Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie bruks vs showlinjer?


Aussieglis

Recommended Posts

Lene hør på Caroline nå :getlost: Aussie er IKKE en monsterhund. Eller er det at Caroline er et harbarka bruksmenneske, så hun takler dem?! :getlost:

Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at Caroline har en renavlet showaussie - avlet for utstillinger ? Linjer har faktisk utrolig mye å si. De har kanskje nesten alt å si :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at Caroline har en renavlet showaussie - avlet for utstillinger ? Linjer har faktisk utrolig mye å si. De har kanskje nesten alt å si :getlost:

betyr det da at de ikke har noen drifter og ikke ligner aussien da? Greit det er linjer med mere pådriv, men altså så vesentlig forskjell er det ikke... jeg mener heller det har noe med sammensetning av foreldre det er jeg altså.. late, instinktsløse eller arbeidsglade og instinktsfulle... Foreldrene til Tibrà er jo faktisk ganske så aktive, selvom de ikke har titler til å bevise det...  :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

betyr det da at de ikke har noen drifter og ikke ligner aussien da? Greit det er linjer med mere pådriv, men altså så vesentlig forskjell er det ikke... jeg mener heller det har noe med sammensetning av foreldre det er jeg altså.. late, instinktsløse eller arbeidsglade og instinktsfulle... Foreldrene til Tibrà er jo faktisk ganske så aktive, selvom de ikke har titler til å bevise det...  :getlost:

Det er jo ikke bare foreldredyrene som har noe å si - resten av slekta bakover og "spredd utover" har myyye å si

At en hund som er avlet for utstilling har mindre drifter og inntstinkter enn en som er avlet for å arbeide syns jeg sier seg selv. Man kjøper jo ikke en renavlet brukshund hvis man vil ha en utstillingshund, akkurat som man ikke kjøper en utstillingshund hvis man vil ha en brukshund(?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare foreldredyrene som har noe å si - resten av slekta bakover og "spredd utover" har myyye å si

At en hund som er avlet for utstilling har mindre drifter og inntstinkter enn en som er avlet for å arbeide syns jeg sier seg selv. Man kjøper jo ikke en renavlet brukshund hvis man vil ha en utstillingshund, akkurat som man ikke kjøper en utstillingshund hvis man vil ha en brukshund(?)

Sa ikke at det bare var, men det er der det har mest å si. Selvfølgelig har det mye å si at hundene bakover også er late eller ikke (kanskje ikke beste ordet, men det mest fornuftige jeg finner i mitt rotete hode nå)

Men det jeg mener du sier er feil er at utstillingshunder er mindre brukbare(igjen kanskje ikke beste ordet) fordi det er det flere utrolig vakre hunder har, det har jeg sett så mye av fori det er begynt å bli slik at folk prøver å avle frem begge egenskapene :getlost: Men du vet jo det at jeg skal ha en renavlet brukshund selv.. hun er nok ikke nøyaktig standard perfekt og champion materiale, men det jeg trenger for å kunne komme videre innen hundesporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

betyr det da at de ikke har noen drifter og ikke ligner aussien da? Greit det er linjer med mere pådriv, men altså så vesentlig forskjell er det ikke... jeg mener heller det har noe med sammensetning av foreldre det er jeg altså.. late, instinktsløse eller arbeidsglade og instinktsfulle... Foreldrene til Tibrà er jo faktisk ganske så aktive, selvom de ikke har titler til å bevise det...  :whistle:

Mhm, de er aktive hunder, det er helt riktig, og det er ganske så vesentlig med stødig gemytt og korrekt bygning såvel som pådriv når man skal jobbe (mener hvertfall jeg).Det er nok av fart og pådriv i Tibbert også, selv om hun er pen liksom :getlost: Men hun har en fantastisk av-og-på-knapp, og dét er jeg glad for det!

