Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil vite alt om Aussien


LeneG

Recommended Posts

Det har jeg hørt andre med border collie og erfaring med aussie si også. Jeg er også nysgjerrig på hvorfor dere mener det! :sint_01:

Nå skal det sies at jeg synes din aussie høres veldig aktiv ut - mer enn de fleste jeg kjenner til, men unntak av en (og hun er grusomt hyper - slitsom!)

Border collien er ofte litt fører myk, tilpasser seg lett, er rask samtidig som den sjeldent har problemer med å beherske seg. De har ofte en velfungerende av-knapp og er lett å lærte bort uvaner. Det jeg merker best, er at jeg kan øke og senke motivasjonen til bc-en akkurat når JEG vil. Og det tar bare sekunder å få det til.

Jeg opplever aussien som litt tyngre hunder som er raske og arbeidsvillige når de SELV ønsker det! I tillegg synes jeg mange har dårlig avreagering ift frykt (å bli redd er en ting, men man bør kunne avreagere greit).

Nå har jeg en bc som overhodet ikke avreagerer på skudd (kan ta maaange timer), så jeg er veldig klar over at begge raser har sine greier og at de individuelle forskjellene er store. Allikevel sitter jeg igjen med dette intrykket av at bc er en litt enklere hund enn aussien.

Men du er vel ikke spesielt ofte på fellestreninger? Og hvor ofte er treningen nærmere 15 minutter enn 60 minutter? Feltsøkøkter på 60 minutter, hvordan får du det til? Jeg får egentlig ikke følelsen av at du trener så innihampen mye, men at du kanskje smører på litt? Og det er kanskje like greit fordi jeg er enig i det JeanetteH skriver her, hvis du mener at du må trene hunden din masse hver eneste dag for at den skal oppføre seg normalt hjemme:

Jeg har også en hund som er avlet for bruks, han gjorde så og si ingenting på tre måneder i fjor sommer før han begynte å aktivisere seg selv inne. Så lenge han jevnt over blir trent, kan han ha rolige perioder uten å gå på veggene liksom.

Nå er det akkurat det kun prøver å påpeke også da... At det ikke er så veldig enkle hunder. Rasen sliten tydligvis med "av-knappen", uten at det nødvendigvis betyr at de er reinspikka arbeidsjern! Bare at en del individer er litt dårlige bruks-hunder i de situasjonene de ikke er under trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Jeg har også en hund som er avlet for bruks, han gjorde så og si ingenting på tre måneder i fjor sommer før han begynte å aktivisere seg selv inne. Så lenge han jevnt over blir trent, kan han ha rolige perioder uten å gå på veggene liksom.

Wow... Jeg har ei bikkje som kun er avla for utstilling, men om jeg ikke har gått et eneste spor, ikke trent noe som helst lydighet eller gått minst én over fire timers tur i med frislipp på f.eks fjellet - så går hun på veggen etter ca. 1 måned :sint_01: Kaaanskje man underdriver ordet "ikke gjøre noe" i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det akkurat det kun prøver å påpeke også da... At det ikke er så veldig enkle hunder. Rasen sliten tydligvis med "av-knappen", uten at det nødvendigvis betyr at de er reinspikka arbeidsjern! Bare at en del individer er litt dårlige bruks-hunder i de situasjonene de ikke er under trening.

Okei, det var ikke slik jeg forsto det på det som ble skrevet.

Kaaanskje man underdriver ordet "ikke gjøre noe" i denne sammenhengen?

Hæ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow... Jeg har ei bikkje som kun er avla for utstilling, men om jeg ikke har gått et eneste spor, ikke trent noe som helst lydighet eller gått minst én over fire timers tur i med frislipp på f.eks fjellet - så går hun på veggen etter ca. 1 måned :getlost: Kaaanskje man underdriver ordet "ikke gjøre noe" i denne sammenhengen?

Lurer på hva slags bikkjer folk har her inne jeg? Jeg hadde en totalt gjennomtrent bc frem til september i fjor, da gikk han fra trening flere ganger om dagen + en til to timers tur, og rett ned til en til to timers tur. Altså ingen trening i det hele tatt. Jeg slet over hodet IKKE med at han gikk på veggen i det hele tatt! Men nå var det dette med avknapp ja, glemte jo det, og det virker som om noen glemmer at det å er en treningssak.

