Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk korreksjon – dyremishandling?


Emilie

Recommended Posts

Mest sannsynlig ville jeg prøvd å skille de med å prøve å skille de med å dra i nakkeskinnet, for så å gå over til sterkere klut.

Kan ikke la være å kommentere denne her :) Det kan jeg si deg KarpeSkrotum - at den dagen du virkelig treffer 2 hunder som ryker i hodet på hverandre - uansett om de er store eller små - så vil jeg gjerne se deg komme inn skille dem ved å dra dem i nakkeskinnet :icon_redface:

Nei - er nok helt enig med 2ne her. Eneste måten å kunne skille to hunder som virkelig ryker sammen - er å få dem til å miste fokuset. Og det kan være vanskelig. Prøver du å ta dem i nakkeskinnet, hvis du i det hele tatt klarer å få tak i det, eller ta dem i ballene eller lignende - så ber du om å bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar
Det har jeg da heller aldri sagt eller ment.

"Noen her tror man automatisk er imot all nød handlinger bare for at man påpeker farene ved det."

Ettersom du skal påpeke dyrevennlig, så kan du vel svare på om du hadde fortsatt å sparke i eksemplet jeg ga også da. Eller er det viktigere å påpeke og overdrive andres meninger istedet for å følge opp sin egen mening på sparking

Jeg svarte på det i dette innlegget jeg:

hehe - Du, når to store hunder flyr på en liten en, så blir du rimelig full av adneralin, så ja - jeg ville sparka til dalmistispene ga seg.. Alternativet var å stå og se på at de reiv cockeren i filler, og det er mulig at det er mer dyrevennlig i ditt hode, men det er ikke det i mitt..

Men jeg kan jo alltids presisere igjen - ja, om jeg ikke hadde fått stoppa slosskampen på noen annen måte, så ville jeg sparka til det var over.

Mest sannsynlig ville jeg prøvd å skille de med å prøve å skille de med å dra i nakkeskinnet, for så å gå over til sterkere klut.

Det høres jo ut som en strålende god ide å ta de i nakkeskinnet. Tror du ikke at et skikkelig nakketak ville fått hunden til å gå i forsvar?

edit: det blir forøvrig kommentert at linken til spark var i ondsinnet hensikt - samme spark i god hensikt gir vel samme resultat - en død hund - vil hensikten da oppveie resultat i så fall?

Du vinkler dette feil, spør du meg. Hva skal du gjøre da? Skal du da bare stå og se på til de gir seg selv? Til en av de er så skadet at den ikke klarer å forsvare seg mer? Til en av de dør?

Men ja - om en hund angriper en annen, så syns jeg det er greit å sparke den. Det er lov å forsvare hunder, skjønner du. Heller det enn å putte hendene mine ned mellom to eller flere hunder som sloss, eller stå og se på at de skader hverandre alvorlig.. Jeg kunne også lært meg å leve med at noen sparka til min hund så den døde om den angrep en annen hund.. Det hadde vært utrolig trist, men kan man ikke ha kontroll på hunden sin, så kan man ikke regne med at resten av verden skal finne seg i det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan jo alltids presisere igjen - ja, om jeg ikke hadde fått stoppa slosskampen på noen annen måte, så ville jeg sparka til det var over.

Ok, så her (eksemplet mitt) ble det å dra de fra hverandre løsningen, da spark eller andre ting ikke fungerte i det hele tatt. Du ville bare fortsette å sparke slik at de ikke 'bare' fikk skade fra hverandre, men også fra deg - dess fortere har da en av de dødd. Jaja, hver sin måte.

Det høres jo ut som en strålende god ide å ta de i nakkeskinnet. Tror du ikke at et skikkelig nakketak ville fått hunden til å gå i forsvar?

Ikke nødvendigvis - med tanke på de stadige diskusjoner for CM metoder og forsvar der - også han gjør dette. Han skiller 2 hunder alene med å tvinge de fra hverandre - enten etter nakkeskinn eller bånd. Spark har jeg dog ikke sett han har brukt på akkurat dette (men ikke sett alle episodene heller)

Du vinkler dette feil, spør du meg. Hva skal du gjøre da? Skal du da bare stå og se på til de gir seg selv? Til en av de er så skadet at den ikke klarer å forsvare seg mer? Til en av de dør?

Det har jeg ikke sagt eller ment - igjen.

