Gå til innhold
Hundesonen.no

Foreldre+slutte på studiet = ?


SiriEveline

Recommended Posts

Tenker at jeg starter med litt selvbiografi jeg :hmm:

I 2007 flyttet jeg hjem fra Mexico (etter å ha bodd der 3 år) akkurat ferdig med videregående, men for å komme inn på realfagsstudier på Høgskole og Universitet trengte jeg enten 3FY eller 3MX. Så det første friåret hjemme besto egentlig av å fullføre 3MX, jobbe litt og være russ. Altså vil jeg si at jeg ikke egentlig fikk meg et ordentlig slappe av år for å tenke på hva jeg skulle studere. Attpåtil var det liksom bestemt at jeg skulle studere noe ingeniøraktig. Ifølge meg så hadde jeg lyst, men dette var nok mest fordi jeg antok at foreldrene mine ville like det. Og jeg liker å gjøre folk glade.

Så prøvde jeg meg da, høsten 2008, på Geofag. Selve geofaget jeg tok var forholdsvis spennende, men matten tok knekken på meg. Selvom det har vært en av favorittfagene mine i mange år. Men innen jul så skjønte jeg at dette ikke var noe for meg. Men så er det jo sånn (når man har IB-videregående) at man må søke innen 1.mars så jeg hadde jo egentlig bare to måneder å tenke på!

Da ble det til at jeg søkte meg inn på div. ingeniørstudier rundt om i landet men spesielt på Høgskolen i Oslo. Grunnen til at jeg kun søkte ingeniørstudier er vel egentlig at jeg fikk en slags sperre på at det var det eneste jeg kunne tenke meg. Foreslo Mattelærer til moren min, men da fikk jeg liksom vite at det ville jeg ikke. Hvordan vet hun det liksom?

Endte jo med at jeg begynte på elektro-ingeniør. Og jeg trives ikke, dvs. menneskene er kjempeflotte og jeg trives med miljøet. Men det er resten av studiet jeg ikke t rives med. Hva kommer jeg til å gjøre som voksen? Sitte på et kontor, gå i møter osv.?? Nei huff!

For noen uker siden gikk det liksom et lite lys opp for meg, "Hva er det jeg driver med? Hvorfor studerer jeg det foreldrene mine vil? Er det det jeg vil selv?"

Og kom til den konklusjonen at i det minste nå, er jeg ikke klar for å studere disse tingene. Og det er vel ikke noe vits å presse seg igjennom noe man ikke liker!

Etter disse tankene måtte jeg jo prøve å finne ut hva jeg liker, hva trives jeg med og hva vil jeg gjøre alt for å lykkes i. Konklusjonen ble HUND! Jeg har kanskje ikke 30års erfaring med alt mulig rart av hunder. Men jeg er vokst opp med to stykker, og har egen hund nå og har alltid vært omringet av dem. Nå har jeg sett på jobb som hundelufter, og har muligens fått meg en stilling der, men da må det nesten bli slutt på studiet.

Ja dette ble lang intro!

Men poenget er jo nå, hvordan forteller jeg Herr Geofysiker og Fru Sivil Ingeniør at jeg ikke ønsker å bli som dem. Pappa har også satt et slags krav til master (men det går jo an å ta i hund i Ås).

Så hvordan blir de å reagere på at jeg vil jobbe med hund. Det er ikke mye penger der, det er mye hardt arbeid.. Selv vil jeg trives veldig godt med det, evt. kan jeg ta en slags utdannelse om noen år. Er jeg bare nervøs for hvordan foreldrene mine vil reagere? Eller vil de faktisk bli glad for at jeg står opp for meg selv og finner noe jeg virkelig liker?

De sier jo ofte, at nå må jeg fullføre, nå har jeg droppet ut en gang. Da kan jeg ikke gjøre det igjen, for da er jeg en "quitter"!

Det er også sånn at jeg leier leilighet av dem, med vanlig husleiekontrakt. Men kravet fra pappa er liksom at jeg studerer hvis jeg skal bo her. Kan han da finne på å kaste meg ut? Har jo 3mnds oppsigelse, så finner jo noe nytt innen det. Men han har vel egentlig ikke rett til å si at beboeren skal flytte ut fordi hun ikke studerer. Hadde det vært noen andre som leide, kunne han ikke hatt det kravet. (og det står heller ikke skriftlig noen steder)