Men Lene... jeg har ikke noen tips til deg desverre, men hør på de har på pm :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg ikke har noe å bidra med i tråden, men vil bare si noe.

Jeg var på nippet til å skaffe aussie for noen få år siden. Det ble ikke noe av likevel, og etter å ha lest denne tråden og liknende tråder der aussien blir omtalt er jeg utrolig glad! Makan til overdrevent rasemiljø... :getlost: Man blir jo rent redd for dyra...

Siden jeg endte med puddel må jeg slite med puddelmiljøet, som ikke kan sies å være særlig bra det heller, men på en helt annen måte. Jeg holder meg bare unna, siden jeg ikke skal stille min hund. Men dette styret med aussien blir man jo helt matt av! Tror det er enklere, og tryggere, å skaffe en "tam" tiger som kjæledyr etter hva dere beskriver og krever her..

Og jeg har ikke bare hatt puddel, jeg har hatt RR og terv også, uten at det skapte problemer. Min mening og erfaring er at hunden i stor grad blir hva du gjør det til, hvertfall innen husets fire vegger. Rasenes ulike funksjon ute i feltet må man jo ta høyde for, men i dagliglivet blant mennesker blir det mye hva du gjør det til.

Men da blir det ingen aussie på meg hvertfall.

Trådstarter: Beklager tapet, det er alltid vondt å miste en elsket, uansett årsak (min siste hund døde etter påkjørsel, 5år gammel). Og masse lykke til med ny hund! Supert at dere kommer dere på hesten igjen! Jeg tror det går bra uansett hva dere måtte velge, det virker som dere har nok erfaring til å takle alle typer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva slags bikkjer folk har her inne jeg? Jeg hadde en totalt gjennomtrent bc frem til september i fjor, da gikk han fra trening flere ganger om dagen + en til to timers tur, og rett ned til en til to timers tur. Altså ingen trening i det hele tatt. Jeg slet over hodet IKKE med at han gikk på veggen i det hele tatt! Men nå var det dette med avknapp ja, glemte jo det, og det virker som om noen glemmer at det å er en treningssak.

Men det var nå dette med at det alltid finnes noen som er bedre hundeeeire enn andre ja, jeg skulle kommet på at noen kom til å skru på den knappen inni seg.... :getlost:

For meg har det ikke noe med avknapp å gjøre at ikke bikkja går på veggen etter en til to måneder med 10minutters tisseturer hver dag. Hadde ikke bikkja gjort det hadde jeg lurt på om det var noe alvorlig galt med hjernens evne til å produsere signalstoffer, og sendt hunden til full MR-scann.

Derfor jeg skrev at man kanskje underdriver i setningen "ikke gjøre noe". Ikke gjøre noe betyr at man faktisk ikke gjør noe. Det betyr ikke at man går to-tre timers turer og holder på med bittelittegranne trening - og iallefall ikke har løsslipp med pinne/ball kasting!

MEN dette er en digresjon fra Aussiepratet. Sowwie. I'll stop now.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på nippet til å skaffe aussie for noen få år siden. Det ble ikke noe av likevel, og etter å ha lest denne tråden og liknende tråder der aussien blir omtalt er jeg utrolig glad! Makan til overdrevent rasemiljø... :lol: Man blir jo rent redd for dyra...

Siden jeg endte med puddel må jeg slite med puddelmiljøet, som ikke kan sies å være særlig bra det heller, men på en helt annen måte. Jeg holder meg bare unna, siden jeg ikke skal stille min hund. Men dette styret med aussien blir man jo helt matt av! Tror det er enklere, og tryggere, å skaffe en "tam" tiger som kjæledyr etter hva dere beskriver og krever her..

;):getlost: Priceless!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow for et bilde som blir malt av Aussien her inne, av en Aussie eier....

Djez, snakk om å lage kvalme overfor sin egen rase..

Nå har jeg ingen erfaring med Aussien, men jeg vil da tro en Aussie skulle kunne passe inn hos deg. :lol:

Lykke til med valg av ny hund! ;) Gleder meg til å se hva du ender opp med! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er dype overdrivelser om aussien i denne tråden. Ja det er en aktiv rase, ja den trenger trening og tur, ja den har vokt i seg(og skal ha det!) men i svarte granskauen da! En belger til bc til rottweiler trenger da like så vel dem.