Men ja - om en hund angriper en annen, så syns jeg det er greit å sparke den. Det er lov å forsvare hunder, skjønner du. Heller det enn å putte hendene mine ned mellom to eller flere hunder som sloss, eller stå og se på at de skader hverandre alvorlig.. Jeg kunne også lært meg å leve med at noen sparka til min hund så den døde om den angrep en annen hund.. Det hadde vært utrolig trist, men kan man ikke ha kontroll på hunden sin, så kan man ikke regne med at resten av verden skal finne seg i det..

Forsvar er en ting, unødig bruk av vold en annen. Så hvis du har en liten hund på 4 kg som angriper andres hund på 50kg, så syns du det er synd men ok at den blir sparket ihjel bare for at den angrep en annen hund. Den er grei - men har ingen forståelse for et slikt syn dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel en følelse av at enkelte her ikke har mye erfaring med hundeslagsmål å konsekvensene det kan få om man ikke klarer å skille to hunder i vill slosskamp. En veninne av meg fikk feks foten til hunden sin revet av i hundeslagsmål, selv har jeg to ganger vert med på avrevne ører og den siste erfaringen ble nesten leppa og halve ansiktet med i kampens hete. Når hunder sloss slik og det er fare for liv og store skader gjør man det man må for å skille de, så tar man konsekvensene etter på. Jeg har selv blitt skadet så jeg har måttet sy når jeg har gått i mellom for å skille hunder og jeg kan garrantere at jeg ikke går i mellom flere ganger med hender...det gjør j.. vondt! Men mine skader har alikevel vært små og uproblematiske om jeg samenligner skadene på hundene. Den gangen leppa og halve ansiktet på hunden var på vei til å bli revet av prøvde jeg først hageslangen...satte den til og med ned i halsen på hunden, men den slapp ikke, jeg prøvde å sparke, brøle ...you name it...ikke noe virket...så da tok jeg ei ved skive å slo hunden i svime...Da slapp den! Den fikk en kul i hodet, og hadde sikkert vondt noen dager. Men om man sammeligner de smertene med den andre hunden sine som måtte lappe sammen halve ansiktet tror jeg de var bagatell messige... Og hvem vet hvor store skadene hadde blitt om jeg ikke hadde klart å skille de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel XO: Konsekvensene det kan få tror jeg mange er klar over, men undertegnede f.eks føler nesten det er helt ok å bruke unødig mye makt/tiltak uansett situasjon bare det er at det er snakk om at hunder går på hverandre/angriper - da skal selv en hund alla chihuahua på 500g + godt bli sparket veggimellom bare for at den angriper - uansett om den ikke klarer å gjøre stor skade på en stor hund. Pælm den ivei, for den angriper. Er det da hjelp til hunden din som egentlig er årsaken, eller er det bare for at folk ikke takler situasjonen og overreagerer med unødig vold.

Det er vel nesten bare meg som reagerer på dette, så regner med du viser mest til meg med konsekvenser, men jeg har da aldri sagt at man ikke skal skille de (ved skikkelig slossing)- det er den unødige delen av det jeg vil til livs - for det virker som det er en allmenn aksept for unødig vold bare for at en hund angripes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høh.. Å skille hunder som sloss har vel lite med trådstarters tema å gjøre, altså; bruk av hard fysisk straff som korreks?

Hunder som sloss blokkerer gjerne fullstendig, og man må bare bruke de midler som er nødvendig for å skille dem. Det har ingenting med straff å gjøre - men det hender man må gå ganske hardt til verks for å fysisk være i stand til å få slosskjempene løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpes. slik dere forklarer det her inne, så er det jo nesten sånn at jeg ikke tør å gå tur med hundene mine blandt andre hunder :) Hørs grusomt ut med slike slosskamper! Håper jeg slipper å oppleve noe slikt. Men hvis min hund hadde blitt angrepet eller angrepet selv, og det ble alvorlig, ville jeg gjort mye for å skille dem. Spark eller slag med stokk osv. Man vil jo redde hunden sin /få den til å slutte. Ble jo litt overlumpet da Nitro ble angrepet av en annen hund. Men heldigvis var det ikke alvorlig, men bare lyd og bryting, så klarte eieren å slite den andre hunden vekk. Men man ble litt rådvill/småpanisk der og da kjente jeg.. Har ikke akkurat så mye erfaring med slikt..

Huff. nei håper jeg ikke kommer borti nå sånnt voldsomme greier.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel XO: Konsekvensene det kan få tror jeg mange er klar over, men undertegnede f.eks føler nesten det er helt ok å bruke unødig mye makt/tiltak uansett situasjon bare det er at det er snakk om at hunder går på hverandre/angriper - da skal selv en hund alla chihuahua på 500g + godt bli sparket veggimellom bare for at den angriper - uansett om den ikke klarer å gjøre stor skade på en stor hund. Pælm den ivei, for den angriper. Er det da hjelp til hunden din som egentlig er årsaken, eller er det bare for at folk ikke takler situasjonen og overreagerer med unødig vold.

