Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk korreksjon – dyremishandling?


Emilie

Recommended Posts

Derfor kom jeg med utdyping ^^

Når noen sier de sparker, så da var det på sin plass å vise hva det i ytterste konsekvens kan føre til.

Okay.. Men i eksemplet som blir brukt her, slosskamp mellom to (eller fler, for den saks skyld), så kan ytterste konsekvens være at en av de dør også. Å velge mellom å sparke til en hund og å la den ordne opp selv blir omtrent som å velge mellom pest og kolera..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar
Man har da alternativer til å sparke. Hvorfor velge et alternativ som i ytterste konsekvens kan føre til død, når det nettopp er derfor man blander seg inn.

Hvor mange slosskamper har du måtte blande deg inn i? Veit du hvordan det føles når du ser to hunder barker sammen? Hvor vondt det er å bli bitt i kampens hete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har da alternativer til å sparke. Hvorfor velge et alternativ som i ytterste konsekvens kan føre til død, når det nettopp er derfor man blander seg inn.

Slag kan føre til død, hunder som fillerister hverandre kan også føre til død. I kampens hete kan man ikke begynne å fundere på hva som er minst skånsomt av et slag eller et spark. Hvis rottisen min for eksempel, er i ferd med å ta knekken på en liten cavalier, så må man bare handle raskt og hensiktsmessig, og da kan et spark være det som der og da, er den beste løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange slosskamper har du måtte blande deg inn i? Veit du hvordan det føles når du ser to hunder barker sammen? Hvor vondt det er å bli bitt i kampens hete?

Heldigvis har jeg selv ikke måtte blande meg inn i noen og har egentlig sett lite med skikkelige slåsskamper også, så liten erfaring egentlig. Følelsen vet jeg dog, for tilløp og start har jeg vært med på.

Men kan jo fortelle om en erfaring for mange år siden.

2 velvoksne hannhunder braket sammen skikkelig. 3 menn(2 eiere av den ene og 1 eier av andre) blandet seg inn - en av de en av norges sterkeste menn og de 2 andre i samme miljø, så her var det snakk om 3 store kraftige menn, så styrken i det som skjedde var ikke av den minste.

De prøvde først å "HEI" , "NEI" osv, men når blodet sprutet, så gikk de over til å skalle, slå og sparke (primært i ballene)

Resultat var lik 0 - hundene lot ikke engang til å merke noe av deres forsøk på å få de til å slutte. De var fysisk ikke i stand til å skille de (utrolig til styrke i disse hundene egentlig)

Det som ble løsningen var å dra de fra hverandre når de ikke holdt fast i hverandre. De og jeg lærte noe av dette og jeg vet jeg ville brukt den måten istedet.

Hører med til historien at 2 av mennene måtte få behandling for bittskader som skjedde under deres forsøk i starten på å skille bråkmakerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som ble løsningen var å dra de fra hverandre når de ikke holdt fast i hverandre. De og jeg lærte noe av dette og jeg vet jeg ville brukt den måten istedet.

Sorry, men jeg kjenner jeg blir litt irritert - du har sett en slosskamp mellom to hunder, med tre mennesker som prøvde å skille de? Og klart å konstatere at du ikke ville gjort det sånn?

Jeg har skilt noen slosskamper opp gjennom, en av "mine" værste var når to dalmistisper fløy på ei cockertispe, og jeg var klin aleine med de. Si meg, du som er så mot spark og slag, hvordan du trekker tre hunder som barker fra hverandre når man er bare en? Legg til at cockertispa var forholdsvis nyoperert, hun hadde fjerna stingene dagen før..

Eller, hva med da tre forholdsvis digre hannhunder barka sammen, mon tro? Alle på størrelse med labrador (en reinrasa labrador og to blandinger av labrador), alle drit høye på testosteron, 3 andre løse hunder som heiagjeng rundt og 3 av 5 mennesker fikk panikk..

Eller hva med 3 risen-hanner mot 2 labradorhanner, og 3 mennesker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg kjenner jeg blir litt irritert - du har sett en slosskamp mellom to hunder, med tre mennesker som prøvde å skille de? Og klart å konstatere at du ikke ville gjort det sånn?