Apropos foreldrene hennes så har jo mammaen flyttet til Danmark igjen, og jeg fikk stifte nærmere bekjentskap med henne helgen som var da Bitta trengte hjelp i beste tispeklasse. Fine Mirage vant jo åpen klasse og endte som 3BTK med sitt første Cert bak to championtisper :getlost: Hun har jo vært kennelhund og veldig skeptisk til dommere og andre fremmede, men gikk utrolig fint med meg som bare har møtt henne et par ganger tidligere og oppførte seg eksemplarisk. Veldig gøy! Og T er faktisk veldig så lik på mammaen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det bare var, men det er der det har mest å si. Selvfølgelig har det mye å si at hundene bakover også er late eller ikke (kanskje ikke beste ordet, men det mest fornuftige jeg finner i mitt rotete hode nå)

Men det jeg mener du sier er feil er at utstillingshunder er mindre brukbare(igjen kanskje ikke beste ordet) fordi det er det flere utrolig vakre hunder har, det har jeg sett så mye av fori det er begynt å bli slik at folk prøver å avle frem begge egenskapene :getlost: Men du vet jo det at jeg skal ha en renavlet brukshund selv.. hun er nok ikke nøyaktig standard perfekt og champion materiale, men det jeg trenger for å kunne komme videre innen hundesporten.

Jeg har ikke sagt de er mindre brukbare :whistle: Jeg syns det er supert at folk som kjøper hunder etter utstillingslinjer vil trene med dem også. Det er intet mindre enn supert! Det jeg sa var at jeg mener at hunder som er avlet for arbeid mest sannsynligvis innehar mer drifter og innstinkter enn en hund som er avlet for å se pen ut og løpe i utstillingsringen. Det er helt forskjellige kvaliteter som legges vekt på, så det er jo ikke til å unngå at hundene blir forskjellige - alt ettersom hva de avles mot, og hva som legges mest vekt på.

Jeg har jo My som kommer fra en oppdretter som prøver så godt hun kan å lage vakre arbeidshunder som både kan gjøre det OK i en utstillingsring for så å dra rett på trening etterpå og gjøre det de liker aller best, så jeg er absolutt for den der "brains AND beauty" men jeg mener kanskje ikke at måten å gjøre det på er å satse på bare utstillingsresultater. :getlost: Men det er jo en helt annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt de er mindre brukbare :whistle: Jeg syns det er supert at folk som kjøper hunder etter utstillingslinjer vil trene med dem også. Det er intet mindre enn supert! Det jeg sa var at jeg mener at hunder som er avlet for arbeid mest sannsynligvis innehar mer drifter og innstinkter enn en hund som er avlet for å se pen ut og løpe i utstillingsringen. Det er helt forskjellige kvaliteter som legges vekt på, så det er jo ikke til å unngå at hundene blir forskjellige - alt ettersom hva de avles mot, og hva som legges mest vekt på.

Jeg har jo My som kommer fra en oppdretter som prøver så godt hun kan å lage vakre arbeidshunder som både kan gjøre det OK i en utstillingsring for så å dra rett på trening etterpå og gjøre det de liker aller best, så jeg er absolutt for den der "brains AND beauty" men jeg mener kanskje ikke at måten å gjøre det på er å satse på bare utstillingsresultater. :getlost: Men det er jo en helt annen diskusjon.

Men i Aussietråden og den andre rasetråden til lene (og i andre aussiediskusjoner :getlost: ) så fremstiller du aussien som det monsteret (i mine øyne), og da sier du ikke noe om det er utstillingsavlet eller ikke. virker som du mener alle. For om du ikke hadde ment det, da kunne du vel bare sagt til Lene (f.eks) at hun kunne skaffet seg en utstillingsavlet? Men nå, her, sier du at Caroline sin er så "herlig" (ikke-monster som jeg vil si) fordi den er fra utstillingslinjer.

Men dette kan vi kanskje ta i aussietråden. Så ikke all aktiviteten bli i akkurat nå-tråden. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare foreldredyrene som har noe å si - resten av slekta bakover og "spredd utover" har myyye å si

At en hund som er avlet for utstilling har mindre drifter og inntstinkter enn en som er avlet for å arbeide syns jeg sier seg selv. Man kjøper jo ikke en renavlet brukshund hvis man vil ha en utstillingshund, akkurat som man ikke kjøper en utstillingshund hvis man vil ha en brukshund(?)

