noe annet. F.eks. vifte en kylling filet foran nesen hans. Dette har riktignok blitt bedre med en del trening.

Men jeg er helt sikker på at dette har med oppdragelse å gjøre (bortsett fra i en hundekrangel). Så hun jeg har nå, slipper en kylling filet om jeg kommanderer det.

Men det er nok helt sikkert overtro! Det heter viljestyrke!

[Emilie]

Haha, jeg synes jeg ser noen gjøre det med en st. bernhard...!

Det er slett ikke umulig, selv om det er snakk om en stor hund - og det ER effektivt

[Tyfonia]

Det med låsing sitter i huet ikke i kjeften. Hunden holder fast av egen vilje, det er ikke musklene som låser seg fast.

[Caligula]

Har vært vitne til en terrier av et eller annet slag (eller var det blanding?) som "låste bittet" under en slosskamp med en annen hund. Da tok eieren tak i bakbeina på hunden og løftet dem høyt opp, dvs over hodet på hunden (det hele så ganske komisk ut). Da mistet hunden balansen og slapp taket.

Hun hevdet at dette ville funke på alle hunder. Har ikke prøvd det selv da, heh..

Hunden min - bulldog - var i slåsskamp en gang. Han "låste" kjeven, det vil si, bet - og holdt. Det var en mye større hund han slåss mot (schæfer), så han ble kastet frem og tilbake og opp og ned. (Han fikk kink av denne kastingen, var nokså voldsom). Men bittet holdt, og til slutt gav den andre hunden seg. Når alt var "trygt og rolig", schæferen hadde lagt seg ned og gitt seg, og han fikk øyekontakt med eier, slapp han opp bittet.

Å låse bittet er slik jeg har forstått det noe sånt som dette. Man holder og holder til man f.eks har vunnet, det er en egen måte å slåss på. Har sett at bulldogene også ofte leker med dette, de lekeslåss ved å bite seg fast i hverandre, og holde.

[trps]

Takk for allsidige og innsiktsfulle svar.

- Å låse bittet er slik jeg har forstått det noe sånt som dette. Man holder og holder til man f.eks har vunnet, det er en egen måte å slåss på.

- Har sett at bulldogene også ofte leker med dette, de lekeslåss ved å bite seg fast i hverandre, og holde.

- Det du beskriver her samsvarer i grunnen med min egen oppfatning av fenomenet i utgangs punktet - før jeg hørte disse damene snakke. (og jeg kommer forresten på at veterinæren hadde nevnt bulldog som en av rasene som hadde såkalt "låst bitt")

Noe rundt det praktiske her:

Det kunne jo ligge en "handlingsplan" i å ha is i magen og vente til RHP-forholdet (=resource-holding-potential, dvs nå prøver jeg bare å være korrekt ifht til dominansbegrepet for tida) var avklart? - som du gjorde?

Problematisk ifht til en slik strategi kunne være: Om hunden biter i skinnet så det går hull ( ikke bare som "signalbitt" i pelsen) - hva da med ansvarsforholdet ifht skader - eventuell dyrelegeregning f.eks.

Hvordan var f.eks omstendighetene i det tilfellet du beskriver?

- lekeslossing: dette har vel vært "signalbitt", eller?........

[Caligula]

Takk for allsidige og innsiktsfulle svar.

- Det du beskriver her samsvarer i grunnen med min egen oppfatning av fenomenet i utgangs punktet - før jeg hørte disse damene snakke. (og jeg kommer forresten på at veterinæren hadde nevnt bulldog som en av rasene som hadde såkalt "låst bitt")

Noe rundt det praktiske her:

Det kunne jo ligge en "handlingsplan" i å ha is i magen og vente til RHP-forholdet (=resource-holding-potential, dvs nå prøver jeg bare å være korrekt ifht til dominansbegrepet for tida) var avklart? - som du gjorde?

