Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd hanne brukt i avl


busy

Recommended Posts

Skrevet
Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Er dette et argument FOR å bruke en hann tidlig i avl mener du? At de på den måten får muligheten til å produsere enda flere valper, bli en enda større avlsmatador?

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Er dette et argument FOR å bruke en hann tidlig i avl mener du? At de på den måten får muligheten til å produsere enda flere valper, bli en enda større avlsmatador?

Jeg lurer på det samme :icon_cry: Hadde det virkelig skadet å vente til hunden var 2-3 år før man bruker den i avl?

Skrevet

La meg ile til å si at jeg tror det kan finnes situasjoner der det kan la seg forsvare å bruke en ung hanhund i avl, men at han skal få tid til å parre alt som kan krype og gå av tisper er ikke en av dem. De tilfellene der det kan forsvares, er når man ikke kan få til en spesiell og viktig kombinasjon på andre måter (ei heller lignende kombinasjoner). Det vil si i forsvinnende få tilfeller, som regel finnes det andre løsninger.

Skrevet

Jeg er helt enig med Bardman og Labbis i at det ikke er noe særlig godt argument for å bruke en ung hannhund i avl, at den da kan få flere avkom og dominere avlen enda mer. Det skader ikke å vente til den er 2-3 år. Og hvis en hannhund er en så fantastisk bra avlshund så har den helt sikkert fått noen gode sønner som kan føre genene videre. :icon_cry:

Skrevet

Dæven, kjenner at jeg blir litt sånn rar av alt dette jeg. Og spesielt at det faktisk sitter folk her inne og forsvarer dette også.

Både på denne rasen, og på DS som LinKr nevner.

I min verden finnes det INGEN gyldig grunn til sånn! Man kan jo umulig vite 100% sikkert åssen en hund vil bli ferdig utvokst da den er så ung, hverken mentalt eller fysisk.

Men, penger er vel alt i mange verdener....

Men tydelig så skal jeg aldri slutte å bli sjokkert over hva som er godkjent/Godtatt/ok osv i avlsverden.... :icon_cry:

:sint_01:

Skrevet

At det er en rase med begrenset avelsmateriale er jo noe av det dummeste jeg har hørt! rart andre klarer å bruke andre gode, eldre individer da!

Ja, det er en uhomogen rase, men det er helt bak mål å bruke en valp i avel!

Dessuten finnes det og ett kullsøsken av denne hannen her i Norge, og den blir ikke brukt før man ser utviklingen!

Kennelen denne hannen kommer fra er helt forferdet over det som har blitt gjort her!

Dessuten har denne oppdretteren fler kull på gang akkurat nå med andre hanner!

Desverre har det blitt gjort mange dårlige valg i det siste innen dc avelen :icon_cry:

Man ser innavel, linjeavel som aldri skulle forekommet mtp arvelige defekter! men det er kun gjort for pengene, og synes synd i de nye valpeeierne som får valpene sine denne måneden (litt OT)

:sint_01: for DC`n, heldigvis er det ett par oppdrettere i norden som jobber hardt for rasen!

Skrevet
Dæven, kjenner at jeg blir litt sånn rar av alt dette jeg. Og spesielt at det faktisk sitter folk her inne og forsvarer dette også.

Både på denne rasen, og på DS som LinKr nevner.

Nå ble jeg litt usikker på hva du mener her Marit - men mener du at jeg forsvarer bruk av så ung hanne ut i fra det jeg skrev om hvorfor enkelte gjør det på DS?

Skrevet
Nå ble jeg litt usikker på hva du mener her Marit - men mener du at jeg forsvarer bruk av så ung hanne ut i fra det jeg skrev om hvorfor enkelte gjør det på DS?

Nei, beklager. Mente ikke at du forsvarte det :wub: Det kom ut litt feil desverre. Beklager.

Skrevet
Er dette et argument FOR å bruke en hann tidlig i avl mener du? At de på den måten får muligheten til å produsere enda flere valper, bli en enda større avlsmatador?

Ja faktisk. Noen hanner er mer verdifulle enn andre rent avlsmessig.

Dæven, kjenner at jeg blir litt sånn rar av alt dette jeg. Og spesielt at det faktisk sitter folk her inne og forsvarer dette også.

Både på denne rasen, og på DS som LinKr nevner.

I min verden finnes det INGEN gyldig grunn til sånn! Man kan jo umulig vite 100% sikkert åssen en hund vil bli ferdig utvokst da den er så ung, hverken mentalt eller fysisk.

Men, penger er vel alt i mange verdener....

Men tydelig så skal jeg aldri slutte å bli sjokkert over hva som er godkjent/Godtatt/ok osv i avlsverden.... :wub:

:wub:

En vet faktisk ingenting 100% sikkert når det gjelder avel.

Skrevet
Det er klart, i hvert fall i kroner og øre.

Det var ikke det jeg mente.

Men det tror jeg du forstod.

Nei, men man vet definititv mer om avlshundene når de er 2-3 år, enn når de er 8 mnd...

Slett ikke nødvendigvis.

Skrevet
Slett ikke nødvendigvis.