Jeg har undersøkt aussien i snart 2 år nå og har vært med på aussiejubileumet, tatt kontakt med oppdrettere i Norge, Danmark og Tyskland. Hilst på hunder ifra alle 3 land, skaffet meg inntrykk av de forskjellige linjene, stilt opp på utstillinger og snakket med folk der og hilst på hundene deres. Det er en stor variasjon hva aussien blir brukt til, men alle trives likeså bra tørr nå jeg å påstå! greit jeg har ingen aussie ennå(og ikke skyt meg for det) men jeg har da vitterlig vært aktiv nok til å virkelig gå inn for å se aussien i forskjellige sammenhenger. For å være helt ærlig så er inntrykket mitt at det er visse mennesker som overdriver... :getlost:

Jeg har bestilt valp ifra noe jeg tørr å påstå er ganske så hardføre linjer ihnt til arbeidsvilje og drifter, men tispa er ifølge oppdretter ei tutte som kan slappe av an uke uten å gå på veggen.. (tenker da uten tur og trening pga sjuk eier e.l.)

Men jeg sier en ting for der er jeg enige med de andre: du må velge linjer med omhu; du trenger ikke de linjene med mest drifter, gå etter linjer hvor det er roligere hunder. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du er vel ikke spesielt ofte på fellestreninger? Og hvor ofte er treningen nærmere 15 minutter enn 60 minutter? Feltsøkøkter på 60 minutter, hvordan får du det til? Jeg får egentlig ikke følelsen av at du trener så innihampen mye, men at du kanskje smører på litt? Og det er kanskje like greit fordi jeg er enig i det JeanetteH skriver her, hvis du mener at du må trene hunden din masse hver eneste dag for at den skal oppføre seg normalt hjemme:

Jeg har også en hund som er avlet for bruks, han gjorde så og si ingenting på tre måneder i fjor sommer før han begynte å aktivisere seg selv inne. Så lenge han jevnt over blir trent, kan han ha rolige perioder uten å gå på veggene liksom.

Ja jeg smører på i dungesvis så jeg skal være kapabel til å ha hunden min ;) Nei, jeg forteller det jeg har funnet ut av egen erfaring. Og jeg kan gå i dagesvis og bare trene LP og la henne lete etter ballen sin i skogen når jeg er veldig dårlig - men det gir meg ikke en like rolig og fornøyd hund som hvis hun hadde fått noe mer, f.eks et spor eller et feltsøk..

Nå er det vel faktisk ikke slik at de fleste (i Norge) avler etter standarden, for i standarden står det at aussie skal være en hund med sterkt vakt- og gjeterinstinkt. Slik jeg oppfatter det, forsøker de fleste å avle seg lengst mulig bort fra begge disse egenskapene.

Ja - eller så vet de ikke at de er der engang, og de taes ikke hensyn til under avlen..

Nå skal det sies at jeg synes din aussie høres veldig aktiv ut - mer enn de fleste jeg kjenner til, men unntak av en (og hun er grusomt hyper - slitsom!)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg ser jo at jeg har en aktiv hund i hus liksom - det er milevis av forskjell på aussien og blandingshunden min liksom - men alikevel vil jeg ikke si at hun er veldig aktiv. Hun krever en del aktivitet for å være fornøyd, men hun takler også lite aktivitet - ellers hadde jeg rett og slett ikke kunnet ha henne.

Border collien er ofte litt fører myk, tilpasser seg lett, er rask samtidig som den sjeldent har problemer med å beherske seg. De har ofte en velfungerende av-knapp og er lett å lærte bort uvaner. Det jeg merker best, er at jeg kan øke og senke motivasjonen til bc-en akkurat når JEG vil. Og det tar bare sekunder å få det til.

Akkurat det er en av tingene jeg bruker å si at jeg liker best med aussien til nå. Min er ihvertfall ekstremt enkel å dra opp under trening. Det er ikke store saken å roe henne ned noen hakk hvis det trengs heller. Men hun er absolutt ikke enkel å avlære uvaner på :getlost: Det som fungerer for oss er å bytte det jeg vil avlære med noe annet, dvs. lære inn en alternativ atferd. Men det kan kanskje ha noe med meg som trener å gjøre også, du hadde kanskje fått kustus på My sånn sett - det vet jeg jo ikke.

