Vil vite alt om Aussien

[LeneG]

Vil gjerne ha innspill fra alle her inne som har Aussie.

Vet ikke helt hva jeg skal se etter og hvordan.

Fant en kennel på nettet som virker veldig bra og proffesjonel.

De trenger jo alikevel ikke være det men...

De har planlagt ett valpekull (scroll litt ned på siden).

Hvordan i all verden skal jeg vite om alt det som står der er bra eller ikke?

Noen som kjenner til de spesielle linjene?

http://www.freewebs.com/kennelkidachi/planlagtkull.htm

Jeg vet ikke om jeg skal ha Aussie men vil vite mest mulig. Derfor lager jeg en tråd om de forskjellige rasene jeg ønsker meg

[Benedicte]

Hva vil du bruke aussien til? Hva vil du absolutt ikke ha i en aussie, og hva ønsker du?

[Bambi]

Charlotte er ei flink dame. Kida er en herlig herlig herlig hund (trener på NOHK) hvor bra kullet er tørr jeg ikke påstå da jeg ikke har kikket nærmere.

[LeneG]

Hva vil du bruke aussien til? Hva vil du absolutt ikke ha i en aussie, og hva ønsker du?

Tror jeg ønsker meg en Border Collie uten diller. Det kommer ikke til å bli en konkurranse hund men den skal definitivt få trent nok. Jeg skulle gjerne begynt på freestylekurs med Bonnie hvis hun ikke hadde skremt vettet av alle når hun var løs så det er nok en stor drøm men vet ikke om jeg noengang kommer til å tørre å stille opp i noe som helst konkurranse.

Jeg er litt redd for voktingen som ligger til rasen og jeg vil ikke ha en nervøs hund.

Den kan godt vokte slik at den boffer når det kommer noen bare den ikke blir overdrevent.

Charlotte er ei flink dame. Kida er en herlig herlig herlig hund (trener på NOHK) hvor bra kullet er tørr jeg ikke påstå da jeg ikke har kikket nærmere.

Men hvordan ser man at kullet er bra når man ikke har peil?

Det er bra at moren er herlig vel.

Labbis: Glemte å nevne at jeg liker litt gale hunder bare de er gale på riktig måte.

[Benedicte]

Men hvordan ser man at kullet er bra når man ikke har peil?

Det er bra at moren er herlig vel.

Labbis: Glemte å nevne at jeg liker litt gale hunder bare de er gale på riktig måte.

Sender deg PM

[Aussieglis]

Hvis du vil vite så mye som mulig om en eventuell planlagt aussievalp du kunne tenkt deg - så burde du velge linjer som har blitt testet en god del, helst så mye som mulig. Det kan derfor være lurt å velge en oppdretter - eller foreldrehunder - som har mye "dukumentasjon" på hva de gir avkommene sine av egenskaper.

Det er absolutt ikke sånn at hvis man kjøper seg en aussie får man en hund uten diller. Jeg tror en aussie kan få vel så mye diller som en BC, kanskje bare på litt andre måter. Man vil kanskje ikke se dillene gi utslag i gjeting av skygger o.l f.eks, men de fleste aussier bjeffer og bruker stemmen - og noen gjør det mer enn andre. Selv har jeg en som lett tar til stemmen men som folk oppfatter som ganske bjeffløs, men det er jo bare fordi de møter henne i andre settinger enn de hun bjeffer i.

Hvordan forskjellige linjer er mtp på vokt, mot og "skyhet" kan man ofte på en pekepinn av å studere f.eks MH-skjemaer og andre mentaltester. Jeg ville satt meg så godt inn i disse testene som mulig for å deretter forhøre meg rundt etter oppdrettere som vektlegger mentalitet (og det andre du ønsker). Du kan også forklare en eventuell oppdretter hva du er ute etter og hva du ikke er ute etter, men man skal også være forsiktig, for "alle" oppdretterene blir jo å produsere superhunder ()

[Aya]

Jeg vet at mange av Aussie-folket ikke er enig med meg nå, men jeg synes da at Aussier generelt har vel så mange diller som BC'en, bare (som Anniken sier), på en litt annen måte. Jeg synes jo BC'en på mange måter er en MYE mer ukomplisert hund, de færreste har noe særlig ressursforsvar som gir utslag i vokt, og de fleste borderne er mye mykere enn Aussiene. Din Bonnie var på ingen måte noen typisk BC, det må du ha i bakhodet. Jeg sier ikke at du skal ha BC, jeg synes du er mye mer på riktig track når du kikker på Berner Sennen og Leonberger, men det er nå mitt inntrykk av Aussie v.s. BC.

