Det første du tenkte..

[Huldra]

Takk bra det da! Hun var hvertfall enda søtere i virkeligheten

Var mest spøk med valpiser altså, så vet ikke om hun skal ha det. Men jeg skal vurdere det når hun er voksen, om hun er en god hund da:)

Det bekymrer meg litt at hun er enda søtere i virkeligheten.. Kan jo aldri møte henne da..!

Sånn er det forresten med Aynï også; jeg klarer aldri å ta et bilde av henne som yter henne rettferdighet.

[occurrence]

Nuffen: Søteste valpen

Mallen: Nå blir det liv i stua

[Siri]

Babs ble jo født her i huset, men jeg var en snartur på stua da hun kom ut - og fødselshjelperen roper til meg at nå har det kommet en fawn tispe (etter 12 sorte valper liksom). Jeg styrta inn og sa at nei, den er da ikke fawn, den er grå, og selvsagt helt uaktuell å beholde... Det var hun lenge, inntil jeg så at jeg bare måtte ha henne likevel .

Willy var 4 uker da jeg så ham første gang, og jeg så han vel egentlig ikke, jeg skulle jo ha ei av de sorte tispene, jeg, men husker jeg tenkte at han der var da en feit, lat og paddeaktig sak som knurret *flir*.

[Guest Jonna]

Hilste på Blaze første gangen når hun var 4 uker og vi var dem første menneskene dem så utenom oppdretteren. Og vi var der første gangen dem ble tatt ut. Husker egentlig bare at dem var overalt Også at vi skulle få den lille "fule/stygge" tispen med hvitt på brystet. Oppdretteren som kalte henne for det faktisk *kniser*

Talli oppdaget jeg ikke før det var gått en time etter jeg tok i mot henne etter snittet. Og det første jeg tenkte (om dem alle 3) var at dem sprellet seg ut av livmoren alle sammen og var i live. Og at jeg bestemte meg for å beholde en der og da, selv om jeg egentlig ikke skulle det.

[Lola Pagola]

klipp

Er litt våt i øyenkroken... Allergi kanskje? *mimre*

Merkelig det der altså... har nok fått allergi jeg og

Ps. trådstarter: den gang da, hver gang når *klarte ikke holde seg lenger flir*

[Ilja]

Det første jeg tenkte da jeg så ilja var oi det var en rund mage rart at beina når gulvet etterpå var det så søt ho er ho likte også og henge i buksa til min datter som da var 1 år. de henger fortsatt sammen og nåde den som kommer for nær dattra mi uten min godkjenning. de vokser opp sammen og jeg håper på mange fine minner med dem

[Red Merle]

Jeg tenkte at Jatzy måtte være den minste valpen jeg noen sinne hadde sett, og at hun var kjempesøt med de to blå øynene

[Stripa]

Vi var der bare for å se på Lucas, vi skulle egentlig ikke ha valp før om et par måneds tid, men det var en blå gutt ledig fra forrige kull. Egentlig så ville jeg ikke ha han, men følte jeg måtte se på han, av ren og skjær pliktfølelse. men da jeg så han for første gang, så var min første tanke, han der skal bli med meg hjem! Og slik ble det, har aldri noen sinne anget i et milisekund på det engang

[Wildah]

Merkelig det der altså... har nok fått allergi jeg og

Ps. trådstarter: den gang da, hver gang når *klarte ikke holde seg lenger flir*

Eller noe som går.

Takk, da slapp jeg si noe *flire* Føler at jeg blir litt miljøskadd av jobben min (dog ikke i mine egne innlegg) *prøve å legge korrekturleseren på hylla*

[trevi]

.... Bravo ble jo født i heimen.... Førstefødte valpen, første opplevelsen min med fødsel på nært hold... Og han var... SVART??????? Så det første jeg tenkte var vel: "Åh, nei, f***, har jeg fått groenendael i kullet????".... Men etter litt iherdig tørking fra meg og Roma, så vi at han var knallrød i bunn *puste lettet ut*...

[turbogutten]

Turbo så jeg første gang på bilde 2 dager gammel og første gang i virkeligheten 2 uker gammel og jeg tenkte vel at han var veldig søt men grusomt feit

Første gang jeg besøkte han:

Bajaz syntes jeg så veldig herlig ut, men var veldig redd for at han skulle bli for stor Men når jeg så han i virkeligheten 2 dager gammel syntes jeg han var veeeldig liten! Bestemte meg jo ikke for Bajaz før han var 7 uker gammel så tenkte nok mye rart i de ukene hehe

Første bilde jeg så av han:

[SFX]

X'en så jeg første gang tre-fire dager gammel, to minutters titt på valpeklynge som sov mens jeg var innom oppdretter for annet ærend - og tenkte at jeg må ha en av de, jeg rett og slett bare må ha en av de, NÅH skal jeg ha bernervalp. Men jeg så jo bare en haug av sorte glatthårede pølser...