Jeg opplever aussien som litt tyngre hunder som er raske og arbeidsvillige når de SELV ønsker det! I tillegg synes jeg mange har dårlig avreagering ift frykt (å bli redd er en ting, men man bør kunne avreagere greit).

Det inntrykket har jeg hørt mange som sitter med, men jeg tror ikke det er et problem med mindre man har en hund som syns det er teit og bortkastet å trene. Har man en hund som lever og ånder for å trene, så burde det jo ikke være noe problem, for da vil vel alltid hunden trene. Kanskje det er det jeg har blitt "velsignet" med ;)

Nå har jeg en bc som overhodet ikke avreagerer på skudd (kan ta maaange timer), så jeg er veldig klar over at begge raser har sine greier og at de individuelle forskjellene er store. Allikevel sitter jeg igjen med dette intrykket av at bc er en litt enklere hund enn aussien.

Er nok mange aussier man kan si akkurat det samme om. Tror ikke man overdriver noe særlig hvis man sier at aaaaalt for mange aussier er skuddredde.

Nå er det akkurat det kun prøver å påpeke også da... At det ikke er så veldig enkle hunder. Rasen sliten tydligvis med "av-knappen", uten at det nødvendigvis betyr at de er reinspikka arbeidsjern! Bare at en del individer er litt dårlige bruks-hunder i de situasjonene de ikke er under trening.

Den siste setningen tror jeg kanskje My er skyldig i, men alikevel syns jeg ikke hun har noe dårlig av-knapp - for den ser jeg så ofte, både på treninger, hjemme og på reiser. Hunden legger seg ned og slapper av / sover når det ikke skjer noe liksom. Men alikevel føler jeg ikke at det er til å legge under en stol at hun fort blir mye hund i hverdagen når hun først har blitt understimulert.. Men jeg mener ikke det er en dårlig av-knapp, jeg da. Det er vel heller det at hun blir vant til mye aktivitet i de periodene hvor det er slik og syns det blir kjedelig når den uteblir..

Wow... Jeg har ei bikkje som kun er avla for utstilling, men om jeg ikke har gått et eneste spor, ikke trent noe som helst lydighet eller gått minst én over fire timers tur i med frislipp på f.eks fjellet - så går hun på veggen etter ca. 1 måned :lol: Kaaanskje man underdriver ordet "ikke gjøre noe" i denne sammenhengen?

Kanskje My og Luna må starte klubb alene. "Vi som blir understimulerte når vi ikke blir behandlet som de råskinnene av noen hunder som vi er" ? :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke så voldsomt inne på rasemiljøet til aussien, men jeg har da møtt en god del individer rundt om og kjenner til flere som har rasen.

Mitt intrykk er at den norske avlen kanskje ikke er så god bruksmessig som den burde ha vært? Altså; en god del mangler avknapp, en del sliter litt med manglende mot (og kanskje litt overdreven dominans og skarpe/vokt/resursforsvar i forhold til hva de bør med det lille motet), de er ikke så gode brukshunder mer, men heller ikke gode familiehunder. En god brukshund skal jo tross alt være en enkel hund, man vil jo ikke trene på "dagligdagse" ting om man vil trene bruks/gjeting på høyt nivå. En annen ting er at mange av de jeg har sett i norge mangler så mye for at de skal bli gode brukshunder.Slik jeg ser det så er rasemiljøet temmelig delt, i 3 grener i Norge. 1= de som vil ha bruks/gjeterhund som importerer fra bruks/gjeterlinjer (som deg Bambi), 2=de som vil ha utstillingshund og importerer fra utstillingslinjer (Caroline ligger vel her?) og 3= de som kjøper fra de norske oppdretterene og kanskje ikke helt vet hva de vil ha og hva de går til? Det jeg ofte ser er at folk har en "norsk" aussie og som neste hund importerer de noe helt annet eller går over til en annen rase. Ikke verdens beste reklame for norskavlede hunder akkurat (og kanskje ikke for rasen i det hele tatt).

Jeg har drevet med bc og selv med dårlige bc'er så slår de meg som enklere hunder fordi de veldig skjeldent slår over i ressursforsvar og vakt (de finnes jo de også selvfølgelig).

