Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt som "låser seg"....?


trps

Recommended Posts

Skrevet
Takk for mer. Kvitterer med "min" historie på dette temaet :

Her var det voksne hunder av forskjellig rase (ingen bulldog) og kjønn, men like i størrelse, den ene ny i området, men som hadde møttes rimelig greitt "ute i bygda". Slik at eierne kunne stoppe og prate med hverandre, mens hundene finta litt, men endte med å vente eller aktivisere seg med hvert sitt. Nå kom den ekvipasjen som ble angrepet opp til gardsgrinda for å prate, og den hunden som angrep sendte masse signaler på motstand, som ble ignorert - den ble holdt fast, mens eierne skravler videre - den øser seg mer og mer opp - og så glipper taket.

Eieren til den hunden som angrep og ble holdt fast, prøvde så å skille dem med omtrent alle kjente strategier for å skille hunder, bortsett fra å pøse vann over dem.- ( også løfte "fastbitthunden" opp i lufta, både bare bakben, og så hele hunden, forresten)- uten at det hjalp, Dette tok sin tid, og var i grunnen forbløffende siden ikke noe nyttet, - deretter mistet denne eieren så fullstendig roen, kan man si.

Eieren av hunden med "fastbitt", som liksom hadde stått fastlåst i sitt eget hakeslepp mens dette utspilte seg, - gikk så inn og forsøkte så å bryte opp bittet til sin hund - kanskje av lojalitet og nabohensyn.

Da ble basketaket - som i utgangspunktet gjerne var en RHP-demonstrasjon på den enes territorialgrense, virkelig "blodig alvor".

Den hunden som ble holdt, sakset nå vilt rundt seg, traff både "bittfasthunden" og eieren dens. Fikk tak over håndledd, med større skader som resultat (sener og blodårer og betente fistler etterhvert).

"Bittfasthunden" gikk med dette i alvorlig forsvar for "seg og sitt", - klemte skikkelig til, og begynte å dessuten å "rykke" bittet.

Den som ble holdt, kom tilbake fra veterinæren med antibiotika-behandling for "knuste muskler"/hull, (dog ikke kirurgi).

Dessuten ble den redd "fastbitt-eieren", og ville gå lange veier utenom når han så denne, deretter.

Den "bittfaste hunden" fikk fryktaggresjon hund-hund, for den angripende i sær, samt ukjente hunder generelt, men omgås ellers fint andre hundevenner fra før episoden inntraff.

I det hele tatt...

Din manns strategi - is i magen - syntes å ha betydelig mindre kostnader, sammenlignet med dette.

"Fastbitt-hunden" slapp imidlertidtaket av seg selv, da de to eierne ble opptatt av den ene eierens håndleddsskader, trakk seg vekk og "glemte" hundene. Om det andre hunden da lå rolig nede, kan jeg ikke si for sikkert, kaotisk og dramatisk som det gikk for seg.

For en aldeles fryktelig historie! Mannen min nevnte forresten noe angående "å rykke bittet". Når schæferen tilslutt hadde gitt opp og lagt seg ned og vår hund hadde fast grunn under føttene, hadde schæferen fortsatt litt rebelske tendenser. Men når han rørte seg, "rykket" hunden vår i bittet, frem og tilbake et par ganger, og schæferen skjønte hintet og la seg umiddelbart i ro. Da sluttet rykkingen med en gang.

Personlig ville jeg vært *veldig* sikker på at det fungerte, eventuelt en liv og død situasjon, før jeg rev og slet i en hund med "fastlåst bitt". I vårt tilfelle ble jo vår hund løftet opp fra bakken og hang og slang etter skinnet til schæferen. Hadde du dratt her, kunne du endt opp med store skader på den andre hunden. Så det som kunne vært en hundekamp med milde/moderate skader kunne endt opp med avrevet kinn på schæfer, som deretter ville bitt hysteriske saksebitt rundt seg og lagd store skader på vår igjen, og ganske sikkert eiere, hvis de prøvde å stikke hendene imellom.

Fryktelig trist at historien din endte sånn, traumatisk for alle parter. Jeg har ofte sett på mine egne at jeg eskalerer situasjonen dem imellom hvis jeg bryter i feil situasjon. Da er det jo ikke hundeslåsskamp med stor H jeg snakker om, men man kan nok til en viss grad videreføre dette. Nå er ikke jeg av den formening at man alltid skal la hunder ordne opp seg imellom, overhodet ikke. Men i enkelte situasjoner er nok dette lurere. I vår situasjon var jo nettopp et kontrollert, "fastlåst" bitt det som skulle til for å ende kampen, med minimale skader i hvert fall i forhold til potensiale. Kanskje det ville vært det i historien over (eller enda bedre, at man gikk videre når man så hvor ukomfortable hundene var). Men det er jo lett å være etterpåklok. Og at man blir smått hysterisk i en sånn situasjon, det skjønner jeg jo. Jeg håper hunder (og eiere) får det bedre etterhvert!

Jeg vet ikke om det er en myte, men jeg har hørt at bulldoger raskt ble forkastet som hundekampmateriale. Det ble kjedelige kamper, ett bitt og så bare hang de der...

Skrevet

Jeg har, som mange andre vært borti noen episoder..

Etter min erfaring er som regel det beste å få tak i hundene og holde de i ro..

Så setter respektive eiere seg med hver sin hund og klapper rolig på brystet, da tar det som regel ikke så lang tid før det er slutt på slåssinga.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

Skrevet

Takker for et gjennomerfart og klokt råd. Om nå en annen en kunne greie å bevare roen, forhåpentligvis, så går jeg for dette.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

..Enig, det er det første man tenker seg som tiltak. Men når man da snapper opp at bitt kan være "låst" - dvs at hunden/eventuelt noe raser, ikke greier å åpne bittet pga en eller annen slags mekanisme - om den aldri så gjerne ville, liksom. Da begynner man å undres på hva man da eventuelt skulle kunne gjøre.

...og da er vi i grunnen tilbake til utgagnpunktet for denne tråden.

Skrevet

Mekanismen for å låse kjeven er et resultat av enkelte menneskers dumhet.

Alle hunderaser har den samme konstruksjonen av kjevene, og derfor vil alle hunder også mangle muligheten til å faktisk låse kjevene, selv om det av muskulære årsaker kan virke som om enkelte gjør det.

Skrevet

Jeg tror denne tråden nå har avlivet myten og ellers hatt interessante innspill og gode råd.

Nærmere 1000 visninger så langt, forteller kanskje noe om at mange har hatt interesse for å få avklaret dette med myten om "låst bitt"

Nyttig i hvert fall for egen del.

Takker

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...