Utifra situasjon og at spark ikke hadde noen virkning når det virkelig var en kamp på liv og død, så ja - jeg konstaterer at jeg da ikke ville gjort det sånn. Er du enig, eller har du fortsatt med å sparke?

For vi snakket vel om der man har/hadde alternativer - jeg gjorde det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra situasjon og at spark ikke hadde noen virkning når det virkelig var en kamp på liv og død, så ja - jeg konstaterer at jeg da ikke ville gjort det sånn. Er du enig, eller har du fortsatt med å sparke?

For vi snakket vel om der man hadde alternativer - jeg gjorde det i alle fall.

Selvsagt funker det å sparke, hvordan tror du jeg fikk to dalmistisper av ei cockertispe? Hva ellers burde jeg gjort, mener du? Latt de ordne opp selv? For det er jo også et alternativ, i følge deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De prøvde først å "HEI" , "NEI" osv, men når blodet sprutet, så gikk de over til å skalle, slå og sparke.

Seriøst? Hvordan skaller man hunder som sloss?

Det som ble løsningen var å dra de fra hverandre når de ikke holdt fast i hverandre.

Det trenger ikke å være så lett å få tak i hunder som sloss faktisk. Og i en alvorlig slosskamp tror jeg heller jeg hadde satset på å bruke litt "vold" enn å begynne å dytte armene mine oppi kaoset for å få tak i noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt funker det å sparke, hvordan tror du jeg fikk to dalmistisper av ei cockertispe? Hva ellers burde jeg gjort, mener du? Latt de ordne opp selv? For det er jo også et alternativ, i følge deg..

Jeg sa vel at det kan være ok å la de ordne opp seg imellom enkelte ganger - ikke spesifikk i ditt eksempel.

Så du ville altså fortsatt å sparke i eksemplet jeg nevnte for at spark virker etter din mening også der eller? Du har stoppet først når enten den ene er død eller de omsider har gitt seg? (istedet for å bruke metode som til slutt ble brukt)

Det trenger ikke å være så lett å få tak i hunder som sloss faktisk. Og i en alvorlig slosskamp tror jeg heller jeg hadde satset på å bruke litt "vold" enn å begynne å dytte armene mine oppi kaoset for å få tak i noe...

Det er jeg enig i og har da gjort det selv - men det er da forskjell på spark også. Hvis man må bruke spark i en slik styrke og plass at det kan være dødelig, så får man spørre seg om det er hensiktsmessig. Noen her tror man automatisk er imot all nød handlinger bare for at man påpeker farene ved det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa vel at det kan være ok å la de ordne opp seg imellom enkelte ganger - ikke spesifikk i ditt eksempel.

Så du ville altså fortsatt å sparke i eksemplet jeg nevnte for at spark virker etter din mening også der eller? Du har stoppet først når enten den ene er død eller de omsider har gitt seg? (istedet for å bruke metode som til slutt ble brukt)

hehe - Du, når to store hunder flyr på en liten en, så blir du rimelig full av adneralin, så ja - jeg ville sparka til dalmistispene ga seg.. Alternativet var å stå og se på at de reiv cockeren i filler, og det er mulig at det er mer dyrevennlig i ditt hode, men det er ikke det i mitt..

Og enda værre - jeg sikta på huet når jeg sparka. Traff gjorde jeg og, så hun slapp taket i cockeren. Da kunne jeg "trekke henne unna" og pælme henne inn på badet. Jeg sparka den andre tispa også så hun slapp, og hun kasta jeg ut i løpegården.. Der tilbrakte de resten av natta mens jeg satt med ei oppjult cockertispe i sjokk på fanget..

Alle tre kom fra det uten varige men. Det er jeg ganske sikker på at ikke cockeren hadde gjort om jeg hadde latt de "ordne opp" sjøl, og man klarer faktisk ikke å skille tre hunder som sloss når man er alene uten å være voldelig. Noen ganger så lønner det seg faktisk å ha litt praktisk erfaring om det man uttaler seg om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett spørsmål Karpe, hvordan ville du skilt to hunder som slåss, dersom du faktisk var alene med dem? Tatt tak i begge to og trukket dem fra hverandre eller? Jeg fikk en gang tak i begge halene på to schäfertisper som hang i strupen på hverandre. Oppdaget fort at det prosjektet var dødfødt, hvis jeg skulle klart å skille dem med mine to hender måtte jeg hatt både kjempekrefter OG kjempelange armer.

