Foreldre+slutte på studiet = ?

[SiriEveline]

Tenker at jeg starter med litt selvbiografi jeg

I 2007 flyttet jeg hjem fra Mexico (etter å ha bodd der 3 år) akkurat ferdig med videregående, men for å komme inn på realfagsstudier på Høgskole og Universitet trengte jeg enten 3FY eller 3MX. Så det første friåret hjemme besto egentlig av å fullføre 3MX, jobbe litt og være russ. Altså vil jeg si at jeg ikke egentlig fikk meg et ordentlig slappe av år for å tenke på hva jeg skulle studere. Attpåtil var det liksom bestemt at jeg skulle studere noe ingeniøraktig. Ifølge meg så hadde jeg lyst, men dette var nok mest fordi jeg antok at foreldrene mine ville like det. Og jeg liker å gjøre folk glade.

Så prøvde jeg meg da, høsten 2008, på Geofag. Selve geofaget jeg tok var forholdsvis spennende, men matten tok knekken på meg. Selvom det har vært en av favorittfagene mine i mange år. Men innen jul så skjønte jeg at dette ikke var noe for meg. Men så er det jo sånn (når man har IB-videregående) at man må søke innen 1.mars så jeg hadde jo egentlig bare to måneder å tenke på!

Da ble det til at jeg søkte meg inn på div. ingeniørstudier rundt om i landet men spesielt på Høgskolen i Oslo. Grunnen til at jeg kun søkte ingeniørstudier er vel egentlig at jeg fikk en slags sperre på at det var det eneste jeg kunne tenke meg. Foreslo Mattelærer til moren min, men da fikk jeg liksom vite at det ville jeg ikke. Hvordan vet hun det liksom?

Endte jo med at jeg begynte på elektro-ingeniør. Og jeg trives ikke, dvs. menneskene er kjempeflotte og jeg trives med miljøet. Men det er resten av studiet jeg ikke t rives med. Hva kommer jeg til å gjøre som voksen? Sitte på et kontor, gå i møter osv.?? Nei huff!

For noen uker siden gikk det liksom et lite lys opp for meg, "Hva er det jeg driver med? Hvorfor studerer jeg det foreldrene mine vil? Er det det jeg vil selv?"

Og kom til den konklusjonen at i det minste nå, er jeg ikke klar for å studere disse tingene. Og det er vel ikke noe vits å presse seg igjennom noe man ikke liker!

Etter disse tankene måtte jeg jo prøve å finne ut hva jeg liker, hva trives jeg med og hva vil jeg gjøre alt for å lykkes i. Konklusjonen ble HUND! Jeg har kanskje ikke 30års erfaring med alt mulig rart av hunder. Men jeg er vokst opp med to stykker, og har egen hund nå og har alltid vært omringet av dem. Nå har jeg sett på jobb som hundelufter, og har muligens fått meg en stilling der, men da må det nesten bli slutt på studiet.

Ja dette ble lang intro!

Men poenget er jo nå, hvordan forteller jeg Herr Geofysiker og Fru Sivil Ingeniør at jeg ikke ønsker å bli som dem. Pappa har også satt et slags krav til master (men det går jo an å ta i hund i Ås).

Så hvordan blir de å reagere på at jeg vil jobbe med hund. Det er ikke mye penger der, det er mye hardt arbeid.. Selv vil jeg trives veldig godt med det, evt. kan jeg ta en slags utdannelse om noen år. Er jeg bare nervøs for hvordan foreldrene mine vil reagere? Eller vil de faktisk bli glad for at jeg står opp for meg selv og finner noe jeg virkelig liker?

De sier jo ofte, at nå må jeg fullføre, nå har jeg droppet ut en gang. Da kan jeg ikke gjøre det igjen, for da er jeg en "quitter"!