Please utdyp. Er første gangen jeg har hørt noen påstå dette, og er alltid klar for å lære noe nytt. Referer gjerne til hvor du har kunnskapen din fra også. Og husk at det er her snakk om DC, vet jo ikke jeg om du har noen kunnskap om akkurat den rasen, men for å si kort så er det en kveg-vokterrase som er ekstremt sen i utviklingen både mentalt og fysisk, i forhold de fleste andre raser :wub:

Skrevet
Er dette et argument FOR å bruke en hann tidlig i avl mener du? At de på den måten får muligheten til å produsere enda flere valper, bli en enda større avlsmatador?

"Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig."

Poenget er ikke å produsere flest mulig hvalper - men best mulig hvalper.

Skrevet
"Poenget er ikke å produsere flest mulig hvalper - men best mulig hvalper.
Da kan vi jo bruke min gutt som eksempel. Som 8 mndr unghund var han er prakteksemplar; stødig gemytt, flott kropp og bevegelser, higen på å glede mennesker (flott potensiale til å bli fantastisk LP hund, f.eks) og brydde seg katta om andre hanner (sammekjønnsaggresjon er ikke ukjent i rasen, for å si det mildt)

Nå, som godt voksen, er det Guds lykke og litt godt vett fra min side den gang, at han ikke ble brukt i avl i Sveige som ganske ung. Som voksen er han en helt annen hund, det hadde ikke vært bra å sende hans mentale gener videre.

Skrevet

Hvordan kan man se at en 8 mnd valp har

særdeles høyt avlsmatriale
?

Eneste grunn for å finne ut om en hund er bra avlsmessig er å vente til den er fult utvokst, både fysisk og mentalt. Og så må man se hvordan valpene blir. Jeg skjønner ikke hvordan du mener at det er lurt å avle på en valp :wub: Hva er poenget med å avle på den når den er 8 mnd istede for å vente til den er voksen? Forstår ikke helt poenge ditt her :wub:

Skrevet
Hvordan kan man se at en 8 mnd valp har ?

Eneste grunn for å finne ut om en hund er bra avlsmessig er å vente til den er fult utvokst, både fysisk og mentalt. Og så må man se hvordan valpene blir. Jeg skjønner ikke hvordan du mener at det er lurt å avle på en valp :wub: Hva er poenget med å avle på den når den er 8 mnd istede for å vente til den er voksen? Forstår ikke helt poenge ditt her :wub:

"Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig."

Dette er en generell bemerkning, jeg kjenner ikke den hunden som trådstarter skriver om. Og ja - en erfaren oppdretter som vet hva en skal se etter kan helt klart se et mulig avlspotensiale. Nå snakker jeg ikke om noen gjennomsnittlig hann, men om hanner av eksepsjonell klasse. Og de er verdt å bruke - nettopp fordi de står frem i så sterk grad - og hever seg så høyt over gjennomsnittet. Slike hanner kommer ikke ofte.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
"Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig."

Dette er en generell bemerkning, jeg kjenner ikke den hunden som trådstarter skriver om. Og ja - en erfaren oppdretter som vet hva en skal se etter kan helt klart se et mulig avlspotensiale. Nå snakker jeg ikke om noen gjennomsnittlig hann, men om hanner av eksepsjonell klasse. Og de er verdt å bruke - nettopp fordi de står frem i så sterk grad - og hever seg så høyt over gjennomsnittet. Slike hanner kommer ikke ofte.

Men du har fortsatt ikke svart på hvorfor du ikke kan vente et par år med å bruke denne hannen.

Skrevet
"Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig."

Dette er en generell bemerkning, jeg kjenner ikke den hunden som trådstarter skriver om. Og ja - en erfaren oppdretter som vet hva en skal se etter kan helt klart se et mulig avlspotensiale. Nå snakker jeg ikke om noen gjennomsnittlig hann, men om hanner av eksepsjonell klasse. Og de er verdt å bruke - nettopp fordi de står frem i så sterk grad - og hever seg så høyt over gjennomsnittet. Slike hanner kommer ikke ofte.

Men det er da like fullt en valp, som ikke er ferdig utviklet. For å vite om den faktisk har "et særdeles høyt avlspotensiale" så venter man til den har utviklet seg mer både fysisk og mentalt.

Skrevet
"Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig."

Med fare for å virke nedlatende, hvilket ikke er meningen, det der er noe stort sprøyt.

En erfaren oppdretter kan tenke, tro, mene og synse, men selv ikke de kan vite at en hanne har et særdeles høyt avlspotensiale. Hvordan i all verden skal de klare det?

Ingen kan se inn i fremtiden hvordan en hanne vil utvikle seg og med sikkerhet si hvordan den vil bli som voksen. Det være seg både eksteriør og mentalitet.

Hva slags kriterier legget de til grunn for å bedømme en valp som et særdeles godt avlsmateriale?

Hvordan ser de dette?

Det skulle jeg likt å vite.

Det man har å sammenligne, og tro, med er valpens linjer; foreldre, dennes søsken, besteforeldre, dennes søsken igjen osv. Man kan sammenligne og tro, men å vite…nei!