Det er vel nesten bare meg som reagerer på dette, så regner med du viser mest til meg med konsekvenser, men jeg har da aldri sagt at man ikke skal skille de - det er den unødige delen av det jeg vil til livs - for det virker som det er en allmenn aksept for unødig vold bare for at en hund angripes.

Det er vel her vi er uenige... Jeg har ikke lest noen innlegg hvor jeg synes det virker som noen ønsker å bruke unødig vold for å skille hunder. De bruker det de mener er nødvendig der og da. Man skal handle på sekundet og har ikke tid til å tenke eller gjøre analyser for å finne ut hvilken måte som er det beste. Å lange inn en skotupp for å hindre eller prøve å skille et hundeslagsmål synes jeg er fornuftig. På beina har man som oftest sko som demper av litt for et eventuelt bitt, man har bedre rekkevidde med føttene og det er langt i fra ansikt og halsregion som kanskje er de verste plassene å få en bittskade. Man har også som oftest nok styrke i beina til å gi hunden det sjokket som må til for å få hunden til å slutte med det den gjør, samtidig som man har såpass mye kontroll med styrken man har sånn at man feks klarer å avpasse slik at det ikke blir så hardt at man gjør stor skade. Men om man slår hunden i hodet med en vedskive eller sparker den så er det selvfølgelig alltid en hvis risiko med det, men jeg synes at den rissikonen må man bare ta om man tenker på hva som er alternativet. Hunder gjør ofte mye mer skade på hverandre enn hva vi er i stand til å gjøre med et spark for å skille de.

Men selvfølgelig så liker man ikke å tenke på å slå og sparke hunder og det er selvfølgelig ikke noe noen liker å gjøre. Det er noe folk føler seg NØDT for å gjøre i noen situasjoner. Vi kunne vel alle ønsket at vi levde i en rosa rød verden med bare fred og idyll...men inbiller man seg at livet med et rovdyr som kjæledyr er sånn er man kanskje bedre tjent med å drive med gull fisk enn hund...

Høh.. Å skille hunder som sloss har vel lite med trådstarters tema å gjøre, altså; bruk av hard fysisk straff som korreks?

Hunder som sloss blokkerer gjerne fullstendig, og man må bare bruke de midler som er nødvendig for å skille dem. Det har ingenting med straff å gjøre - men det hender man må gå ganske hardt til verks for å fysisk være i stand til å få slosskjempene løs...

Enig at vi dreier på et sidespor i fra hovedtema, men ikke enig i at debatten handler om bruk av hard fysisk straff...den handlet vel om hva som er akseptabelt å bruke av korreksjon å ikke akseptabelt. Hvor går grensen og hva kan vi akseptere.

Edit: Det høres sikkert ille ut Djervekvinnen, men jeg har på mine 15 år med egen hund kun opplevd grove slosskamper/anngrep på egne hunder kun 4-5 ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel XO: Konsekvensene det kan få tror jeg mange er klar over, men undertegnede f.eks føler nesten det er helt ok å bruke unødig mye makt/tiltak uansett situasjon bare det er at det er snakk om at hunder går på hverandre/angriper - da skal selv en hund alla chihuahua på 500g + godt bli sparket veggimellom bare for at den angriper - uansett om den ikke klarer å gjøre stor skade på en stor hund. Pælm den ivei, for den angriper. Er det da hjelp til hunden din som egentlig er årsaken, eller er det bare for at folk ikke takler situasjonen og overreagerer med unødig vold.

Det er vel nesten bare meg som reagerer på dette, så regner med du viser mest til meg med konsekvenser, men jeg har da aldri sagt at man ikke skal skille de (ved skikkelig slossing)- det er den unødige delen av det jeg vil til livs - for det virker som det er en allmenn aksept for unødig vold bare for at en hund angripes.

Nå er du litt på bærtur her, vel? Hvem har snakket om å bruke unødig mye makt/tiltak? Bare fordi at du har sett en eneste liten slosskamp med flere mennesker enn hunder, slik at det kunne og burde skilles mer fredlig, betyr ikke at det er sånn det stort sett er - og så vidt jeg har sett så har du ikke en eneste gang sagt hva du ville gjort om du var meg i mitt eksempel, alene med tre hunder, hvor to av de angriper den minste og nyopererte..