Det er også sånn at jeg leier leilighet av dem, med vanlig husleiekontrakt. Men kravet fra pappa er liksom at jeg studerer hvis jeg skal bo her. Kan han da finne på å kaste meg ut? Har jo 3mnds oppsigelse, så finner jo noe nytt innen det. Men han har vel egentlig ikke rett til å si at beboeren skal flytte ut fordi hun ikke studerer. Hadde det vært noen andre som leide, kunne han ikke hatt det kravet. (og det står heller ikke skriftlig noen steder)

Er det noen som har noen tanker om livet mitt??

[Raksha]

Jeg har det litt som deg, jeg har alltid vært skolesterk og det har liksom bare blitt forventet at jeg skal studere og "bli noe" - og dette "noe" måtte føre til noe. Så jeg endte på ped.studiet. Jeg trives ikke spesielt godt - vel, pensumet er ok og alt sånt - men jeg er ikke sikker på om det er dette jeg vil jobbe med. Sånt gjør at motivasjonen blir borte og alt som er. Så - jeg har endret på en hel del i livet mitt, jobbet endel - lagt studiene litt til side, valgt andre fag enn rene ped. fag til å fylle opp kravene med. Men, jeg er ikke noe glad i å slutte på ting før det er fullført - så jeg løser det med å fullføre bachlorgraden og jobbe med hund vedsiden av - hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig med bachlorgraden - det vet jeg ikke. Men syns det er litt betryggende å ha noe som er "fullført" i bakhånd.

Edit: Ble litt distrahert her.

Men, det jeg skulle si - det er sjelden noen suksess å studere det man tror andre vil man skal studere - har du et annet alternativ som du kommer inn på - go for it! Du kan søke på et annet studium selv om du har studieopptak på det du går på nå. Men ikke la eventuelle eksamner og sånt bli bortkastet med å ikke fullføre for så å ikke begynne på noe annet - papirer er veldig greit å ha.

[KarpeSkrotum]

Vanlig kontrakt med 3 mnd oppsigelse er det. Sier du eller han opp kontrakt, så er det da 3 mnd. Han eller du trenger vel ingen grunn for å si opp kontrakt - det er gjensidig. (kontraktmessig)

Gjør som DU vil du. Ingen andre enn du som skal leve ditt liv og det er kun du som vet hva som vil gjøre deg lykkelig og trives med livet. Hvis noen ikke har forståelse for det, så er det deres problem.

[Artemis]

Jeg har droppet ut av et studium som jeg egentlig visste ikke var det jeg ville bli før jeg begynte, selv om det tidvis var ganske kjekt egentlig. Foreldrene mine har støttet valget mitt hele veien, og neste år begynner jeg forhåpentligvis på det jeg egentlig vil. Samtidig kjenner jeg igjen følelsen litt. Jeg mener, de vil bare at jeg skal være lykkelig, så hvis kassen på Rema 1000 var mitt kall her i livet, så ville de støttet meg, men det er underforstått at jeg bør ha minst master på universitetsnivå

Men hvis du f.eks. har tenkt på mattelærer, så vil jeg bare nevne at min mor er realfagslærer(matte, kjemi, fysikk) på vgs, og stortrives i yrket. Det er absolutt bruk for realfagslærene også, og lønnen er ikke sååå ille. Det er mye arbeid med retting osv, men et pluss er lange ferier. Min mor var utdannet tannlege og jobbet som det i flere år, men fant ut at hun ville forsøke noe annet i stedet, og er godt fornøyd med sitt valg.

Jeg vil kanskje råde deg til å kanskje ta en ny runde i tenkeboksen. Søk opp universitet og høyskoler her i landet, og finn frem lister over studier. Kanskje finner du noe nytt du ikke har tenkt på, men som kan være interessant? Kanskje kan du finne en grei jobb som innebærer å jobbe med hund, men hvis ikke så finnes det nok andre kjekke jobber til deg, med en fritid full av hunder

Lag en plan, finn ut at "dette brenner jeg for, dette vil jeg bli", og go for it. Sett deg ned og snakk med foreldrene dine: "dette er det jeg ønsker å gjøre videre, og denne planen har jeg funnet for å få det til å fungere." Kanskje er de litt mer vennlig innstilt om du tydelig har tenkt nøye igjennom detaljene rundt det, i stedet for å bare si "nei, altså, jeg vil ikke gjøre dette, og aner ikke egentlig hva jeg ellers har lyst til å gjøre".

