Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


LeneG

Recommended Posts

Men når man kommer ut som Anniken sier, hva gjør man da om man roper "Tassen, kom", "NEEEI, Kom!" og bikkja fortsetter å løpe mot den hunden i motsatt ende av åkeren, eller etter det rådyret. Hvordan skal man stille krav her?

Hva gjør du den dagen bikkja gir f...?

Hvis hunden ikke kommer etter "nei'et", så vet den - med de forutsetningene om at man har lært hunden hva "kom" og "nei" betyr - at den har forbrutt seg på reglene. Så det jeg ville gjort, hadde faktisk vært å fanget inn hunden, og forklart den med STORE bokstaver hvor skapet skulle stå, slik at den ikke hadde fått spesielt lyst til å gjenta stuntet.

Edit: og nei, jeg har faktisk aldri opplevd at dette har ført til en hund som var redd for å komme til meg senere, snarere tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke kommer etter "nei'et", så vet den - med de forutsetningene om at man har lært hunden hva "kom" og "nei" betyr - at den har forbrutt seg på reglene. Så det jeg ville gjort, hadde faktisk vært å fanget inn hunden, og forklart den med STORE bokstaver hvor skapet skulle stå, slik at den ikke hadde fått spesielt lyst til å gjenta stuntet.

Edit: og nei, jeg har faktisk aldri opplevd at dette har ført til en hund som var redd for å komme til meg senere, snarere tvert i mot.

Om man først klarer å faktisk fange en hund som legger ut på eventyr, og straffer den når man kommer nært nok, så straffer man jo ikke det at hunden ikke hørte på kommandoen - for det skjedde jo for flere sekunder siden.. Jeg klarer ihvertfall ikke nå igjen aussien min når hun setter ut på jakt, eller hvis hun ser en hund og allerede har begynt å løpe. Hunden tenker ikke: "aha, nå er eieren min sur på meg fordi jeg stakk av isted når jeg ble ropt på" - de skjønner antageligvis ikke hvorfor man er så sur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man først klarer å faktisk fange en hund som legger ut på eventyr, og straffer den når man kommer nært nok, så straffer man jo ikke det at hunden ikke hørte på kommandoen - for det skjedde jo for flere sekunder siden.. Jeg klarer ihvertfall ikke nå igjen aussien min når hun setter ut på jakt, eller hvis hun ser en hund og allerede har begynt å løpe. Hunden tenker ikke: "aha, nå er eieren min sur på meg fordi jeg stakk av isted når jeg ble ropt på" - de skjønner antageligvis ikke hvorfor man er så sur..

Tja, hunder er ikke dumme. Fanger man hunden som prøver å komme seg unna, merker den i alle fall fort at det IKKE lønner seg å stikke av. Men jeg ser hva du mener, og det høres jo fornuftig ut i teorien. Min erfaring bygger kun på det jeg selv har praktisert, og det er svært effektivt. Riktignok forutsetter det at hunden VET konsekvensene av "nei", og det å vise meg fingen når jeg gir den en kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man først klarer å faktisk fange en hund som legger ut på eventyr, og straffer den når man kommer nært nok, så straffer man jo ikke det at hunden ikke hørte på kommandoen - for det skjedde jo for flere sekunder siden.. Jeg klarer ihvertfall ikke nå igjen aussien min når hun setter ut på jakt, eller hvis hun ser en hund og allerede har begynt å løpe. Hunden tenker ikke: "aha, nå er eieren min sur på meg fordi jeg stakk av isted når jeg ble ropt på" - de skjønner antageligvis ikke hvorfor man er så sur..

Jeg vet teorien sier det, men den lille praktiske erfaringen jeg har med nå 4 hunder viser det motsatte. Jovisst skjønner de hvorfor jeg er "sur", og at de skjønner større sammenhenger enn vi ofte vil tro er jeg helt overbevist om. Hvis de ikke hadde lært noe av det, hvorfor har jeg (og Marthe) hunder som kommer på innkalling? Og det hender de forbryter seg, hvorfor skjer ikke det igjen med det første når vi følger denne fremgangsmåten?

I motsetning til Marthe belønner jeg innimellom innkallingene, men er nok flinkest med det første leveåret til hunden. Det er ikke fordi jeg vil gjøre det sånn, men jeg blir litt "sløv" med å belønne det. Jeg vet i teorien så skal en innkalling lært inn og vedlikeholdt med ren klikkertrening være minst like bra som en innkalling som er lært inn og satt krav til slik blant annet jeg gjør. Allikevel har jeg til gode å se en klikkertrent hund med en spesielt god innkalling i det hele tatt, når det er forstyrrelser og belønninger eieren ikke har kontroll på (feks andre hunder, ting å jakte på osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få en god innkalling, så bør man ha klare regler på andre ting også. Skal jeg kommandere hunden min til å ligge inne, så skal hun gå å legge seg med en gang. Hvis ikke så er det "NEI, gå og legg deg". Jeg sier aldri "ligg, ligg, ligg, ligg,ligg".

Da blir det etterhvert at "ligg" betyr at du skal legge deg hver femte gang jeg sier "ligg".