Er det noen som har noen tanker om livet mitt?? :|:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det litt som deg, jeg har alltid vært skolesterk og det har liksom bare blitt forventet at jeg skal studere og "bli noe" - og dette "noe" måtte føre til noe. Så jeg endte på ped.studiet. Jeg trives ikke spesielt godt - vel, pensumet er ok og alt sånt - men jeg er ikke sikker på om det er dette jeg vil jobbe med. Sånt gjør at motivasjonen blir borte og alt som er. Så - jeg har endret på en hel del i livet mitt, jobbet endel - lagt studiene litt til side, valgt andre fag enn rene ped. fag til å fylle opp kravene med. Men, jeg er ikke noe glad i å slutte på ting før det er fullført - så jeg løser det med å fullføre bachlorgraden og jobbe med hund vedsiden av - hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig med bachlorgraden - det vet jeg ikke. Men syns det er litt betryggende å ha noe som er "fullført" i bakhånd.

Edit: Ble litt distrahert her. :hmm:

Men, det jeg skulle si - det er sjelden noen suksess å studere det man tror andre vil man skal studere - har du et annet alternativ som du kommer inn på - go for it! Du kan søke på et annet studium selv om du har studieopptak på det du går på nå. Men ikke la eventuelle eksamner og sånt bli bortkastet med å ikke fullføre for så å ikke begynne på noe annet - papirer er veldig greit å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig kontrakt med 3 mnd oppsigelse er det. Sier du eller han opp kontrakt, så er det da 3 mnd. Han eller du trenger vel ingen grunn for å si opp kontrakt - det er gjensidig. (kontraktmessig)

Gjør som DU vil du. Ingen andre enn du som skal leve ditt liv og det er kun du som vet hva som vil gjøre deg lykkelig og trives med livet. Hvis noen ikke har forståelse for det, så er det deres problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har droppet ut av et studium som jeg egentlig visste ikke var det jeg ville bli før jeg begynte, selv om det tidvis var ganske kjekt egentlig. Foreldrene mine har støttet valget mitt hele veien, og neste år begynner jeg forhåpentligvis på det jeg egentlig vil. Samtidig kjenner jeg igjen følelsen litt. Jeg mener, de vil bare at jeg skal være lykkelig, så hvis kassen på Rema 1000 var mitt kall her i livet, så ville de støttet meg, men det er underforstått at jeg bør ha minst master på universitetsnivå :)

Men hvis du f.eks. har tenkt på mattelærer, så vil jeg bare nevne at min mor er realfagslærer(matte, kjemi, fysikk) på vgs, og stortrives i yrket. Det er absolutt bruk for realfagslærene også, og lønnen er ikke sååå ille. Det er mye arbeid med retting osv, men et pluss er lange ferier. Min mor var utdannet tannlege og jobbet som det i flere år, men fant ut at hun ville forsøke noe annet i stedet, og er godt fornøyd med sitt valg.

Jeg vil kanskje råde deg til å kanskje ta en ny runde i tenkeboksen. Søk opp universitet og høyskoler her i landet, og finn frem lister over studier. Kanskje finner du noe nytt du ikke har tenkt på, men som kan være interessant? Kanskje kan du finne en grei jobb som innebærer å jobbe med hund, men hvis ikke så finnes det nok andre kjekke jobber til deg, med en fritid full av hunder :hmm:

Lag en plan, finn ut at "dette brenner jeg for, dette vil jeg bli", og go for it. Sett deg ned og snakk med foreldrene dine: "dette er det jeg ønsker å gjøre videre, og denne planen har jeg funnet for å få det til å fungere." Kanskje er de litt mer vennlig innstilt om du tydelig har tenkt nøye igjennom detaljene rundt det, i stedet for å bare si "nei, altså, jeg vil ikke gjøre dette, og aner ikke egentlig hva jeg ellers har lyst til å gjøre".

Lykke til videre, det går seg nok til :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kjempebra tips. Da er vel neste problem å tørre! Men det er jo bare å hoppe i det.

Har sett på en del studier, men det er liksom ingenting jeg "brenner" for. Jeg har alltid drevet med hest/hund på fritiden og lite annet. Det er liksom det eneste jeg virkelig virkelig liker. Tja, kunne forresten tenkt meg kanskje litt med barn. Det er bare det at jeg liker ikke den 8-16 greia. Jeg vil helst ha mer fleksibilitet, mer utetid osv. Men det er ikke så mange uteyrker, som f.eks. tillatter medbringelse av hund. Ihvertfall ikke som jeg vet om.

Om jeg ikke kan tjene masse på det, så går det greit. Så å jobbe med hund er noe jeg virkelig kan gå inn for. Og gjør man det bra her så er jo det positivt det også! Evt. kan jeg jo ta en utdannelse litt utpå, når jeg har motivasjon for noe.

