Gå til innhold
Hundesonen.no

Klorhexidin som forhudsrens?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Hei!

Jeg kjøpte en forhudsrens til Baghera, som nå er gått tom. Men jeg mener å ha hørt et eller annet om at man kan bruke klorhexidin (el lignende) istedet, stemmer det? Kunne jeg liksom fylt opp flaska med noe sånt (som ikke koster over 200kr), og heller brukt det? Jeg har jo sånn sprøyteting som man putter inn i tissen hans og greier og greier. ( :getlost: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det jo forurensa i flaska så det ville jeg ikke gjort ...

Det jeg gjør er å ta enten ei 5 ml sprøyte og ha stoffet oppi eller så dynker jeg en bomullsdott og drar forhuden tilbake og vasker godt.

Jeg har en sprøyte, jeg lurte bare på om det var greit å ta klorhexidinen inn i det, sånn som jeg har gjort med forhudsrensen. Men da høres det jo sånn ut. :getlost: Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe man gjør fast med hannhunder, men det hender de får forhudskatarr, og da er det greit å vaske de litt :getlost: Blir omtrent som når de har øyebetennelse, man behandler det også når det blir for ille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig at hannhunder får forhudbetennelse og da er det vanlig å rense det for å få bukt med det fortest mulig. Det er noe som kommer og går, det lukter litt vondt og ser litt ekkelt ut men er ikke spesielt farlig.

Selv har jeg alltid brukt klorhexidin som rensemiddel (fyller en sprøyte som kan spyler oppi forhuden, holder det inne mens man masserer litt og lar det deretter renne ut og så tørker man av rundt), men har den senere tiden vært litt sløv på rensingen og har egentlig med det oppdaget at det går over av seg selv og har nesten blitt mindre av det etter at Rex fikk ordne opp selv uten min assistanse. Det er kanskje litt ekkelt mens det står på, men han har fått det sjeldnere. Så hvorvidt man trenger å rense eller ei er kanskje en smaksak? Her er det bare rensing når det er skikkelig ille, utover det lar jeg han nå ordne opp selv og det eneste jeg gjør er å klippe ned pelsen rundt åpningen så det ikke blir så mye gris som samler seg der og lager grobunn for betenelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden her, men hvorfor har dere(hunden) behov for forhudsrens?

Nå er det jo forklart av de andre her, så da trenger ikke jeg å si så mye? :getlost:

Er det noe man må gjøre fast med hannhunder?

Neida, jeg har sett det på en del hannhunder, så jeg trodde det var vanlig (og det er det jo forsåvidt også), men hadde vært deilig å slippe det.

*klipp*

Ja, Baghera kommer ikke ordentlig til "der nede", så jeg er liksom nødt til å rense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig at hannhunder får forhudbetennelse og da er det vanlig å rense det for å få bukt med det fortest mulig. Det er noe som kommer og går, det lukter litt vondt og ser litt ekkelt ut men er ikke spesielt farlig.

Selv har jeg alltid brukt klorhexidin som rensemiddel (fyller en sprøyte som kan spyler oppi forhuden, holder det inne mens man masserer litt og lar det deretter renne ut og så tørker man av rundt), men har den senere tiden vært litt sløv på rensingen og har egentlig med det oppdaget at det går over av seg selv og har nesten blitt mindre av det etter at Rex fikk ordne opp selv uten min assistanse. Det er kanskje litt ekkelt mens det står på, men han har fått det sjeldnere. Så hvorvidt man trenger å rense eller ei er kanskje en smaksak? Her er det bare rensing når det er skikkelig ille, utover det lar jeg han nå ordne opp selv og det eneste jeg gjør er å klippe ned pelsen rundt åpningen så det ikke blir så mye gris som samler seg der og lager grobunn for betenelsene.

Er det forhundskatarr når det kommer litt grønt gugg ut av forhuden? I så fall hadde min hannhund det noen ganger; han slikket seg oftere da, men jeg gjorde ingenting med det, og det gikk alltid over av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...