[Aussieglis]

Jeg vet at mange av Aussie-folket ikke er enig med meg nå, men jeg synes da at Aussier generelt har vel så mange diller som BC'en, bare (som Anniken sier), på en litt annen måte. Jeg synes jo BC'en på mange måter er en MYE mer ukomplisert hund, de færreste har noe særlig ressursforsvar som gir utslag i vokt, og de fleste borderne er mye mykere enn Aussiene. Din Bonnie var på ingen måte noen typisk BC, det må du ha i bakhodet. Jeg sier ikke at du skal ha BC, jeg synes du er mye mer på riktig track når du kikker på Berner Sennen og Leonberger, men det er nå mitt inntrykk av Aussie v.s. BC.

Jeg er helt enig med deg i alt du skriver her, det var slik det føltes for meg også. Jeg tror som deg, at hvis man får en dååårlig aussie så kan man fort få noe som kanskje kan oppleves like ille og om ikke værre enn en dårlig BC. Det er ikke fordi aussien er så fæl at det gjør noe - det er bare fordi det er omtrent like stor variasjon innad rasen som det er hos BC'n. Men på toppen av det igjen så kommer aussien ofte med noen "pakker" med egenskaper som en BC ofte (vanligvis) ikke har. Dette er ting som alikevel er normalt for aussien, som de antageligvis trenger som gjeterhunder på storfe osv. Man må nesten være litt tøff i maska og ha en del egne meninger for å løpe etter en svær okse og snu den ved å springe rett i nesa på den.

Jeg tror kanskje det finnes raser, kanskje også gjeterhundraser, som passer bedre enn både border collie og australian shepherd i dette tilfellet.

Hva med disse:

Bearded Collie, Berner Sennen, Collie korthår/langhår, Dansk-svensk gårdshund, Engelsk Springer Spaniel, Finsk Lapphund, Hvit gjeterhund, Kleinspitz/Mittelspitz, Kooikerhund, Lapsk vallhund, Old English Sheepdog, Papillon/phalene, Portugisisk Vannhund, Schapendoes, Schipperke, Stabyhound, Svensk Lapphund, Volpino Italiano, Welsh Corgi Cardigan/Pembroke, Shetland Sheepdog?

Hvis man ser nøye etter er nesten alle jeg ramset opp ovenfor gjeterhunder. Selv holder jeg en finger på Finsk lapphund, hvit gjeterhund, kooiker, Schapendoes, Schipperke og Welsh Corgi Pembroke. Og Sheltie da, såklart.

Dette er alle raser som burde kunne gjøre det super i freestyle og som allerede har blitt brukt en del innad sporten. Det er også hunder som ikke kommer til å få diller pga noen rolige dager og som fungerer supert som familiehunder i veldig mange hjem

[Red Merle]

Hvis du ønsker en aussie, anbefaler jeg deg å ta kontakt med raseklubben og/eller evnt opdrettere. Da disse kan gi deg gode svar på ting du lurer på. Spør du aussiefolk, får du bare intrykk av at rasen er spik spenna gal med alle slags farlige diller, og at man må være treningsnarkis for å kunne ha en.

Jeg har hatt BC (blanding, men høy andel BC). Og jeg har aussie. For å si det slik, så hadde BC mye værre diller en det Aussien har.

Bjeffing kan man ha kontroll på. Min er svært løsmunnet, men dette er ikke så vanskelig å kontrollere. Hun bjeffer når hun leker på tur, men dette er ikke et problem for meg, jeg lar henne gjøre det. Bjeffer hu inne, hysjer jeg på henne, og da tier hun still.

Kan eldre folk avle aussier, og småbarns foreldre ha aussie, kan du også ha en. Du må bare være 100% sikker på at du vil ha en før du skaffer en!

[Aussieglis]

Hvis du ønsker en aussie, anbefaler jeg deg å ta kontakt med raseklubben og/eller evnt opdrettere. Da disse kan gi deg gode svar på ting du lurer på. Spør du aussiefolk, får du bare intrykk av at rasen er spik spenna gal med alle slags farlige diller, og at man må være treningsnarkis for å kunne ha en.

Jeg har hatt BC (blanding, men høy andel BC). Og jeg har aussie. For å si det slik, så hadde BC mye værre diller en det Aussien har.

