Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder og leking


Djervekvinnen

Recommended Posts

Det herjes og lekes ikke på hver eneste tur her, men ganske ofte. Da leker de stort sett jaktleker, en løper foran og den andre i hælene på den andre (Buster har stort sett båndtvang han pga viltinteressen og at han jager hvis mulighet, derfor nevnes bare to). Henger litt i pelsen på hverandre, men stort sett går det mest i løping.

De leker inne til en viss grad - da ligger gjerne de voksne på rygg med valpis oppå seg mens de blir tygd på. Buster bleier å hive seg ned om valpis bryter litt på han, litt sånn "oh så sterk DU er da". Bortsett fra det ligger de å "fekter" litt med tenner og lager merksnodige lyder, har litt drakamp med leker, litt napping i labber og pels. Ja, sånn små-leking. Hadde de fått lov til å utfolde seg fritt hadde de løpt rundt og lekt enda heftigere, men jeg setter ikke pris på at møbler flyttes og at jeg blir løpt ned av gærne bikkjer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leker inne til en viss grad - da ligger gjerne de voksne på rygg med valpis oppå seg mens de blir tygd på. Buster bleier å hive seg ned om valpis bryter litt på han, litt sånn "oh så sterk DU er da". Bortsett fra det ligger de å "fekter" litt med tenner og lager merksnodige lyder, har litt drakamp med leker, litt napping i labber og pels. Ja, sånn små-leking. Hadde de fått lov til å utfolde seg fritt hadde de løpt rundt og lekt enda heftigere, men jeg setter ikke pris på at møbler flyttes og at jeg blir løpt ned av gærne bikkjer. :)

Samme her, det begrenses litt hva de får lov til. Løping er skikkelig ikke lov inne.

Ute har de ikke begynt å herje så veldig mye enda, hun er jo ganske liten enda. Men regner med det blir mer av det når hun blir litt større, Cane er veldig glad i sånn jaktlek og det går jeg nesten ut i fra at Zofia også kan bli med på når hun blir større som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro og Chanti leker ganske heftig ute, og det går mest i bryting og biting. Fekting med kjeften og biting etter beina. Det har blitt litt sår på begge, og det er somoftes Chanti som legger seg på rygg og Nitro oppå henne og jafser på henne. Må noen gange bryte inn, spesiellt hvis det blir mye knurring og det ser litt for voldsomt ut.

Så løper de etter hverandre i full fart, og Nitro følger henne og biter tak i flesket hennes når han kommer nært nok.

De prøver iblandt å herje i bånd ute på tur, men der går grensa og jeg må skille dem. Inne ligger de å tygger på hverandre. Både kinn og ører får hard medfart. hehe. Klarer å holde dem slik på gulvnivå, selv om det kan utvilket til litt mer inne, og så må jeg skille dem. Går somoftes bare bra.

Til nå lar jeg dem være løse i hage hver dag og lar de leke seg "ferdig". Grunnen til at spør er om det er ok å gjøre det hver dag, eller om dette kan ha en bakside av noe slag..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det herjes og lekes ikke på hver eneste tur her, men ganske ofte. Da leker de stort sett jaktleker, en løper foran og den andre i hælene på den andre (Buster har stort sett båndtvang han pga viltinteressen og at han jager hvis mulighet, derfor nevnes bare to). Henger litt i pelsen på hverandre, men stort sett går det mest i løping.

De leker inne til en viss grad - da ligger gjerne de voksne på rygg med valpis oppå seg mens de blir tygd på. Buster bleier å hive seg ned om valpis bryter litt på han, litt sånn "oh så sterk DU er da". Bortsett fra det ligger de å "fekter" litt med tenner og lager merksnodige lyder, har litt drakamp med leker, litt napping i labber og pels. Ja, sånn små-leking. Hadde de fått lov til å utfolde seg fritt hadde de løpt rundt og lekt enda heftigere, men jeg setter ikke pris på at møbler flyttes og at jeg blir løpt ned av gærne bikkjer. :)

Her er det ganske likt. Vi har tre hunder (to australian shepherd og en rhodesian ridgeback). Inne er det omtrendt nulltoleranse på lek; de får ligge i ro å tygge litt på hverandre (og da kommer det også sånne merkelige lyder, spesielt fra hannen), samt at de får ligge i ro å tygge litt på tyggeleker/gummibein. Ingen løping, bryting eller annen herjing, og de må slutte når vi sier det er nok.

Ute går det for det aller meste i jaktlek hvor de løper etter hverandre, og alle tre bytter på å være framst. Tilogmed valpen på 6mnd løper mye framst. Det kan hende de bryter litt på hverandre, men ikke noe voldsomt, ingen har sår etter det, og skulle det mot formodning bli for mye, så slutter de om vi sier at det er nok :)

