Gå til innhold
Hundesonen.no

Kasterering av hannhund


Bjerknez

Recommended Posts

Skrevet

Som kanskje noen her har fått med seg allerede så venter vi nå utolmodige på og hende hunden (Golden Retriver).

Dette er altså en hannhund og den er kjøpt av en godkjent oppdretter i Halden.

Det jeg lurer på er kasterering av hunden.

Hvordan er det å kasterere en renraset hannhund?

Vi har ingen planer om å "bruke" hunden til noe annet enn familiehund, og litt verdagslig lydighet vil bli trent mye på. Men utover dette har vi foreløpig ingen planer om å stille ut hunden eller andre ting.

Er kasterering OK, eller er det noen bakdeler ved dette?

Skrevet

Hvorfor kastrere før eventuelle problemer viser seg? Jeg personlig synes ikke det er en god nok grunn til å kastrere, at man skal ha hunden bare som familiehund. Vil man ikke ha det en hanne fører med seg, får man heller velge en tispe. Jeg synes det blir feil å bestemme seg for kastrering allerede før valpen er hentet.

Hvis man absolutt skal kastrere, så synes jeg iallefall man skal vente til hunden er ferdig utvokst. Hvem vet, kanskje blir dette et prakteksemplar og dere får lyst til å stille ham, og oppdretter bruke ham i videre avl? Jeg synes det er trist å begrense friske hunder på den måten, og igjen, hvis dere allerede nå tenker å kastrere hannen, så får dere kanskje heller gå for en tispe.

¨

Bakdeler kan andre fortelle mer om, men de får vel lettere for å legge på seg iallefall. Kan også bli "mobbet" av andre hanner, ikke bli respektert.

Skrevet

Man kjøper i alle fall ikke en hannhund med tanke på å kastrere den! I Norge er kastrering ulovlig med mindre det finnes en medisinsk grunn (selv om noen dyrleger likevel kastrerer fordi "eier vil det"). Det finnes fordeler og bakdeler med å kastrere, og det er ikke en dans på roser som gjør livet nødvendigvis enklere for alle involverte. Hvis du tenker på å kastrere pga hannhundatferd, ville jeg heller valgt tispe..

Hva mener du forresten med "godkjent oppdretter"? Det finnes nemlig ikke noen instans som godkjenner oppdrettere..

Skrevet

Det er akkurat derfor jeg spør!

Når man ikke vet... så spør mann... så enkelt er det.

Jeg viste ikke at dette var ulovlig i Norge.

Grunnen til at jeg spurte var at jeg har hatt noen katter, og dyrlegen jeg var hos rådet meg til å kasterere den...

Når jeg leser det dere skriver her... så skal vi sef. ikke kasterere hunden! Ikke snakk om!

Med "Godkjent" oppdretter så mener jeg at oppdretteren er en velkent oppdretter som er medlem av retrieverklubben. Jeg mente ikke "Godkjent" i bokstavlig grad.... men jeg mente "Godkjent" i anførselstegn...

Skrevet

Mente ikke å være krass altså. Ble bare litt sjokkert, for jeg synes ikke kastrering er noe man skal bestemme seg for før man får hunden, dette er jo noe som må gå på individet, og som ikke skal gjøres før det virkelig er nødvendig.

Det spørs jo hva du vil bli "kvitt" med kastrering da, hva er det du tror det skulle være godt for i ditt tilfelle? Eller om du bare tenkte å gjøre det, for da er det gjort liksom. Blir litt forskjellig fra katter, de har jo muligheten til å parre seg hele tiden og det blir alt for mange av de. En hund blir jo passet litt mer på, selv om tjuvparringer såklart skjer her og.

Med en hannhund kan man vel regne med å få en hormonbombe i unghundtiden, min er 18 mnd nå, og vi er iallefall midt i det, selv om jeg kanskje tror jeg har fått det lettere enn mange andre. Så det er jo noe man må være forberedt på, at hannene ofte er en større håndfull enn tispene i den alderen. Men slik er det å ha hannhund :icon_redface:

Skrevet

Når jeg var hos dyrlegen på 6 mnd kontroll så spurte de (uten at jeg hadde nevnt noe på det) om jeg hadde lyst til å kastrere hunden min, så da kan det jo ikke være noe lov om at det må være noe medisinsk?

Skrevet
Det er akkurat derfor jeg spør!

Når man ikke vet... så spør mann... så enkelt er det.