I forhold til andre gjeterhundraser/bruksraser så er det vel mye av det samme der, men jeg har ennå ikke møtt så mange belgere som sliter med ressurs og vokt (samt for høyt skarpe og dominans) i forhold til aussie.

Hva TS skal kjøpe seg for hund kan ikke jeg si, det må TS finne ut selv og kjenne på. Uansett rase burde man være nøye med oppdrettere og kull, men det virker jo her som det er enda viktigere i aussie? Tror kanskje ikke det blir aussie på meg med det første, heller bc eller belger om jeg skal kjøpe norsk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor jeg skrev at man kanskje underdriver i setningen "ikke gjøre noe". Ikke gjøre noe betyr at man faktisk ikke gjør noe. Det betyr ikke at man går to-tre timers turer og holder på med bittelittegranne trening - og iallefall ikke har løsslipp med pinne/ball kasting!

Vel, hunden min fikk knapt tisseturer de største deler av den tiden fordi jeg var veldig syk, da sto han i kjetting ute når han måtte på do. Så ingenting er vel bortimot ingenting i min bok. Ja, han fikk seg muligens en kort tur eller to og et par korte treninger i løpet av de 2,5 månedene (en rask sjekk viste at jeg husket feil da jeg sa 3 mnd). Uansett vil ikke en enkeltstående trening i måneden hjelpe stort på aktivitetsbehovet til en sånn hund er min erfaring, det er nesten så man kunne latt være den "treningen" og det ville ikke utgjort stor forskjell. Jeg synes han klarte seg bra jeg, men jeg tror ikke mange sånne perioder etter hverandre hadde gått like bra. Det at han var trent jevnt hele tiden før det hadde nok veldig mye å si.

For meg har det ikke noe med avknapp å gjøre at ikke bikkja går på veggen etter en til to måneder med 10minutters tisseturer hver dag. Hadde ikke bikkja gjort det hadde jeg lurt på om det var noe alvorlig galt med hjernens evne til å produsere signalstoffer, og sendt hunden til full MR-scann.

Javel? Så du prøver å si at hunden min har en feil i hjernen sin? Merkelig da at han så til de grader duger som brukshund når jeg behøver at han skal være det, kanskje jeg burde fortelle han at det må være noe galt med han.

Men jeg mener ikke det er en dårlig av-knapp, jeg da. Det er vel heller det at hun blir vant til mye aktivitet i de periodene hvor det er slik og syns det blir kjedelig når den uteblir..

Ehm, hva mener du egentlig er en dårlig avknapp da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, hva mener du egentlig er en dårlig avknapp da?

Å slappe av i hverdagen imellom aktiviteter, å slappe av på trening selv om man bare har fått trent 3min. siden man kom dit, å legge seg ned på båten og slappe av med hodet imellom forbeina mens det tusler folk forbi og over henne... Det er for meg en av-knapp. Spesielt siden hun går fra å være så "på" - til å plutselig være helt "av" ... Da blir det veldig på-og-av-knapp-aktig for meg ihvertfall!

Av-knappen hennes fungerer altså utmerket for mitt bruk, men den er ikke evigvarende - når avknappen har vært "på" i flere dager/uker begynner hun å bli lei av å kjede seg, og finner sine egne jobber osv.

Mener du avknapp er å kunne ta 3mnd's fri fra all trening uten å løfte på et øyelokk??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hunden min fikk knapt tisseturer de største deler av den tiden fordi jeg var veldig syk, da sto han i kjetting ute når han måtte på do. Så ingenting er vel bortimot ingenting i min bok. Ja, han fikk seg muligens en kort tur eller to og et par korte treninger i løpet av de 2,5 månedene (en rask sjekk viste at jeg husket feil da jeg sa 3 mnd). Uansett vil ikke en enkeltstående trening i måneden hjelpe stort på aktivitetsbehovet til en sånn hund er min erfaring, det er nesten så man kunne latt være den "treningen" og det ville ikke utgjort stor forskjell. Jeg synes han klarte seg bra jeg, men jeg tror ikke mange sånne perioder etter hverandre hadde gått like bra. Det at han var trent jevnt hele tiden før det hadde nok veldig mye å si.

