Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt som "låser seg"....?


trps

Recommended Posts

Skrevet

Hørte noen snakke om - etter et veterinærbesøk - at det var sagt at hos enkelte raser hadde bittet det med å låse seg...

Ble nysgjerrig: Hva er dette for slags fenomen? - er det rasebetinget? Hvis så skjer - hvordan får man hunden til å slippe igjen? ... i det hele tatt...?

Har slått opp med søkeord, men fant ikke tråder som virket relevante. Noen som vet noe om dette her?

Skrevet

Muligens de tenkte på Pitt Bull i arrangerte slosskamper?

At de biter seg fast og nekter å slippe, å må bruke brekkjærn for å åpne kjeften igjen.

Men om dette faktisk er en realitet vet jeg ikke.

Det er sånn på "Ulvehunden" :wub:

Skrevet
Hørte noen snakke om - etter et veterinærbesøk - at det var sagt at hos enkelte raser hadde bittet det med å låse seg...

Ble nysgjerrig: Hva er dette for slags fenomen? - er det rasebetinget? Hvis så skjer - hvordan får man hunden til å slippe igjen? ... i det hele tatt...?

Har slått opp med søkeord, men fant ikke tråder som virket relevante. Noen som vet noe om dette her?

Det er uvintende overtro som sier at bla Pit Bull og Amstaff har kjever som låser seg. (dvs at hunden ikke kan kontrollere bittet sitt selv, når de har bitt seg fast kan de selv ikke åpne munnen.) Fakta er at enkelte hunder (uansett rase) rett og slett nekter å åpne kjevene, og dermed må man brekke de opp, om man ønsker at hunden skal slippe.

Skrevet
Det er uvintende overtro som sier at bla Pit Bull og Amstaff har kjever som låser seg. (dvs at hunden ikke kan kontrollere bittet sitt selv, når de har bitt seg fast kan de selv ikke åpne munnen.) Fakta er at enkelte hunder (uansett rase) rett og slett nekter å åpne kjevene, og dermed må man brekke de opp, om man ønsker at hunden skal slippe.

Takk! Det var det jeg tenkte. Er ufattelig mange som sier at de "låser" kjeven.

Skrevet
Fakta er at enkelte hunder (uansett rase) rett og slett nekter å åpne kjevene, og dermed må man brekke de opp, om man ønsker at hunden skal slippe.

...og hvis man da skulle stå der en dag og skal skille to - av hvilkesomhelst raser - hunder, hvorav den ene nekter å slippe bittet - og man ikke har brekkjernet med seg akkurat den dagen, liksom :innocent:.......

Helt praktisk - de beste rådene - om noen har prøvd?

Skrevet

På de aller, aller fleste hunder kan man åpne kjevene ved å klemme helt inners (innerfor de innerste jekslene). Men noen hunder har så mye styrke (og ikke minst viljestyrke!) at de blåser fullstendig i våre fågengte forsøk å åpne munnen deres.

Da er det selvsagt bedre å si at kjeven er låst - enn at jeg greide ikke å få den opp...

Mistenker at dèt er årsaken til denne myten - det finnes nemlig ikke noe anatomisk på noen hunderase som utgjør en slik "lås".

Susanne

Skrevet
...og hvis man da skulle stå der en dag og skal skille to - av hvilkesomhelst raser - hunder, hvorav den ene nekter å slippe bittet - og man ikke har brekkjernet med seg akkurat den dagen, liksom :innocent:.......

Helt praktisk - de beste rådene - om noen har prøvd?

På de aller, aller fleste hunder kan man åpne kjevene ved å klemme helt inners (innerfor de innerste jekslene). Men noen hunder har så mye styrke (og ikke minst viljestyrke!) at de blåser fullstendig i våre fågengte forsøk å åpne munnen deres.

Da er det selvsagt bedre å si at kjeven er låst - enn at jeg greide ikke å få den opp...

Mistenker at dèt er årsaken til denne myten - det finnes nemlig ikke noe anatomisk på noen hunderase som utgjør en slik "lås".

Susanne

Som Susanne sier, du må få noe inn bak jekslene og bende. De fleste hunder slipper om man klarer å få inn noen fingre og klorer tak i tunga, men for de som virkelig holder fast må man ha mer kraft. Et kosteskaft, en kraftig gren, jekk osv. Man får bestilt spesiallagede "brekkjern" på nett, om man er bekymret for å skade tenner på hunden.