I mine øyne er det ingenting som forsvarer bruk av en valp i avl, med unntak av, som tidligere skrevet, at man har en så begrenset avlsbase at man rett og slett bare må for å opprettholde rasen, men selv der gambler man. Og det tror jeg bør høre til ekstreme sjeldenheter.

Jeg kategoriserer meg ikke som en erfaren oppdretter, men i mine 10 + år med rasen har jeg også lært meg å se etter visse saker ved en valp når det kommer til å tro hvem som vil gjøre det bra i diverse ting. Noen ganger har jeg bommet, andre ganger ikke. Men det kunne ikke falle meg inn å vite at akkurat denne vil være et særdeles godt avlsmateriale.

Dette er en generell bemerkning, jeg kjenner ikke den hunden som trådstarter skriver om. Og ja - en erfaren oppdretter som vet hva en skal se etter kan helt klart se et mulig avlspotensiale.

Et MULIG avlspotensiale, der kom det ja. Det kan de fleste oppdrettere som vet hva de driver med.

Nå snakker jeg ikke om noen gjennomsnittlig hann, men om hanner av eksepsjonell klasse. Og de er verdt å bruke - nettopp fordi de står frem i så sterk grad - og hever seg så høyt over gjennomsnittet. Slike hanner kommer ikke ofte.

Men hvordan VET man at den valpen er av eksepsjonell klasse? Hva mener du med ”står frem i sterk grad og hever seg over gjennomsnittet”? Den er fremdeles en valp og lite VET vi om hvordan den vil utvikle seg. Vi kan tro ja, men vi kan ikke vite med sikkerhet.

-----------

En av våre gamle travere, med ca 40 års erfaring på baken, er fremdeles ydmyk i sin avl og sier h*n kan aldri vite før h*n ser utviklingen på valpen. H*n har et godt øye for rasen og plukker etter erfaring og beste evne, men er meget bestemt på at å vite kan man ikke før valpen er ferdig utviklet. H*n fnyser litt sånn godmodig i skjegget av de som påstår de kan plukke den beste allerede i valpekassen. Og helt ærlig, det gjør igrunn jeg også. De fleste oppdrettere jeg kjenner plukker, men venter og ser før de bestemmer seg. Ja, da er vi på leveringsstadiet og fremdeles er mye uvisst, men de følger sine overbevisninger. Og jeg kan ikke si at jeg har hørt noen av disse si at denne valpen SKAL brukes i avl, men vi får vente å se om den utvikler seg slik vi tror den vil. Og det har hendt de har bommet og kastet inn kosten.

Skrevet

 1. En DC/Presa(og andre molossere) er ikke fullvoksen fysisk som mentalt før ved 3 års alder og derfor kan man ALDRI vite hvordan de vil være mentalt i 8mnd alder. Men man kan si at dette er en hund vi vil følge og KANSKJE parre til senere tid hvis utviklingen fortsetter slik.2. HD/AA røngting kan heller ikke fastsettes ved 8 mnds alder. Så der igjen bør det ihvertfall ventes til ETTER 18mnd.

3. Selvom klubben ikke har satt opp en aldersbegrensning på hannhund, går det ann å tenke med fornuften ihnt til hundens utvikling og alder. En DC er ikke fullt utvokst ved 8mnd så enkelt er det bare. 

Skrevet

I ordet avlspotensiale ligger det innebygget en viss usikkerhet, potensiale innebærer muligheter.

Tror ikke det er noen som plukker avlsdyr i valpekassa. En kan plukke ut en eller flere hvalper som en ønsker å følge for å se hvordan de utvikler seg. Men å plukke ut definitivt for avl - nei.

Jeg skriver ikke om små valper - men om kjønnsmodne hanner som er eksepsjonelt lovende. Det eksemplet jeg bruker er en hannhund av mitt oppdrett som tidlig stod frem som noe helt spesielt. Og han er per i dag legendarisk innen rasen, regnes som en av de viktigste hanner i rasen - på internasjonalt nivå. Han var ikke bare et skandinavisk fenomen - men stod til avel i USA og Tyskland også - og han finnes i stamtavler over hele verden, Sør Afrika - Hawai, Indonesia, New Zealand og naturligvis over hele det europeiske kontinent. Det finnes frossen sperma etter ham og et av de siste kullene jeg hørte om var i Australia. I rasens hjemland UK planlegges det kull etter frossen sperm fra ham.

Og jeg har 30 års erfaring med min rase (som ikke er DC). Så litt kunnskap om min rase går det kanskje an å tilskrive meg.

Skrevet
Men du har fortsatt ikke svart på hvorfor du ikke kan vente et par år med å bruke denne hannen.

Da denne hannen jeg bruker som eksempel var 2 år gammel var han "ferdig brukt" i avel her i Skandinavia, rett etter 2 års alder reiste han til USA og senere til Tyskland, han kom hjem igjen da han var 4 år - klar for en ny omgang med skandinaviske tisper. Rundt 6 års alder gikk han steril - i likhet med de fleste hanner av denne rasen.

Han levde frisk og rask til han var rundt 12 år gammel - normalalder for rasen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...