Min opplevelse med å bli sengeliggende med en hund i hus som er vant til høy aktivitet er den samme - Jeg lå omtrent til sengs i en måned og hunden tok det helt bra - hvilke jeg jo og tror ligger i det at aktivitet generelt i huset gikk inn i en dvaletislatand og hunden fulgte hva jeg gjorde.

Jeg tror ikke bildet hadde vært det samme om jeg hadde lagt hunden i ro i en måned, mens jeg selv gikk i hundre og holdt ett normalt aktivitetsnivå. Kaller det egentlig ikke av-knapp heller at hunden gikk i dvale med meg - mer en del av livet og tilpassning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min opplevelse med å bli sengeliggende med en hund i hus som er vant til høy aktivitet er den samme - Jeg lå omtrent til sengs i en måned og hunden tok det helt bra - hvilke jeg jo og tror ligger i det at aktivitet generelt i huset gikk inn i en dvaletislatand og hunden fulgte hva jeg gjorde.

Jeg tror ikke bildet hadde vært det samme om jeg hadde lagt hunden i ro i en måned, mens jeg selv gikk i hundre og holdt ett normalt aktivitetsnivå. Kaller det egentlig ikke av-knapp heller at hunden gikk i dvale med meg - mer en del av livet og tilpassning.

Bra sagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av-knappen hennes fungerer altså utmerket for mitt bruk, men den er ikke evigvarende - når avknappen har vært "på" i flere dager/uker begynner hun å bli lei av å kjede seg, og finner sine egne jobber osv.

Mener du avknapp er å kunne ta 3mnd's fri fra all trening uten å løfte på et øyelokk??

Nei, overhodet ikke. Jeg nevnte det som et eksempel fra min egen brukshund, men forventer ikke at alle hunder skal kunne ligge i 3 mnd uten trening og at det ikke skal vise på hunden, selv om det er en egenskap jeg setter enormt stor pris på hos min egen hund - iallefall når på-knappen aldri er lenger enn et smil og et nikk mot døra unna.

Men, jeg synes de bør tåle litt mer enn et par dager uten trening likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min opplevelse med å bli sengeliggende med en hund i hus som er vant til høy aktivitet er den samme - Jeg lå omtrent til sengs i en måned og hunden tok det helt bra - hvilke jeg jo og tror ligger i det at aktivitet generelt i huset gikk inn i en dvaletislatand og hunden fulgte hva jeg gjorde.

Jeg tror ikke bildet hadde vært det samme om jeg hadde lagt hunden i ro i en måned, mens jeg selv gikk i hundre og holdt ett normalt aktivitetsnivå. Kaller det egentlig ikke av-knapp heller at hunden gikk i dvale med meg - mer en del av livet og tilpassning.

Sånn er våre tre hunder også, og våre hunder (spesielt mine) får nok ganske mye mer aktivitet, trening og tur, enn veldig mange andre hunder i landet (det er pga meg, JEG krever det, ikke hundene :getlost: ), men er vi syke i huset så er hundene helt rolige.

Og missforstå meg rett nå; vi merker ikke hundene til hverdags. Eller, valpen lager jo litt liv i ny og ne, men ellers er det lite. Selv når vi passer flere hunder pleier det å være rolig hos oss :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ønsker meg en Border Collie uten diller. Det kommer ikke til å bli en konkurranse hund men den skal definitivt få trent nok. Jeg skulle gjerne begynt på freestylekurs med Bonnie hvis hun ikke hadde skremt vettet av alle når hun var løs så det er nok en stor drøm men vet ikke om jeg noengang kommer til å tørre å stille opp i noe som helst konkurranse.

Jeg er litt redd for voktingen som ligger til rasen og jeg vil ikke ha en nervøs hund.

Den kan godt vokte slik at den boffer når det kommer noen bare den ikke blir overdrevent.

Men hvordan ser man at kullet er bra når man ikke har peil?

Det er bra at moren er herlig vel.

Labbis: Glemte å nevne at jeg liker litt gale hunder bare de er gale på riktig måte.

Hvis man ønsker seg en border collie uten diller, så kjøper man det og ikke en aussie.. Det finnes masse bra bc kull, men som jeg sa til deg i den forrige tråden din, det handler om å kjøpe fra rette linjer og ha en formening om hva man vil ha og skal med hunden. Jeg skjønner fortsatt ikke problemet jeg :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjerne ha innspill fra alle her inne som har Aussie.