Skrevet

Har vært vitne til en terrier av et eller annet slag (eller var det blanding?) som "låste bittet" under en slosskamp med en annen hund. Da tok eieren tak i bakbeina på hunden og løftet dem høyt opp, dvs over hodet på hunden (det hele så ganske komisk ut). Da mistet hunden balansen og slapp taket.

Hun hevdet at dette ville funke på alle hunder. Har ikke prøvd det selv da, heh..

Skrevet
Har vært vitne til en terrier av et eller annet slag (eller var det blanding?) som "låste bittet" under en slosskamp med en annen hund. Da tok eieren tak i bakbeina på hunden og løftet dem høyt opp, dvs over hodet på hunden (det hele så ganske komisk ut). Da mistet hunden balansen og slapp taket.

Hun hevdet at dette ville funke på alle hunder. Har ikke prøvd det selv da, heh..

Haha, jeg synes jeg ser noen gjøre det med en st. bernhard...!
Skrevet
Låsing av bitt er en myte.

Men om hunder biter seg fast og ikke slipper kan de kveles til de besvimer - og så raskt skilles fra hverandre.

Stikk aldri fingrene ned i en hundeslåsskamp.

Om du tør å ta kvelertak på bikkja, så tør du stikke fingrene inn bak jekslene! Nå er det snakk om hunder som virkelig holder fast, ikke de som kjekser vilt rundt seg ( der hadde jeg holdt hendene langt unna).

Skrevet
Stikk aldri fingrene ned i en hundeslåsskamp.

Om min hund står i fare for å bli skadet eller står i fare for å skade en annen, så gjør jeg det jeg må for å stoppe det. Om jeg får et høgg eller to i prosessen så får det bare være.

Skrevet
Om du tør å ta kvelertak på bikkja, så tør du stikke fingrene inn bak jekslene! Nå er det snakk om hunder som virkelig holder fast, ikke de som kjekser vilt rundt seg ( der hadde jeg holdt hendene langt unna).

Var nok ikke presis nok der - forslår ikke kvelertak med hender nei. halsbånd, bånd eller line.

Selv om hunden holder et fast tak kan den finne på å skifte tak - da er det greit å ikke ha fingrene imellom. Og det skjer fort.

Jeg gir bare et vennlig råd - om folk virkelig vil stikke fingrene ned i noe sånt så er det helt greit for meg. Velbekomme.

Skrevet

Familiehunden vår (eller mamma's, bor ikke hjemme lengre) har/hadde såkalt "krokodille-bitt". Ihvertfall så kalte vi det for det. Han "låste" munnen sin rundt det han hadde stjålet og nektet å åpne. Selvfølgelig var det bare hans vilje som ike lot kjeven åpne seg.

Og man kunne prøve det meste, dra i leppa osv. Noen ganger gikk det an å friste han til å få noe annet. F.eks. vifte en kylling filet foran nesen hans. Dette har riktignok blitt bedre med en del trening.

Men jeg er helt sikker på at dette har med oppdragelse å gjøre (bortsett fra i en hundekrangel). Så hun jeg har nå, slipper en kylling filet om jeg kommanderer det.

Men det er nok helt sikkert overtro! Det heter viljestyrke!

Skrevet
Haha, jeg synes jeg ser noen gjøre det med en st. bernhard...!

Det er slett ikke umulig, selv om det er snakk om en stor hund - og det ER effektivt :thumbs:

  • 3 weeks later...
Skrevet
Har vært vitne til en terrier av et eller annet slag (eller var det blanding?) som "låste bittet" under en slosskamp med en annen hund. Da tok eieren tak i bakbeina på hunden og løftet dem høyt opp, dvs over hodet på hunden (det hele så ganske komisk ut). Da mistet hunden balansen og slapp taket.

Hun hevdet at dette ville funke på alle hunder. Har ikke prøvd det selv da, heh..

Hunden min - bulldog - var i slåsskamp en gang. Han "låste" kjeven, det vil si, bet - og holdt. Det var en mye større hund han slåss mot (schæfer), så han ble kastet frem og tilbake og opp og ned. (Han fikk kink av denne kastingen, var nokså voldsom). Men bittet holdt, og til slutt gav den andre hunden seg. Når alt var "trygt og rolig", schæferen hadde lagt seg ned og gitt seg, og han fikk øyekontakt med eier, slapp han opp bittet.

Å låse bittet er slik jeg har forstått det noe sånt som dette. Man holder og holder til man f.eks har vunnet, det er en egen måte å slåss på. Har sett at bulldogene også ofte leker med dette, de lekeslåss ved å bite seg fast i hverandre, og holde.

Skrevet

Takk for allsidige og innsiktsfulle svar.