Problematisk ifht til en slik strategi kunne være: Om hunden biter i skinnet så det går hull ( ikke bare som "signalbitt" i pelsen) - hva da med ansvarsforholdet ifht skader - eventuell dyrelegeregning f.eks.

Hvordan var f.eks omstendighetene i det tilfellet du beskriver?

- lekeslossing: dette har vel vært "signalbitt", eller?........

Omstendighetene her var nok veldig klart på vår side. Min hund var i bånd, og passerte en schæfer som rev seg seg løs fra eier som stod ti meter borte og prøvde å holde ham fast. Hunden gikk til angrep, og hunden min vred seg under buken og bet seg fast i kinnet. Og der hang han han en stund, mens han ble kastet frem og tilbake. Det var ikke hensiktsmessig å prøve å rive dem løs fra hverandre, det kunne ført til alvorlige skader. Til slutt la altså schæferen seg ned og signaliserte at han gav seg. Når hunden min følte at faren var over, (angripende hund lagt seg ned og ligger rolig, eier gir tegn til at det er ok), løsnet han bittet og de respektive eierne dro hundene fra hverandre. Schæferen hadde litt blod rundt bittet, men ingenting dramatisk. Eier av hunden var fryktelig lei seg for at han glapp og "la seg flat" som det heter, hunden hadde et aggresjonsproblem, og dette kunne nok endt mye verre. Noen dager senere oppdaget vi at hunden vår hadde fått kink. (Som gikk over med smertestillende og ro.) Dessverre hadde vi ikke nummeret til eieren da. Både for dyrlegeregning, men også greit å høre at alt gikk fint med schæfer.

Angående lekeslossing: Mener du med "signalbitt" at man ikke berører hud, eller at det ikke blir sår? Vanlig lekeform her i heimen (mellom to bulldoger) er at de gaper og liksom prøver ut beste sted å jafse. De tar gjerne tak i huden også, mens de holder fast og biter, og noen ganger drar i bulldogrynkene. (Altså, de biter i den tøyelige huden, også draaar de.) Kan se nokså spesielt ut hvis man ikke er vant til lekeformen. Kan igrunn se nokså spesielt ut hvis man er vant til den også. Har sett at de har noen småsår iblant rundt munnen, så jeg prøver å passe på at det ikke blir altfor voldsomt. Dette er hvordan de to leker sammen, de leker ikke på den måten med andre hunder. Denne lekeformen viser jo hvordan de ville ha slåss hvis det ble alvor, det er vel en form for øvelse. Det er vel også en lekeform man bør være trygg på hverandre, og det er nok en fordel at de er av samme rase. Da har de samme koder, samme type lekemåte, samme tøyelige hud, og kanskje litt samme smerteterskel/mot. Jeg har som sagt ikke sett at de har prøvd å leke slik, *definitivt* ikke med hunder av annen rase, men tror heller ikke de har lekt på denne måten med hunder av samme rase. Det er nok like greit, det tror jeg kanskje jeg ikke ville tillatt.

Forøvrig var det en utrolig effektiv måte å slåss på. Hunden min var ikke fylt ett år, hadde aldri vært i slåsskamp, men klarte altså å få en hund med en vekt på tre-fire ganger sin egen i kne. Tar man bort alt det fryktelige med hunder som slåss etc. er det egentlig nokså imponerende. Han har heldigvis ikke vært i slåsskamp siden og ingen nevneverdige psyiske reaksjoner. Rett etter at slåsskampen var avsluttet, møtte de på et par løse fremmede hunder (tispe og hann). Det var bare lek og moro.

[trps]

Takker for svar - innsiktsfulle kommentarer - interessant! :-)

Jeg så i utgangspunktet for meg gyselige skader som kunne oppstått på den andre hunden, når din hund ble slengt hit og dit, og kunne tenkt for egen del der og da, at det kunne tilsagt å gripe inn, tross alt - tross "ansvarfordelingen"

At den andre hunden bare fikk hull i skinnet (?) tydeligvis, forteller gjerne mer enn noe annet om hvor seigt bikkjeskinn er, og at man kan kanskje kan være avventende ifht å begynne å forsøke å bryte opp bitt?