Det er liksom sånn at innen hund kan jeg sitte å lese bok etter bok, og surfe nettet rundt etter mer informasjon! Mens det er lite annet jeg kan tenke meg å lese om. (og hest da).

Skal uansett ta en prat med en rådgiver på skolen. De er jo vant til å snakke med sånne som meg sikkert. Da har jeg også mer å komme med til foreldrene mine. At jeg virkelig har forsikret meg om at studiet ikke er for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha nevnt det, det er fortsatt veldig vanskelig å leve av en hundejobb. Da skal du enten være veldig dyktig eller ha veldig flaks, og for å få en jobb med hund som faktisk er morsom, så må du både være dyktig og ha flaks..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med 2ne faktisk ( :hmm: ), så hadde jeg vært deg (jeg er litt deg, siden jeg tenker i samme baner selv), så ville jeg hatt noe litt mer "trygt" i bakhånd.

Når du begynner å tenke på det, virkelig tenke på det, så bør du fundere over hvordan du skal klare å gjennomføre dette.. HVOR vil du - ambisjoner? HVA vil du drive med? Når du har bestemt deg for det (og det kan ta sin tid), så må du finne ut HVORDAN du kommer deg dit. Dette kan koste ganske mye, eller ta ganske lang tid. Når du så en dag står der "ferdig utdannet", HVOR får du deg jobb? Er det marked for dette? Eller må du starte for deg selv (sannsynligvis kanskje?)? Og hvordan gjør du det da med økonomien? Pensjon? Forsikring? Sykeforsikring? Barselpermisjon? Hvis du skal drive hundepensjonat/hundeskole/hundefrisør, hva skjer hvis du blir gravid? Kanskje må du flytte på deg for å kunne drive med dette, er du villig til det? Hvem holder regnskap; kanskje må du lære deg dette selv? Må du investere store summer i driftsbygninger (hundepensjonat) og tomteareal, eller holder det å leie et lite "rom" i sentrum (hundefrisør osv)? Er du villig til, og klarer du å leve på en dårlig lønn i starten? Lønna kan være veldig varierende, arbeidstiden kan være tragisk (spesielt i starten, men ikke forvent en A4 tid noen gang). Antageligvis må du ha en jobb ved siden av for å klare å holde ting gående i begynnelsen; hvilken jobb er dette - Rema1000? Er dette noe du kan (og vil!) falle tilbake til hvis hundejobben ikke skulle gå? Kanskje det beste er å kombinere to jobber? Har du noen kontakter du kan "utnytte" innen hund; kjenner du noen som kan være en slags mentor, hjelpe deg på vei og lære deg opp? Kanskje kan du få deg en jobb hos andre som driver med hund, selv om det ikke er heeelt det du kunne tenke deg?

Som 2ne sier; du må ha både flaks og være dyktig! I tillegg vil jeg si du nok også bør ha en viss porsjon "forretningssans"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går dataingeniør nå, trives sånn passe.. Vet ikke om jeg vil jobbe med det, men det er heller ingen andre utdannelser jeg kunne tenkt meg mer. Jeg fullfører det fordi jeg vet jeg vil få bra jobb.. Jeg kommer nok ikke til å jobbe rett etter studie, da kommer jeg til å ta noen hundekurs, kanskje trenerutdanning, og noen andre kurs (som ikke har med hund og gjøre) som jeg kunne tenkt meg.

Det jeg prøver å si er at dersom hovedinteressen ligger et sted der det er vanskelig å få jobb, man kanskje risikerer å aldri få jobb som man klarer å leve av innenfor emnet, så er det litt skummelt å gamble alt på det. Derfor kan det være greit å ha en annen utdannelse i bakhånd, da har man noe å vende tilbake til dersom en ting skal gå skeis.

Så tenk nøye over hva du vil da, 3 år av livet ditt på et bachelor studie er faktisk ikke mye, så kan du gjøre alle ting du har lyst til etterpå :hmm: For å snu på flisa, så er det jo selvsagt også en mulighet å prøve ut hundegreiene først, og ta utdannelse når du er eldre, og kanskje har mer motivasjon for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tenk nøye over hva du vil da, 3 år av livet ditt på et bachelor studie er faktisk ikke mye, så kan du gjøre alle ting du har lyst til etterpå :hmm: For å snu på flisa, så er det jo selvsagt også en mulighet å prøve ut hundegreiene først, og ta utdannelse når du er eldre, og kanskje har mer motivasjon for det.