Lykke til videre, det går seg nok til

[SiriEveline]

Takk for kjempebra tips. Da er vel neste problem å tørre! Men det er jo bare å hoppe i det.

Har sett på en del studier, men det er liksom ingenting jeg "brenner" for. Jeg har alltid drevet med hest/hund på fritiden og lite annet. Det er liksom det eneste jeg virkelig virkelig liker. Tja, kunne forresten tenkt meg kanskje litt med barn. Det er bare det at jeg liker ikke den 8-16 greia. Jeg vil helst ha mer fleksibilitet, mer utetid osv. Men det er ikke så mange uteyrker, som f.eks. tillatter medbringelse av hund. Ihvertfall ikke som jeg vet om.

Om jeg ikke kan tjene masse på det, så går det greit. Så å jobbe med hund er noe jeg virkelig kan gå inn for. Og gjør man det bra her så er jo det positivt det også! Evt. kan jeg jo ta en utdannelse litt utpå, når jeg har motivasjon for noe.

Det er liksom sånn at innen hund kan jeg sitte å lese bok etter bok, og surfe nettet rundt etter mer informasjon! Mens det er lite annet jeg kan tenke meg å lese om. (og hest da).

Skal uansett ta en prat med en rådgiver på skolen. De er jo vant til å snakke med sånne som meg sikkert. Da har jeg også mer å komme med til foreldrene mine. At jeg virkelig har forsikret meg om at studiet ikke er for meg.

[Guest 2ne]

Bare for å ha nevnt det, det er fortsatt veldig vanskelig å leve av en hundejobb. Da skal du enten være veldig dyktig eller ha veldig flaks, og for å få en jobb med hund som faktisk er morsom, så må du både være dyktig og ha flaks..

[Huldra]

Jeg er enig med 2ne faktisk ( ), så hadde jeg vært deg (jeg er litt deg, siden jeg tenker i samme baner selv), så ville jeg hatt noe litt mer "trygt" i bakhånd.

Når du begynner å tenke på det, virkelig tenke på det, så bør du fundere over hvordan du skal klare å gjennomføre dette.. HVOR vil du - ambisjoner? HVA vil du drive med? Når du har bestemt deg for det (og det kan ta sin tid), så må du finne ut HVORDAN du kommer deg dit. Dette kan koste ganske mye, eller ta ganske lang tid. Når du så en dag står der "ferdig utdannet", HVOR får du deg jobb? Er det marked for dette? Eller må du starte for deg selv (sannsynligvis kanskje?)? Og hvordan gjør du det da med økonomien? Pensjon? Forsikring? Sykeforsikring? Barselpermisjon? Hvis du skal drive hundepensjonat/hundeskole/hundefrisør, hva skjer hvis du blir gravid? Kanskje må du flytte på deg for å kunne drive med dette, er du villig til det? Hvem holder regnskap; kanskje må du lære deg dette selv? Må du investere store summer i driftsbygninger (hundepensjonat) og tomteareal, eller holder det å leie et lite "rom" i sentrum (hundefrisør osv)? Er du villig til, og klarer du å leve på en dårlig lønn i starten? Lønna kan være veldig varierende, arbeidstiden kan være tragisk (spesielt i starten, men ikke forvent en A4 tid noen gang). Antageligvis må du ha en jobb ved siden av for å klare å holde ting gående i begynnelsen; hvilken jobb er dette - Rema1000? Er dette noe du kan (og vil!) falle tilbake til hvis hundejobben ikke skulle gå? Kanskje det beste er å kombinere to jobber? Har du noen kontakter du kan "utnytte" innen hund; kjenner du noen som kan være en slags mentor, hjelpe deg på vei og lære deg opp? Kanskje kan du få deg en jobb hos andre som driver med hund, selv om det ikke er heeelt det du kunne tenke deg?