"Bare for at en hund angripes".. KennelXo har nevnt noen skader etter "bare et angrep", jeg kan plusse på lange og dype flenger i skuldre og rygg, halvveis avrevene lepper, halvveis avrevne ører, hjørnetannhull som går helt ned til beinet.. I tillegg har man hunder som mister mye blod, samt de hundene som går i sjokk etterpå..

At det er nesten bare deg som reagerer på dette, KarpeSkrotum, burde vel kanskje si deg litt? Men veit du hva, jeg håper du aldri trenger å bruke "unødig mye makt/tiltak" mot hunder som sloss, for det ville bety at du faktisk har sett en ordentlig og alvorlig slosskamp - og det er en helt for ****** greie å være vitne til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å f.eks pælme en hund på 4 kg når den angriper en forholdsvis stor hund vil nå jeg høres ut som unødvendig - Det er ikke fare for egen hund (samtidig sa eier den var ganske så stødig) og vippe den bort med foten er kjapt og enkelt og som virker det også. (men affekt har jeg allerede sagt jeg skjønner) Men når din store hund blir angrepet av en 'dert' av en hund, så er det ikke farene med det som skaper denne reaksjonen i så fall - det er vel mere "din j... hund f ..." - PELL deg vekk. NØDT er de ikke i en slik situasjon, men det kan jo virke som de fleste syns det er ok å sparke uansett - skygge eller tuppe hunden vekk er liksom ikke et alternativ.

Vår dalmis ble angrepet av en liten rase (usikker på rase, men størrelsen til pappilon). For meg var det ingen problem å holde denne hunden unna. Skygget den bare unna med foten. Men i følge flere her, så kunne jeg ha sparket den dit den hørte hjemme. Ja, jeg ble ganske så irritert på den j... bikkja, men mener nå det å sparke er unødig vold. Men det virker som kun jeg er av denne formening og det får så være.

Nå er du litt på bærtur her, vel? Hvem har snakket om å bruke unødig mye makt/tiltak? Bare fordi at du har sett en eneste liten slosskamp med flere mennesker enn hunder, slik at det kunne og burde skilles mer fredlig, betyr ikke at det er sånn det stort sett er - og så vidt jeg har sett så har du ikke en eneste gang sagt hva du ville gjort om du var meg i mitt eksempel, alene med tre hunder, hvor to av de angriper den minste og nyopererte..

At jeg nevner en betyr ikke at jeg har bare erfart 1 - (men ja, jeg sa jeg har liten erfaring) Jeg svarte vel indirekte på det da jeg svarte Emilie på lignende spørsmål.

At det er nesten bare deg som reagerer på dette, KarpeSkrotum, burde vel kanskje si deg litt? Men veit du hva, jeg håper du aldri trenger å bruke "unødig mye makt/tiltak" mot hunder som sloss, for det ville bety at du faktisk har sett en ordentlig og alvorlig slosskamp - og det er en helt for ****** greie å være vitne til..

Eksemplet (merk: eksemplet - ikke eneste jeg har erfart)jeg ga deg VAR en skikkelig slosskamp. Selv om jeg har liten erfaring, så har jeg da sett endel (sikkert 0 i forhold til deg, men likevel)

Men du vet sikkert bedre om det var en skikkelig slosskamp i eksemplet jeg ga - det var sikker bare småting i forhold til ekte slosskamp - greit at vi her har deg til å vite alt.

Tror du jeg bryr meg om at ingen sier seg enig i at det å sparke en hund på 500g fordi den angrep min hund er ok? Kommer aldri å bli det i mine øyne. - det sier litt om begge sider, ikke bare meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra alt det fornuftige XO og 2ne kommer med så tenkte jeg på en ting til. Du snakker om at det er et overdrevet tiltak å sparke en liten hund. Vel, for noen år siden var jeg på tur med gamletispen (schäfer) i bånd. Plutselig kom det en rasende tibbe i fullt firsprang over over bilveien, og plantet tennene sine i hasen på min hund. Jeg var kjapp og tok tak i hodet på tispen og holdt henne fast. Hadde ikke jeg vært rask nok der, hadde hun snudd seg og lært tibben en fatal lekse. Mener du et tupp til den lille, ville vært unødig hvis jeg ikke hadde fått tid til å reagere? Det kunne ha reddet den lille toskens liv.