Bjeffing kan man ha kontroll på. Min er svært løsmunnet, men dette er ikke så vanskelig å kontrollere. Hun bjeffer når hun leker på tur, men dette er ikke et problem for meg, jeg lar henne gjøre det. Bjeffer hu inne, hysjer jeg på henne, og da tier hun still.

Kan eldre folk avle aussier, og småbarns foreldre ha aussie, kan du også ha en. Du må bare være 100% sikker på at du vil ha en før du skaffer en!

Når jeg skulle ha meg aussie ble jeg anbefalt GOLDEN RETREVER av en utstillingsoppdretter i Danmark. Jeg ble dypt fornærmet der og da, men jeg skjønner det nå. Gjeterhunder har sine fordeler og bakdeler. Aussier har sine fordeler og bakdeler. Jeg kunne aldri tenkt meg en golden retriever istedenfor en aussie - og neste hund blir nok også en aussie - men jeg skjønner at jeg KUNNE gjort det lettere for meg selv innimellom. Det har igrunnen ingenting med aktivitetsnivå og om man er "treningsnarkis" eller ikke - det har med egenskapene til rasen å gjøre. Aussien leser alle og enhver som en åpen bok, og hvis man selv er usikker på f.eks menn i mørket - så vil hunden plukke det opp og kanskje bli skeptisk eller begynne å vokte deg. Hvis man sliter med nervøsitet blant folk - f.eks på en konkurranse - så vil aussien plukke det opp og de vil kanskje bli lave eller veldig høye siden de blir usikre på deg og hvordan du oppfører deg. De merker at du blir stressa og "redd"

... En golden retriever ville kanskje latt litt mer av eierens følelser "sile igjennom" og ville kanskje ikke latt seg påvirke like mye, om du skjønner.

Og at du har en uproblematisk aussie gjør det ikke slik at det er det alle får når de skaffer seg en. Det kommer jo ann på hunden en får seg og en selv. Nå er det så stor variasjon i rasen bare i Norge at man aner virkelig ikke hva man får med mindre man legger ned utrolig mye tid og krefter på å forske på linjer. Ikke da vet man akkurat hva man får engang..

Det er FÅ hunder som går i avl i norge som har gjennomført en MH og det er få oppdrettere som tester kullene sine - så å kjøpe aussie idag er faktisk som å gamble. Man vet ikke hva man kommer hjem med... Katta i sekken, ingenting, eller storgevinsten...

[Benedicte]

Aussien leser alle og enhver som en åpen bok, og hvis man selv er usikker på f.eks menn i mørket - så vil hunden plukke det opp og kanskje bli skeptisk eller begynne å vokte deg. Hvis man sliter med nervøsitet blant folk - f.eks på en konkurranse - så vil aussien plukke det opp og de vil kanskje bli lave eller veldig høye siden de blir usikre på deg og hvordan du oppfører deg. De merker at du blir stressa og "redd".

Det syns jeg er litt rart at du sier. Klarer en aussie å lese eieren sin bedre enn en retriever klarer?

De fleste retrievere jeg kjenner til er myke, på lik måte som mange aussier, men på forskjellig måte. En retriever vil nok bli like mye påvirket av eieren sitt stress/nervøsitet/sinne som en gjeterhund, men de vil kanskje reagere annerledes, men det er ikke slik at bare aussien reagerer på eiers sinnstemning, det gjør de fleste bikkjer.

De fleste gjeterhunder jeg kjenner til blir mer på, intensiv og gjerne mer stressa når eier er nervøs før f.eks konkurranse. Det er gjerne gjeterhunden sin måte å vise dempende signaler på, mens en retriever ville blitt mer apatisk og unnværende.

En golden retriever ville kanskje latt litt mer av eierens følelser "sile igjennom" og ville kanskje ikke latt seg påvirke like mye, om du skjønner.

Så der sier min erfaring noe helt annet. De fleste retrievere, eller hunder generelt, lar seg påvirke av eierens sinnstemning og følelser, men de reagerer på forskjellig måte.

[Huldra]

Jeg tror, som Labbis, at alle hunder reagerer på eierens sinnsstemning, men at reaksjonen hundene gir, kan være forskjellig. Kanskje kan det virke som om aussiens reaksjon oppfattes mer "negativ" enn en retriever? Hvis Tulla (som forsåvidt verken er retriever eller aussie) merker at jeg er nervøs, synker hun sammen og blir nervøs og "lav" hun også. Det oppfattes kanskje ikke som like "problematisk" som hvis en aussie begynner å "hisse seg opp", vokte eller hva den nå gjør. Da blir jo spørsmålet; hva vil man ha? Vil man ha en hund som tar saken mer i egne hender når eier ikke strekker helt til, eller vil man ha en hund med litt mindre "mot" som heller trekker seg unna? Sier ikke at noe er rett eller galt, men det finnes vel personlige preferanser her også.

