Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund


MonicaT

Recommended Posts

Hei.

Jeg skal til fredag hente en 14mnd gammel hannhund jeg skal ha på prøve.

Rasen er kjent for å kunne være agressive og ha sterke kjønnsdrifter.

Linjene til denne hunden har hatt lite krangling og jeg kjenner flere halvsøsken av denne hannhunden som er veldig greie hannhunder.

Denne hunden er veldig vilter, glad og virker litt umoden.

Jeg har hatt en hannhund før og han var agressiv mot andre hannhunder.

Har nå 8 år gammel tispe som er usikker på fremmede hunder ( og bjeffer på noen ) men aldri sloss/vært ufin.

Så kommer saken, jeg kjenner på meg selv at jeg er redd for å få en "problemhund" og lurer på noen enkle gode råd for å unngå dette.

Å kun la han være sammen med ordentlig greie hannhunder er greit. Ute på tur kan aldri garantere hva man treffer. Så vet jeg at jeg må passe på min egen reaksjon når vi treffer andre hunder. Er det andre ting man bør være litt obs på ?

Litt spent på hvor påvirket han vil bli av tispa. Skal jobbe mer med henne også, slik at de ikke girer hverandre opp når vi ser andre hunder på tur ( vi hilser aldri på fremmende hunder - siden hun ikke liker dette )

Gode tips mottas med takk

Håper å få en grei og ålright hannhund denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg bare på her for å få tips jeg også...

Har panikk for at Bertil skal bli monsterhannhund...

Til nå lar vi han bare hilse på hunder vi kjenner godt og lar han kun få positive erfaringer med andre hunder. Dette kommer vi nok til å fortsette med lenge også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia har svart ofte i sånne tråder før, og har sikkert mange gode tips å komme med.

Jeg har rett og slett bare unngått at Ace får hilse på/møte hannhunder i de verste tenåringsperiodene. Han får fortsatt ikke møte hunder jeg ser det ikke kommer til å fungere med.

Han får ikke lov å yppe, ikke terge, ikke sloss med andre hunder. Derfor holder jeg bare han bevisst unna sånne ting.

Selvfølgelig finnes det hunder han reagerer mer på enn andre, men da har vi bare gått en annen vei. Det er faktisk noen hunder som bare kan se på han og han reagerer. Men Ace er ingen bøllehund selv om. Han unngår konflikter, og er ganske trygg på seg selv.

Bortsett fra det har jeg ingen andre supertips.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt rasistisk og ikke latt valpen hilse på schæfere, dobermenn (andre), rottweilere, staffer og raser som kan ha litt høyt testosteron nivå og er kjent for å kunne være kjønnsaggressive. (hvis man ikke kjenner eier og hund veldig godt fra før)

Selvfølgelig har man ingen garanti uansett rase, men jeg har unngått disse pga kroppspråket og væremåten og for å unngå at valpen skal oppleve skremmende opplevelser. Ihvertfall i tidlig alder, så lenge som mulig. En hund på 10 mnd er mer rustet til å oppleve et dårlig møte, kontra en på 10 uker.

Så jeg så hundene veldig an. Kun hilse på trygge hunder. Prøvde å lage en mest mulig problemfri,happy og god tilværelse for valpen, når det gjaldt alt egentlig. Da får man et bra grunnlag ihvertfall.

Og når hunden blir ungdom, så ikke la dem leke med jevngamle hunder som kan framprovosere testing og slossing, men eldre stabile hunder. Og så trenger man ikke å hilse/leke i den værste tiden heller, som stineogace sier.

Man prøver å lære dem gode manerer. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...