Tja.. Nå er jeg i midten av 30-årene, og må innrømme at jeg ikke akkurat har vokst på meg noe motivasjon til å gå skole. Når/om man går skole i voksen alder, er man muligens flinkere til å faktisk gjennomføre enn når man var tenåring, men mer motivert er man neppe.. Ikke til selve skolegangen, da er det vel mer jobben etterpå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et vrient dilemma. Jeg ble også "forfulgt" av uttalte og uutalte forventninger hjemmefra. Det bidro til mye rot og delvise studier, før jeg begynte på vernepleierhøgskolen da jeg var nesten 29. Selvfølgelig var ikke høgskole bra nok, man skal da studere på universitetet. :|

Løsriv deg. Kutt navlesnoren. Flytt, hvis du opplever at det er usunt å bo i din fars leilighet. Om det er reelt at han vil bruke leiligheten som pressmiddel, eller om du er redd for det, er det nok til at det er på tide å flytte ut. Selvfølgelig er det ingen utleiere som kan bestemme hva du skal gjøre med livet ditt. Så lenge du betaler husleien i tide og ikke herper leiligheten, har de ingenting de skulle ha sagt. I såfall er det maktmisbruk og grusomt. Snakk om å utnytte et barns avhengighet og kjærlighet. Vi har vel alle opplevd det i større eller mindre grad, men det er jo lettere å se det når det rammer andre. :hmm:

Kanskje det er lurt av deg å få alt som heter studier litt på avstand. Prøv ut yrkeslivet. Hundelufter (eller annen hundejobbing, hva nå det innebærer), kan jo gi deg nye idèer om hva du vil. Det er din fremtid, ditt liv, ikke dine foreldres. De må trekke seg tilbake nå, om de ikke har gjort det før.

Kanskje du finner ut at det er veterinær du vil bli, eller dyrepleier. Eller kanskje vernepleier? :D

Lykke til med gode valg du gjør for deg og bare deg. :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ida! Det er liksom det jeg føler, jeg må ha litt avstand. Og trenger heller ingen Rema 1000 jobb å falle tilbake på. Som hundelufter har du like grei lønn som det. Og det er jo noe jeg trives med, og det er lett å kombinere med f.eks. valpekurs, hverdagsdressur på kvelden. Ellers går det jo an å ha hunder i pensjon ved siden av. Der kommer det noe slanter ekstra. Har forresten så godt som fått jobben, er vel signering av kontrakt og sånne ting som mangler. Og det er jo flaks og ha fått jobb innen hund allerede, men antar at jeg trenger masse mer videre.

En venninne av meg begynte å jobbe i hestebutikk. Der tjener hun greit med penger, nok til å betale leie, mat og fortsatt spare litt (og bruke litt på "nødvendige" ting). Dette er fordi også hun prøvde seg på skole, men var null motivert.

Hmm, hun prøvde seg på kreativ design, kanskje noe for meg? *fundere*

Det jeg tenker å foreslå for foreldrene mine er at jeg jobber som hundelufter, pensjon, og tar en instruktørutdannelse. Nå med det første ihvertfall. De fleste studier kommer man kun inn på til høsten uansett. Da får jeg samlet opp litt penger, tenkt litt og prøvd meg litt på hundeyrket.

Med tanke på studielån er det heller ikke så lurt å begynne på noe man ikke kommer til å fullføre. Derfor kunne jeg heller tenke meg sånn utdannelse i firma, hvor du får lønnet opplæring liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett på en del studier, men det er liksom ingenting jeg "brenner" for. Jeg har alltid drevet med hest/hund på fritiden og lite annet. Det er liksom det eneste jeg virkelig virkelig liker. Tja, kunne forresten tenkt meg kanskje litt med barn. Det er bare det at jeg liker ikke den 8-16 greia. Jeg vil helst ha mer fleksibilitet, mer utetid osv. Men det er ikke så mange uteyrker, som f.eks. tillatter medbringelse av hund. Ihvertfall ikke som jeg vet om.

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg undersøkt mer rundt læreryrket. Det er jo ikke nødt til å være noen vanlig 8-16 jobb. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg undersøkt mer rundt læreryrket. Det er jo ikke nødt til å være noen vanlig 8-16 jobb. :hmm:

Det er som sagt bare et forslag jeg hadde til moren min i fjor. Litt sånn halvseriøst.

Isåfall kunne jeg kanskje tenke meg å bli spansklærer. Har jo bodd i Mexico i 3 år og kan språket flytende, fullført videregående på spansk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke ta pedagogikk + spansk på universitetet?

Da kan du jobbe som lærer på videregående, oversetter, reiseliv (?) m.m.

