Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er klikkertrening?


Elisabeth

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Jeg ser at du har kommet med utsagn som dette tidligere,bare at da brukte du ordet "ekte"kontakt..

Kan du utdype det der litt?

Hva mener du er ekte kontakt?Og ikke minst:hvorfor mener du at du er mer skikket enn dommere i Elite til å dømme dette?

På den er det liten vits i å synse.Der tar du helt feil.Like dumt som jeg skulle sagt at det går treigere å kjøre bil enn å sykle fordi jeg ikke kan kjøre bil..

Ok, så nå drar vi inn dommere i elite. Han som lærte meg og demonstrerte for meg hvor forstyrrende det er med godbit er internasjonal jaktprøvedommer, og har fødd opp opptil flere nordiske jaktchampioner. Så da får vi nok velge å tro det vi vil begge to, ikke sant?

"Der tar du feil". Du er ikke lite påståelig heller da. Jeg gav klart uttrykk for at dette var MINE tanker rundt dette, det betyr tanker som er laget av erfaringer, hva jeg ser og hva jeg hører. Du kan ikke komme her og si at jeg ikke har sett x antall tilfeller av dårlig fremgang hos klikkertrenere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener godbiten forstyrrer, fordi hunden fokuserer på godbiten og ikke 'your next move'. Godbiten har du enten i hånda eller i lomma, og den lukter kjempegodt. Ballen eller dummyen lukter ikke mat, de bare er der. Ved bruk av leke eller i mitt tilfelle; apport, så lukter det ikke mat og det er lettere å få fokus på arbeidsoppgaven. Hunden vil hele tiden se etter hva du skal gjøre, istedet for hva du har i lomma.

Jeg kan jo bar snakke utfra meg og mine hunder, men jeg vil si at det er det samme som du gjør. Bare det at jeg har en hund som foretrekker goditer fremfor en dummy. En hund som elsker f.eks. baller kan gå helt på styr for å få denne ballen, den velger ball fremfor godbit. Det går jo ut på samme greia. Og for å få godtien må min hund jobbe like mye som din! Hunden jobber for å få noe den har lyst på!! Hva den jobber for er jo avhengig av hunden. Du har en hund som elsker å apportere og jeg har en som elsker godbiter... ¨Han fokuserer på arbeidsoppgaven fpr da vet han at han få godbiten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener godbiten forstyrrer, fordi hunden fokuserer på godbiten og ikke 'your next move'. Godbiten har du enten i hånda eller i lomma, og den lukter kjempegodt. Ballen eller dummyen lukter ikke mat, de bare er der. Ved bruk av leke eller i mitt tilfelle; apport, så lukter det ikke mat og det er lettere å få fokus på arbeidsoppgaven. Hunden vil hele tiden se etter hva du skal gjøre, istedet for hva du har i lomma.

Vel,tro det eller ei men min hund lukter veldig godt om jeg har en leike på meg og ville nok blitt mye mer forstyrret av det enn av verdens saftigste godbiter...Hvis jeg hadde trent inn kontakt på en måte hvor han ble forstyrret av sånt vel og merke...Ikke alle har en matglad labrador,for veldig mange hunder er ball,kong etc en mye sterkere belønning(i mitt tilfelle litt for sterkt) så kanskje du ikke skal generalisere alt ut ifra din rase?

:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da tar jo din hund kontakt for å oppnå ros fra deg! Noen jobber for ros, noen for en leke, og noen for en godbit...

det blir på en helt annen måte. Godbiter er ikke det samme som å bruke seg selv som positiv forsterker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund trives veldig godt med meg på trening hun' date=' fordet om jeg bruker godbit og hvordan vet du at det er fordi hun får godbit og ikke fordet hun syns det er gøy?[/quote']

det er vel en kombinasjon av begge deler. Men jeg mener godbiter ødelegger den ekte kontakten. Men så sier jeg igjen, det er min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo bar snakke utfra meg og mine hunder, men jeg vil si at det er det samme som du gjør. Bare det at jeg har en hund som foretrekker goditer fremfor en dummy. En hund som elsker f.eks. baller kan gå helt på styr for å få denne ballen, den velger ball fremfor godbit. Det går jo ut på samme greia. Og for å få godtien må min hund jobbe like mye som din! Hunden jobber for å få noe den har lyst på!! Hva den jobber for er jo avhengig av hunden. Du har en hund som elsker å apportere og jeg har en som elsker godbiter... ¨Han fokuserer på arbeidsoppgaven fpr da vet han at han få godbiten...

Jeg mener uansett at hunden er mer fokusert på å jobbe om det er en apport-gal hund som får apportere som belønning, enn om det er en pølseglad hund som jobber for å få pølse. Tro meg, jeg har prøvd begge deler på forskjellige type hunder, og resultatet er det samme. Det er bare min erfaring rundt belønning, og det er den erfaringen som får meg til å bruke annen type belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du mener' date=' da regner jeg at du snakker om deg og din hund og ikke andre.[/quote']

jeg mener generellt at det ikke er ekte kontakt med godbit, sorry... Sånn er min mening. Jeg mener det er viktig å bygge frem den ekte kontakten mellom hund og fører, ikke hund og godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener uansett at hunden er mer fokusert på å jobbe om det er en apport-gal hund som får apportere som belønning, enn om det er en pølseglad hund som jobber for å få pølse. Tro meg, jeg har prøvd begge deler på forskjellige type hunder, og resultatet er det samme. Det er bare min erfaring rundt belønning, og det er den erfaringen som får meg til å bruke annen type belønning.

