Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder og leking


Djervekvinnen

Recommended Posts

Det herjes og lekes ikke på hver eneste tur her, men ganske ofte. Da leker de stort sett jaktleker, en løper foran og den andre i hælene på den andre (Buster har stort sett båndtvang han pga viltinteressen og at han jager hvis mulighet, derfor nevnes bare to). Henger litt i pelsen på hverandre, men stort sett går det mest i løping.

De leker inne til en viss grad - da ligger gjerne de voksne på rygg med valpis oppå seg mens de blir tygd på. Buster bleier å hive seg ned om valpis bryter litt på han, litt sånn "oh så sterk DU er da". Bortsett fra det ligger de å "fekter" litt med tenner og lager merksnodige lyder, har litt drakamp med leker, litt napping i labber og pels. Ja, sånn små-leking. Hadde de fått lov til å utfolde seg fritt hadde de løpt rundt og lekt enda heftigere, men jeg setter ikke pris på at møbler flyttes og at jeg blir løpt ned av gærne bikkjer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leker inne til en viss grad - da ligger gjerne de voksne på rygg med valpis oppå seg mens de blir tygd på. Buster bleier å hive seg ned om valpis bryter litt på han, litt sånn "oh så sterk DU er da". Bortsett fra det ligger de å "fekter" litt med tenner og lager merksnodige lyder, har litt drakamp med leker, litt napping i labber og pels. Ja, sånn små-leking. Hadde de fått lov til å utfolde seg fritt hadde de løpt rundt og lekt enda heftigere, men jeg setter ikke pris på at møbler flyttes og at jeg blir løpt ned av gærne bikkjer. :)

Samme her, det begrenses litt hva de får lov til. Løping er skikkelig ikke lov inne.

Ute har de ikke begynt å herje så veldig mye enda, hun er jo ganske liten enda. Men regner med det blir mer av det når hun blir litt større, Cane er veldig glad i sånn jaktlek og det går jeg nesten ut i fra at Zofia også kan bli med på når hun blir større som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro og Chanti leker ganske heftig ute, og det går mest i bryting og biting. Fekting med kjeften og biting etter beina. Det har blitt litt sår på begge, og det er somoftes Chanti som legger seg på rygg og Nitro oppå henne og jafser på henne. Må noen gange bryte inn, spesiellt hvis det blir mye knurring og det ser litt for voldsomt ut.

Så løper de etter hverandre i full fart, og Nitro følger henne og biter tak i flesket hennes når han kommer nært nok.

De prøver iblandt å herje i bånd ute på tur, men der går grensa og jeg må skille dem. Inne ligger de å tygger på hverandre. Både kinn og ører får hard medfart. hehe. Klarer å holde dem slik på gulvnivå, selv om det kan utvilket til litt mer inne, og så må jeg skille dem. Går somoftes bare bra.

Til nå lar jeg dem være løse i hage hver dag og lar de leke seg "ferdig". Grunnen til at spør er om det er ok å gjøre det hver dag, eller om dette kan ha en bakside av noe slag..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det herjes og lekes ikke på hver eneste tur her, men ganske ofte. Da leker de stort sett jaktleker, en løper foran og den andre i hælene på den andre (Buster har stort sett båndtvang han pga viltinteressen og at han jager hvis mulighet, derfor nevnes bare to). Henger litt i pelsen på hverandre, men stort sett går det mest i løping.

De leker inne til en viss grad - da ligger gjerne de voksne på rygg med valpis oppå seg mens de blir tygd på. Buster bleier å hive seg ned om valpis bryter litt på han, litt sånn "oh så sterk DU er da". Bortsett fra det ligger de å "fekter" litt med tenner og lager merksnodige lyder, har litt drakamp med leker, litt napping i labber og pels. Ja, sånn små-leking. Hadde de fått lov til å utfolde seg fritt hadde de løpt rundt og lekt enda heftigere, men jeg setter ikke pris på at møbler flyttes og at jeg blir løpt ned av gærne bikkjer. :)

Her er det ganske likt. Vi har tre hunder (to australian shepherd og en rhodesian ridgeback). Inne er det omtrendt nulltoleranse på lek; de får ligge i ro å tygge litt på hverandre (og da kommer det også sånne merkelige lyder, spesielt fra hannen), samt at de får ligge i ro å tygge litt på tyggeleker/gummibein. Ingen løping, bryting eller annen herjing, og de må slutte når vi sier det er nok.

Ute går det for det aller meste i jaktlek hvor de løper etter hverandre, og alle tre bytter på å være framst. Tilogmed valpen på 6mnd løper mye framst. Det kan hende de bryter litt på hverandre, men ikke noe voldsomt, ingen har sår etter det, og skulle det mot formodning bli for mye, så slutter de om vi sier at det er nok :)

