Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er klikkertrening?


Elisabeth

Recommended Posts

Da er vi enige :)

For all del.. Bikkja mi går ikke på 100 meter markering fordi hun tror jeg blir lei meg hvis hun ikke gjør det. Hun gjør det for å få lov til å løpe og hente en gang til - altså en gode. Eller for å unngå at jeg går og henter den selv. Jeg er kanskje ikke en klikkertrener, men man dør ikke av å lese læringspsykologi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Positivt:

*Arbeidsglade hunder som ikke er redde for å gjøre feil

*I stedet for å lokke og lure, lar vi for det meste hunden selv finne ut hva vi belønner, dermed blir den ikke like avhengig av unødvendige hjelpebetingelser.

*Klikkertrente atferder ser ut til å generaliseres lettere i nye miljøer og situasjoner.

*Bra timing på belønningen = du får akkurat den atferden du er ute etter

*Vi setter på kommandoordet når hunden har lært øvelsen, og slik får vi en sikrere kommando.

*Kreative og "morsomme" hunder :)

Negativt:

For klikkere som bruker mye godbiter blir det veldig mye klissklass i lommene etter karbonadekakene :)

*Man blir avhengig! :wink:

*Det kreves veldig mye tålmodighet fra eier i begynnelsen, men egentlig er ikke det særlig negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del.. Bikkja mi går ikke på 100 meter markering fordi hun tror jeg blir lei meg hvis hun ikke gjør det. Hun gjør det for å få lov til å løpe og hente en gang til - altså en gode. Eller for å unngå at jeg går og henter den selv. Jeg er kanskje ikke en klikkertrener, men man dør ikke av å lese læringspsykologi ;)

Fortsatt enig.

Ingen overtro eller kvasireligiøse forklaringer, kun læringspsykologi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt enig.

Ingen overtro eller kvasireligiøse forklaringer, kun læringspsykologi. :)

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det :)

Nja... Det kaller jeg overtroisk MED selvinnsikt ;)

Er ikke så uenig egentlig. Du definerer jo også atferden på sett og vis egoistisk i praksis. Bortsett fra magefølelsen :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine trenes ikke fullt og helt gjennom verken klikkertrening eller andre metoder. Vi begynte å bruke klikker i sommer for å teste ut om det var noe, for mildt sagt har jeg vel hatt liten tro på det selv, men da jeg så forandringen på hundene mine ble jeg totalt overbevist. Mia (min eldste) gikk på nybegynnerkurs i klubben til Vicky og mistet totalt treningslysten i lydighet! Denne "vil-du-ikke-så-skal-du" mentaliteten ødela all motivasjon hos henne og jeg har mistet all respekt for den typen trening som helhet. Etter at jeg begynte å trene litt med klikker har hun fått frem jobbeglede og spinner rundt på gulvet her når hun ser jeg tar frem klikkeren. Ærlig talt driter jeg totalt i om hun jobber for å få godbiten eller for den gode kontakten med meg, hun koser seg med treningen og gjør det jeg ber henne om og for meg er det faktisk det viktigste! Ja, jeg kan fortsatt finne på å si hardt nei hvis en av hundene mine gjør noe jeg ikke liker, men ikke i en normal treningssituasjon, da må de i såfall finne på å løpe ut eller noe.. Jeg vil ha hunder som trives med å jobbe, uansett om det er for godbit eller kontakt med meg, ikke en hund som jobber med meg fordi den er redd for hva som skjer hvis den ikke gjør det.

Så lenge hundene mine kommer og legger seg på fanget mitt for kos i hvert ledige øyeblikk, tør jeg påstå at de faktisk da jobber for kontakt med meg, og at det er meg de er glad i - ikke leverkakene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det ;)

Forstod ikke hvor will to please falt inn? Oppfattet det som om du definerte will to please og oppnå et gode på eksakt samme måte..:P Mulig jeg har misforstått altså :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstod ikke hvor will to please falt inn? Oppfattet det som om du definerte will to please og oppnå et gode på eksakt samme måte..:P Mulig jeg har misforstått altså :wink:

Jeg mener det er to forskjellige ting. Hunder kan utføre de mest sinnsyke oppgavene selvom de vet at de ikke oppnår noe med det. Om jeg hadde vent Lisa til 100x100meter feltsøk og aldri gjort øvelsen mer enn en gang pr trening (altså oppnår hun ikke få løpe ut og jobber mer) så hadde hun fortsatt gjort dette, av ren vilje til å tilfredstille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kontakten trenes inn med ros, kos og kjærtegn :)

Jeg har trent inn kontakt med klikk og godbit. Det fungerer veldig bar. Alle må jo ikke trene på samme måte. For oss fungerer det best med klikker. Kontakten er veldig bra selv om jeg ikke har godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er to forskjellige ting. Hunder kan utføre de mest sinnsyke oppgavene selvom de vet at de ikke oppnår noe med det. Om jeg hadde vent Lisa til 100x100meter feltsøk og aldri gjort øvelsen mer enn en gang pr trening (altså oppnår hun ikke få løpe ut og jobber mer) så hadde hun fortsatt gjort dette' date=' av ren vilje til å tilfredstille.[/quote']

Hun ville jo oppnådd noe med å søke rundt - hun ville funnet en dummy, og for en labrador (og særlig en jaktlabrador) er det absolutt å oppnå noe. Og om hun ikke hadde funnet en dummy hver eneste gang så ville det vært akkurat det samme som å bruke variabel forsterkning på f.eks. sitt. Lysten til å løpe ut og søke mer ville ikke ha minsket fordi hun fremdeles ville fortsatt å jobbe for å oppnå å finne dummyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du er klikkertrening? Hva er positivt og hva er negativt med denne treningsmetoden? :?

Klikkertrening er først og fremst en effektiv og positiv måte å trene dyr på, den var i utgangspunktet ikke brukt på hunder. De som har lest "Chicken camp " eller lest om Bob bailys arbeide med forskjellige dyr, vet at den kan brukes på andre dyr også, inkl. mennesker.

Enkelte treningsmetoder anbefaler at man ikke begynner trening av valper før de er flere mnd gammel, med klikkertrening er ikke dette noe problem du kan begynne veldig tidlig. Klikkertrening er aggresjonsdempende både for hund og fører og man ser oftere og oftere utfordringer enn problemer.

Man blir mer nøyaktig, og det stiller krav til fører og ikke til hunden.

Klikkertrening er dyrevennlig, og man får mer empati med dyr generelt.

Det som trekker ned er at det ofte er "tungt" lesestoff om man vil fordype seg. Mange ord og uttrykk som er ukjente for de fleste, det er en relativt ny måte å trene hunder på selv om sammenligningsgrunnlaget bare blir større og større. Det krever mye av fører i starten bla. koordineringen av bånd, klikker, godis og observasjon ( endel gir opp allerede her ) og kanskje ikke minst " hva gjør jeg nå " når hunden ikke gjør som planlagt, eller hunden klarer noe ved første forsøk. En annen utfordring er "crossoverhunder" hvordan få frem atferder. Tolmodighet er noe som trekker ned hos noen. Nøyaktigheten i klikket er både pos. og neg. i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...