- Å låse bittet er slik jeg har forstått det noe sånt som dette. Man holder og holder til man f.eks har vunnet, det er en egen måte å slåss på.

- Har sett at bulldogene også ofte leker med dette, de lekeslåss ved å bite seg fast i hverandre, og holde.

- Det du beskriver her samsvarer i grunnen med min egen oppfatning av fenomenet i utgangs punktet - før jeg hørte disse damene snakke. (og jeg kommer forresten på at veterinæren hadde nevnt bulldog som en av rasene som hadde såkalt "låst bitt")

Noe rundt det praktiske her:

Det kunne jo ligge en "handlingsplan" i å ha is i magen og vente til RHP-forholdet (=resource-holding-potential, dvs nå prøver jeg bare å være korrekt ifht til dominansbegrepet for tida) var avklart? - som du gjorde?

Problematisk ifht til en slik strategi kunne være: Om hunden biter i skinnet så det går hull ( ikke bare som "signalbitt" i pelsen) - hva da med ansvarsforholdet ifht skader - eventuell dyrelegeregning f.eks.

Hvordan var f.eks omstendighetene i det tilfellet du beskriver?

- lekeslossing: dette har vel vært "signalbitt", eller?........

Skrevet
Takk for allsidige og innsiktsfulle svar.

- Det du beskriver her samsvarer i grunnen med min egen oppfatning av fenomenet i utgangs punktet - før jeg hørte disse damene snakke. (og jeg kommer forresten på at veterinæren hadde nevnt bulldog som en av rasene som hadde såkalt "låst bitt")

Noe rundt det praktiske her:

Det kunne jo ligge en "handlingsplan" i å ha is i magen og vente til RHP-forholdet (=resource-holding-potential, dvs nå prøver jeg bare å være korrekt ifht til dominansbegrepet for tida) var avklart? - som du gjorde?

Problematisk ifht til en slik strategi kunne være: Om hunden biter i skinnet så det går hull ( ikke bare som "signalbitt" i pelsen) - hva da med ansvarsforholdet ifht skader - eventuell dyrelegeregning f.eks.

Hvordan var f.eks omstendighetene i det tilfellet du beskriver?

- lekeslossing: dette har vel vært "signalbitt", eller?........

Omstendighetene her var nok veldig klart på vår side. Min hund var i bånd, og passerte en schæfer som rev seg seg løs fra eier som stod ti meter borte og prøvde å holde ham fast. Hunden gikk til angrep, og hunden min vred seg under buken og bet seg fast i kinnet. Og der hang han han en stund, mens han ble kastet frem og tilbake. Det var ikke hensiktsmessig å prøve å rive dem løs fra hverandre, det kunne ført til alvorlige skader. Til slutt la altså schæferen seg ned og signaliserte at han gav seg. Når hunden min følte at faren var over, (angripende hund lagt seg ned og ligger rolig, eier gir tegn til at det er ok), løsnet han bittet og de respektive eierne dro hundene fra hverandre. Schæferen hadde litt blod rundt bittet, men ingenting dramatisk. Eier av hunden var fryktelig lei seg for at han glapp og "la seg flat" som det heter, hunden hadde et aggresjonsproblem, og dette kunne nok endt mye verre. Noen dager senere oppdaget vi at hunden vår hadde fått kink. (Som gikk over med smertestillende og ro.) Dessverre hadde vi ikke nummeret til eieren da. Både for dyrlegeregning, men også greit å høre at alt gikk fint med schæfer.

Angående lekeslossing: Mener du med "signalbitt" at man ikke berører hud, eller at det ikke blir sår? Vanlig lekeform her i heimen (mellom to bulldoger) er at de gaper og liksom prøver ut beste sted å jafse. De tar gjerne tak i huden også, mens de holder fast og biter, og noen ganger drar i bulldogrynkene. (Altså, de biter i den tøyelige huden, også draaar de.) Kan se nokså spesielt ut hvis man ikke er vant til lekeformen. Kan igrunn se nokså spesielt ut hvis man er vant til den også. Har sett at de har noen småsår iblant rundt munnen, så jeg prøver å passe på at det ikke blir altfor voldsomt. Dette er hvordan de to leker sammen, de leker ikke på den måten med andre hunder. Denne lekeformen viser jo hvordan de ville ha slåss hvis det ble alvor, det er vel en form for øvelse. Det er vel også en lekeform man bør være trygg på hverandre, og det er nok en fordel at de er av samme rase. Da har de samme koder, samme type lekemåte, samme tøyelige hud, og kanskje litt samme smerteterskel/mot. Jeg har som sagt ikke sett at de har prøvd å leke slik, *definitivt* ikke med hunder av annen rase, men tror heller ikke de har lekt på denne måten med hunder av samme rase. Det er nok like greit, det tror jeg kanskje jeg ikke ville tillatt.