Rasestandaren gir jo en indikator hva du kan forvente av en rases generelle egenskaper - for aussien er det vokt, gjeting og reservasjon. Så kan du jo tenke hvordan de egenskaper både kan være i lag på skalaen fra positivt til negativt, og hva som kan ligge bak de enkelte begrepene utfra den enkeltes oppfattning av begrepene.

Vakt er heller ikke varsling. Vakt er mer at de tar ansvar og anseer det de har som en ressurs de skal ta ansvar for - og mangler hunden litt sunn fornuft og motet til å la være så kan det fort gi utslag i at de ikke har vett til å se når de ikke trenger å vakte og dermed reagerer som om det var en trusselsituasjon.

Aussie generelt krever ganske mye på sosialiseringssiden og miljøsiden de første årene, det bør man være klar over, veldig ofte har de og perioder der vokt og mot ikke helt står i stil og gjør dem skarpe og det er endel sosiale redsler på rasen som i kombinasjon med dårlig mot og for mye vakt kan gi endel mindre positive egenskaper.

Jeg syns forøvrig og BC har mindre dill om man tenker den generelle hverdag enn aussien har.

Flere oppdrettere prøver å ta ned egenskaper som vakt og skarphet ved å gjøre kombinasjoner mot hunder som er ganske instinktløse - hvilket kan slå ut flere veier. Hunden kan bli "normal", den kan få ene sidens vakt og mangler motet til å holde vaktet i sjakk, få motet og ikke andre egenskaper, få skarphet uten mot, skarphet uten vakt og mot etc etc etc.. Så er ofte ett sjangsespill da utfallet blir lite forutsigbart.

Men om du syns at de rase egenskapene som aussie kan ha, og som man bør regne med å få noe av er egenskaper som er greie så er Aussie en rase som fint klarer seg som en aktiv familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er våre tre hunder også, og våre hunder (spesielt mine) får nok ganske mye mer aktivitet, trening og tur, enn veldig mange andre hunder i landet (det er pga meg, JEG krever det, ikke hundene :lol: ), men er vi syke i huset så er hundene helt rolige.

Og missforstå meg rett nå; vi merker ikke hundene til hverdags. Eller, valpen lager jo litt liv i ny og ne, men ellers er det lite. Selv når vi passer flere hunder pleier det å være rolig hos oss :getlost:

Men... da er man jo syk? Da er eier vanligvis i ro, sengeliggende (som allerede nevnt av noen). Hvilken hund kan ligge inne i 1-2 måneder, MENS eier er aktiv? Det var det jeg pratet om iallefall. Mens de i huset løper rundt og har det gøy? I eksamenstiden bor jeg omtrent innendørs, veksler mellom å få tulltak og danse til musikk fordi jeg er møkklei av å lese, støvsuge vinterpels, eller så sitter jeg og regner/leser. Da får jeg en hund som gjerne kommer og legger hodet på fanget mitt. En hund som ligger og snorker på sofaen så lenge jeg er i ro - men som hopper opp med en gang jeg hopper opp og danser på gulvet. Det blir litt pirking i definisjoner og prinsipper nå.... og jeg tror EGENTLIG vi alle er enige på iallefall noen plan. Individuelle forskjeller er det i både hunder og eiere, hvordan vi tolker hundeatferd - hvordan vi ØNSKER å tolke hundens atferd.

Rolig er vel de fleste hunder inne uansett, og "å gå på veggen" betyr ikke at bikkja løper ravende rundt og biter i veggen. Men at bikkja kjeder seg og responderer på den minste stimuli... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det skrives en hel masse om både vakt og vokting i denne tråden. Er da slik at Aussie som rase har ett høyere ressurs og revir forsvar en andre gjeterraser generelt? For pr definisjon hva er forskjellen på vakt/vokt og forsvar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det skrives en hel masse om både vakt og vokting i denne tråden. Er da slik at Aussie som rase har ett høyere ressurs og revir forsvar en andre gjeterraser generelt? For pr definisjon hva er forskjellen på vakt/vokt og forsvar?

Slik jeg opplever Aussiens vakt vs endel andre gjeterraser så har de en høyere revirforsvar. Det bunner nok i rasens opprinnelige utvikling som var å være ranchhund i USA i Ville Vesten tiden der nok vakt og forsvar var egenskaper som den gjennomsnittlige bonde anså som ganske trivelige mot banditter og andre uvelkomne som urbefolkning og slikt.

