Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO og Aussie


Bambi

Recommended Posts

Mitt spørsmål til Mailin

Hvordan opplevde du driftene til Lyng ihnt til IPO? Jeg vil så gjerne prøve det selv nemlig, men skulle jo likt å hørt litt nærmere hvordan andre aussier tar til seg IPO'n

Fikk ikke helt grep på hva du egentlig lurte på? Aussier er jo generelt veeldig forskjellig, og Lyng var den første figgen til han ene figuranten, og den 6. aussien til den andre figuranten. Den figgen som hadde "lekt" med 5 andre aussier sa at opplevelsen var veldig forskjellig, hvor noen knapt holdt i filla etter 4-5 økter, og andre, som Lyng, var klar for mer systematisk trening fram mot konkurranse etter knapt ei økt. Så å si at aussien er sånn og sånn er jo umulig, særlig siden de hverken er avlet for IPO eller er prøvd i IPO  :icon_cry:

Ja selvfølgelig er det forskjellig. Sånn er det med alle hunder. Men du ga meg det svaret jeg lurte på egentlig  :sint_01: Lyng likte det, elsket det(?) mens andre aussier som andre figger har prøvd har ikke vært så keene på det. Drifter er kanskje ett dårlig ord for det, men jeg fant ikke bedre :D

Spørsmålet var rett og slett hvordan du opplevde din individuelle aussie :P

Det er ikke bare drifter det går på :sint_01: Det skader jo ikke å prøve IPO med din nye aussie, men de færreste figuranter gidder å legge ned masse arbeid i en hund som bare "skal prøve c-arbeid", som du sikkert fortstår :P

Men det er utrolig kult at folk med andre ikke-tradisjonelle raser får øynene opp for sporten :)

Å jeg skal prøve, jeg er fasinert av sporten. Uansett skal jeg ta grunnkurs for å bli lisensiert til C-arbeid med en venninne til høsten igjen. Og jeg tror også at man legger noe grunnarbeidet til å sette hunden i c-arbeid selv er viktig. om jeg gjorde meg forstått?

Ellers vil jeg gjerne høre hva slags erfaringer andre har. Hva de har sett/opplevd uten nødvendigvis har en aussie selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke helt dette innlegget jeg. Det er tydelig at det bare er klippet ut fra en annen tråd (som jeg ikke har lest) men er spøørsmålet om aussier egner seg til IPO? Sånn i essensen?

Jeg har ikke aussie, men jeg har mange års erfaring i iposporten, som ivrig observatør og en sped start som utøver. Så mulig jeg kan hjelpe deg om du formulerer diskusjonen slik at jeg (og muligens flere) skjønner problemstillingen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt dette innlegget jeg. Det er tydelig at det bare er klippet ut fra en annen tråd (som jeg ikke har lest) men er spøørsmålet om aussier egner seg til IPO? Sånn i essensen?

Jeg har ikke aussie, men jeg har mange års erfaring i iposporten, som ivrig observatør og en sped start som utøver. Så mulig jeg kan hjelpe deg om du formulerer diskusjonen slik at jeg (og muligens flere) skjønner problemstillingen..

Unnskyld i aller høyeste grad!  :sint_01: Jeg glemte å putte inn det første spørsmålet som var i en annen tråd.. (skylde på at jeg var nattravn? :icon_cry: )

Spm er jo egentlig bare hvordan erfaringen til andre har vært når det kommer til aussie og IPO. Altså hva de har sett av vilje til å jobbe med IPO og ikke. Om det virker som Mailin sa.. de døde og kom til himmelen eller det bare er ett rart blikk, hallo skal jeg gidde det der liksom ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange hunder har vilje til å leke med en arm, men hvor gode IPO-hunder de blir og hvor langt man når er en annen sak jeg satte spørsmålstegn ved. Det var noen andre i en annen tråd som ville ha aussie fordi man ville drive litt med c-arbeid, men jeg tror de færreste figuranter gidder å legge ned en hel masse arbeid i en hund som bare skal "prøve litt c-arbeid" - siden det er figuranten som gjør over 90% av arbeidet med hunden liksom.

Men så er ipo-programmet så mye mer enn bitearbeid også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på rik kurs første gang, var det en aussie der. Den hadde ingen interesse for byttet og ingen grep i det hele tatt. (ville ikke bite) Det er vel ikke akkurat en rase som pleier å bli brukt til denne type trening, men noen individer syns sikkert slik type lek er kjempegøy. Skal man trene for gøy, er det nok ingen problem å prøve ut og se. Skal man trene for et mål, er aussie ikke det beste valget på rase å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange hunder har vilje til å leke med en arm, men hvor gode IPO-hunder de blir og hvor langt man når er en annen sak jeg satte spørsmålstegn ved. Det var noen andre i en annen tråd som ville ha aussie fordi man ville drive litt med c-arbeid, men jeg tror de færreste figuranter gidder å legge ned en hel masse arbeid i en hund som bare skal "prøve litt c-arbeid" - siden det er figuranten som gjør over 90% av arbeidet med hunden liksom.