Så vidt jeg kan se så fins det ikke å fryktelig mange hunder som er premiert innen bruk på morssiden til hunden din heller. (Korad sier ikke noe om hunden kan jobbe)

Jeg skal ikke uttale meg om farssiden, men om dem slenger på tittler like fort som dem gjør i Australia så er ikke det alltid så imponerende heller... desverre.

Det er mange flere eksteriør tittler på hunden din sin stamtavle enn det er bruks, så kanskje du dermed-logisk sett-har utstillingshund du også :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg kan se så fins det ikke å fryktelig mange hunder som er premiert innen bruk på morssiden til hunden din heller. (Korad sier ikke noe om hunden kan jobbe)

Jeg skal ikke uttale meg om farssiden, men om dem slenger på tittler like fort som dem gjør i Australia så er ikke det alltid så imponerende heller... desverre.

Det er mange flere eksteriør tittler på hunden din sin stamtavle enn det er bruks, så kanskje du dermed-logisk sett-har utstillingshund du også :getlost:

Jeg er vel egentlig ikke såå interessert i å legge ut om hvorfor og hvordan jeg endte opp med My, men for å gjøre en lang historie kort så er moren til My en veldig herlig hund som alle snakker godt om - uansett hvem man hører med, og hun er veldig flott bygd (i mine øyne) med et utrolig herlig temperament. Og hun har flere hunder jeg liker veldig godt i stamtavlen typemessig og som jeg har hørt mye bra om i tillegg, og jeg vet at de fleste hundene i hele stamtavla til My har blitt trent med og brukt selv om en god del av de bare har utst. resultater. My sin mamma var i tillegg ganske gammel når hun hadde kullet til My (7 år) og hadde hatt flere kull før, og jeg likte det hun så ut til å gi valpene sine. Og de som har bruksmeritter er igjen hunder som er fine og se på og som ofte har utstillingsresultater i tillegg til bruksresultatene. Dvs min konklusjon ble: her fikk jeg alt det jeg ville ha; en hund jeg kunne stille uten å forvente å bli plassert nederst hver gang og en hund jeg kunne trene og lære med, og som aldri ville bli lei av å være med meg. :getlost: Når helsen ikke var så værst heller og man ikke kunne finne for mye snusk der heller, så var jeg solgt.

Og for ordens skyld: jeg mener ikke at alle utstillingsavlede aussier er så enkle og greie. Jeg mener at linjer har alt å si, og at det finnes nok av aussier (fra begge leirer) som er dårlige hunder i mine øyne. Jeg mener bare man må være veldig nøye når man kjøper seg en aussievalp, for hvis man ikke gjør veldig god research, så vet man ikke om man vil trives med det man får. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe klippe*

...for hvis man ikke gjør veldig god research, så vet man ikke om man vil trives med det man får. :getlost:

Men dette vil jeg si at gjelder de fleste raser nå. Du har jo fremstilt aussien som 10 x værre enn Mallen i mine øyne, og virker ikke som om det kun er jeg som sitter med dette inntrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at linjer har alt å si, og at det finnes nok av aussier (fra begge leirer) som er dårlige hunder i mine øyne. Jeg mener bare man må være veldig nøye når man kjøper seg en aussievalp, for hvis man ikke gjør veldig god research, så vet man ikke om man vil trives med det man får. :getlost:

Fortell meg en rase det IKKE gjelder på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel egentlig ikke såå interessert i å legge ut om hvorfor og hvordan jeg endte opp med My, men for å gjøre en lang historie kort så er moren til My en veldig herlig hund som alle snakker godt om - uansett hvem man hører med, og hun er veldig flott bygd (i mine øyne) med et utrolig herlig temperament. Og hun har flere hunder jeg liker veldig godt i stamtavlen typemessig og som jeg har hørt mye bra om i tillegg, og jeg vet at de fleste hundene i hele stamtavla til My har blitt trent med og brukt selv om en god del av de bare har utst. resultater. My sin mamma var i tillegg ganske gammel når hun hadde kullet til My (7 år) og hadde hatt flere kull før, og jeg likte det hun så ut til å gi valpene sine. Og de som har bruksmeritter er igjen hunder som er fine og se på og som ofte har utstillingsresultater i tillegg til bruksresultatene. Dvs min konklusjon ble: her fikk jeg alt det jeg ville ha; en hund jeg kunne stille uten å forvente å bli plassert nederst hver gang og en hund jeg kunne trene og lære med, og som aldri ville bli lei av å være med meg. :) Når helsen ikke var så værst heller og man ikke kunne finne for mye snusk der heller, så var jeg solgt.

Og for ordens skyld: jeg mener ikke at alle utstillingsavlede aussier er så enkle og greie. Jeg mener at linjer har alt å si, og at det finnes nok av aussier (fra begge leirer) som er dårlige hunder i mine øyne. Jeg mener bare man må være veldig nøye når man kjøper seg en aussievalp, for hvis man ikke gjør veldig god research, så vet man ikke om man vil trives med det man får. ;)

Det er ikke for å knuse din drøm, eller for å få deg til å forklar. Men du er veldig opptatt av å fortelle dette om oppdretteren din, at MY er bruksavlet osv osv. Men stamtavlen hennes ligger ikke til mine forventninger til en bruksavlet hund. Førstår du hva jeg mener?

En Thornapple hund kan ha like gode egenskaper som en annen om man bare ser på stamtavlen, og så lenge man bare har det og oppdretterens ord å gå etter, så er det ikke en brukshund i mine øyner. Det skal bevises med resultater over generasjoner og ikke bare hundene i stamtavlen. Ett individ lager ikke en brukshund, på lik linje som ett individ som har en haug med tittler ikke lage utstillingslinjer.

Hundene i din stamtavle kan bare trenes uten å vise resultater og være brukshunder, men ikke i andre sin.

Jeg tror mye av Aussi problemene ligger her, man skal ha det ekstremt. Det fins oppdrettere der ute som avler "brukshunder" uten å egentlig vite hva en brukshund er. Forferdelig mange Aussi oppdretter opplever jeg slik, i inn og utland, når jeg prater med dem. Og det er rett og slett trist..

Forstår du hva jeg prøver å si?

Det er slik jeg oppfatter det du skiver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare foreldredyrene som har noe å si - resten av slekta bakover og "spredd utover" har myyye å si

At en hund som er avlet for utstilling har mindre drifter og inntstinkter enn en som er avlet for å arbeide syns jeg sier seg selv. Man kjøper jo ikke en renavlet brukshund hvis man vil ha en utstillingshund, akkurat som man ikke kjøper en utstillingshund hvis man vil ha en brukshund(?)

Men noen raser, som aussie og langhårsbelger, skal egentlig funke til begge deler. De er ikke nødt til å være stygge for å være brukbare, og de er ikke nødt til å være hjernedøde for å være pene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell meg en rase det IKKE gjelder på?

Men hele problemet (slik jeg ser det) er jo at man må POENGTERE at det er LINJER - og ikke RASEN I SIN HELHET som er "monster" eller "drøm". Handler selvfølgelig ikke bare om Aussie, men alle andre raser som har blitt splittet i større eller mindre grad av bruks og utstilling.

Det er faktisk ikke verre en det. Jeg har aldri i mitt liv sett noen ta så av for noe som hele Aussiesaken her på sonen, det er ganske eksepsjonelt. Har ingen problemer med å se poengene til begge sider, men det blir pratet om hverandre i groteske baner. Forøvrig skjønner jeg ikke at LeneG enten orker å ta på seg arbeidet/sjangsen å få en slitsom hund mtp tidligere erfaringer, eller at hun ikke bare sier med en gang "skal jeg ha aussie så kjøper jeg fra thornapple (eller hvilke linjer det er som er mer familiehund enn skogshund)" - så blir diskusjonen ferdig en gang for alle? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hele problemet (slik jeg ser det) er jo at man må POENGTERE at det er LINJER - og ikke RASEN I SIN HELHET som er "monster" eller "drøm". Handler selvfølgelig ikke bare om Aussie, men alle andre raser som har blitt splittet i større eller mindre grad av bruks og utstilling.