Forøvrig var det en utrolig effektiv måte å slåss på. Hunden min var ikke fylt ett år, hadde aldri vært i slåsskamp, men klarte altså å få en hund med en vekt på tre-fire ganger sin egen i kne. Tar man bort alt det fryktelige med hunder som slåss etc. er det egentlig nokså imponerende. Han har heldigvis ikke vært i slåsskamp siden og ingen nevneverdige psyiske reaksjoner. Rett etter at slåsskampen var avsluttet, møtte de på et par løse fremmede hunder (tispe og hann). Det var bare lek og moro.

Skrevet

Takker for svar - innsiktsfulle kommentarer - interessant! :-)

Jeg så i utgangspunktet for meg gyselige skader som kunne oppstått på den andre hunden, når din hund ble slengt hit og dit, og kunne tenkt for egen del der og da, at det kunne tilsagt å gripe inn, tross alt - tross "ansvarfordelingen"

At den andre hunden bare fikk hull i skinnet (?) tydeligvis, forteller gjerne mer enn noe annet om hvor seigt bikkjeskinn er, og at man kan kanskje kan være avventende ifht å begynne å forsøke å bryte opp bitt?

(Dessuten er jeg egentlig imponert over at den andre hundens eier ikke ble "hysterisk" av å se sin hund bitt tross alt, og "forlangte" forsøk på å skille dem fra din(eller den som førte din hund) sin side. Det kom kanskje av at denne allerede i utgangspunktet så sitt ansvar for hendelsen, - la seg flat.)

- Angående lekeslossing: Mener du med "signalbitt" at man ikke berører hud, eller at det ikke blir sår?

Med "signalbitt" mener jeg nok først og fremst en ritualisert atferd som ikke har til hensikt å skade, men som tjener som kommunikasjon og/eller liksomtrening/lek på voksenferdigheter, som senere skal være alvor om nødvendig.

Dermed følger at det ikke oppstår skade - med skade mener jeg da at huden blir perforert tvers gjennom, eller verre: at muskler knuses og/eller det flenges av hud eller kjøttstykker.

Skrevet
Takker for svar - innsiktsfulle kommentarer - interessant! :-)

Jeg så i utgangspunktet for meg gyselige skader som kunne oppstått på den andre hunden, når din hund ble slengt hit og dit, og kunne tenkt for egen del der og da, at det kunne tilsagt å gripe inn, tross alt - tross "ansvarfordelingen"

At den andre hunden bare fikk hull i skinnet (?) tydeligvis, forteller gjerne mer enn noe annet om hvor seigt bikkjeskinn er, og at man kan kanskje kan være avventende ifht å begynne å forsøke å bryte opp bitt?

(Dessuten er jeg egentlig imponert over at den andre hundens eier ikke ble "hysterisk" av å se sin hund bitt tross alt, og "forlangt" forsøk på å skille dem fra din(eller den som førte din hund) sin side. Det kom kanskje av at denne allerede i utgangspunktet så sitt ansvar for hendelsen, - la seg flat.)

Jeg var ikke der, det var mannen min som gikk tur. Spurte ham litt til om hendelsen nå. Han sa at det tok tid før hunden vår ville slippe. Han er døv og blikket var nokså fiksert. Så det mannen min gjorde var at når kampsituasjonen var stille (schæferen hadde lagt seg ned og prøvde ikke å sakse etter den lille kleggen som hang fast i kinnet), så strøk han rolig på bakparten, til slutt klarte han å fange blikket og da løsnet hunden vår på grepet, mens schæfereieren dro hunden sin vekk. Huden var tydeligvis blitt perforert, så det var litt blod. Men altså lite dramatisk i forhold til hva man kunne forestille seg. Og ganske sikkert mindre dramatisk enn den saksebitingen noen raser har.

Tror det var flaks for alle parter at schæfereier og bulldogeier ikke var av den hysteriske typen. Å bryte inn i akkurat dette slagsmålet kunne nok ført til mye verre skader. I andre situasjoner er det sikkert riktig å bryte inn. Hvis jeg skal sette meg inn i schæfereieren psyke (dvs en mann jeg aldri møtte) tror jeg nok ikke det bare var at det var "hans skyld", men at det kanskje også var mindre truende når hunden vår var så liten i forhold, i tillegg til at kampen egentlig var ett bitt, og resten fåfengt kaving fra schæferens side. Og når du klarer å miste en hundeaggressiv stor hund som angriper en liten hund, så er det kanskje en enorm lettelse at kampen ender med at den lille tvinger din i kne, spesielt ved å bare henge på kinnet som en liten flått? Schæfere veier vel 30-40 kilo, og bulldogen min veide på den tiden 11-12 kilo.

