Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan oppfatter andre din hund?


MarieR

Recommended Posts

For å si det sånn så har jeg aldri snakket med så mange fremmede i hele mitt liv som det jeg har gjort etter at jeg fikk Chica. :lol: Hun er en tibetansk spaniel, og er jo ganske liten og søt, og det tror jeg de fleste jeg møter synes også. Det er en del ganger jeg har hørt at hun ser ut som en levende bamse :lol:

Men det finnes jo faktisk noen som går litt unna når vi går forbi (og chica som skal hilse på alle hun ser..), men det er som oftest utlendinger(mange utlendinger liker ikke/er redd for hunder).. Og noen som jeg tror er generelt redd for hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn så har jeg aldri snakket med så mange fremmede i hele mitt liv som det jeg har gjort etter at jeg fikk Chica. :D  Hun er en tibetansk spaniel, og er jo ganske liten og søt, og det tror jeg de fleste jeg møter synes også. Det er en del ganger jeg har hørt at hun ser ut som en levende bamse :lol:  

Men det finnes jo faktisk noen som går litt unna når vi går forbi (og chica som skal hilse på alle hun ser..), men det er som oftest utlendinger(mange utlendinger liker ikke/er redd for hunder).. Og noen som jeg tror er generelt redd for hunder.

Jeg må bare fortelle om en tibbe jeg møtte i dag:jeg har ingen stor sans for tibber,min første erfaring med rasen var når en illsint liten grå kjøter plutselig kom frem fra en hekk og beit seg fast i strupen på collievalpen vi hadde når jeg var liten.Bikkja mi ble selvfølgelig livredd små hunder når hun ble eldre.

Ingen av de hundene jeg har møtt senere har rettet opp inntrykket mitt,de har stort sett vært noen små sinte beist med eiere som feier dem opp i armene sine eller skulmer stygt på oss som har hund som når over kneskåla.I mine øyne er det ikke rart de små bikkjene blir angrepet og drept noen ganger.Trist,men ikke overaskende..

Så i dag når jeg plutselig møtte på en gammel mann med en tibbe i skogen så kalte jeg kjapt inn Loke,tok på bånd og forberedte meg på å gå store omveier for at den lille skulle føle seg trygg og ikke stresse opp min unghund med gnålet sitt.

Men plutselig så sier gammern at de må få lov til å hilse og spør om vi ikke skal slippe dem litt :)

Så i dag har Loke lekt med en aldeles nydelig liten skapning på størrelsen med hodet hans :) Kjempefin var den lille..kan plutselig nesten tenke meg en sånn selv :lol:

Måtte bare fortellle..jeg ble så glad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Nåja, noen vil bare klappe han og kose med han. Men når jeg går meg grimen så,så plutselig ingen som vil hilse på. HeHe

Naboene mine opfatter Milo stortsett som en bråkete hund :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur folk som kommer alene (uten hund altså) mot oss når vi er ute på tur syns Tinka virker søt og snill og rolig og flink. Søt fordi - vel, Tinka er jo søt, hehe. Snill, rolig og flink fordi om hun ikke går og snuser i veikanten når det kommer folk mot oss, tar jeg kontakt med henne og får henne enten til å gå på plass, sitte på plass (jeg stopper opp) eller i alle fall gå og følge med på meg.

Om menneskene da bestemmer seg for å hilse - selv om de ikke har fått lov av meg (jeg har opplevd fem ganger eller noe sånt at folk faktisk har spurt om å hilse på henne, vanligvis begynner de bare å hilse før jeg har fått sagt et ord, noe som gjør meg forbanna) - får de se en helt annen hund. En hoppende, glad, gal hund. Da tenker de nok sitt om henne allikevel.

Kjenner meg veldig igjen i denne situasjonen :wink: Hun er helt grei når vi går forbi personer, men når noen stopper og snakker med oss/henne, tror de alltid hun er en liten valp, (ja.. nå er hun altså 3,5 år :roll: )også reiser de seg fort å går videre.. Var visst plutselig ikke så moro å hilse på hun allikevel :lol: Blir ganske sint på folk som ikke spør om de kan få hilse ja.. Liksom bare tar seg til rette :lol: jaja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare fortelle om en tibbe jeg møtte i dag:jeg har ingen stor sans for tibber,min første erfaring med rasen var når en illsint liten grå kjøter plutselig kom frem fra en hekk og beit seg fast i strupen på collievalpen vi hadde når jeg var liten.Bikkja mi ble selvfølgelig livredd små hunder når hun ble eldre.

Ingen av de hundene jeg har møtt senere har rettet opp inntrykket mitt,de har stort sett vært noen små sinte beist med eiere som feier dem opp i armene sine eller skulmer stygt på oss som har hund som når over kneskåla.I mine øyne er det ikke rart de små bikkjene blir angrepet og drept noen ganger.Trist,men ikke overaskende..