[Benedicte]

Jeg tror, som Labbis, at alle hunder reagerer på eierens sinnsstemning, men at reaksjonen hundene gir, kan være forskjellig. Kanskje kan det virke som om aussiens reaksjon oppfattes mer "negativ" enn en retriever? Hvis Tulla (som forsåvidt verken er retriever eller aussie) merker at jeg er nervøs, synker hun sammen og blir nervøs og "lav" hun også. Det oppfattes kanskje ikke som like "problematisk" som hvis en aussie begynner å "hisse seg opp", vokte eller hva den nå gjør. Da blir jo spørsmålet; hva vil man ha? Vil man ha en hund som tar saken mer i egne hender når eier ikke strekker helt til, eller vil man ha en hund med litt mindre "mot" som heller trekker seg unna? Sier ikke at noe er rett eller galt, men det finnes vel personlige preferanser her også.

Må innrømme at jeg bare opplever dette under konkurranse. Det er sjeldent jeg går tur med hundene og blir redd noen, hadde jeg blitt det så hadde hundene hvertfall hatt en veldig god grunn til å bli redd dem også Hadde jeg virkelig hatt grunn til å bli redd, og det hadde smittet over til hundene, så tror jeg begge to hadde gått til forsvar til et visst punkt. Men det er liksom ikke slik at jeg foretrekker den ene type hund fremfor den andre utifra hvordan de reagerer når jeg blir redd. Sitter jeg og ser på skrekkfilm kunne de ikke brydd seg mindre liksom

Men ja, jeg oppfatter labradoren min sin måte å reagere på min nervøsitet foran konkurranse som mye værre enn aussien sin. Labradoren melder seg helt ut og bare demper ved å snuse i bakken, unngå blikkontakt, henge, bli treig og apatisk, mens aussien min blir enda kvikkere, gir enda bedre kontakt, blir intensiv og reagerer raskt på alt jeg gjør. Det er ikke bra å ha en altfor stessa hund når man går konkurranse, men i mine øyne er det bedre enn førstnevnte..

[Red Merle]

Og at du har en uproblematisk aussie gjør det ikke slik at det er det alle får når de skaffer seg en. Det kommer jo ann på hunden en får seg og en selv. Nå er det så stor variasjon i rasen bare i Norge at man aner virkelig ikke hva man får med mindre man legger ned utrolig mye tid og krefter på å forske på linjer. Ikke da vet man akkurat hva man får engang..

For det første, hvem sier min aussie er uproblematisk?

Om min hund hadde vært så problematisk, så betyr ikke det at alle andres aussie også hadde blitt det?

Kan ikke skryte av at jeg la så forferdelig mye tid og krefter på å forske på linjer. Forsket på rasen ja, hvordan den er, men ikke sånn ekstremt mye på linjene. Forventet å få en Australian Shepherd, og det fikk jeg. Les rasestandarden på NKK sine sider, de fleste særiøse (burde!) avler etter denne, og det er slik aussien skal være, ellers hadde det ikke stått i den. (mente ikke at DU skal lese den, men alle som er interssert i rasen)

Det er FÅ hunder som går i avl i norge som har gjennomført en MH og det er få oppdrettere som tester kullene sine - så å kjøpe aussie idag er faktisk som å gamble. Man vet ikke hva man kommer hjem med... Katta i sekken, ingenting, eller storgevinsten...

Er det så mange bernere, leonbergener, phalener og andre raser som MH testes så oftere enn Aussien da?

Er alle andre raser så mye mer stabile en aussien? Har sett fler ustabile scæfere, rottweilere og andre raser, enn jeg har sett aussier. Aussien er ikke Norges mest ustabile rase liksom...

[tuppetroll]

Av det jeg har sett av aussier rundt omkring, på kurs, på treninger, på stevner er det dessverre svært lite positivt å melde synes jeg. Etter å ha lest historien om BC'en din vil jeg ikke anbefale deg å skaffe deg en aussie. Ikke fordi alle aussier er dårlige, men fordi det er så stor prosentandel som ikke er optimale mentalt ift den situasjonen du vil ha hunden i. Nå har jeg stortsett ikke møtt aussiene til dere som har skrevet tidligere i tråden her, men av sikkert 50 aussier jeg har møtt så er det kun 3 jeg har likt. Av de jeg har møtt og ikke har likt har det vært enten for mye skarphet eller overdreven nervøsitet.