Så kom enukesbildene, og jeg følte at den ene valpen tittet rett på meg. Den er min, tenkte jeg.

Tre ukersbildene, og det var ikke tvil i min sjel - den snuta og det hodet måtte jeg ha!

Så dro vi på besøk, jeg plukket helt vilkårlig opp en tilfeldig valp fra kassa, og det var X'en. Jeg tittet på de andre, men det var stadig vekk hun som lå i armene eller koste i halsgropa. Og slik fortsatte det de neste ukene, jeg forsøkte å gi de andre en sjanse, men de var uinteressante. Det var kun X'en jeg så. Så jeg var rimelig lettet og glad da jeg fikk vite at det var hun som var tiltenkt meg, jeg hadde i realiteten tredjevalget på tre tisper, eventuelt vente på senere kull. Og jeg fikk den jeg ville ha, og hun ble perfekt da gitt!

Og da vi hentet henne, tenkte jeg ikke så veldig mye, men jeg boblet av lykke:

Betydelig søtere enn ved første titten fire dager, men har hele tiden sugd til seg blikket mitt:

Bilder hentet fra Kennel Hiselfoss

[Carina]

.... Bravo ble jo født i heimen.... Førstefødte valpen, første opplevelsen min med fødsel på nært hold... Og han var... SVART??????? Så det første jeg tenkte var vel: "Åh, nei, f***, har jeg fått groenendael i kullet????".... Men etter litt iherdig tørking fra meg og Roma, så vi at han var knallrød i bunn *puste lettet ut*...

*fnis* Vart du skremt stakkars?

[Raksha]

Første gang jeg så Abby så hadde jeg ikke planer om å kjøpe henne. Hun var bare fantastisk søt og tøff og favoritten min - selv om jeg ikke skulle kjøpe henne. Andre gangen jeg så henne så skulle jeg kjøpe henne - og hun var enda tøffere og søtere - og det var full fart og stormende jubel hele veien.

Første gang jeg så Kahlo så var hun ikke favoritten min - hun var helt klart den søteste valpen, men litt kjedelig og stille og rolig, stakk seg ikke ut i det heletatt. Da jeg henta henne så var hun råtøff og bølla fælt med DS'ene til Linkr og jeg var solgt.

[Renate A]

Vi var på FOD Gården for å se etter hund og på vei opp til hovedhuset var det mange utegårder etter hverandre og i et av dem stod en sort hund med blå øyne, den stod å så litt skummel ut...

"Den skal jeg ikke ha, den kommer til å være alt for vanskelig for meg" tenkte jeg...en halvtime senere gikk jeg på tur med denne "vanskelige" hunden og var helt forelsket

Kan vel si at hun falt fort til ro hjemme hos oss også, dette bildet er tatt dagen etter at hun kom hjem

[trevi]

*fnis* Vart du skremt stakkars?

You betcha... lol..

[Wentakeri]

En av mine tidligere hunder - Tarek - fikk jeg gjennom en omplasseringsorganisasjon. Jeg hadde vært i kontakt med dem flere ganger, før jeg ringte dem igjen onsdag 6. november 1990 (ja, jeg husker datoen som det skulle vært i går).

Denne gangen hadde de endelig en hund som kunne passe for meg, og vi avtalte at jeg skulle komme og hilse på ham samme dag. Som sagt, så gjort.

Med det samme jeg åpnet døra, kom noe lite og grått styrtende mot meg. Jeg gikk ned på kne og tok det lille dyret nærmere i øyesyn, og min første tanke var - "helledussen, skal jeg ha den greia der?" Han var grå, så tjukk at magen subbet nesten i bakken - og navnet var Flode. Han var 4 mnd akkurat denne dagen. Moren var blanding av buhund og labrador og faren var schæfer.

Vel, han ble med meg hjem, og var med på at fra fjell -og rideturer til lydighet -og agilitykonkurranser de neste 10 åra...

[Wentakeri]

En av mine tidligere hunder - Tarek - fikk jeg gjennom en omplasseringsorganisasjon. Jeg hadde vært i kontakt med dem flere ganger, før jeg ringte dem igjen onsdag 6. november 1990 (ja, jeg husker datoen som det skulle vært i går).

Denne gangen hadde de endelig en hund som kunne passe for meg, og vi avtalte at jeg skulle komme og hilse på ham samme dag. Som sagt, så gjort.