Det er faktisk ikke verre en det. Jeg har aldri i mitt liv sett noen ta så av for noe som hele Aussiesaken her på sonen, det er ganske eksepsjonelt. Har ingen problemer med å se poengene til begge sider, men det blir pratet om hverandre i groteske baner. Forøvrig skjønner jeg ikke at LeneG enten orker å ta på seg arbeidet/sjangsen å få en slitsom hund mtp tidligere erfaringer, eller at hun ikke bare sier med en gang "skal jeg ha aussie så kjøper jeg fra thornapple (eller hvilke linjer det er som er mer familiehund enn skogshund)" - så blir diskusjonen ferdig en gang for alle? :)

Ja, men det gjelder alle raser ? Det er virkelig ikke noe unikt for aussien at man faktisk må undersøke i huet og ræva for å ha sånn nogenlunde oversikt over hva man får i hus, og selv da har man ingen garantier. Så jeg skjønner ikke den store ståheien rundt aussiene som skal være monsterhunder, men når man plukker argumentene fra hverandre - så bunder det ut i linjer - der som i alle andre raser.

Jeg har riesen og i forhold til slik aussien blir beskrevet av enkelte - så er riesen barnemat i forhold - men jeg vet at dette ikke alltid er tilfellet. Jeg har også hatt schnauzer, collie, cavalier og griffon - og man kommer ikke unna linjer i noen av rasene: linjer, individ, miljø - stapp i hurtigmixeren - mix og voila man har den hunden man har. Hvilken del som teller mest/minst skal ikke jeg uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det gjelder alle raser ? Det er virkelig ikke noe unikt for aussien at man faktisk må undersøke i huet og ræva for å ha sånn nogenlunde oversikt over hva man får i hus, og selv da har man ingen garantier. Så jeg skjønner ikke den store ståheien rundt aussiene som skal være monsterhunder, men når man plukker argumentene fra hverandre - så bunder det ut i linjer - der som i alle andre raser.

100% enig i alt du sier, men poenget i det store og hele er vel at det meste man finner i Norge er av "monsterhund" (....særs drøyt overdrevet, selvfølgelig) klassen? Skal ikke skrive til meg noe Aussieerfaring, men det har vært så mye skriverier her inne at det skal godt gjøres å ikke ha fått det med seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

100% enig i alt du sier, men poenget i det store og hele er vel at det meste man finner i Norge er av "monsterhund" (....særs drøyt overdrevet, selvfølgelig) klassen? Skal ikke skrive til meg noe Aussieerfaring, men det har vært så mye skriverier her inne at det skal godt gjøres å ikke ha fått det med seg :)

Med tanke på at de aller fleste aussier i Norge lever som helt vanlige familiehunder, så har jeg svært vanskelig for å tro at de er monsterhunder. Skal man tro hva som skrives om brukshundraser på forumet her, så burde jo alle leies bak en låve å skytes, de er jo klin gærne hele gjengen omtrent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at de aller fleste aussier i Norge lever som helt vanlige familiehunder, så har jeg svært vanskelig for å tro at de er monsterhunder. Skal man tro hva som skrives om brukshundraser på forumet her, så burde jo alle leies bak en låve å skytes, de er jo klin gærne hele gjengen omtrent..