Så, nei, jeg tviler ikke på at det finnes gode individer der ute, men det er et vanskelig terreng å få oversikt over og litt gambling for å finne riktig hund. I din situasjon ville jeg gått for et sikrere kort.

[La'grange]

Er det så mange bernere, leonbergener, phalener og andre raser som MH testes så oftere enn Aussien da?

Er alle andre raser så mye mer stabile en aussien? Har sett fler ustabile scæfere, rottweilere og andre raser, enn jeg har sett aussier. Aussien er ikke Norges mest ustabile rase liksom...

Bare en liten "sidekommentar" på dette:

Stiller du med en aussie - og stiller du med en labrador fra samme utgangspunkt, og gir dem til en skikkelig idiot av en hundeeier - så tør jeg sette iallefall 200kr på at labradoren kommer "best" ut fra det. Ikke fordi det nødvendigvis er en "bedre" eller "mer stabil" rase, men bufferen for å gjøre feil er mildt sagt SVÆR hos en labrador.

PS: At du har sett flere ustabile Schæfere og Rottweilere har vel med at det er svært mange av disse rasene, de har en dårlig buffer for feil og mange får de uten å helt skjønne dette. Selv om Aussien er på DRASTISK frammarsj i Norge, så er det enda ikke mange nok til å kunne sammenlikne slike raser på et slikt grunnlag. Man må i så tilfelle ta stikkprøver i statistisk sammenheng.

[Red Merle]

Jeg skrev, tillegg til schæfer og rottweiler , andre raser. Må jeg spesifiserere?

[Aussieglis]

Labbis, det jeg tok frem i den situasjonen mtp på menn i mørket var et eksempel - jeg kunne sikkert gitt flere, men har dårlig tid.

Det Tuppetroll skriver har mye i seg, og det Legrange skriver var veldig informativt og jeg føler det understreker litt av det jeg prøvde å få frem. Spesielt det siste avsnittet til Legrange tror jeg det ligger veldig mye i! Fallhøyden ER høyere på en måte.

[LeneG]

Jeg vet at mange av Aussie-folket ikke er enig med meg nå, men jeg synes da at Aussier generelt har vel så mange diller som BC'en, bare (som Anniken sier), på en litt annen måte. Jeg synes jo BC'en på mange måter er en MYE mer ukomplisert hund, de færreste har noe særlig ressursforsvar som gir utslag i vokt, og de fleste borderne er mye mykere enn Aussiene. Din Bonnie var på ingen måte noen typisk BC, det må du ha i bakhodet. Jeg sier ikke at du skal ha BC, jeg synes du er mye mer på riktig track når du kikker på Berner Sennen og Leonberger, men det er nå mitt inntrykk av Aussie v.s. BC.

Jeg sitter jo her nå med en helt herlig BC, så jeg vet at ikke alle er rare. Det er bare vanskelig å finne de gode.

Berner Sennen er herlige hunder ja

Jeg er helt enig med deg i alt du skriver her, det var slik det føltes for meg også. Jeg tror som deg, at hvis man får en dååårlig aussie så kan man fort få noe som kanskje kan oppleves like ille og om ikke værre enn en dårlig BC. Det er ikke fordi aussien er så fæl at det gjør noe - det er bare fordi det er omtrent like stor variasjon innad rasen som det er hos BC'n. Men på toppen av det igjen så kommer aussien ofte med noen "pakker" med egenskaper som en BC ofte (vanligvis) ikke har. Dette er ting som alikevel er normalt for aussien, som de antageligvis trenger som gjeterhunder på storfe osv. Man må nesten være litt tøff i maska og ha en del egne meninger for å løpe etter en svær okse og snu den ved å springe rett i nesa på den.

Jeg tror kanskje det finnes raser, kanskje også gjeterhundraser, som passer bedre enn både border collie og australian shepherd i dette tilfellet.

Hva med disse:

Bearded Collie, Berner Sennen, Collie korthår/langhår, Dansk-svensk gårdshund, Engelsk Springer Spaniel, Finsk Lapphund, Hvit gjeterhund, Kleinspitz/Mittelspitz, Kooikerhund, Lapsk vallhund, Old English Sheepdog, Papillon/phalene, Portugisisk Vannhund, Schapendoes, Schipperke, Stabyhound, Svensk Lapphund, Volpino Italiano, Welsh Corgi Cardigan/Pembroke, Shetland Sheepdog?