Men så er ipo-programmet så mye mer enn bitearbeid også da.

Nå er ikke mine ambisjoner å trene for NM akkurat da :icon_cry: Det er for å prøve sporten, for å ha det gøy om hunden liker det. Altså, vil jo da selvsagt gå inn for å gjøre ett godt arbeide, men det kommer jo selvsagt ann på hundens vilje og lust. Ja IPO mye mere, men det kan man jo klare å gjennomføre, det er jo c-arbeidet som det ofte kommer ann på for å kunne fullføre programmet :sint_01: 

Da jeg var på rik kurs første gang, var det en aussie der. Den hadde ingen interesse for byttet og ingen grep i det hele tatt. (ville ikke bite) Det er vel ikke akkurat en rase som pleier å bli brukt til denne type trening, men noen individer syns sikkert slik type lek er kjempegøy. Skal man trene for gøy, er det nok ingen problem å prøve ut og se. Skal man trene for et mål, er aussie ikke det beste valget på rase å bruke.

Som sagt.. vi trener ikke for NM. Det er for å prøve noe, ha det gøy og leke :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt.. vi trener ikke for NM. Det er for å prøve noe, ha det gøy og leke :icon_cry:

Selvsagt ikke, det er bare å melde seg på rik gr og prøve å komme inn i en treningsgruppe. Jeg har selv trent litt med Tia, og det er ikke jakten det står på, men det hun mangler, og som jeg ser mange andre hunder også mangler, er belastbarhet, evnen til å veksle mellom drifter, nervekonstitusjon osv. Og det er nok her veldig mange raser/hunder faller utfor. Igjen: det skader ikke prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke om aussier som har "trent" IPO (etter en treningssamling kan jeg ikke si at vi trener ipo.). Så å si at aussien gjør det sånn og sånn i trening er rett og slett umulig, det er vel bare en som har lisens også.

Av generell kamping(kamplek) med aussiene har jeg sett veldig mye forskjellig. En del hunder kamper bra, andre mer halvhjertet og en god del aussier jeg kjenner kamper så vidt. De henger kanskje fast, men uten noe voldsomt mer.

Lyng var i himmelen ja, han har en veldig bra kamplyst og en god byttedrift. Han henger fast når han først har fått tak på filla/puta og han slipper ikke. Han er en hund som gjerne er med på all action. På treningssamlinga testet vi med lett belastning og det gikk bra, men hvordan han ville gjort det mer belastning vet jeg jo ikke.

Det er jo så mye som kreves i ipo for å bli en god hund; skuddfast, ha et ok/godt bitt som man kan bygge videre på), byttedrift, tåle mye belastning av figuranten (det er mange hunder som ikke går på figuranten når han kommer ut og utfordrer hunden på motprøvene), så skal de ha intensitet i sporet, men jobbe rolig og behersket, ikke gå ut av sporet, ha rette vinkler og mye mer.

Dessuten er jeg litt enig med flere her, om man ikke trener for konkuranse så tar man mye tid fra andre som vil konkurrere. IPO, og da spesielt C-arbeid er tidkrevende da man bare trener en og en hund, så mange treningsgrupper orker ikke folk som bare kommer for å teste en gang eller to uten videre ambisjoner. Det er litt som i rundering...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på rik kurs første gang, var det en aussie der. Den hadde ingen interesse for byttet og ingen grep i det hele tatt. (ville ikke bite) Det er vel ikke akkurat en rase som pleier å bli brukt til denne type trening, men noen individer syns sikkert slik type lek er kjempegøy. Skal man trene for gøy, er det nok ingen problem å prøve ut og se. Skal man trene for et mål, er aussie ikke det beste valget på rase å bruke.

Såvidt meg bekjent var vel denne aussien nesten helsort og slet desverre med en god del issues mentalt. Veldig usikker og forsiktig hund, som desverre ble så dårlig at han måtte få dra til hundehimmelen :wub:

Aussier generellt har jeg inntrykk av at er ganske gjenstandsinteresserte og lette å vekke kamplysten i, også har jo de fleste en god del jaktlyst eller hva det heter som gjør at de vil "gå etter" byttet. Men jeg tror at aussien svikter mest på mentaliteten - jeg tror kanskje ikke at en gjennomsnittsaussie takler det presset og trykket som må til etterhvert i denne sporten. Jeg tror derimot at aussien burde ha -potensiale- til å kunne bli en slags "IPO-hund", som den potethunden de er. Og en aussie burde vel være mulig å bli stødig nok også.. Men slik som vi avler aussier nå til dags er det vel kanskje ikke sååå rart at de ikke blir solgt som tjenestehunder og IPOhunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...