Tenkte også litt på det Shilamon skrev tidligere om terrieren som begynte å tygge på bjellene til hunden hennes. Et spark kan være helt på sin plass, for det kan faktisk forhindre det som er verre, nemlig at den store snur seg og klipper den lille i to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å f.eks pælme en hund på 4 kg når den angriper en forholdsvis stor hund vil nå jeg høres ut som unødvendig - Det er ikke fare for egen hund (samtidig sa eier den var ganske så stødig) og vippe den bort med foten er kjapt og enkelt og som virker det også. (men affekt har jeg allerede sagt jeg skjønner) Men når din store hund blir angrepet av en 'dert' av en hund, så er det ikke farene med det som skaper denne reaksjonen i så fall - det er vel mere "din j... hund f ..." - PELL deg vekk. NØDT er de ikke i en slik situasjon, men det kan jo virke som de fleste syns det er ok å sparke uansett - skygge eller tuppe hunden vekk er liksom ikke et alternativ.

Vår dalmis ble angrepet av en liten rase (usikker på rase, men størrelsen til pappilon). For meg var det ingen problem å holde denne hunden unna. Skygget den bare unna med foten. Men i følge flere her, så kunne jeg ha sparket den dit den hørte hjemme. Ja, jeg ble ganske så irritert på den j... bikkja, men mener nå det å sparke er unødig vold. Men det virker som kun jeg er av denne formening og det får så være.

At en hund er større enn en annen, betyr ikke at den ikke kan skades? Fire kilo tung terrier som prøver å kastrere hunden din er neppe noen bagatell det heller.. Jeg ser ikke helt at det hun gjorde er noe værre enn hva du foreslår.. Hun kasta den angripende hunden unna, hvorfor er det mer skadelig for den enn å få seg et "vipp med foten"?

Men nei, den gangen huskyen ble "angrepet" av en dvergpuddel, så gjorde jeg ikke noe annet enn å stoppe sånn at eieren fikk tak i den sinna hunden sin igjen. Men den beit ikke, den løp bare rundt Tommy og gneldra. Jeg var også rimelig trygg på at Tommy ikke ville svare - for da ville det jo vært nødvendig å få den lille unna før den store fikk tak i den.. Men dette var ingen slosskamp.. Dalmisen din var ikke med i en slosskamp den heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du var tydeligvis ikke kjapp nok, jeg var det når vår hund ble angrepet (skjedde noen ganger) Bjellene eller andre ting ble tygd på. Er man nære nok til spark, så er man nære nok til å tippe den unna/skygge også.

Ja, jeg vet man ikke kan reagere tidlig nok mange ganger, men syns det virker som enkelte har litt lette bortforklaringer for å legitimere sine spark her

At en hund er større enn en annen, betyr ikke at den ikke kan skades? Fire kilo tung terrier som prøver å kastrere hunden din er neppe noen bagatell det heller.. Jeg ser ikke helt at det hun gjorde er noe værre enn hva du foreslår.. Hun kasta den angripende hunden unna, hvorfor er det mer skadelig for den enn å få seg et "vipp med foten"?

Som sagt før, slik jeg tolker "pælma vekk" så er det et spark som får den til å flakse bort. Altså et kraftig støt kontra skyving. Få en venn til å gjøre det på deg, så kjenner du forskjellen. Kom tilbake her og si om du er av samme formening da.

Dalmisen din var ikke med i en slosskamp den heller..

Sant, men så var jeg i forkant og hjalp den - uten å sparke - utrolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt før, slik jeg tolker "pælma vekk" så er det et spark som får den til å flakse bort. Altså et kraftig støt kontra skyving. Få en venn til å gjøre det på deg, så kjenner du forskjellen. Kom tilbake her og si om du er av samme formening da.

Okay, da tolker vi ikke det likt i det hele tatt, jeg bruker ikke bein i det hele tatt når jeg pælmer noe, jeg. Mulig det er en dialektforskjell, men å pælme noe er å kaste, her jeg bor.

Sant, men så var jeg i forkant og hjalp den - uten å sparke - utrolig.

Veldig flink! a020.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du var tydeligvis ikke kjapp nok, jeg var det når vår hund ble angrepet (skjedde noen ganger) Bjellene eller andre ting ble tygd på. Er man nære nok til spark, så er man nære nok til å tippe den unna/skygge også.

Ja, jeg vet man ikke kan reagere tidlig nok mange ganger, men syns det virker som enkelte har litt lette bortforklaringer for å legitimere sine spark her.

Du, var det meg du svarte her? I så fall har du IKKE lest hva jeg har skrevet. Hadde vært fint hvis du qoutet de kommentarene du svarte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, da tolker vi ikke det likt i det hele tatt, jeg bruker ikke bein i det hele tatt når jeg pælmer noe, jeg. Mulig det er en dialektforskjell, men å pælme noe er å kaste, her jeg bor.