Jeg viste ikke at dette var ulovlig i Norge.

Grunnen til at jeg spurte var at jeg har hatt noen katter, og dyrlegen jeg var hos rådet meg til å kasterere den...

Når jeg leser det dere skriver her... så skal vi sef. ikke kasterere hunden! Ikke snakk om!

Det er bare fint at du spør! :icon_redface:

Det er egentlig ulovlig å kastrere katter også mener jeg, men der har de fått unntak fra loven i mange år. Saken er jo litt annerledes med katter også, som "reker gatelangs" til alle årets tider og kan fritt parre seg som de vil. Hunder er mer under kontroll og i bånd, og det er vi eiere som i stor grad bestemmer om, og i tilfelle med hvem hunden vår skal parre seg.

Når det er sagt, er jeg imot loven som sier det er ulovlig å kastrere med mindre det finnes medisinsk grunnlag. Jeg mener dette bør være noe dyrleger tar stilling til, og anbefaler eller ikke anbefaler. For at de skulle kunne gjort noe slikt, måtte de hatt mer enn 8 timer undervisning i atferd (slik de har pr i dag på vet.studiet og da er det snakk om atferd hos alle dyr de skal behandle, ikke bare hund), og de måtte kunnet mer om kastrering og følger av det. Jeg mener at psyke hører inn under "medisinsk", og at man bør få kastrere hunder på bakgrunn av slike problemer. Hormonproblemer burde man kunne kastrere på grunnlag av. Egentlig er det slik det fungerer i praksis: hvis du vil ha hunden kastrert, klarer man alltids å lete opp en dyrlege som gjør det med glede!

Kjente følger av kastrering er: hunden blir mer glad i mat og legger lettere på seg, pelsproduksjonen øker, røyteperioder forsvinner og man får en hund som røyter konstant, hannhunder mister kjønnsdriften (i stor grad i alle fall), mange blir mer kosete (noen mener det kommer av usikkerhet), mange blir mer lekne/valpete, noen mener å se tendenser til at kastrater blir lettere mobbet av andre hunder (fordi de ikke skjønner hvilket kjønn kastraten er), hunder som i utgangspunktet var litt skeptiske/usikre, kan bli MYE verre (generelt bør man ikke kastrere en hund som viser tegn på usikkerhet), hannhunden begynner ikke automatisk å elske alle andre hannhunder og å leke med de, kastrering gjør at sjansen for kreft i testiklene forsvinner (man kan ikke få kreft i noe som ikke er der), utageringsproblemer forsvinner ikke av kastrering; dette må trenes på (men kastrering kan gjøre treningen litt enklere, i noen tilfeller helt umulig avhengig av årsaken til utageringen), ++

Med "Godkjent" oppdretter så mener jeg at oppdretteren er en velkent oppdretter som er medlem av retrieverklubben. Jeg mente ikke "Godkjent" i bokstavlig grad.... men jeg mente "Godkjent" i anførselstegn...

Mysterium oppklart! :innocent:

Når jeg var hos dyrlegen på 6 mnd kontroll så spurte de (uten at jeg hadde nevnt noe på det) om jeg hadde lyst til å kastrere hunden min, så da kan det jo ikke være noe lov om at det må være noe medisinsk?

Vel, da lever nok den dyrlegen på feil side av loven. Det er det mange som gjør, men slett ikke så mange som gjør det så uttalt som den du var hos. Mange kan gå med på å kastrere fordi eieren vil det, men det er et fåtall som spør. Akkurat sistnevnte synes jeg er helt hårreisende - de bør ha en seriøst god grunn til å spørre om noe sånt! Var det Trude Mostue du var hos eller? :wub:

Skrevet
Når jeg var hos dyrlegen på 6 mnd kontroll så spurte de (uten at jeg hadde nevnt noe på det) om jeg hadde lyst til å kastrere hunden min, så da kan det jo ikke være noe lov om at det må være noe medisinsk?

Det virker helt utrolig. På dyreklinikken "min", så er fremgangsmåten slik før evt kastrering: atferdskonsultasjon, evt atferdskonsultasjon 2, kjemisk kastrering og så evt kastrering hvis det er snakk om atferdsproblemer. Med medisinske årsaker(prostataproblemer f.eks.) så stiller saken seg selvsagt annerledes. Men å kastrere bare fordi man har lyst er ikke aktuelt.