Det ER godt å ha en utdannelse ¨å falle tilbake på :|

Skjønner forøvrig godt at du er litt frustrert nå- ideen din med å prøve ut hundeyrket nå ogsøke på nye studier til høsten er også god :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke ta pedagogikk + spansk på universitetet?

Da kan du jobbe som lærer på videregående, oversetter, reiseliv (?) m.m.

Det ER godt å ha en utdannelse ¨å falle tilbake på :|

Skjønner forøvrig godt at du er litt frustrert nå- ideen din med å prøve ut hundeyrket nå ogsøke på nye studier til høsten er også god :hmm:

God idé! Er jo selvfølgelig helt enig med alle her inne. Det er utrolig godt og ikke minst lurt å ha noe å falle tilbake på, og det er jo en fordel at det er noe mer eller mindre bra betalt.

Så jo flere utdannelser jeg kunne tenke meg jo bedre. Dessuten kan hundelufting kombineres med studier. Altså kan jeg kanskje til og med ta et fag til våren, men da blir det med det. Går liksom an å ta mer enn et fag liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange ganger i løpet av årene tenkt at det er dyr jeg vil jobbe med. Det er jo utrolig givende å holde på med noe man er genuint interessert i, ikke sant? Det snudde litt da jeg snakket med en bekjent som jobbet med dyr på heltid- og som ikke lenger hadde glede eller interesse av å drive med dyr som hobby. Kvoten ble fylt opp i løpet av arbeidsdagen. Derfor velger jeg å ta en utdannelse innenfor noe annet jeg tror kan gi en spennende jobb (men jeg har også sluttet og byttet fag noen ganger på veien!), men som også kan kombineres med å drive med dyr som hobby! Da har jeg sikret meg grei økonomi, pensjonsbetingelser, trygge arbeidsforhold osv, men samtidig kan jeg holde på med dyr alt jeg orker i fritiden. Det er en løsning som passer godt for meg. Jeg synes du burde se på mulighetene for å bli lærer, siden du virker ganske interessert i det. Det er iallefall en jobb som for mange gir mye mer enn "bare" en kontorjobb, og det blir noe du velger helt for deg selv. Lykke til- hør på hjertet ditt du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange ganger i løpet av årene tenkt at det er dyr jeg vil jobbe med. Det er jo utrolig givende å holde på med noe man er genuint interessert i, ikke sant? Det snudde litt da jeg snakket med en bekjent som jobbet med dyr på heltid- og som ikke lenger hadde glede eller interesse av å drive med dyr som hobby. Kvoten ble fylt opp i løpet av arbeidsdagen. Derfor velger jeg å ta en utdannelse innenfor noe annet jeg tror kan gi en spennende jobb (men jeg har også sluttet og byttet fag noen ganger på veien!), men som også kan kombineres med å drive med dyr som hobby! Da har jeg sikret meg grei økonomi, pensjonsbetingelser, trygge arbeidsforhold osv, men samtidig kan jeg holde på med dyr alt jeg orker i fritiden. Det er en løsning som passer godt for meg. Jeg synes du burde se på mulighetene for å bli lærer, siden du virker ganske interessert i det. Det er iallefall en jobb som for mange gir mye mer enn "bare" en kontorjobb, og det blir noe du velger helt for deg selv. Lykke til- hør på hjertet ditt du!

Du sier noe der, det er ikke akkurat kontorjobb. Eller kontoret er ihvertfall fyllt med elever da :icon_cry: Skal absolutt kikke nærmere på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg snakket med foreldrene mine. Og de forstår meg veldig godt. Det var ikke noe problem å fortsette å bo leiligheten (så lenge jeg betaler leie).

Det eneste de sa var vel at de vil gi meg en liten bonus hvis jeg får bachelor-grad.

De syntes nå at læreryrket virket interessant og syntes jeg skulle kikke inn på det. Men vil absolutt ikke tvinge meg til noe. Så jeg får se hva jeg ønsker..

Det de også sa var at de ville vært fornøyd om jeg jobbet på Kiwi resten av livet. Så lenge jeg trivdes med det.

Så det forstår at jeg vil gjøre som jeg vil. Så nå er det bare opp til meg å gjøre det JEG VIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for deg. :wub: Gi deg selv litt tid, du. Dessuten må jeg si at du har noen flotte foreldre. :wub:

Takk Takk! Ja, det er vel ganske fantastiske! Er veldig positivt overrasket over reaksjonen dems. Men de har kanskje forstått det allerede!

Ja, nå er det bare tiden som kan hjelpe. Imellom tiden får jeg lufte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...