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Når hunder først slåss, så tror jeg de aller fleste vil tolke situasjonen ganske likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Ja, men her var det jo snakk om slossing, ikke opptakten til det. Jeg har selv en som ypper av usikkerhet, og det er barnemat mot de to gangene han har sloss for livet. Og ja, jeg gikk inn og brukte spark og slag begge gangene, både mot ham og hundene han sloss med. Hunder som får sloss seg ferdig uten inngripen fra mennesker, lærer at de kan sloss og vinne, eller at de kan sloss og tape, og må prøve ennå hardere å vinne neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Du er kanskje ikke helt enig med din egen tolkning heller?

Poengterer bare farene ved det. Når 2 hunder sloss, så kan de være ganske harde, men det skjer da også at den ene til slutt resignerer og det er det. Det kan av og til være en fordel å la hunder være hunder og ordne opp selv. Selv om det kan være blod, så er det ikke alltid så ille som det ser ut.

Hvis de sloss til en resignerer og det er blod, så er det neppe bare et knurr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks der enkelte tolker det dit hen at de sloss der de ikke gjør det. For husk vi tolker forskjellig og noen tror automatisk at et knurr er aggresjon også.

Åh jeg trodde det kaltes småkrangling, måling av styrke jeg og lyd selv en bjørn ville misunne. Ikke slåssing, da ser jeg for meg blod og pels og lite lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativet var å stå og se på at de reiv cockeren i filler, og det er mulig at det er mer dyrevennlig i ditt hode, men det er ikke det i mitt..

Det har jeg da heller aldri sagt eller ment.

"Noen her tror man automatisk er imot all nød handlinger bare for at man påpeker farene ved det."

Ettersom du skal påpeke dyrevennlig, så kan du vel svare på om du hadde fortsatt å sparke i eksemplet jeg ga også da. Eller er det viktigere å påpeke og overdrive andres meninger istedet for å følge opp sin egen mening på sparking

Ett spørsmål Karpe, hvordan ville du skilt to hunder som slåss, dersom du faktisk var alene med dem? Tatt tak i begge to og trukket dem fra hverandre eller?

Mest sannsynlig ville jeg prøvd å skille de med å prøve å skille de med å dra i nakkeskinnet, for så å gå over til sterkere klut.

Ja, men her var det jo snakk om slossing, ikke opptakten til det.

Så er det poenget for når det virkelig er skikkelig slossing eller ei (alvorligheten av den i så fall). Jeg har selv kommentert "skal du ikke skille de" en gang jeg så 2 hunder som sloss (trodde jeg og mener det fortsatt idag). Neida, dette er ikke skikkelig slossing, de bare ordner opp seg imellom fikk jeg til svar - kort tid etter lekte hundene som at ingenting hadde skjedd. Nå skal det sies at jeg hadde 0 erfaring med hund den gangen, men jeg tolket det likevel som en real slossing.

Hvis de sloss til en resignerer og det er blod, så er det neppe bare et knurr?

Mulig jeg ordla meg litt feil i det innlegget, men poenget er altså det jeg skriver over her. (ikke mye blod der, men litt var det) Mulig noen ville ha sparket også der - ville det i så fall vært riktig?

edit: det blir forøvrig kommentert at linken til spark var i ondsinnet hensikt - samme spark i god hensikt gir vel samme resultat - en død hund - vil hensikten da oppveie resultat i så fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min sheltietispe ble angrepet av en ukjent dobermanntispe, brukte jeg det jeg hadde tilgjengelig for å få kjøteren til å slippe. Jeg sparket. Hardt. Når en stor hund fillerister hunden din som ei filledukke, da er det ikke anledning til finesser.

For å komme tilbake til tema, så ja, jeg bruker fysisk korreksjon i blant. Når hun utagerer mot andre hunder (for øvrig et resultat av ovenstående hendelse) da bruker gir jeg henne et lett napp/dult for å omdirigere fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det poenget for når det virkelig er skikkelig slossing eller ei (alvorligheten av den i så fall). Jeg har selv kommentert "skal du ikke skille de" en gang jeg så 2 hunder som sloss (trodde jeg og mener det fortsatt idag). Neida, dette er ikke skikkelig slossing, de bare ordner opp seg imellom fikk jeg til svar - kort tid etter lekte hundene som at ingenting hadde skjedd. Nå skal det sies at jeg hadde 0 erfaring med hund den gangen, men jeg tolket det likevel som en real slossing.