Et eksempel er Link som jeg har hatt i èn mnd nå. Han kunne ikke innkalling før jeg fikk han. Før jeg i det hele tatt slapp han løs alene (jeg hadde han løs fra dag èn, men da kom han bare fordi alle de andre hundene kom), så gikk jeg igjennom et par små punkter med han.

Vi trente på at han skal gjøre ting første gang jeg sier det, hvis ikke får det konsekvenser. Det nytter ikke å "flørte seg vekk", late som at han må klø osv. Ligg er ligg, og der skal han ligge til han får en annen beskjed.

I tillegg så trente vi på å være rolig i buret. Har jeg sakt at han skal være rolig, så skal han være det. Hver gang han tøyer mine grenser, som er helt klare, så får det konsekvenser. Det lønner seg ikke, og han vinner aldri på det. Når jeg sier "nei" til hundene mine, så gir de opp, og gidder ikke å ta opp "kampen" for de vinner aldri allikevel.

Jeg belønner så og si aldri på innkallingene. Jeg gjorde det den første dagen på Link, men nå kommer de og får litt skryt før vi går videre. Jeg vil ikke at hundene mine skal være avhengig av så mange faktorer for å lye meg. Jeg vil ikke være avhengig av å stå og lokke med den ballen, eller den go`bit posen. Det er en selvfølge at de skal høre på meg, og da er det greit at jeg sier "flink gutt" og der ferdig med det.

Når det gjelder dette med "blokkering", så kan selvfølgelig hunder blokkere. Min erfaring er at en hund som vet at ting ikke får konsekvenser, "blokkerer" lettere. Eller rettere sakt, eieren mener at de blokkerer.

Alle vet at det ikke er lov å stjele, det hjelper ikke å si det, hvis den uønskede handlingen aldri får konsekvenser.

Jobb med litt hverdagslige ting, og sett det inn i innkallingsøvelsen. Ikke stå å rop "Tassen, kom. Kom, kom, kom. Tassen!". Det heter "Tassen, kom", "NEIII", "kom". Aldri belønn om hunden har tulllet på innkallingen. Tenk over hva dere belønner! Aldri lokk hunden til å komme til dere. Det er en selvfølge! :icon_redface:

Takk og tusen takk Marthe :aww:

Jeg er altfor rask til å gi dobbelt og trippelkommandoer. Må tydeligvis skjerpe meg på det punktet.

Hvis hunden ikke kommer etter "nei'et", så vet den - med de forutsetningene om at man har lært hunden hva "kom" og "nei" betyr - at den har forbrutt seg på reglene. Så det jeg ville gjort, hadde faktisk vært å fanget inn hunden, og forklart den med STORE bokstaver hvor skapet skulle stå, slik at den ikke hadde fått spesielt lyst til å gjenta stuntet.

Edit: og nei, jeg har faktisk aldri opplevd at dette har ført til en hund som var redd for å komme til meg senere, snarere tvert i mot.

Dette har jeg også vært meget usikker på men hvis man ikke straffer da så får det jo aldri noen konsekvens at hunden forsvinner.

Takk til deg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I begynnelsen ga Grim f når jeg ropte han inn fra den minimale hageflekken vår, og ettersom det er endel katter, folk, og hunder rundt er jeg nødt til å kunne få han inn ved behov (spessielt fordi vi har et udugelig gjerde han både han hoppe over og krype under). Og naturligvis vil jeg jo at han skal høre på meg.

Da var konsekvens den absolutt mest effektive metoden. Kom han ikke inn etter komandoen "inn", gikk jeg ut å henten han med en gang. Jeg "gjetet" han inn. Nå kommer han med en gang, for det nytter jo ikke å ignorere meg uansett.

Nå blir jo dette ikke like lett å gjøre f.eks i skauen da, hehe. Men når vi har møtt på enten katt, pigsvin, eller ett eller anna annet dyr han vil løpe etter, har jeg rett og slett løpt mot han å sagt "NEI". Da ble han rimelig paff, og stoppet opp. Ikke at det alltid er så lett å rekke det før de skyter av gårde.

Jeg belønner han også når han oppfører seg, men ikke hvis han har tullet først.

Nå kan han gå løs og lar både kattene og pigsvina være i fred, og han stikker heller ikke i skauen hvis han ser/lukter noe spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det ene utelukker jo ikke det andre. :wub:

De fleste bruker vel klikkermetoden når de skal lære hunden sin noe nytt?

- Kravene skal jo ikke komme før etter at hunden har lært hva komandoen betyr.

Og bryter den av da, og ikke hører, er jo konsekvens en grei metode å lære hunden at det kanskje ikke er så smart.

Man stiller jo krav ved alle mulige andre aspekter av hundeholdet, så hvorfor ikke på innkalling og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fokuserer på å lære hunden en skikkelig stopp-kommando som betyr: "avbryt det du holder på med og se hit". En må generalisere og trene kommandoen gradvis med større og større forstyrrelser.

Så ser jeg at hunden er "i sin egen verden" og ikke kontaktbar, bruker jeg først stopp-kommandoen og roser så for hans oppmerksomhet og gir så innkallingskommandoen når "vi er på nett". Innkallingskommandoen blir således ikke "brukt opp" eller "brutt" av hunden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...