Og for meg virke det bla som generelle oppfattningen her er feks at AK er en hyperaktiv brukshund med ekstremt aktivitets behov. Bare pga jeg er veldig aktiv med mine :)

Noe sier meg egentlig at vi aldri blir enig i hva en bra brukshund er ettersom vi alle har forsjellige meninger og hva som er bra lyster/egenskaper i en brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men i Aussietråden og den andre rasetråden til lene (og i andre aussiediskusjoner ;) ) så fremstiller du aussien som det monsteret (i mine øyne), og da sier du ikke noe om det er utstillingsavlet eller ikke. virker som du mener alle. For om du ikke hadde ment det, da kunne du vel bare sagt til Lene (f.eks) at hun kunne skaffet seg en utstillingsavlet? Men nå, her, sier du at Caroline sin er så "herlig" (ikke-monster som jeg vil si) fordi den er fra utstillingslinjer.

Men dette kan vi kanskje ta i aussietråden. Så ikke all aktiviteten bli i akkurat nå-tråden. :)

...og ett tips - greit å høre på de som har litt mer tyngde og bakkekontakt når man spør om rasekvaliteter pro og con...

Så vidt jeg kan se så fins det ikke å fryktelig mange hunder som er premiert innen bruk på morssiden til hunden din heller. (Korad sier ikke noe om hunden kan jobbe)

Jeg skal ikke uttale meg om farssiden, men om dem slenger på tittler like fort som dem gjør i Australia så er ikke det alltid så imponerende heller... desverre.

Det er mange flere eksteriør tittler på hunden din sin stamtavle enn det er bruks, så kanskje du dermed-logisk sett-har utstillingshund du også :)

Det er ikke for å knuse din drøm, eller for å få deg til å forklar. Men du er veldig opptatt av å fortelle dette om oppdretteren din, at MY er bruksavlet osv osv. Men stamtavlen hennes ligger ikke til mine forventninger til en bruksavlet hund. Førstår du hva jeg mener?

En Thornapple hund kan ha like gode egenskaper som en annen om man bare ser på stamtavlen, og så lenge man bare har det og oppdretterens ord å gå etter, så er det ikke en brukshund i mine øyner. Det skal bevises med resultater over generasjoner og ikke bare hundene i stamtavlen. Ett individ lager ikke en brukshund, på lik linje som ett individ som har en haug med tittler ikke lage utstillingslinjer.

Hundene i din stamtavle kan bare trenes uten å vise resultater og være brukshunder, men ikke i andre sin.

Jeg tror mye av Aussi problemene ligger her, man skal ha det ekstremt. Det fins oppdrettere der ute som avler "brukshunder" uten å egentlig vite hva en brukshund er. Forferdelig mange Aussi oppdretter opplever jeg slik, i inn og utland, når jeg prater med dem. Og det er rett og slett trist..

Forstår du hva jeg prøver å si?

Det er slik jeg oppfatter det du skiver..

*ler* Du skal ha for at du er tålmodig og i alle fall forsøker å forklare :lol:

Jeg har opp gjennom truffet relativt mange aussier, og fellesnevneren har vært (med ett unntak) at de er livlige, trivelige og glade hunder med litt mer bakkekontakt enn en BC. (nei, jeg disser ikke BC'en). Jeg har møtt en som ikke var trivelig, ellers har alle vært helt greie hunder. Flere har vært hos førstegangseiere som skaffet seg aussie fordi den var pen uten at de har tenkt på hverken det ene eller andre og jeg har enda tilgode å høre noen si at dette er en kkrevende rase som hos hvermannsen kan bli en problemhund.

Eneste forskjellen jeg har sett på "bruksvariant" og "utstillingsvariant" (de med den såkalte bruksvarianten er veldig flinke til å poengtere at det er nettopp det de er) er at "bruksvarianten" er schtøgg rett og slett. Utover det så har det jaggu ikke vært noen forskjell. Rett nok så er det bare ett par stykker av den såkalte bruksvariante i omegn, men de er uansett ikke hva jeg vil kalle hardcore bruks - sånn sett i forhold til bruks-schæfer, malle osv. *ler*

Men - frøken - du er ikke alene om å tro at fordi en oppdretter sier det er brukslinjer pga. ett resultat baki der ett sted så er det brukslinjer. Noen tror til og med at det stempelet følger kennelnavnet. Men for å si det sånn - om kravet til "brukslinjer" var titler bakover så er jaggu han som ligger ved siden av meg her hard-core bruks, det er både en og flere IPO titler bakover på linjene. Samme gjelder Supra faktisk og Nora *ler*.........

