Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper og napper


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

På slutten av tur, uavhengig av lengde (1,5 timer, 20 min) så blir Mona vill og gal. Hun løper i et åttetall hvor jeg er på midten, og hver gang hun kommer pesende forbi meg hopper hun, og snapper etter armer,jakke, båndet jeg holder i hånda, samma hva egentlig. Hun hopper og glefser hvertfall. Det er ikke alltid hun gjør dette, og noen ganger blir hun bedre av at jeg bare fortsetter å gå, selv om det er rimelig smertefullt å få de tenna i armen eller hånda. Enkelte ganger driter hun i at jeg overser henne også.

Hva kan jeg gjøre? Jeg trenger seriøst hjelp. MÅ jeg holde henne i bånd på siste delen av turen, er det det som er løsningen?

Jeg ble litt fed up her nå, for hun løp rett inn i låret mitt, det er ti minutter siden men gjær J Æ V L I G vondt fremdeles :lol:

Skrevet

Du kan jo gjøre det, hvis hun ikke klarer og oppføre seg så må hun gå i bånd.

Jeg hadde det problemet før, men hver gang dette skjedde stoppet jeg henne og fikk henne i dekk, da snudde jeg ryggen mot henne og stod sånn en liten stund.

Dette gjorde jeg hver gang hun hoppet og nappet. Etterhvert så skjønte hun at hun ble avvist av denne oppførselen og på en måte, negativ respons.

Da gadd hun ikke å holde på med dette særlig mye lenger.

Skrevet
På slutten av tur, uavhengig av lengde (1,5 timer, 20 min) så blir Mona vill og gal. Hun løper i et åttetall hvor jeg er på midten, og hver gang hun kommer pesende forbi meg hopper hun, og snapper etter armer,jakke, båndet jeg holder i hånda, samma hva egentlig. Hun hopper og glefser hvertfall. Det er ikke alltid hun gjør dette, og noen ganger blir hun bedre av at jeg bare fortsetter å gå, selv om det er rimelig smertefullt å få de tenna i armen eller hånda. Enkelte ganger driter hun i at jeg overser henne også.

Hva kan jeg gjøre? Jeg trenger seriøst hjelp. MÅ jeg holde henne i bånd på siste delen av turen, er det det som er løsningen?

Jeg ble litt fed up her nå, for hun løp rett inn i låret mitt, det er ti minutter siden men gjær J Æ V L I G vondt fremdeles :)

:):D

Jeg vet det er stygt å le,men jeg tror Mona og Loke hadde kommet vanvittig godt overens...De har jo helt lik humor jo!:lol:

Det gjør noe så inni **** vondt når bikkja stopper av all kraft inni låret ditt.Det værste er at jeg er redd nakken til Loke skal knekke engang.Han treffer ofte med hodet først og det ser ganske styggt ut noenganger :lol:

Han har sluttet nesten helt å nappe og glefse da..

Jeg brukte langline på han og bandt han fort fast i det nærmeste jeg fant og "gikk" fra han.Da sluttet han kjapt med sånn..det hender han glemmer seg litt men da bare stopper jeg opp og kremter.

Hvis hun bare gjør det siste biten av turen hadde jeg tatt henne i bånd den strekningen.Dette er noe hun vokser av seg,typisk drittunge fakter som går bort av seg selv hvis hun ikke får noe ut av det.Alltid best med enkle løsninger etter min mening,det er så mye annet å pese med :wink:

Skrevet

Ja, kunne sikkert koblet henne fast et sted. Men problemet er at alle turene våre ender med åpne områder!

Loke: Treff? You, me, rødvin, stearinlys? (de to GÆRNE bikkjene som raser rundt og biter oss til blods, samtidig som de knuser inventaret i huset kan vi jo bare overse) :lol:

Skrevet
Ja, kunne sikkert koblet henne fast et sted. Men problemet er at alle turene våre ender med åpne områder!

Loke: Treff? You, me, rødvin, stearinlys? (de to GÆRNE bikkjene som raser rundt og biter oss til blods, samtidig som de knuser inventaret i huset kan vi jo bare overse) :lol:

Det hørtes fryktelig koselig og stressende ut :lol:

Skrevet
Ja, kunne sikkert koblet henne fast et sted. Men problemet er at alle turene våre ender med åpne områder!

Loke: Treff? You, me, rødvin, stearinlys? (de to GÆRNE bikkjene som raser rundt og biter oss til blods, samtidig som de knuser inventaret i huset kan vi jo bare overse) :lol:

Ta med en tjoringspåle, hehehe :lol:

Skrevet

Ta med en tjoringspåle, hehehe :)

Tenk det synet: en hund på ca to meter, en påle, en haug med godbiter, bånd, klikker muligens, kanskje en leke, mobil, nøkkel- ut på tur aldri sur :D:)

P.S Puma synes også det er veldig gøy å løpe inn i beina på folk. Dessuten pleier han å spise opp armen min nedenifra hvis jeg f.eks er så frekk at jeg holder en ball i hånda, eventuelt lomma. Jeg vet ikke om dette gjør at han faller i deres kategori, men om han gjør det så kan vi jo ha et lite hundetreff på Dikemark sinnsykehus. Der pleier de visst å være flinke til å fikse "unormal" adferd

Skrevet

Tenk det synet: en hund på ca to meter, en påle, en haug med godbiter, bånd, klikker muligens, kanskje en leke, mobil, nøkkel- ut på tur aldri sur :D:)

P.S Puma synes også det er veldig gøy å løpe inn i beina på folk. Dessuten pleier han å spise opp armen min nedenifra hvis jeg f.eks er så frekk at jeg holder en ball i hånda, eventuelt lomma. Jeg vet ikke om dette gjør at han faller i deres kategori, men om han gjør det så kan vi jo ha et lite hundetreff på Dikemark sinnsykehus. Der pleier de visst å være flinke til å fikse "unormal" adferd

Svigermor jobber der, på lukket avdeling! Hun trener redningshunder, og er psykolog for gærninger, hun kan helt sikkert hjelpe oss alle med unormale tendenser.

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

HaHa, veninna mi som vorsteh ligner de på!

Ofe på åkeren når han kommer løpendes så springer han rett på. OG det er faktisk en vorsteh på 70cm!!!

Engang på hytta og så sto jeg i en liten bekk som lå ned en skrent. Bikkja hennes tok sats og ville i armene mine. han sto faktisk på toppen.Rett i skuldrene mine...AUU!!! det gjorde vondt det..=P

Menmen.ha det koselig på turen deres da:P

Skrevet

Haha, ser for meg Mona og Loke :):)

Men Lokes råd syns jeg var bra. Balder var ofte slik han også, men han bet heldigvis ikke - bare hoppet opp (80 kg ja!) :roll: Så jeg bandt han i nærmeste tre og stod med ryggen til. Når han roet seg klikket jeg og gav godbit, og gikk videre med han, og belønnet masse når han gikk fint. Tok ikke lang tid før det gikk over :wink:

Skrevet

Sliter også med det, er helst armen hun hopper etter, så jeg er veldig glad at hun har begynt med det etter at jeg begynte å gå med jakke :roll:

Men er enig med handler og Loke, det er ihvertfall verdt et forsøk...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...