(Dessuten er jeg egentlig imponert over at den andre hundens eier ikke ble "hysterisk" av å se sin hund bitt tross alt, og "forlangte" forsøk på å skille dem fra din(eller den som førte din hund) sin side. Det kom kanskje av at denne allerede i utgangspunktet så sitt ansvar for hendelsen, - la seg flat.)

- Angående lekeslossing: Mener du med "signalbitt" at man ikke berører hud, eller at det ikke blir sår?

Med "signalbitt" mener jeg nok først og fremst en ritualisert atferd som ikke har til hensikt å skade, men som tjener som kommunikasjon og/eller liksomtrening/lek på voksenferdigheter, som senere skal være alvor om nødvendig.

Dermed følger at det ikke oppstår skade - med skade mener jeg da at huden blir perforert tvers gjennom, eller verre: at muskler knuses og/eller det flenges av hud eller kjøttstykker.

[Caligula]

Takker for svar - innsiktsfulle kommentarer - interessant! :-)

Jeg så i utgangspunktet for meg gyselige skader som kunne oppstått på den andre hunden, når din hund ble slengt hit og dit, og kunne tenkt for egen del der og da, at det kunne tilsagt å gripe inn, tross alt - tross "ansvarfordelingen"

At den andre hunden bare fikk hull i skinnet (?) tydeligvis, forteller gjerne mer enn noe annet om hvor seigt bikkjeskinn er, og at man kan kanskje kan være avventende ifht å begynne å forsøke å bryte opp bitt?

(Dessuten er jeg egentlig imponert over at den andre hundens eier ikke ble "hysterisk" av å se sin hund bitt tross alt, og "forlangt" forsøk på å skille dem fra din(eller den som førte din hund) sin side. Det kom kanskje av at denne allerede i utgangspunktet så sitt ansvar for hendelsen, - la seg flat.)

Jeg var ikke der, det var mannen min som gikk tur. Spurte ham litt til om hendelsen nå. Han sa at det tok tid før hunden vår ville slippe. Han er døv og blikket var nokså fiksert. Så det mannen min gjorde var at når kampsituasjonen var stille (schæferen hadde lagt seg ned og prøvde ikke å sakse etter den lille kleggen som hang fast i kinnet), så strøk han rolig på bakparten, til slutt klarte han å fange blikket og da løsnet hunden vår på grepet, mens schæfereieren dro hunden sin vekk. Huden var tydeligvis blitt perforert, så det var litt blod. Men altså lite dramatisk i forhold til hva man kunne forestille seg. Og ganske sikkert mindre dramatisk enn den saksebitingen noen raser har.

Tror det var flaks for alle parter at schæfereier og bulldogeier ikke var av den hysteriske typen. Å bryte inn i akkurat dette slagsmålet kunne nok ført til mye verre skader. I andre situasjoner er det sikkert riktig å bryte inn. Hvis jeg skal sette meg inn i schæfereieren psyke (dvs en mann jeg aldri møtte) tror jeg nok ikke det bare var at det var "hans skyld", men at det kanskje også var mindre truende når hunden vår var så liten i forhold, i tillegg til at kampen egentlig var ett bitt, og resten fåfengt kaving fra schæferens side. Og når du klarer å miste en hundeaggressiv stor hund som angriper en liten hund, så er det kanskje en enorm lettelse at kampen ender med at den lille tvinger din i kne, spesielt ved å bare henge på kinnet som en liten flått? Schæfere veier vel 30-40 kilo, og bulldogen min veide på den tiden 11-12 kilo.