Nei - som Jeanette sier - det er greit å vite hva som menes med brukslinjer før man begynner å uttale seg om forskjellen, og ja - jeg er enig med deg Jeanette når du sier at det er trist. Og som deg - jeg opplever at mange aussie oppdrettere er litt på den galeien dessverre, og beklageligvis så har vi en og annen belgeroppdretter i samme leia...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel egentlig ikke såå interessert i å legge ut om hvorfor og hvordan jeg endte opp med My, men for å gjøre en lang historie kort så er moren til My en veldig herlig hund som alle snakker godt om - uansett hvem man hører med, og hun er veldig flott bygd (i mine øyne) med et utrolig herlig temperament. Og hun har flere hunder jeg liker veldig godt i stamtavlen typemessig og som jeg har hørt mye bra om i tillegg, og jeg vet at de fleste hundene i hele stamtavla til My har blitt trent med og brukt selv om en god del av de bare har utst. resultater. My sin mamma var i tillegg ganske gammel når hun hadde kullet til My (7 år) og hadde hatt flere kull før, og jeg likte det hun så ut til å gi valpene sine. Og de som har bruksmeritter er igjen hunder som er fine og se på og som ofte har utstillingsresultater i tillegg til bruksresultatene. Dvs min konklusjon ble: her fikk jeg alt det jeg ville ha; en hund jeg kunne stille uten å forvente å bli plassert nederst hver gang og en hund jeg kunne trene og lære med, og som aldri ville bli lei av å være med meg. :lol: Når helsen ikke var så værst heller og man ikke kunne finne for mye snusk der heller, så var jeg solgt.

Og for ordens skyld: jeg mener ikke at alle utstillingsavlede aussier er så enkle og greie. Jeg mener at linjer har alt å si, og at det finnes nok av aussier (fra begge leirer) som er dårlige hunder i mine øyne. Jeg mener bare man må være veldig nøye når man kjøper seg en aussievalp, for hvis man ikke gjør veldig god research, så vet man ikke om man vil trives med det man får. :)

ehh ja altså.... peke på det Jeanette sier:

Det er ikke for å knuse din drøm, eller for å få deg til å forklar. Men du er veldig opptatt av å fortelle dette om oppdretteren din, at MY er bruksavlet osv osv. Men stamtavlen hennes ligger ikke til mine forventninger til en bruksavlet hund. Førstår du hva jeg mener?

En Thornapple hund kan ha like gode egenskaper som en annen om man bare ser på stamtavlen, og så lenge man bare har det og oppdretterens ord å gå etter, så er det ikke en brukshund i mine øyner. Det skal bevises med resultater over generasjoner og ikke bare hundene i stamtavlen. Ett individ lager ikke en brukshund, på lik linje som ett individ som har en haug med tittler ikke lage utstillingslinjer.

Hundene i din stamtavle kan bare trenes uten å vise resultater og være brukshunder, men ikke i andre sin.

Jeg tror mye av Aussi problemene ligger her, man skal ha det ekstremt. Det fins oppdrettere der ute som avler "brukshunder" uten å egentlig vite hva en brukshund er. Forferdelig mange Aussi oppdretter opplever jeg slik, i inn og utland, når jeg prater med dem. Og det er rett og slett trist..

Forstår du hva jeg prøver å si?

Det er slik jeg oppfatter det du skiver..

Også mer svar til Anniken: Dette er litt imponerende egentlig. For det er da vitterlig blitt sagt i så mange sammenhenger at aussien må ha noe å VISE TIL for å kunne betegnes som brukshund? Resultater!

Det holder ikke at hundene blir trent hjemme for moroskyld, for det kan jo "alle" hunder tåle. Noe annet er å nå til elite i LP eller høyt opp i bruks på et eller annet vis.