Med det samme jeg åpnet døra, kom noe lite og grått styrtende mot meg. Jeg gikk ned på kne og tok det lille dyret nærmere i øyesyn, og min første tanke var - "helledussen, skal jeg ha den greia der?" Han var grå, så tjukk at magen subbet nesten i bakken - og navnet var Flode. Han var 4 mnd akkurat denne dagen. Moren var blanding av buhund og labrador og faren var schæfer.

Vel, han ble med meg hjem, og var med på alt fra fjell -og rideturer til lydighet -og agilitykonkurranser de neste 10 åra...

[Wilma]

Ps. trådstarter: den gang da, hver gang når *klarte ikke holde seg lenger flir*

Takk, da slapp jeg si noe *flire* Føler at jeg blir litt miljøskadd av jobben min (dog ikke i mine egne innlegg) *prøve å legge korrekturleseren på hylla*

Det ble laget i full fart. *Host*

[Djervekvinnen]

Da jeg så Chanti for første gang (voksen) tenkte jeg: åhhh savner Hera (klump i halsen) .. så Herlig hun er.. Så strihåra.. Og så rund hun er. hihi. Men syns hun var veeeeldig søt da (hun er det fremdeles. utrolig skjønnt uttrykk)

[KristinR]

Hva jeg har tenkt når jeg har sett valpen min for første gang har variert fra gang til gang. Gamlingen som snart er 10 år var den desidert vakreste boxervalpen jeg noensinne hadde sett. Fortsatt står jeg ganske påståelig på det at han må ha vært den perfekte boxervalpen. Han var bare så vakker. Jeg hadde førstevalget og kom hjem til oppdretteren. Da var valpene blitt 8 uker og jeg skulle velge blant tre hanner. Jeg var ikke i tvil overhodet. I dag er jeg glad for valget. Av de tre guttene er han den eneste som fortsatt lever.

Spirit så jeg ikke før hun kom hjem til meg. Oppdrettern hadde i felleskap med meg bestemt at hun skulle jeg ha. Ei tante av meg hentet henne og fløy med henne hjem til meg. Det første jeg tenkte var Oh my God så diger hun er. Hun var 7 kg og det er ganske mye for en 8 ukers boxervalp. Diger og uredd. Hun var ikke den peneste valpen jeg hadde sett, men med en utrolig sjarme.

Lille Lykke som nå er blitt året så jeg første gang da hun var 5 uker. Skal jeg være helt ærlig så var jeg ikke imponert da jeg så kullet (Unnskyld Stine/Zorba). Jeg syntes Lykke så noe puslete ut. Hun så så utrolig stakkarslig ut. Hun var ikke redd eller noe, bare sånn stakkarsmeg utseende på liksom. Og slett ikke det engelske boxerutseende jeg elsker. Men jeg var bestemt på at de linjene der ville jeg ha. Jeg likte mora og hennes søstere veldig godt og syntes det var et spennende valg av hanhund. Så jo, henne skulle jeg ha. Og vet dere. Hun har ikke bare vokst seg pen. Hun har vokst seg ganske så vakker Og med et aldeles herlig temperament.

[Lola Pagola]

litt ot, men KristinR, kan du ikke legge ut noen bilder av hundene dine da

[Artemis]

Når det gjelder sistemann her så tenkte jeg vel noe slik som: "Æsj, har har jo nesten ikke hvite avtegn jo. Så kjedelig."

Ps. trådstarter: den gang da, hver gang når *klarte ikke holde seg lenger flir*

Takk, da slapp jeg si noe *flire* Føler at jeg blir litt miljøskadd av jobben min (dog ikke i mine egne innlegg) *prøve å legge korrekturleseren på hylla*

*Host* Har irritert meg over den en stund.

[KristinR]

Dette er Seier 9 uker gammel.

Her er Spirit 6 uker. Spirit lever dessverre ikke lengre Hun måtte avlives i fjor høst.

Her er Lykke 7,5 uker. Skikkelig coonhead

Her er fòrtispa mi 5 uker tror jeg. Hun var og er en vakker skapning. Men fordi hun ikke skulle bo hos meg så holdt jeg hjertet litt kjølig, he he:)

[Tollertassen]

Hmm jeg fikk jo da utdelt den valpen jeg hadde lagt minst merke til i kullet, så jeg var litt skremt rett ofg slett. Husker godt når oppdretter ringt å sa at "det blir Hr. Svart". Det ble ikke fulgt av et "jippi" for å si det slik. Min første tanke var rett og slett "han der ser jo lettere tilbakestående ut" . Heldigvis så gjorde jo oppdretteren et superdupert valg da.