Ja, det er sikkert det. Men jeg har jo tidligere sagt hvordan jeg tolket det også, så ... Men vi liker å diskutere tror jeg - poenget mitt er jo ikke at man ikke kan sparke, slå osv heller. Tror egentlig ikke vi er uenige egentlig.

Du, var det meg du svarte her? I så fall har du IKKE lest hva jeg har skrevet. Hadde vært fint hvis du qoutet de kommentarene du svarte på.

Beklager, men det kom en post imellom at jeg svarte deg. Det var deg ja, på dette:

Tenkte også litt på det Shilamon skrev tidligere om terrieren som begynte å tygge på bjellene til hunden hennes. Et spark kan være helt på sin plass, for det kan faktisk forhindre det som er verre, nemlig at den store snur seg og klipper den lille i to.

Ser jeg manglet en "ikke" i innlegget mitt, så setning skulle vært "Bjellene eller andre ting ble ikke tygd på".

Men dette blir en stillingskrig på diskusjonen og det virker som diskusjonen ikke går noen plass, så da har jeg konkret spørsmål igjen - lik jeg hadde tidligere som dreide seg om trådens emne, men som det kom 0 respons på.

Emnet dreier seg om dyreplageri, så her er da spørsmålene: (din hund i bånd, den andre løs)

  1. Med vitner til stedet blir din godt voksne hund på over 50kg angrepet av en liten hund (la oss si en liten pappilon). Den sloss og du sparker den unna med døden til følge.
  2. Med vitner til stedet samme situasjon, men der din hund svarer på angrepet med å bite den til døde - et bitt og ryggen knakk.

Hvordan tror dere de forskjellige eksemplene hadde gått i retten?

Blir da din hund avlivet pga den forsvarte seg? (som vitner kan bevitne)

Bli du dømt for dyremishandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, Karpe, jeg skrev faktisk at jeg VAR kjapp nok, og jeg sparket IKKE hunden. Men nok om det.

Emnet dreier seg om dyreplageri, så her er da spørsmålene: (din hund i bånd, den andre løs)

  1. Med vitner til stedet blir din godt voksne hund på over 50kg angrepet av en liten hund (la oss si en liten pappilon). Den sloss og du sparker den unna med døden til følge.
  2. Med vitner til stedet samme situasjon, men der din hund svarer på angrepet med å bite den til døde - et bitt og ryggen knakk.

Hvordan tror dere de forskjellige eksemplene hadde gått i retten?

Blir da din hund avlivet pga den forsvarte seg? (som vitner kan bevitne)

Bli du dømt for dyremishandling?

Alternativ 1:

Jeg stiller meg tvilende til at jeg hadde blitt dømt for dyremishandling.

Alternativ 2:

Vet du, jeg tror faktisk at min hund hadde blitt avlivet hvis den hadde en sak av det, jeg. Som schäfereier er jeg skeptisk til at utfallet av en eventuell rettsak hadde kommet min hund til gode. Men så er jeg full av fordommer da, av en eller annen mystisk grunn.

MEN - jeg er ikke jurist, så hva jeg TROR kommer til å skje i retten spiller vel heller en liten rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å svare selv på spørsmålene :icon_redface:

1. Jeg tror man har blitt dømt - håper i alle fall på det. (ingen stor fare, ingen nødverge og unødig maktbruk)

Mot en stor hund har jeg mer tvil, da tror jeg ikke man har blitt dømt.

2. Så lenge den andre hunden var løs og vitner bekrefter det var den som føyk på, så betviler jeg den har blitt avlivet. (hvis så, så er det noe galt en plass)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emnet dreier seg om dyreplageri, så her er da spørsmålene: (din hund i bånd, den andre løs)

  1. Med vitner til stedet blir din godt voksne hund på over 50kg angrepet av en liten hund (la oss si en liten pappilon). Den sloss og du sparker den unna med døden til følge.
  2. Med vitner til stedet samme situasjon, men der din hund svarer på angrepet med å bite den til døde - et bitt og ryggen knakk.

1. Jeg håper det... en liten hund som angriper en større, er uannsett ikke mer enn tre fire kg, jeg klarer å lempe den unna, før jeg rasker tak i nakkeskinn/sele og "kaster" lenger bort. En så liten hund kan ikke gjøre store skaden på min hund, ergo vurderer jeg det dit hen at jeg kan lempe vekk med foten.