F.eks Schafer har jo og blitt utviklet i den retningen som vakthunder men der har det nok vært mye mer fokus på hundens mot og andre egenskaper som skal fungere i lag med forsvaret i samme slengen. Vakten Aussien har er noe veldig mange oppdrettere av Aussie anser som noe en ikke trenger ta hensyn til i avlen, og de bryr seg dermed ikke om at hunden mangler motet til å la være å reagere. Der motet står i stil med vakten blir det jo skjeldent ett problem at hunden har forsvar eller skarphet som jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg opplever Aussiens vakt vs endel andre gjeterraser så har de en høyere revirforsvar. Det bunner nok i rasens opprinnelige utvikling som var å være ranchhund i USA i Ville Vesten tiden der nok vakt og forsvar var egenskaper som den gjennomsnittlige bonde anså som ganske trivelige mot banditter og andre uvelkomne som urbefolkning og slikt.

F.eks Schafer har jo og blitt utviklet i den retningen som vakthunder men der har det nok vært mye mer fokus på hundens mot og andre egenskaper som skal fungere i lag med forsvaret i samme slengen. Vakten Aussien har er noe veldig mange oppdrettere av Aussie anser som noe en ikke trenger ta hensyn til i avlen, og de bryr seg dermed ikke om at hunden mangler motet til å la være å reagere. Der motet står i stil med vakten blir det jo skjeldent ett problem at hunden har forsvar eller skarphet som jeg ser det.

Takk for godt svar Tora, men jeg reagerer på bruken av ordene vakt/vokt. Da dette er "folkelige termer" og er ikke definert i hunders adferd (etologien) så vidt meg bekjent, her snakker man utifra funksjonskretser og da forskjellige former for forsvar. Da er det fort gjort at man ikke legger det samme i ordene, når man ikke har en definisjon.

Det ligger nok mye i det at mentaliteten ikke "henger" helt sammen, at det er en ubalanse i forvaret kontra motet og hundens generelle nervekonstitusjon. men på de hundene som har tilstrekkelig med mot til å balansere sitt forsvar så vil det skjeldent være ett problem. Selv om min personlige erfaring er at det er noe av det samme problemet både på malinois og tildels dobermann som på aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok stor forskjell innad i bruksrasene også når det gjelder "avknapp"- ingen av mine tre BC'er taklet "gjøre ikkeno perioder" noe bra i det hele tatt, og helt ærlig, det synes jeg ikke gjør noen ting. De takler fint å bare få turer i en måned eller to, og ingen trening, men ingen av de taklet å kun få tisseturer f.eks, eller bare rusleturer i bånd rundt nabolaget. Da fikk jeg masete, slitsomme hunder som underholdt seg selv med å ødelegge ting, for eksempel. Og det er virkelig helt greit for meg... Sorry, dette ble veldig OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok stor forskjell innad i bruksrasene også når det gjelder "avknapp"- ingen av mine tre BC'er taklet "gjøre ikkeno perioder" noe bra i det hele tatt, og helt ærlig, det synes jeg ikke gjør noen ting. De takler fint å bare få turer i en måned eller to, og ingen trening, men ingen av de taklet å kun få tisseturer f.eks, eller bare rusleturer i bånd rundt nabolaget. Da fikk jeg masete, slitsomme hunder som underholdt seg selv med å ødelegge ting, for eksempel. Og det er virkelig helt greit for meg... Sorry, dette ble veldig OT!

Enig, det "forventer" man vel kanskje når man kjøper seg en BC, eller en aussie for den saks skyld. Jeg hadde ihvertfall ikke kjøpt meg BC eller aussie og FORVENTET at den skal takle eviglange perioder med minimalt med aktivitet. Jeg forventet at aussien min skulle takle rolige perioder mye dårligere enn hun gjør faktisk. Jeg så for meg en hund som løp langs listene i taket og nappet i alle anklene den så.. Men det har vi heldigvis ikke fått :getlost: Men om jeg hadde satt meg ned og gitt My lufteturer i nabolaget som aktivitet i et år, så hadde det kanskje blitt noe lignende til slutt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...