Nå har jeg aldri studert titler på stamtavler (hverken til My, Bridie, Tibrä eller hvemsomhelst), for for meg betyr det ikke så mye nå. Mulig jeg ser det ann om jeg skal ha ny aussie senere, men mest sannsynlig vil jeg gå etter de samme kravene som du egentlig har satt når du kjøpte My. Du vet hva mor har gitt før, du kjenner til flere hunder i slekta, og liker det du har sett, men DETTE ALENE kan ikke si at linjene er brukslinjer. Også påstår du at aussien er en så hardbarka brukshund som det du gjør?

Imponert....

Så jeg lurer jo da egentlig på..: Sånn til slutt.. HVORDAN skal man kunne finne en bra brukshund (om man vil ha det) om man ikke skal se på resultater? At hundene faktisk har oppnådd noe, og de bevisst KAN å brukes til noe? Da må jo dette stå et sted? Ikke bare være et utsagn fra oppdretter om at "joda, bestefar og oldemor gikk alle øvelsene i LP 3, de hadde nok kunne kommet til landslaget i AG også". Når de ikke HAR gjort det? For det er jo stor forskjell på å kunne alle øvelsene hjemme i hagen, og på konkurranse....

Jeg fikk iallefall ikke lov å si at Bridie kunne være en ok brukshund på slike betingelser.... Da ble jeg slaktet. Selv om jeg tror at Bridie kunne kommet langt med en annen eier en meg. En som virkelig hadde intr av å trene målrettet mot konkurranse... Og ikke bare i hundeklubben eller ute på tur.

Men, det er vel bare de fæle Hakinohundene som ikke kan bevise noe på denne måten ;)

Sukk, jeg vet jeg burde holdt munn og ikke dratt meg selv inn i aussie diskusjonen igjen... Men blir litt oppgitt av dette her da.

Og ja, selvfølgelig har linjer mye å si! PÅ alle raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse innleggene er splittet fra akkurat nå.

Å diskutere større saker har man resten av forumet til å gjøre på, ikke akkurat nå-tråden. Derfor har jeg flyttet en god del innlegg over i en ny tråd. Det blir litt rotete, men slik er det bare.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarer om moderering tas på PM.

Moderator labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke aussier er så himla ulike som folk skal ha det til ;)

Nå har jeg aussie etter såkalte utstillingslinjer, og hun har da ti ganger mer drifter enn mange "bruksaussier" jeg har sett :)

Jeg møter aussier som liksom skal være "brukshunder" som ikke gidder å leke/er ukonsentrerte/daffe/stresset - stryk det som ikke passer, men jeg kan ikke se den store forskjellen på disse bruks vs showhundene når det kommer til aussie.

Om man har en utstillingsaussie som gjør det bra i noe annet enn utstilling, så skriker alle at den må være et unntak.

Og de "bruksaussiene" jeg har tittet på i lydighet er daffe og gidder ikkeno, da må disse også være unntak, for slik skal de jo ikke være. Men jeg syns det blir litt for mange unntak til at man kan si at det er et klart skille mellom bruks/show på aussien, annet enn den ene er styggere enn den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke aussier er hverken monstre eller utpreget brukshunder jeg da.... Jeg synes (som nevnt oppi her) de er morsomme, livlige hunder som kan brukes til en masse. Og som både labbis og Belgerpia sier så synes jeg også den eneste forskjellen mellom utstilling og bruks (liiiiinjer da) er at den ene er stygg... Jeg synes ikke det er noen som helst grunn til å dele aussien som rase og jeg håper virkelig oppdrettere slutter å tenke i de baner i det hele tatt! Ingen grunn til at ikke en vakker aussie kan jobbe like bra som en stygg!

Og hva er egentlig greia med å påstå at aussien er så fæl at bare et fåtall kan ta seg av den i det hele tatt? Er det for å gi et inntrykk av at man er f**n til hundeeier selv...?? Jeg ville ikke prøvd meg på en malle, men min neste hund blir mer enn sannsynligvis en aussie! En pen en! Som jeg kan bruke til ting! Og som meget trolig ikke er et monster...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...