Hvis man ser nøye etter er nesten alle jeg ramset opp ovenfor gjeterhunder. Selv holder jeg en finger på Finsk lapphund, hvit gjeterhund, kooiker, Schapendoes, Schipperke og Welsh Corgi Pembroke. Og Sheltie da, såklart.

Dette er alle raser som burde kunne gjøre det super i freestyle og som allerede har blitt brukt en del innad sporten. Det er også hunder som ikke kommer til å få diller pga noen rolige dager og som fungerer supert som familiehunder i veldig mange hjem

Bearded Collie har altfor mye pels

Berner Sennen har jeg jo lyst på

Collie liker jeg ikke

Dansk Svensk gårdshund er heller ikke helt meg selv om de er søte

Spaniel liker jeg ikke

Finsk Lapphund synes jeg heller ikke noe om

Hvit gjeterhun var nyyydelig. Den har jeg ikke sett på før. Er det bra hund for en familie?

Phalene er en av hundene jeg tenker på

Sheltie har jeg lyst på men gubben nekter

Bare en liten "sidekommentar" på dette:

Stiller du med en aussie - og stiller du med en labrador fra samme utgangspunkt, og gir dem til en skikkelig idiot av en hundeeier - så tør jeg sette iallefall 200kr på at labradoren kommer "best" ut fra det. Ikke fordi det nødvendigvis er en "bedre" eller "mer stabil" rase, men bufferen for å gjøre feil er mildt sagt SVÆR hos en labrador.

PS: At du har sett flere ustabile Schæfere og Rottweilere har vel med at det er svært mange av disse rasene, de har en dårlig buffer for feil og mange får de uten å helt skjønne dette. Selv om Aussien er på DRASTISK frammarsj i Norge, så er det enda ikke mange nok til å kunne sammenlikne slike raser på et slikt grunnlag. Man må i så tilfelle ta stikkprøver i statistisk sammenheng.

Takk for kreditten

[Aussieglis]

*ler* Huffda, jeg tror ikke Legrange mente deg når hun skrev det da Kanskje heller ment som et eksempel satt litt på spissen.

Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg ville valgt finsk lapphund eller noe lignende - men så er jo det meg da. Det er opprinnelig gjeterhunder og de blir mer og mer populære innad agility, freestyle og til og med lydighet nå. Ikke minst så ser de jo bare helt bedårende ut med det bamse-ansiktet. Også har de en utrolig fin størrelse, ikke små, men ihvertfall ikke store.

Men hvis de ikke appelerer til deg, så er man jo like langt

Hvit gjeterhund tror jeg er en veldig flott familiehund. De blir beskrevet som en roligere versjon av schæferen sier noen. For meg virker de stødige og veldig greie, men jeg har ikke møtt flere enn to til nå da. Sikkert en super rase å trene hobbylydighet og freestyle med.

En annen rase jeg må slå litt på tromma for er Schapendoes'n. VELDIG herlige hunder med ekstremt mye personlighet og MYE humør! Alltid glade, veldig gjeterhundaktige i væremåten, og veldig enkle å ha med å gjøre har jeg inntrykk av. De har mye pels men alle jeg har truffet har ikke hatt den lange pelsen - de har enten blitt klipt ned eller så har de mindre pels fra naturens side. De jeg har truffet nå har minnet meg en del om aussien min i væremåten, veldig energiske og lekne hunder med ekstremt mye godt humør De har liksom alltid et glis om munnen og glimt i øyet.

Schipperke er også en herlig rase, men kanskje litt liten. De blir ofte beskrevet som "mini belgeren"

Ekstremt kjappe hunder med mye personlighet og humør. Moro at de også kommer med stumphale.

Så har man jo Welsh Corgi'ene.

er en video av en herlig sak Minner meg om en aussie med korte bein!

[borderen]

Charlotte er ei flink dame. Kida er en herlig herlig herlig hund (trener på NOHK) hvor bra kullet er tørr jeg ikke påstå da jeg ikke har kikket nærmere.

Jeg kan uttale meg på vegne av en av tispene i kullet. Hun er en ekstremt hardtarbeidene hund som aldri kan få nok, og mangler litt av av-knappen. Hun har hatt mye problemer med frykt for mennesker, spesielt menn. Da har hun halen mellom beina og bjeffer og knurrer. Men det skal sies og ha blitt veldig mye bedre nå - nesten helt bra. Ellers er hun ikke redd for noe.