Jeg har vært i den situasjonen, men med en toller som føyk på mine to (schæfer diger og bc passe stor i bånd), mine oppførte seg pent nok en lite sekund, slik at jeg fikk kastet den andre såpass langt unna at eier fikk tak i den.

Jeg har sparket en annen hund forresten... en hund bestemte seg for å knøvle en liten valp på 9 uker. Eier av valpen ble helt perpleks og jeg kitter til den andre hunden. Sorry, der hadde jeg gitt jamt **** i om den ble livstruende skadet. Jeg hadde betalt vet.regninger, så fikk de bare anmelde meg. Jeg er hardere enn jeg gir meg ut for når man skader forsvarsløse vesen :)

Jeg har aldri sett eller opplevd en slåsskamp, så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort.

2. Som Emilie, min hund blir nok avlivet. Uannsett... schæfer + drap av en annen hund = død

Under trening, korrigerer jeg ikke ferskingene, jeg korrigerer med ett nei! eller ett dytt i skulder på de som jeg forventer at kan litt mer enn å "leke" øvelser, altså elitehunder, a-hunder ++ Jeg snakker ikke om lederskap, for det bryr jeg meg slettes ikke om. Så lenge bikkja og jeg har ett god samarbeid så er jeg strålende fornøyd med det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, da tolker vi ikke det likt i det hele tatt, jeg bruker ikke bein i det hele tatt når jeg pælmer noe, jeg. Mulig det er en dialektforskjell, men å pælme noe er å kaste, her jeg bor.

Ok, siden det var jeg som dro i gang diskusjonen her får jeg vel neste rett litt på bildet av saken.

"pælme" er å kaste og det var ikke sånn at den lille hunden flakset 10 m bortover gata altså. Jeg tok tak i nakken og pælma/ kastet den vel noe slikt som 2-3 meter tenker jeg.

Hunden veide som sagt 4 kg ca, mens min var på 25 kg (ikke 50 som du referer til). Den angrep ballene og jeg ser ingen grunn til at min skulle miste de pga en gal liten sak (en hund som angriper uten provokasjon anser jeg som gal).

Og hva har det med saken å gjøre at min hund er "stødig" (tror det var du som skrev det)? Er det bedre at de blir angrepet?

I den gitte situasjonen skvatt hunden min og jeg reagerte før han selv rakk å tenke ut hva han skulle svare med. Hele situasjonen, fra den lille hunden kommer løpende til jeg har fått den vekk og holder den unna (den var fortsatt ganske sinna), tok kanskje ett minutt.

Hva som kunne skjedd om det ikke hadde vært situasjonen er jeg glad for at slipper å tenke på... dessverre vinner ofte småtissene kampen om uskyld...

Med det sagt mener jeg at man i en slosskamp, uansett størrelse på hundene involvert, må gjøre de tiltak som kreves for å hindre at hundene blir alvorlig skadet (xo hadde noen gode eksempler her) eller døde. Man starter jo selvsagt ikke med å sparke og slo med stokker, men om andre alternativer ikke fungerer gjør man det som kreves.

MEN slosskamper er ekstremtilfellene. I det daglige skal, og bør, bruk av fysisk vold som korreksjon/ irettsetting være totalt unødvendig. Grensen for når det er greit å anvende går ved grove overtramp fra hva hundens side for hva som er greit. F.eks slosskamp, flying etter katter ut i vei, jaging av sau ol. Altså ting som er absolutt no-go og potensielt livstruende for hunden.

Fysisk korreksjon uten bruk av vold er greit i bruk ved bryting av "regler" hunden vet eksisterer. Spising fra bord, å gå ut døren uten å ha fått tilatelse, å avbryte en øvelse uten at den har fått klarsignal ol.

Fysisk korreksjon brukes ikke om hunden ikke kan øvelsen/ regelen godt nok og derfor avbryter.

Har man ikke en fin 9/10 regel for når hunden kan en øvelse?

Jeg synes også fysisk korreksjon kan være ok i oppdragelsen av en hund, men som med volden skal dette være siste ledd i oppdragelsen, når andre ting ikke når frem til hunden. Korreksjon skal også, ALLTID, være kort og konsis.