Som 2ne sier; du må ha både flaks og være dyktig! I tillegg vil jeg si du nok også bør ha en viss porsjon "forretningssans"..

[helle]

Jeg går dataingeniør nå, trives sånn passe.. Vet ikke om jeg vil jobbe med det, men det er heller ingen andre utdannelser jeg kunne tenkt meg mer. Jeg fullfører det fordi jeg vet jeg vil få bra jobb.. Jeg kommer nok ikke til å jobbe rett etter studie, da kommer jeg til å ta noen hundekurs, kanskje trenerutdanning, og noen andre kurs (som ikke har med hund og gjøre) som jeg kunne tenkt meg.

Det jeg prøver å si er at dersom hovedinteressen ligger et sted der det er vanskelig å få jobb, man kanskje risikerer å aldri få jobb som man klarer å leve av innenfor emnet, så er det litt skummelt å gamble alt på det. Derfor kan det være greit å ha en annen utdannelse i bakhånd, da har man noe å vende tilbake til dersom en ting skal gå skeis.

Så tenk nøye over hva du vil da, 3 år av livet ditt på et bachelor studie er faktisk ikke mye, så kan du gjøre alle ting du har lyst til etterpå For å snu på flisa, så er det jo selvsagt også en mulighet å prøve ut hundegreiene først, og ta utdannelse når du er eldre, og kanskje har mer motivasjon for det.

[Guest 2ne]

Så tenk nøye over hva du vil da, 3 år av livet ditt på et bachelor studie er faktisk ikke mye, så kan du gjøre alle ting du har lyst til etterpå For å snu på flisa, så er det jo selvsagt også en mulighet å prøve ut hundegreiene først, og ta utdannelse når du er eldre, og kanskje har mer motivasjon for det.

Tja.. Nå er jeg i midten av 30-årene, og må innrømme at jeg ikke akkurat har vokst på meg noe motivasjon til å gå skole. Når/om man går skole i voksen alder, er man muligens flinkere til å faktisk gjennomføre enn når man var tenåring, men mer motivert er man neppe.. Ikke til selve skolegangen, da er det vel mer jobben etterpå..

[ida]

Dette er et vrient dilemma. Jeg ble også "forfulgt" av uttalte og uutalte forventninger hjemmefra. Det bidro til mye rot og delvise studier, før jeg begynte på vernepleierhøgskolen da jeg var nesten 29. Selvfølgelig var ikke høgskole bra nok, man skal da studere på universitetet.

Løsriv deg. Kutt navlesnoren. Flytt, hvis du opplever at det er usunt å bo i din fars leilighet. Om det er reelt at han vil bruke leiligheten som pressmiddel, eller om du er redd for det, er det nok til at det er på tide å flytte ut. Selvfølgelig er det ingen utleiere som kan bestemme hva du skal gjøre med livet ditt. Så lenge du betaler husleien i tide og ikke herper leiligheten, har de ingenting de skulle ha sagt. I såfall er det maktmisbruk og grusomt. Snakk om å utnytte et barns avhengighet og kjærlighet. Vi har vel alle opplevd det i større eller mindre grad, men det er jo lettere å se det når det rammer andre.

Kanskje det er lurt av deg å få alt som heter studier litt på avstand. Prøv ut yrkeslivet. Hundelufter (eller annen hundejobbing, hva nå det innebærer), kan jo gi deg nye idèer om hva du vil. Det er din fremtid, ditt liv, ikke dine foreldres. De må trekke seg tilbake nå, om de ikke har gjort det før.

Kanskje du finner ut at det er veterinær du vil bli, eller dyrepleier. Eller kanskje vernepleier?

Lykke til med gode valg du gjør for deg og bare deg.