[PsychoLynx]

Av det jeg har sett av aussier rundt omkring, på kurs, på treninger, på stevner er det dessverre svært lite positivt å melde synes jeg. Etter å ha lest historien om BC'en din vil jeg ikke anbefale deg å skaffe deg en aussie. Ikke fordi alle aussier er dårlige, men fordi det er så stor prosentandel som ikke er optimale mentalt ift den situasjonen du vil ha hunden i. Nå har jeg stortsett ikke møtt aussiene til dere som har skrevet tidligere i tråden her, men av sikkert 50 aussier jeg har møtt så er det kun 3 jeg har likt. Av de jeg har møtt og ikke har likt har det vært enten for mye skarphet eller overdreven nervøsitet.

Så, nei, jeg tviler ikke på at det finnes gode individer der ute, men det er et vanskelig terreng å få oversikt over og litt gambling for å finne riktig hund. I din situasjon ville jeg gått for et sikrere kort.

Jeg lurer på hvor dere trener og finner alle disse håpløse aussiene jeg....

Men det er vel kanskje noe med hvor man legger grensa for hva som er håpløst, godtatt, og perfekt også.

Vi har en aussie på treninga, og den har MYE lyd når han er der. Hele tiden. Stress vil jeg anta. Men når han er hjemme så er det ikke noe problem. Når han er løs med, ja feks Bridie et sted, så er det ikke noe lyd. Det er på treningsplassen og i treningssammenhenger lyden kommer frem. Jeg ser ikke på dette som en problemhund med for plagsomme diller egentlig. irriterende? Ja, men hvor stor del av hundens daglige liv er den på treningsplassen som da frembringer lyd?

Samme med Bridie.. Hun bjeffer når folk kommer på besøk, hun kan løpe mot folk å bjeffe ute for å hilse osv, men hun er da definitivt ingen problemhund eller en hund som jeg ser på som et dårlig individ av rasen.

Hvor perfekt skal en hund være egentlig? For at INGEN skal synes negativt om den?

Selv liker jeg litt diller jeg.... De gjør at Bridie er Bridie. Om så dillene er at hun løper gjennom busk og kratt og kan komme ut med et sår under øyet av en kvist, istedet for å beherske seg og gå rundt. Eller at hun bjeffer seg mot folk før hun seiler på rygg den siste metern for å få kos. Eller at hun har litt problemer med å gå behersket inn i huset etter å ha stått ute i bånd litt, så hun hopper en meter oppi sofaen til Lars for å si hei. Eller at hun lager lyd under lydigheten når hun er giret. De to siste eksemplene her er det jo bare opp til meg å trene vekk, sant?

Men.... andre som ser Bridie ser vel kanskje på henne som et dårlig individ.. Hva vet jeg.

Jeg liker ikke det perfekte jeg.... Det er kjedelig. Jeg liker humor, glede, intensitet osv osv. Og det har jeg i Bridie, og det er det i aussien.

*ler* Huffda, jeg tror ikke Legrange mente deg når hun skrev det da Kanskje heller ment som et eksempel satt litt på spissen.

Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg ville valgt finsk lapphund eller noe lignende - men så er jo det meg da. Det er opprinnelig gjeterhunder og de blir mer og mer populære innad agility, freestyle og til og med lydighet nå. Ikke minst så ser de jo bare helt bedårende ut med det bamse-ansiktet. Også har de en utrolig fin størrelse, ikke små, men ihvertfall ikke store.

Men hvis de ikke appelerer til deg, så er man jo like langt

Hvit gjeterhund tror jeg er en veldig flott familiehund. De blir beskrevet som en roligere versjon av schæferen sier noen. For meg virker de stødige og veldig greie, men jeg har ikke møtt flere enn to til nå da. Sikkert en super rase å trene hobbylydighet og freestyle med.

En annen rase jeg må slå litt på tromma for er Schapendoes'n. VELDIG herlige hunder med ekstremt mye personlighet og MYE humør! Alltid glade, veldig gjeterhundaktige i væremåten, og veldig enkle å ha med å gjøre har jeg inntrykk av. De har mye pels men alle jeg har truffet har ikke hatt den lange pelsen - de har enten blitt klipt ned eller så har de mindre pels fra naturens side. De jeg har truffet nå har minnet meg en del om aussien min i væremåten, veldig energiske og lekne hunder med ekstremt mye godt humør De har liksom alltid et glis om munnen og glimt i øyet.