Skrevet
Når jeg var hos dyrlegen på 6 mnd kontroll så spurte de (uten at jeg hadde nevnt noe på det) om jeg hadde lyst til å kastrere hunden min, så da kan det jo ikke være noe lov om at det må være noe medisinsk?

Nei. At veterinærer "tilbyr" seg å gjøre det, betyr ikke at det er lovlig. I lov om dyrevern står det:

§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.

Som du ser, så er det i utgangspunktet forbudt å kastrere hund, men at det kan gjøres når særlige bruksgrunner gjør at det trengs. At hunden bare skal være familiehund, er neppe en "særlig bruksgrunn"..

Og jeg tør vedde på at veterinæren din er utdannet i Storbrittania, der er det vanlig å kastrere alt som ikke skal gå i avl.. Det er sikkert fort gjort å glemme at det ikke er lov i Norge (ja, jeg er en anelse sarkastisk nå, veterinærer burde vite bedre).

Skrevet

Jeg leste et sted (husker ikke hvor) at det å kastrere hunder, selv om de ikke skal i avl, gjør det vanskeligere å vite om man avler på linjer med veldig høyt testostoron-nivå. Dette må jo gjelde hunder som kastreres før det er noen grunn til det.

Selv om det blir å sette det litt på spissen, så vet man jo ikke helt hva man avler på, om man avler på den ene hunden man beholder selv, mens alle søsknene hans er kastrert. Det skjer kanskje ikke her i Norge, men virker jo som om det er veldig vanlig å kastrere alt i utlandet, og da vil man jo etterhvert kanskje få hannhunder med ekstrem hannhundoppførsel, fordi man ikke vet hvordan de andre hannene i kullet hadde blitt?

Skrevet
Jeg leste et sted (husker ikke hvor) at det å kastrere hunder, selv om de ikke skal i avl, gjør det vanskeligere å vite om man avler på linjer med veldig høyt testostoron-nivå. Dette må jo gjelde hunder som kastreres før det er noen grunn til det.

Selv om det blir å sette det litt på spissen, så vet man jo ikke helt hva man avler på, om man avler på den ene hunden man beholder selv, mens alle søsknene hans er kastrert. Det skjer kanskje ikke her i Norge, men virker jo som om det er veldig vanlig å kastrere alt i utlandet, og da vil man jo etterhvert kanskje få hannhunder med ekstrem hannhundoppførsel, fordi man ikke vet hvordan de andre hannene i kullet hadde blitt?

Det vil i praksis ikke bety noe for de landene, for i land hvor de kastrerer hunder rutinemessig, så blir de kastrert i det de blir kjønnsmodne, og da vil de ikke produsere hormoner, og de kommer ikke til å vite om det ville vært overproduksjon eller normal produksjon av hormoner - om jeg klarer å gjøre meg forstått (jeg er litt usikker på om jeg skjønner helt budskapet selv, akkurat nå *ler*)

Skrevet

OT, men det angående kreft i testiklene. Collien min har en svulst i den ene testikkelen og skal opereres på tirsdag. Vet ikke om de da fjerner kun den ene testikkelen eller begge. Vi har fått beskjed om at det er en veeeldig liten sjanse for spredning. Det jeg lurer på er om noen av dere vet om tilfeller hvor kreft i en testikkel har spredd seg?

Skrevet

Håper jeg ikke har blitt stemplet som dårlig "far" her nå...

Hadde jo uansett ikke kommet til å kasterere hunden uten å forhøre meg først.

Jeg trodde bare at dette var ganske vanlig jeg...

Men der tok jeg altså feil... Ikke noe problem :icon_redface:

Peace!

Skrevet

Overhodet ikke. Tvert imot vil du jo bli en veldig god "far", som setter deg ordentlig inn i ting før de gjøres (og i dette tilfellet, ikke gjøres), og faktisk tar til deg det folk skriver.

Ønsker deg lykke til med valpen, håper du legger ut masse bilder når han kommer i hus! :icon_redface:

Skrevet

Skal love deg at jeg skal ta mange bilder :icon_redface:

Vi skal altså få se valpen når den er 4 uker gammel, så skal se om jeg får tatt ett lite bilde da...

Men vi får den altså ikke før den tredje uken i november...

Her kan dere vertfall se valpekullet:

http://www.kennel-vi-vi.com/

Det er 8stk. valper i kullet og en av dem er en hann. Og det er den vi skal ha...

Hvem av dem dette er er jeg ikke sukker på... kanskje noen her kan se det?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...