Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig hanhund-oppførsel...


TonjeRA

Recommended Posts

Skrevet

Ailo har lenge hatt en tendens til å stelle seg opp med "junior" eller rumpa rett opp i nesa på Kita...Han steller seg opp som ei løpsk tispe med halen til siden og greier! :) Han har holdt på med det en stund, også før Kita fikk den første løpetida...Ailo er nå 6mnd, men denne oppførselen har vært der i ca 1-2 mnd nå... Har ikke no bilde, men dere skjønner kanskje hva jeg mener?

Hva kommer egentlig denne oppførselen av?

Skrevet

er det ingen som veit det?? det ser ganske snålt ut, steller seg foran med beinet til side, som at han vil ho skal lukte.... noen ganger med halen rett opp andre ganger til siden :) håper noen veit det...

Skrevet

Aynï gjør akkurat det samme, men hun er jo jente.. Jeg har alltid tenkt at det var en måte å "underkaste" (i store hermetegn) seg på, dvs vise at hun er ufarlig, snill, ingen trussel, smiske osv. Som en slags videreføring av hva valper gjør når de legger seg på rygg og blotter kjønnsorgan. Blir jo omtrent det samme, bortsett fra at de ikke legger seg ned.

Selv kaller jeg henne bare billig eller lett på tråden! :)

Skrevet

Ailostaff kaller det bar "smell me I'm good" :) men ser ikke akkurat ut som han underkaster seg, står liksom med halen rett i været :)

kan bare tusle bort når Kita ligger rolig, stille seg rett opp i ansiktet på ho, med det nærmeste bakbeinet til siden/litt i luften for at hun skal lukte... hodet er også høyt hevet :) ørene er også toppet...

Skrevet

Det gjør sissi også.. hun kan finne på og stå med beinet vannrett ut bakover eller rett opp som en hannhund som tisser i hilse på enkelte hunder.

Skrevet

Det der gjør Falco også... han har faktisk drevet på med dette siden han var ganske liten... I tillegg hender det at han prøver å sette seg på Buffy! Noen ganger (var mer før, ikke sett han gjøre det på ei stund nå) har han liksom rygget innpå og satt seg på henne, helst på hodet! :)

Skrevet

Odin gjør også dette, dersom jeg forstod det rett. Han kan hilser på hannhunder osv. Først går han bak ganske forsiktig å lukter, så stiller han seg foran med halen rett til været og liksom presset siden til, din tur din tur. Så står han bare å venter å ser hva som skjer. Det viser egentli bare at du har en hund som er veldig trygg på seg selv og som er trygg på språket sitt:) Så viss han fortsetter med dette til både hannhunder og tisper så er jo det bare kjempe bra:)

Skrevet
Odin gjør også dette, dersom jeg forstod det rett. Han kan hilser på hannhunder osv. Først går han bak ganske forsiktig å lukter, så stiller han seg foran med halen rett til været og liksom presset siden til, din tur din tur. Så står han bare å venter å ser hva som skjer. Det viser egentli bare at du har en hund som er veldig trygg på seg selv og som er trygg på språket sitt:) Så viss han fortsetter med dette til både hannhunder og tisper så er jo det bare kjempe bra:)

Sikker på at han ikke er homo? :):sint_01:

Skrevet

Ailo har også begynt å "hakke tenner" :sint_01: noe min tispe gjør når hun er veldig glad, serlig på morran... men Ailo gjør det med Kita i nærheten...

Skrevet
Ailo har også begynt å "hakke tenner" :sint_01: noe min tispe gjør når hun er veldig glad, serlig på morran... men Ailo gjør det med Kita i nærheten...

Horny?

Det hender jo de gjør det hvis de får en lukt i nesen som de har slikket på, så "tygger" de på lukten. Dette gjør at spytt blander seg med luktmolekylene, og disse tas med opp til luktsenteret i hjernen for nærmere analyse. Disse "analyseres" altså på en litt annen måte enn med vanlig snusing.

Skrevet

Dette gjør Emma og My også i forskjellige settinger. Emma kan bli helt ekstrem innimmellom. Hun gjør det på menneske-bein også. Når man sitter med beina under bordet i stua kan hun komme tuslende og stille seg sånn over beinet, med det ene bakbeinet til værs... Og der står hun bare. Jukker ikke eller noe, bare står der.

Samme gjør hun på hunder som ligger på gulvet. Hun gjør det på My og hun gjør det på hunder som er på besøk.

My har gjort det på en rottweiler tispe en gang. Hun prøvde også å sette seg oppå hodet til rottweileren :getlost:

For meg så virker det litt forskjellig på hver hund. Emma virker som om hun bare gjør det - kanskje fordi hun tror det er "snillt" eller "hyggelig" - eller fordi hun skal vise hvor søt og snill hun er. Noen ganger kan det virke som om hun bare vil at hundene skal lukte på henne, som om hun prøver å "fortelle" dem noe om seg selv...

My virker ikke som om hun mener noe spesielt. Hun virker som om hun gjør det for å se "hva som skjer" etterpå, kanskje for å teste litt grenser. Når hun gjorde det på rottis-tispa så ble hun jukket på. Det virket som om rottisen mente at My måtte jekke seg ned et hakk eller to, og at man ikke gjorde slikt på eldre tisper som henne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...