I opplæring bør fysisk korreksjon være fraværende, men jeg ser ikke problemet med å veilede hunden fysisk (f.eks å legge en hånd på brystkassen for å hinde hunde i å gå frem når den skal lære å stå). Det samme gjelder trening av hunden utover det jeg skrev over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, vi er ganske så enige som sagt før. Her sier du vel ikke noe jeg er uenig i, så utrolig hva presisering på hva man legger(og forståelse) i ord og utrykk kan hjelpe i en diskusjon :wub: (foruten at jeg ikke tror vold er nødvendig i oppdragelsen - generell hverdagslydighet og lydighet - spesielle ting som sautrening er jeg dog enig i at man med dagens metoder kun kan velge mellom pest eller kolera på hunder som må få leve slik deres opphav er beregnet på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å f.eks pælme en hund på 4 kg når den angriper en forholdsvis stor hund vil nå jeg høres ut som unødvendig - Det er ikke fare for egen hund (samtidig sa eier den var ganske så stødig) og vippe den bort med foten er kjapt og enkelt og som virker det også. (men affekt har jeg allerede sagt jeg skjønner) Men når din store hund blir angrepet av en 'dert' av en hund, så er det ikke farene med det som skaper denne reaksjonen i så fall - det er vel mere "din j... hund f ..." - PELL deg vekk. NØDT er de ikke i en slik situasjon, men det kan jo virke som de fleste syns det er ok å sparke uansett - skygge eller tuppe hunden vekk er liksom ikke et alternativ.

Unnskyld at jeg spør, men har du i det hele tatt vært med på en slosskamp hvor hunder henger fast i hverandre? Tror du VIRKELIG at det bare er å vippe en illsint hund som henger i en annen hund, så slipper den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les tråd, så trenger du ikke spørre om det. Forøvrig hvis man pælmer (her i meningen å sparke kraftig) for å klare å rive/slite den fra grepet (du snakker her om å ha fått grep) så hadde garanter ballene til andre hund blitt skadelidende - gjør grep, men for all del ikke røsk til. Som sagt før i tråd, så vipper/skygger jeg FØR den når min hund og/eller får tak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les tråd, så trenger du ikke spørre om det. Forøvrig hvis man pælmer (her i meningen å sparke kraftig) for å klare å rive/slite den fra grepet (du snakker her om å ha fått grep) så hadde garanter ballene til andre hund blitt skadelidende - gjør grep, men for all del ikke røsk til. Som sagt før i tråd, så vipper/skygger jeg FØR den når min hund og/eller får tak.

Kan ikke du bruke uttrykket slik det var ment fra min side? siden det var mitt eksempel? Og så heller skrive sparke vekk?

( så slipper jeg misforståelser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les tråd, så trenger du ikke spørre om det. Forøvrig hvis man pælmer (her i meningen å sparke kraftig) for å klare å rive/slite den fra grepet (du snakker her om å ha fått grep) så hadde garanter ballene til andre hund blitt skadelidende - gjør grep, men for all del ikke røsk til. Som sagt før i tråd, så vipper/skygger jeg FØR den når min hund og/eller får tak.

Det er faktisk ikke alltid at man får tak i hundene FØR de ryker sammen, og får dem tak før du får skubbet vekk hunden(e) så nytter det ikke rive å slite dem i nakkeskinnet, fordi dem kobler ut og ikke kobler nakkegrepet. Jeg har blandt annet en gang vært borti to hunder som sloss hvor den ene hunden hang i nakken/ryggen på den andre. Der reagerte ikke hunden på vann, skrik, eller noen form for fysisk korreksjon. Der tok jeg enkelt og greit å smalt en matskål i metall å hev i murveggen bak dem, ikke engang da slapp de. Jeg stod der ganske rådløs, og det eneste som hjalp da, var faktisk å smikke hunden på kjeften/snuten, og hodet, først da fikk jeg noen form for reaksjon. Altså, jeg gir heller hunden en fysisk koreksjon (alle former) en at hunden skal skade/drepe hunden min. Jeg har også vært borti en mann når jeg hadde Teddy som ikke turte å gå bort til hunden når dem sloss. Det var to store hunder som sloss så blodet sprutet, da sparket jeg den andre hunden for å få den til å slippe min hund. Når eier ikke tar ansvar for sin hund, så tar ihverfall jeg ansvar for å redde min egen, så får jeg heller ta konsekvensene av det i etterkant. Ikke at det var et problem, jeg har aldri sett noen forsvinne så fort som den ***** pinglen av en mann....

Poenget i dette er vel at jeg syns det er greit med fysisk korreksjon (redde hunden min) hvis det er det som må til. Om hunden virkelig sloss for å skade, så firer jeg ikke en dritt for å skåne min egen hund hvis eier av den andre hunden ikke tørr å gripe inn.... så får jeg være ond, dyremisshandler, eller hva du måtte kalle meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...