[SiriEveline]

Takk ida! Det er liksom det jeg føler, jeg må ha litt avstand. Og trenger heller ingen Rema 1000 jobb å falle tilbake på. Som hundelufter har du like grei lønn som det. Og det er jo noe jeg trives med, og det er lett å kombinere med f.eks. valpekurs, hverdagsdressur på kvelden. Ellers går det jo an å ha hunder i pensjon ved siden av. Der kommer det noe slanter ekstra. Har forresten så godt som fått jobben, er vel signering av kontrakt og sånne ting som mangler. Og det er jo flaks og ha fått jobb innen hund allerede, men antar at jeg trenger masse mer videre.

En venninne av meg begynte å jobbe i hestebutikk. Der tjener hun greit med penger, nok til å betale leie, mat og fortsatt spare litt (og bruke litt på "nødvendige" ting). Dette er fordi også hun prøvde seg på skole, men var null motivert.

Hmm, hun prøvde seg på kreativ design, kanskje noe for meg? *fundere*

Det jeg tenker å foreslå for foreldrene mine er at jeg jobber som hundelufter, pensjon, og tar en instruktørutdannelse. Nå med det første ihvertfall. De fleste studier kommer man kun inn på til høsten uansett. Da får jeg samlet opp litt penger, tenkt litt og prøvd meg litt på hundeyrket.

Med tanke på studielån er det heller ikke så lurt å begynne på noe man ikke kommer til å fullføre. Derfor kunne jeg heller tenke meg sånn utdannelse i firma, hvor du får lønnet opplæring liksom.

[:)Kine]

Har sett på en del studier, men det er liksom ingenting jeg "brenner" for. Jeg har alltid drevet med hest/hund på fritiden og lite annet. Det er liksom det eneste jeg virkelig virkelig liker. Tja, kunne forresten tenkt meg kanskje litt med barn. Det er bare det at jeg liker ikke den 8-16 greia. Jeg vil helst ha mer fleksibilitet, mer utetid osv. Men det er ikke så mange uteyrker, som f.eks. tillatter medbringelse av hund. Ihvertfall ikke som jeg vet om.

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg undersøkt mer rundt læreryrket. Det er jo ikke nødt til å være noen vanlig 8-16 jobb.

[Victoria]

Jeg er enig med Ida ! Gjør det som er riktig for deg. Og alt trenger helle riukke skje med engang!

[SiriEveline]

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg undersøkt mer rundt læreryrket. Det er jo ikke nødt til å være noen vanlig 8-16 jobb.

Det er som sagt bare et forslag jeg hadde til moren min i fjor. Litt sånn halvseriøst.

Isåfall kunne jeg kanskje tenke meg å bli spansklærer. Har jo bodd i Mexico i 3 år og kan språket flytende, fullført videregående på spansk.

[Yodel]

Hvorfor ikke ta pedagogikk + spansk på universitetet?

Da kan du jobbe som lærer på videregående, oversetter, reiseliv (?) m.m.

Det ER godt å ha en utdannelse ¨å falle tilbake på

Skjønner forøvrig godt at du er litt frustrert nå- ideen din med å prøve ut hundeyrket nå ogsøke på nye studier til høsten er også god

[SiriEveline]

Hvorfor ikke ta pedagogikk + spansk på universitetet?

Da kan du jobbe som lærer på videregående, oversetter, reiseliv (?) m.m.

Det ER godt å ha en utdannelse ¨å falle tilbake på

Skjønner forøvrig godt at du er litt frustrert nå- ideen din med å prøve ut hundeyrket nå ogsøke på nye studier til høsten er også god

God idé! Er jo selvfølgelig helt enig med alle her inne. Det er utrolig godt og ikke minst lurt å ha noe å falle tilbake på, og det er jo en fordel at det er noe mer eller mindre bra betalt.