Edit: Og tja, de får herje nesten hver dag. Om vi går turer hvor de løper løse så gjør de det. Går vi båndturer (eller turer hvor de to eldste har kløv) så får de ikke herje. Kun løse og ute er reglene her :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder( to blandiser og en ES). Her i hus har det vært veldig strengt fra dag en at leking inne er ikke lov, men derimot ute kan de herje så mye de orker. I og med at to av mine er jakthunder er intr for lek på tur svært liten, dessuten går de to oftest i bånd og da får ikke Troja lov å herje noe på de. Verken Morgan eller Raia har noengang vært noe overveldende lekne og de to begynner jo å bli godt vokse(smitter på troja),men det hender av og til at de tar seg en runde med Troja når de er ute her hjemme. Ingen av mine har igrunn aldri vært noe spes herjete fordi jeg har aldri tillatt det inne, dermed er de som oftest ganske rolige ute også. Med unntak av når mamma kommer på besøk med frøkna si, da benytter Troja sjansen siden de er nokså jevnaldrene.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene leker sammen hver dag, både rundt på tomta her og på tur. Det er ikke lov å herje/løpe inne, men de får lov til å ligge å "tygge" på hverandre. Stort sett leker de ikke inne i det hele tatt, de ligger mest og sover når vi er inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tidenes morgen da jeg i en periode hadde to relativt store helsøsken i 6 - 8 månedersalderen i en treroms blokkleilighet der det var svært lytt, nedla jeg veto mot å leke inne. I perioden der vi hadde seks valper, var jo lekeforbud idiotisk. Alt kommer anpå hunder og situasjonen, ikke sant. Nå har jeg to hunder som stort sett sover inne, men får en lekeraptus innimellom. Om de drar i hver sin ende av en bamse, eller tygger litt på øret til hverandre, er det bare koselig. Begynner de med sisten og "ikke tråkk på gulvet" på en gang, blir de fanget inn og tvangskoset før alt for mange pupper blir most (det er sinnsykt vondt å bli tråkka på puppen :) ) og glass veltet.

Ute er de fri så sant det er mulig. Jeg har nok en mer restriktiv holdning til å slippe mine hunder, enn de fleste, så det blir ikke hver dag. Men når vi er i skauen, flyr de litt bajas en liten stund også er de ferdig med å leke med hverandre, men snuser rundt og tar en spurt innimellom. Vi har ingen regel om at de skal fly løs og leke hver dag, nei. Nå har jeg en badehund og prøver å få til frislepp med bading et par ganger i uka. Den andre hunden driter i badinga og syns det er artig om det kommer noen han kan leke sisten med imens, men det er ikke så viktig for meg, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er hjemme så leker de ute hver dag(Der har vi hage), går kun i jaktlek her, jager hverandre rundtom, napper "litt" i pels(Eldstemann hadde nesten ikke pels igjen på halen en periode), og minsten bumper med hele kroppen inn i eldstemann..

Leking inne har de aldri prøvd seg noe særlig på engang, er for liten plass inne til at de kan jakte på hverandre i høy fart, så da er det ikke noe morro, men de leker med kattene da, jager rundt på dem.. Det er tillatt sålenge de ikke river ned noe og de ikke blir for ville(De kan også stoppes på sekundet om jeg ikke orker mer), de er jo nesten like små som kattene, og kattene kan ikke stoppes, så om det er 2 eller 4 dyr som flyver fra soffarygger og flakser rundt på parketten her spiller egentlig ikke så stor rolle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ute går det mest i jaktleker, og det gjør de stort sett på hver tur, spesielt hvis vi går på åpne områder eller i skogen. Inne er det ikke lov til å leke heftig, men de får ligge å bryte og knaske på hverandre. Jeg går somregel aldri inn og styrer det, for det utarter seg somregel aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de vil leke på tur, noe som er veldig sjeldent, får de lov til det. Det er sjeldent de leker inne også, men de får til en viss grad lov til det også, nettopp fordi det er så sjelden at det ikke er noe problem. Det kan bli ganske heftig til tider.. Hender jeg kaster de ut i hagen når de begynner sånn. Hagen er forsåvidt også en fin plass å la de herje fra seg litt etter en lang biltur (bergen-trondheim). De får med andre ord styre det stort sett selv, og det er veldig lite problematisk.

Edit: Glemte å si hvordan de leker sammen. Tulla løper som oftest etter Aynï, tar henne igjen, og knøvler henne i bakken, så bytter de på: Aynï løper etter Tulla, fillerister henne, og så bytter de igjen. Masse lyd, masse fart. Aynï kaster seg ned på bakken (eller opp i en stol eller i en kurv) fordi hun vet at det "uunngåelige" kommer; nemlig at Tulla kommer og "tygger" på henne. Så spretter hun opp, og løper bort til neste kurv, og sånn holder de det gående en stund før de bytter eller tar en "pause" hvor Tulla bjeffer på Aynï (fordi hun tar en pause i lekingen), Tulla kaster seg til siden mens hun knurrer og prater før hun gjør et framstøt mot Aynï og terger henne på seg. Så er det på'n igjen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har to malamuter som gjerne kan leke inne, men da bare sånn små leking som dere kaller det. Utvikler det seg får de beskjed om å legge seg, evt flytter jeg de litt fra hverandre så det ikke er like fristende å nappe borti den andre. Ute leker de stort sett hver dag da jeg bare slipper de ut når de bare skal ut å tisse, hvis jeg går tur og det passer seg og ha de løse så får de herje som de vil, det går voldsomt for seg innimellom, men ingen sår og begge er med på det. Vis en skulle prøve å komme unna fordi det blir for mye ville jeg stoppet dem, men ellers får de bare holde på. I bånd og under arbeid er lek absolutt ikke lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som lar hundene leke noe inne, hvis de blir litt for ivrige, går dere imellom da? Hvordan stopper dere dem?

Sier bare kutt ut og så roer de seg. Da legger de seg gjerne ned i steden og tygger på hverandre sånn de får lov til, eller legger seg på hver sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...