Schipperke er også en herlig rase, men kanskje litt liten. De blir ofte beskrevet som "mini belgeren"

Ekstremt kjappe hunder med mye personlighet og humør. Moro at de også kommer med stumphale.

Så har man jo Welsh Corgi'ene.

er en video av en herlig sak Minner meg om en aussie med korte bein!

YHvorfor Lapphund? En hund som mest sannsynlig har mye lyd? Som er så mye mer selvstendig enn feks en aussie/bc eller annet, når Lene vil ha en hund hun vil trene med?

Ja, det finnes så absolutt lapphunder høyt i lydighet osv, men sjansen er definitivt mindre for å få en treningsvillig hund i en lapphund enn feks i en aussie/bc/+++. Og siden Lene ikke liker den heller, så... ja?

Lene: Send en mail til Charlotte! Hun er en kjempe trivelig dame, og jeg tipper du både får høre det du trenger å høre ang aussien, og at du får møte gjengen hennes om du vil. Schumi som hun har, er forresten tanteungen til Bridie

Bare ta kontakt med oppdrettere, spør og spør, de fleste svarer nok villig vil jeg tro

[Benedicte]

Jeg kan ikke se hvorfor en aussie ikke skal passe deg. Men like gjerne en border collie også, som du jo har erfaring med. Men det må du jo selv finne ut av. Forhør deg med oppdrettere og eiere og dra rundt på utstilling og treninger for å møte aussier. Tia stiller gjerne opp også, hun har alt det gærne en aussie skal ha og så får du se om du liker det eller ikke

Det er en del dårlige aussier, aussier jeg ikke selv ville hatt, men det er mest fordi de ikke har gode nok bruksegenskaper. Det fins noen småpingler også, men de er ikke såpass pinglete at de ikke er gode familiehunder. Jeg kjenner haugevis av aussier, og de fleste er kule og ålrighte, bare ikke utpregede brukshunder og med noen skurrer her og der, men alt i alt helt ålrighte hunder!

[PsychoLynx]

Nei, det er jo rimelig teit å fokusere på aussien i sin helhet i en rasetråd? Så vidt jeg kan se, så anbefaler noen av de med aussie/aussie-erfaring henne ikke rasen fordi de trenger så innmari mye.. Og da har jeg litt lyst til å utfordre aussie-eierene på forumet her jeg, til å skrive i tråden "Vil vite alt om aussien" hvor mye de gir hundene sine hver dag.. Det blir kanskje lettere å se hvorfor de er så innmari krevende om man får se hvor mye tid man legger i aktiviseringen av disse hundene?

Quotet fra "jeg kaster meg på hesten" tråden....

Tja, jeg kan jo snakke for meg da, men plutselig står det vel masse folk på døra her og skal ta med seg hunden min, fordi hun ikke kan ha det bra her...

LItt vanskelig å si nøyaktig hva Bridie får hver dag, siden det varierer voldsomt! Men jeg kan prøve litt. Vi har absolutt ikke noe fast hver dag, annet enn lufting i hagen der Bridie får løpe løs.

I all hovedsak trener vi på hundeklubben 1-2 g i uka. Miljøtrening ene dagen, LP den andre.

ca 1-2 dager i uken får hun også løpe løs sammen med andre hunder. Gjør hun ikke det, får hun løpe løs på et jorde og vi kaster ball.

GÅ tur, sånn tusle langs gata her i bånd, gjør vi vel aldri, så sant det ikke skjer noe spennende så vi tar det som miljøtrening.

ellers er det jo noen fototurer da. Der bridie får løpe løs. Der hun må sitte for å bli tatt bilde av eller annet.

Hmmm... tja... Var det noe mer da tro?

Og husk at dette er en hund fra den kennelen i Norge som MANGE sier det kommer haugevis av drittbikkjer fra da.... Jeg har nok bare vært heldig med omplasseringshunden min jeg.

[Benedicte]

Hundene blir veldig mye hva man gjør de til, pleier jeg å si. En skikkelig aussie skal ha avknapp og kunne slappe av en dag eller to om nødvendig. Mine hunder har lært at de noen dager må kunne yte mye en hel dag og gjøre mye forskjellige krevende oppgaver, mens de noen dager ikke får noe annet enn å leke med hverandre i hagen og trene litt shaping i stuen.