Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av små hunder


LeneG

Recommended Posts

Alle hunder trenger sosialisering med andre hunder men jeg innbiller meg at det er enda viktigere med en liten hund.

Vil helst ikke ha en liten gneldrebikkje som freaker ut hver gang hun møter en stor hund.

Noen som har erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig at den lille behandles som en hund ikke en bamse. At den får bli med på trening, spor, agillity etc, på lik linje du ville gjort med en stor. Og ikke løft den opp hver gang det kommer en stor hund, da forsterker du bare at det er truende, ergo får du en nervøs bjeffehund. Jeg hadde lhasa apso en tid tilbake. Den gneldret ikke. Vi gikk lange turer, hun kjente små og store hunder, hun gikk løs og kom på inkalling. Det var sjeldent jeg løftet på henne.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg en chihuahua på snart 5 mnd, han har jeg jo fått litt "gratis" med tanke på at oppdretter har 2 rottweilere og jeg har jo Turbo, men jeg tar han med bort til folk som har nogenlunde rolige store hunder også får han hilse og kose seg med de i hjemmemiljø slik at han blir trygg på de :whistle: Han får også lov til å hilse på enkelte store hunder ute men de er jeg mer selektive med mht lek o.l, for Bajaz vil veldig gjerne leke men jeg lar han ikke leke med hunder jeg ikke kjenner fordi jeg har vært borti mange som leker veldig med labbene og det tar jeg ikke sjangsen på. Men jeg løfter han aldri opp i situasjoner med andre hunder og blir han skremt/den store hunden er for ivirig tar jeg han bare en runde så han får glemt seg litt før vi går tilbake og hilser på hunden på nytt :jump: Med Bajaz har det faktisk vært viktigere å sosialisere med små hunder da han var alenebarn og alt for vant med å kunne gjøre som han ville og det ble jo ikke bedre når han kom hjem til Turbo som er så snill. Så Bajaz har måtte lære seg å leke rolig med mindre hunder og ikke bare brase på og tro han eier hele verden :banana: '

Men det beste tipset jeg kan gi egentlig er å tenke fornuftig og holde hunden så mye som overhodet mulig på bakken :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkter litt sånn at gjør det samme med en liten hund som du ville gjort med en stor hund. Det har jeg gjort med min lille og jeg føler det har fungert. Hun har fått være hund liksom, og ikke et kosedyr på 1,5 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd :banana:

Jeg har definitivt ikke tenkt til å behandle henne som en liten bamse men jeg kommer unektelig til å være litt mer redd for henne i møte med fremmede hunder.

Nå må hun da på død og liv ikke hilse på alt av hunder heller så lenge jeg har noen kjente hun kan sosialiseres med og jeg håper endel stiller opp på den prosessen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd :banana:

Jeg har definitivt ikke tenkt til å behandle henne som en liten bamse men jeg kommer unektelig til å være litt mer redd for henne i møte med fremmede hunder.

Nå må hun da på død og liv ikke hilse på alt av hunder heller så lenge jeg har noen kjente hun kan sosialiseres med og jeg håper endel stiller opp på den prosessen :whistle:

Fellestreninger i Lillestrøm da :cheer: Syns du kan slenge deg på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedet for å løfte henne, kan du prøve å lære henne at hun kan komme til deg når det blir for mye. Da kan du sitte på huk med henne inntill deg og holde evt andre slitsomme hunder unna med hendene. Men du ser jo forhåpentligvis fort om det er nødvendig i situasjonen eller ikke. Og hun trenger ikke hilse på alle hunder dere møter i begynnelsen, men la henne få noe faste venner :whistle: Det øker selvtilliten. Men så lenge alt går bra er det jo ikke noe å ta spesielle hensyn til heller, og det må man jo prøve å tenke at det skal!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandle henne som en helt vanlig hund, ikke dull å dall litt ekstra bare for at hun er liten. Sosialiser først med kjente større hunder, som er rolige rundt valper, så hun blir trygg på at store hunder ikke er skummle. Pass for all del på at du IKKE løfter henne opp om hun blir redd, skremt eller nervøs, rundt eller imøte med store hunder. Da forteller du hunden at "ja huff den var stor å skummel, jeg skal passe på deg jeg, stakkars deg" Da får du til slutt en hund som er redd større hunder, og en hund som snur på flekken og prøver å klarte opp på foten din for at du skal løfte henne opp, hver gang den ser en stor hund. Det du kan gjøre er å sette deg ned på hundens nivå, altså på kne eller noe (fortsatt ikke løft henne opp) og gi henne muligheten til å velge selv, å sette seg i fanget ditt. Å da kan hun igjen besteme når det er greit å gå ned igjen. det eneste du gjør om hunden blir skremt er å forsterke den frykten, om du løfter henne opp. I tilegg så er disse små tøffe, og de fleste tror de er den største hunden i verden, men de må lære seg at de må passe på seg selv også, og at de ikke bli løftet opp hver gang det er noe :whistle: Men klart om hunden din blir redd, å du setter deg ned så den kan komme opp i fanget, og den store hunden ikke gir seg, men bare fortsetter å leke/bølle, så dytter du bort den store hunden. For da er det ikke lengre god sosialisering for valpen din. Håper det ga deg noen tips. Dette er mitt råd, og jeg har altid gjordt dette, å mine to har ingen problemer ved å løpe å leke med store hunder. Om en større hund blir for voldsom får den beskjed ganske fort. De er små, men de er ikke glass heller :banana:

Edit: ser nå at det ikke ble nevnt at det var en valp det var snakk om, så det gikk jeg bare ut ifra. Men om det er valp eller ikke, så blir det, nesten det samme prinsippet som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tråden her har veldig gode råd! Det var sånn jeg gjorde det selv. Og for all del er jeg gjerne som sosialiseringshjelp, bare at jeg kun har liten hund da.

Men kort og greit; Behandl valpen som om den skulle bli en GD :whistle: Ikke helt, men du skjønner poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellestreninger i Lillestrøm da :jump: Syns du kan slenge deg på oss.

Ja jeg får jo ikke trent så mye den første tiden men hvis jeg kan møte opp for å sosialisere hadde det vært suverent :whistle:

Alle tråden her har veldig gode råd! Det var sånn jeg gjorde det selv. Og for all del er jeg gjerne som sosialiseringshjelp, bare at jeg kun har liten hund da.

Men kort og greit; Behandl valpen som om den skulle bli en GD :) Ikke helt, men du skjønner poenget.

Det er fint å ha noen små å sosialisere seg med også da :banana:

Ellers takk for råd :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...