Jeg tror det er lettere å se forskjellen når din egen hund, ev en du kjenner godt sloss. De to i eksempelet ditt kjente tydeligvis (?) hverandre, og hadde en veldig hardhendt "leke"måte. Jeg kjenner to hunder som bare "må" tygge godt på hverandre når de møtes, og det kan bli sår og blod av det, men det er over på etpar minutter, og de er helt tannfrie i leken etterpå. Det kan se for ****** ut for uinvidde, og jeg hadde ikke oppmuntret dette hos mine hunder, men de eierne det gjelder synes det er greitt.

Mange mener at dess mindre lyd, dess alvorligere kamp, og jeg må si meg enig. Den ene kan hyle av skrekk og bare forsvare seg/prøve å komme unna, men to (el flere) som er like mye inne i kampen bruker ikke energi på lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lettere å se forskjellen når din egen hund, ev en du kjenner godt sloss. De to i eksempelet ditt kjente tydeligvis (?) hverandre, og hadde en veldig hardhendt "leke"måte.

Jeg så de kun to ganger der de sloss, ellers lekte de og hadde det slik vi fleste vil se våre hunder. Den ene gangen ble det litt blod, den andre gangen uten. Begge gangene gikk det bra med hundene uten at de fikk noen mén fysisk eller psykisk virket det som. Om det var status eller hva som var årsaken til at de braket sammen vet jeg ikke, men jeg mener fortsatt idag at det kommer under definisjonen slossing der de kunne påført seg skader - men har et spark vært på sin plass der mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi på 25 kg ble en gang angrepet (uten nøling vel og merke) av en liten fiseterrier på 4 kg som gikk rett i ballene på han. Da reagerte jeg automatisk og pælma den lille kjøteren vekk. Dyret mitt hadde sikkert klarte å ta seg av den lille hunden selv, men for meg var det ren automatikk å forsvare min hund når den ble angrepet. Var det galt?

Han er naturlig myk og anti- krangling, så for meg er det vane å måtte hjelpe til om han havner i trøbbel om han ikke skal få grisejuling (dessverre ikke alle hunder som skjønner at noen hunder faktisk kan gi seg). Blir det feil av meg å gå inn å hjelpe han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis pælmingen da har ført til slik resultat i link ga, hva da? Kommer altså helt an på hva man gjør og legger i ordet spark og pælming - slik det kan høres ut, så kunne du vel ha hjulpet med mindre bruk av makt og fått samme resultat - eller tar jeg feil? (automatikken og reaksjoner kan man ofte ikke styre, men du skjønner vel hva jeg vil fram til her)

La oss da prøve å holde dette til emnet.

Du pælma den 'lille' hunden unna og den har segnet om død. Eier har anmeldt forholdet for dyremishandling. Hvordan tror du/dere det har endt i retten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis pælmingen da har ført til slik resultat i link ga, hva da? Kommer altså helt an på hva man gjør og legger i ordet spark og pælming - slik det kan høres ut, så kunne du vel ha hjulpet med mindre bruk av makt og fått samme resultat - eller tar jeg feil? (automatikken og reaksjoner kan man ofte ikke styre, men du skjønner vel hva jeg vil fram til her)

Det er mange måter å se det på. Hvis Shilamon hadde tatt tak i nakkeskinnet til terrieren, og som resultat av det blitt bitt, så hadde kanskje hunden måttet bøte med livet uansett, da hos veterinæren. Man skal være skikkelig forsiktig med å stikke fingrene inn i en slåsskamp mellom to eller flere hunder. Hundene har ingen forståelse for din inngripen, ei heller for dine hensikter, ikke under en kamp, hvor det gjerne står mellom liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange måter å se det på. Hvis Shilamon hadde tatt tak i nakkeskinnet til terrieren, og som resultat av det blitt bitt, så hadde kanskje hunden måttet bøte med livet uansett, da hos veterinæren.

Ja, det er det og vi legger forskjellig i uttrykk også. Men istedet for spark (slik jeg tolker pælming som skjedde), så kunne man bare bare vippet den unna med foten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...