Edit: Og tja, de får herje nesten hver dag. Om vi går turer hvor de løper løse så gjør de det. Går vi båndturer (eller turer hvor de to eldste har kløv) så får de ikke herje. Kun løse og ute er reglene her :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder( to blandiser og en ES). Her i hus har det vært veldig strengt fra dag en at leking inne er ikke lov, men derimot ute kan de herje så mye de orker. I og med at to av mine er jakthunder er intr for lek på tur svært liten, dessuten går de to oftest i bånd og da får ikke Troja lov å herje noe på de. Verken Morgan eller Raia har noengang vært noe overveldende lekne og de to begynner jo å bli godt vokse(smitter på troja),men det hender av og til at de tar seg en runde med Troja når de er ute her hjemme. Ingen av mine har igrunn aldri vært noe spes herjete fordi jeg har aldri tillatt det inne, dermed er de som oftest ganske rolige ute også. Med unntak av når mamma kommer på besøk med frøkna si, da benytter Troja sjansen siden de er nokså jevnaldrene.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene leker sammen hver dag, både rundt på tomta her og på tur. Det er ikke lov å herje/løpe inne, men de får lov til å ligge å "tygge" på hverandre. Stort sett leker de ikke inne i det hele tatt, de ligger mest og sover når vi er inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tidenes morgen da jeg i en periode hadde to relativt store helsøsken i 6 - 8 månedersalderen i en treroms blokkleilighet der det var svært lytt, nedla jeg veto mot å leke inne. I perioden der vi hadde seks valper, var jo lekeforbud idiotisk. Alt kommer anpå hunder og situasjonen, ikke sant. Nå har jeg to hunder som stort sett sover inne, men får en lekeraptus innimellom. Om de drar i hver sin ende av en bamse, eller tygger litt på øret til hverandre, er det bare koselig. Begynner de med sisten og "ikke tråkk på gulvet" på en gang, blir de fanget inn og tvangskoset før alt for mange pupper blir most (det er sinnsykt vondt å bli tråkka på puppen :) ) og glass veltet.

Ute er de fri så sant det er mulig. Jeg har nok en mer restriktiv holdning til å slippe mine hunder, enn de fleste, så det blir ikke hver dag. Men når vi er i skauen, flyr de litt bajas en liten stund også er de ferdig med å leke med hverandre, men snuser rundt og tar en spurt innimellom. Vi har ingen regel om at de skal fly løs og leke hver dag, nei. Nå har jeg en badehund og prøver å få til frislepp med bading et par ganger i uka. Den andre hunden driter i badinga og syns det er artig om det kommer noen han kan leke sisten med imens, men det er ikke så viktig for meg, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er hjemme så leker de ute hver dag(Der har vi hage), går kun i jaktlek her, jager hverandre rundtom, napper "litt" i pels(Eldstemann hadde nesten ikke pels igjen på halen en periode), og minsten bumper med hele kroppen inn i eldstemann..

Leking inne har de aldri prøvd seg noe særlig på engang, er for liten plass inne til at de kan jakte på hverandre i høy fart, så da er det ikke noe morro, men de leker med kattene da, jager rundt på dem.. Det er tillatt sålenge de ikke river ned noe og de ikke blir for ville(De kan også stoppes på sekundet om jeg ikke orker mer), de er jo nesten like små som kattene, og kattene kan ikke stoppes, så om det er 2 eller 4 dyr som flyver fra soffarygger og flakser rundt på parketten her spiller egentlig ikke så stor rolle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ute går det mest i jaktleker, og det gjør de stort sett på hver tur, spesielt hvis vi går på åpne områder eller i skogen. Inne er det ikke lov til å leke heftig, men de får ligge å bryte og knaske på hverandre. Jeg går somregel aldri inn og styrer det, for det utarter seg somregel aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de vil leke på tur, noe som er veldig sjeldent, får de lov til det. Det er sjeldent de leker inne også, men de får til en viss grad lov til det også, nettopp fordi det er så sjelden at det ikke er noe problem. Det kan bli ganske heftig til tider.. Hender jeg kaster de ut i hagen når de begynner sånn. Hagen er forsåvidt også en fin plass å la de herje fra seg litt etter en lang biltur (bergen-trondheim). De får med andre ord styre det stort sett selv, og det er veldig lite problematisk.

Edit: Glemte å si hvordan de leker sammen. Tulla løper som oftest etter Aynï, tar henne igjen, og knøvler henne i bakken, så bytter de på: Aynï løper etter Tulla, fillerister henne, og så bytter de igjen. Masse lyd, masse fart. Aynï kaster seg ned på bakken (eller opp i en stol eller i en kurv) fordi hun vet at det "uunngåelige" kommer; nemlig at Tulla kommer og "tygger" på henne. Så spretter hun opp, og løper bort til neste kurv, og sånn holder de det gående en stund før de bytter eller tar en "pause" hvor Tulla bjeffer på Aynï (fordi hun tar en pause i lekingen), Tulla kaster seg til siden mens hun knurrer og prater før hun gjør et framstøt mot Aynï og terger henne på seg. Så er det på'n igjen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har to malamuter som gjerne kan leke inne, men da bare sånn små leking som dere kaller det. Utvikler det seg får de beskjed om å legge seg, evt flytter jeg de litt fra hverandre så det ikke er like fristende å nappe borti den andre. Ute leker de stort sett hver dag da jeg bare slipper de ut når de bare skal ut å tisse, hvis jeg går tur og det passer seg og ha de løse så får de herje som de vil, det går voldsomt for seg innimellom, men ingen sår og begge er med på det. Vis en skulle prøve å komme unna fordi det blir for mye ville jeg stoppet dem, men ellers får de bare holde på. I bånd og under arbeid er lek absolutt ikke lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som lar hundene leke noe inne, hvis de blir litt for ivrige, går dere imellom da? Hvordan stopper dere dem?

Sier bare kutt ut og så roer de seg. Da legger de seg gjerne ned i steden og tygger på hverandre sånn de får lov til, eller legger seg på hver sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...