Jeg forstår heller ikke at det ble så lite skader. Det var såpass mye kasting og steiling og forsøk på bitt fra schæferens side at hunden vår fikk kink i ettertid, at man skulle jo lett kunne se for seg avrevet kinn eller lignende groteske syn. Men det var altså bare litt blod, ingen gapende sår. Det kan jo bli dramatisk nok det, hvis det går betennelse, så en får jo håpe eieren renset det og fulgte med. Han har vel klart å holde et jevnt, fast trykk i bittet som ikke var ment som mer enn kontroll og holde seg fast. Jeg er veldig glad for det. Det ville vært fryktelig leit hvis han hadde skamfert en annen hund, selv om det var i selvforsvar.

Med "signalbitt" mener jeg nok først og fremst en ritualisert atferd som ikke har til hensikt å skade, men som tjener som kommunikasjon og/eller liksomtrening/lek på voksenferdigheter, som senere skal være alvor om nødvendig.

Dermed følger at det ikke oppstår skade - med skade mener jeg da at huden blir perforert tvers gjennom, eller verre: at muskler knuses og/eller det flenges av hud eller kjøttstykker.

Da er det nok signalbitt de driver med ja. Har sett at de får litt skrubbsår av det dog, så prøver å passe litt på.

Skrevet

Takk for mer. Kvitterer med "min" historie på dette temaet :

Her var det voksne hunder av forskjellig rase (ingen bulldog) og kjønn, men like i størrelse, den ene ny i området, men som hadde møttes rimelig greitt "ute i bygda". Slik at eierne kunne stoppe og prate med hverandre, mens hundene finta litt, men endte med å vente eller aktivisere seg med hvert sitt. Nå kom den ekvipasjen som ble angrepet opp til gardsgrinda for å prate, og den hunden som angrep sendte masse signaler på motstand, som ble ignorert - den ble holdt fast, mens eierne skravler videre - den øser seg mer og mer opp - og så glipper taket.

Eieren til den hunden som angrep og ble holdt fast, prøvde så å skille dem med omtrent alle kjente strategier for å skille hunder, bortsett fra å pøse vann over dem.- ( også løfte "fastbitthunden" opp i lufta, både bare bakben, og så hele hunden, forresten)- uten at det hjalp, Dette tok sin tid, og var i grunnen forbløffende siden ikke noe nyttet, - deretter mistet denne eieren så fullstendig roen, kan man si.

Eieren av hunden med "fastbitt", som liksom hadde stått fastlåst i sitt eget hakeslepp mens dette utspilte seg, - gikk så inn og forsøkte så å bryte opp bittet til sin hund - kanskje av lojalitet og nabohensyn.

Da ble basketaket - som i utgangspunktet gjerne var en RHP-demonstrasjon på den enes territorialgrense, virkelig "blodig alvor".

Den hunden som ble holdt, sakset nå vilt rundt seg, traff både "bittfasthunden" og eieren dens. Fikk tak over håndledd, med større skader som resultat (sener og blodårer og betente fistler etterhvert).

"Bittfasthunden" gikk med dette i alvorlig forsvar for "seg og sitt", - klemte skikkelig til, og begynte å dessuten å "rykke" bittet.

Den som ble holdt, kom tilbake fra veterinæren med antibiotika-behandling for "knuste muskler"/hull, (dog ikke kirurgi).

Dessuten ble den redd "fastbitt-eieren", og ville gå lange veier utenom når han så denne, deretter.

Den "bittfaste hunden" fikk fryktaggresjon hund-hund, for den angripende i sær, samt ukjente hunder generelt, men omgås ellers fint andre hundevenner fra før episoden inntraff.

I det hele tatt...

Din manns strategi - is i magen - syntes å ha betydelig mindre kostnader, sammenlignet med dette.

"Fastbitt-hunden" slapp imidlertidtaket av seg selv, da de to eierne ble opptatt av den ene eierens håndleddsskader, trakk seg vekk og "glemte" hundene. Om det andre hunden da lå rolig nede, kan jeg ikke si for sikkert, kaotisk og dramatisk som det gikk for seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...