Ok. Du forklarer deg veldig godt :) Men jeg mener fortsatt at det ikke er noen forskjell fordi hunden jobber for å oppnå noe uansett... Men jeg setter streke her, har fått godt svar på det jeg lurte på :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er helt riktig. Forskjellige hunder verdsetter forskjellige belønninger. For dobermannen min var kong den ultimate forsterker, for JRT'n var det pipeleke som gjaldt, dobern jeg hadde på fôr skulle bare ha kos, og hos jakt-labbene er det dummyen som gjelder. Ikke fordi en dummy er så fantastisk interessant, den er grønn, tung og illeluktende. Men jeg har lært hunden at den er verdens kuleste og derfor er den verdens kuleste i dems øyne. Nettopp fordi jeg tok meg tid til å få fokus på gjenstand, ikke godbit. Dette for å få den effektiviteten jeg ønsker, presisjon i felten og god kontakt. Og nei, labradoren min er faktisk ikke spesielt interessert i mat, og min mening er basert på flere raser med forskjellige lyster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener uansett at hunden er mer fokusert på å jobbe om det er en apport-gal hund som får apportere som belønning, enn om det er en pølseglad hund som jobber for å få pølse. Tro meg, jeg har prøvd begge deler på forskjellige type hunder, og resultatet er det samme. Det er bare min erfaring rundt belønning, og det er den erfaringen som får meg til å bruke annen type belønning
Og den fungerer sikkert helt fint frem til du prøver over en periode på en høyoktanhund som koker fullstendig over hvis du leiker for mye med den :wink: Og uansett skjønner jeg ikke hva det har med klikkertrening å gjøre?Mange klikkere bruker lek på kontaktøvelsene og mange ikke klikkere bruker godbit? :?

Man tilpasser jo belønningen etter hunden og øvelsen hvis man vil trene effektivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sier at jeg ikke har prøvd det over en periode på en høyoktan hund?

Jeg mener det har mye med klikkertrening å gjøre fordi flertallet av klikkertrenere lærer hunden sin klikkerklok med godbit, og fordi valpekursa hos Canis (klikker-frelste) ber elevene ta med valpens yndlingsgodbiter på kurs. Jeg har kun hørt om et fåtall av klikkertrenere som bruker gjenstand eller øvelse som belønning, og det er de få som finnes her på Hundesonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en tråd gitt #-o

Det er jo veldig mye mer tilfredstillende for det menneskelige egoet å tenke at hunden jobber For Deg,- Lederen, men ikke fordi den er egoistisk og har nytte av det, og at dette er egenskaper som er nødvendig for artens overlevelse på linje med andre dyr, ikke fordi du har maten dens, godis, leke, kan dekke en del av hundens behov, kan gi den noe den liker, kan risikere å bli sint og skremme den, eller skade den, eller avvise den, eller kanskje gå fra den. Nei, men fordi du er Deg, bare derfor, fordi det er mer spennede å gå å se på Deg enn f.eks å leke med andre hunder.

Dette blir jo nesten som å være gud og det føles sikkert bra.

klarte ikke å dy meg :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en tråd gitt #-o

Det er jo veldig mye mer tilfredstillende for det menneskelige egoet å tenke at hunden jobber For Deg,- Lederen, men ikke fordi den er egoistisk og har nytte av det, og at dette er egenskaper som er nødvendig for artens overlevelse på linje med andre dyr, ikke fordi du har maten dens, godis, leke, kan dekke en del av hundens behov, kan gi den noe den liker, kan risikere å bli sint og skremme den, eller skade den, eller avvise den, eller kanskje gå fra den. Nei, men fordi du er Deg, bare derfor, fordi det er mer spennede å gå å se på Deg enn f.eks å leke med andre hunder.

Dette blir jo nesten som å være gud og det føles sikkert bra.

klarte ikke å dy meg :wink:

Ja, det skal jeg love deg - det føles veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i ag bruker jeg masse godbit, mens i lydighet er det kun leka og meg som gjelder :)

Du brukte jo godbit da du var her, og dere trente LP?

Du sier også at ekte kontakt er når hunden følger deg, og ønsker å jobbe for deg fordi du er lederen. Hvor lenge gidder den det så lenge den eneste belønningen er kun stemmebruk fra deg?

Og HVORFOR skulle hunden gjøre noe for OSS? Det er der jeg mener noe heeelt annet enn mange, tydeligvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer aldri til å få det svaret du ønsker av henne :) Bare å gi opp! Hehe

Jeg tror kanskje hun mener at hunden oppnår nettopp å få være sammen med henne, og få lov til å følge lederen, eller å få lov til å trene mer. Hvis jeg har forstått henne riktig. Ikke godbiten eller rosen som teller, men the companionship :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min gidder ikke å jobbe for meg, heller ikke for leke, og heller ikke for rosen min alene - punktum.

Hehe, klikkertrening lite effektivt? Kanskje i begynnelsen, når hunden ikke har forstått gamet skikkelig, eller for crossoverhunder. Men når hunden er klikkerklok går det fort! Jeg tok med Cita inn i et bygg med noen pulter, og det tok oss 6 klikk (+belønning) å få henne til å ligge oppå den ene pulten med hodet mellom forlabbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...