Så jo flere utdannelser jeg kunne tenke meg jo bedre. Dessuten kan hundelufting kombineres med studier. Altså kan jeg kanskje til og med ta et fag til våren, men da blir det med det. Går liksom an å ta mer enn et fag liksom.

[Aya]

Jeg har mange ganger i løpet av årene tenkt at det er dyr jeg vil jobbe med. Det er jo utrolig givende å holde på med noe man er genuint interessert i, ikke sant? Det snudde litt da jeg snakket med en bekjent som jobbet med dyr på heltid- og som ikke lenger hadde glede eller interesse av å drive med dyr som hobby. Kvoten ble fylt opp i løpet av arbeidsdagen. Derfor velger jeg å ta en utdannelse innenfor noe annet jeg tror kan gi en spennende jobb (men jeg har også sluttet og byttet fag noen ganger på veien!), men som også kan kombineres med å drive med dyr som hobby! Da har jeg sikret meg grei økonomi, pensjonsbetingelser, trygge arbeidsforhold osv, men samtidig kan jeg holde på med dyr alt jeg orker i fritiden. Det er en løsning som passer godt for meg. Jeg synes du burde se på mulighetene for å bli lærer, siden du virker ganske interessert i det. Det er iallefall en jobb som for mange gir mye mer enn "bare" en kontorjobb, og det blir noe du velger helt for deg selv. Lykke til- hør på hjertet ditt du!

[SiriEveline]

Jeg har mange ganger i løpet av årene tenkt at det er dyr jeg vil jobbe med. Det er jo utrolig givende å holde på med noe man er genuint interessert i, ikke sant? Det snudde litt da jeg snakket med en bekjent som jobbet med dyr på heltid- og som ikke lenger hadde glede eller interesse av å drive med dyr som hobby. Kvoten ble fylt opp i løpet av arbeidsdagen. Derfor velger jeg å ta en utdannelse innenfor noe annet jeg tror kan gi en spennende jobb (men jeg har også sluttet og byttet fag noen ganger på veien!), men som også kan kombineres med å drive med dyr som hobby! Da har jeg sikret meg grei økonomi, pensjonsbetingelser, trygge arbeidsforhold osv, men samtidig kan jeg holde på med dyr alt jeg orker i fritiden. Det er en løsning som passer godt for meg. Jeg synes du burde se på mulighetene for å bli lærer, siden du virker ganske interessert i det. Det er iallefall en jobb som for mange gir mye mer enn "bare" en kontorjobb, og det blir noe du velger helt for deg selv. Lykke til- hør på hjertet ditt du!

Du sier noe der, det er ikke akkurat kontorjobb. Eller kontoret er ihvertfall fyllt med elever da Skal absolutt kikke nærmere på det!

[SiriEveline]

Da har jeg snakket med foreldrene mine. Og de forstår meg veldig godt. Det var ikke noe problem å fortsette å bo leiligheten (så lenge jeg betaler leie).

Det eneste de sa var vel at de vil gi meg en liten bonus hvis jeg får bachelor-grad.

De syntes nå at læreryrket virket interessant og syntes jeg skulle kikke inn på det. Men vil absolutt ikke tvinge meg til noe. Så jeg får se hva jeg ønsker..

Det de også sa var at de ville vært fornøyd om jeg jobbet på Kiwi resten av livet. Så lenge jeg trivdes med det.

Så det forstår at jeg vil gjøre som jeg vil. Så nå er det bare opp til meg å gjøre det JEG VIL!

[ida]

Hurra for deg. Gi deg selv litt tid, du. Dessuten må jeg si at du har noen flotte foreldre.

[SiriEveline]

Hurra for deg. Gi deg selv litt tid, du. Dessuten må jeg si at du har noen flotte foreldre.

Takk Takk! Ja, det er vel ganske fantastiske! Er veldig positivt overrasket over reaksjonen dems. Men de har kanskje forstått det allerede!

Ja, nå er det bare tiden som kan hjelpe. Imellom tiden får jeg lufte hunder!