Jeg forstår heller ikke at det ble så lite skader. Det var såpass mye kasting og steiling og forsøk på bitt fra schæferens side at hunden vår fikk kink i ettertid, at man skulle jo lett kunne se for seg avrevet kinn eller lignende groteske syn. Men det var altså bare litt blod, ingen gapende sår. Det kan jo bli dramatisk nok det, hvis det går betennelse, så en får jo håpe eieren renset det og fulgte med. Han har vel klart å holde et jevnt, fast trykk i bittet som ikke var ment som mer enn kontroll og holde seg fast. Jeg er veldig glad for det. Det ville vært fryktelig leit hvis han hadde skamfert en annen hund, selv om det var i selvforsvar.

Med "signalbitt" mener jeg nok først og fremst en ritualisert atferd som ikke har til hensikt å skade, men som tjener som kommunikasjon og/eller liksomtrening/lek på voksenferdigheter, som senere skal være alvor om nødvendig.

Dermed følger at det ikke oppstår skade - med skade mener jeg da at huden blir perforert tvers gjennom, eller verre: at muskler knuses og/eller det flenges av hud eller kjøttstykker.

Da er det nok signalbitt de driver med ja. Har sett at de får litt skrubbsår av det dog, så prøver å passe litt på.

[trps]

Takk for mer. Kvitterer med "min" historie på dette temaet :

Her var det voksne hunder av forskjellig rase (ingen bulldog) og kjønn, men like i størrelse, den ene ny i området, men som hadde møttes rimelig greitt "ute i bygda". Slik at eierne kunne stoppe og prate med hverandre, mens hundene finta litt, men endte med å vente eller aktivisere seg med hvert sitt. Nå kom den ekvipasjen som ble angrepet opp til gardsgrinda for å prate, og den hunden som angrep sendte masse signaler på motstand, som ble ignorert - den ble holdt fast, mens eierne skravler videre - den øser seg mer og mer opp - og så glipper taket.

Eieren til den hunden som angrep og ble holdt fast, prøvde så å skille dem med omtrent alle kjente strategier for å skille hunder, bortsett fra å pøse vann over dem.- ( også løfte "fastbitthunden" opp i lufta, både bare bakben, og så hele hunden, forresten)- uten at det hjalp, Dette tok sin tid, og var i grunnen forbløffende siden ikke noe nyttet, - deretter mistet denne eieren så fullstendig roen, kan man si.

Eieren av hunden med "fastbitt", som liksom hadde stått fastlåst i sitt eget hakeslepp mens dette utspilte seg, - gikk så inn og forsøkte så å bryte opp bittet til sin hund - kanskje av lojalitet og nabohensyn.

Da ble basketaket - som i utgangspunktet gjerne var en RHP-demonstrasjon på den enes territorialgrense, virkelig "blodig alvor".

Den hunden som ble holdt, sakset nå vilt rundt seg, traff både "bittfasthunden" og eieren dens. Fikk tak over håndledd, med større skader som resultat (sener og blodårer og betente fistler etterhvert).

"Bittfasthunden" gikk med dette i alvorlig forsvar for "seg og sitt", - klemte skikkelig til, og begynte å dessuten å "rykke" bittet.

Den som ble holdt, kom tilbake fra veterinæren med antibiotika-behandling for "knuste muskler"/hull, (dog ikke kirurgi).

Dessuten ble den redd "fastbitt-eieren", og ville gå lange veier utenom når han så denne, deretter.

Den "bittfaste hunden" fikk fryktaggresjon hund-hund, for den angripende i sær, samt ukjente hunder generelt, men omgås ellers fint andre hundevenner fra før episoden inntraff.

I det hele tatt...

Din manns strategi - is i magen - syntes å ha betydelig mindre kostnader, sammenlignet med dette.

"Fastbitt-hunden" slapp imidlertidtaket av seg selv, da de to eierne ble opptatt av den ene eierens håndleddsskader, trakk seg vekk og "glemte" hundene. Om det andre hunden da lå rolig nede, kan jeg ikke si for sikkert, kaotisk og dramatisk som det gikk for seg.