Så i dag når jeg plutselig møtte på en gammel mann med en tibbe i skogen så kalte jeg kjapt inn Loke,tok på bånd og forberedte meg på å gå store omveier for at den lille skulle føle seg trygg og ikke stresse opp min unghund med gnålet sitt.

Men plutselig så sier gammern at de må få lov til å hilse og spør om vi ikke skal slippe dem litt :)

Så i dag har Loke lekt med en aldeles nydelig liten skapning på størrelsen med hodet hans :lol: Kjempefin var den lille..kan plutselig nesten tenke meg en sånn selv :lol:

Måtte bare fortellle..jeg ble så glad :D

Ja, desverre har tibben lett for å bli en gneldrerbikkje. Og noe av problemet er nok at folk som eier små hunder tenker at små hunder ikke er noe farlige, og at det ikke er noe jobbe med dem og alt skal bare være enkelt med små hunder.. Det er jo ikke sånn!

Jeg har også møtt på en tibbe som prøvde å ta chica. Jeg ble litt sjokkert, en av samme rase prøvde å ta hunden min.. Men denne tibben hadde akkurat blitt omplassert til en ny familie pågrunn av at de gamle eierne var så lei bejffinga hennes. Dessuten hadde tibben hatt dårlige erfaringer med valper da hun selv var valp..

Det er kjempesynd når noen får et sånn inntrykk av tibber som det du hadde, for egentlig finnes det utrolig mange, søte og snille tibber der ute. Og supert at du endelig har fått forandret mening :D Det er en herlig rase, bare du blir kjent med en :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... En gang da Romeo var hos søstra mi i Oslo og dom gikk tur i Sofienberg-parken, var det en rastafari som sa "Hey! He looks just like me!" :)

På'n Romeo så er det ikke mange som blir redde trur jeg. Han har lært å beherske seg når'n hilser(med mindre det er noen' kjenner :lol:), så de fleste synes at'n er kul! :)

Har også erfart to-tre ganger at folk har stoppa oss fordi dom synes Romeo var flink til å gå i bånd! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe' date=' det må bli et todelt svar... når jeg kommer med schäfervalp så er det full begeistring og alle vil hilse på og klappe. Men når hunden da er blitt voksen..... Da kan jeg plutselig ha gaten for meg selv... da er det en farlig hund som kommer..(heldigvis er ikke alle sånn)[/quote']

Kjenner den igjen, ja...

Men kan være greit å ha trange fortau for seg selv, da! :lol:

-man må jo tross alt se humoren i det - kommer vi som eiere med surtryner o.l, så blir det hvertfall ikke bedre. De fleste som ser min spør om han er blanding,og hvorfor jeg vil ha en kamphundblanding...-der er da man smiler og sier at til den prisen en ga, så BØR den være renraset.. :wink:

Folk er rare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

reaksjonene på olivia(grand danois) er veldig forskjellig, men de aller fleste er positivie. møtte en artig neger på sykkel her forrige dagen som lo så mye at han holdt på å dette av sykkelen da han så oss.ropte ut på gebrokkent norsk at "du, den hunden din er jo storere enn deg!" det er ikke få ganger jeg har blitt stoppet i byen (bergen) hvor spesielt japanere vil bli tatt bilde av sammen med henne.ganske artig når de står der skulder til skulder :lol: men det er jo så klart noen som blir skeptiske og redde..spesielt de med mindre hunder har en tendens til å brått dra de unna eller snu...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje folk oppfatter Vesla som en oppmerksomhetsyk og kosete liten krabat. Hun skal alltid hilse på alle vi går forbi og gir seg ikke før hun får hilst. Jeg tror det er noen som synes hun er litt masete også siden hun alltid hopper og spretter og legger seg ned på ryggen når vi går forbi enkelte folk, pleier å få en del stygge blikk når hun gjør, hvorfor skjønner jeg ikke :?

Det er mange som også sier "å så søt" og ler når hun legger seg ned på ryggen når de skal hilse. Så jeg tror det er maange som synes at hun er ganske herlig også, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa.. Vicky er et omgjengelig vesen så alle syns hun er en koseklump :) Hun slenger seg i fanget på alle mens hun grynter fornøyd :lol: SPesiellt når det gjelder piano elevene til mamma :) men noen på leiren og to til sa Vicky var daff. Men det er fordi de ikke har sett henne med knappen på :D Jeg liker hunder som har en god av og på knapp, som Vicky har :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten rød lodott med masse lyd vil jeg tro...hehehe neida..de fleste syns enten at hun er såå søt og liten som bare trenger en runde rundt huset så er hun sliten, eller så ser de på henne og ler og himler med øynene akkurat som om jeg var en dyremishandler som har en så liten hund.

Taxi gikk alle i en stor bue rundt når vi gikk tur :?

Lazita: den mest brukte kommentaren til folk var vel "å se der går hele familien på tur, den store er vel mamma'n" :roll: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så og si vi har møtt sier at Chessea er søt og ser ut som en liten kosedott :) Men vi har fått kommentarer som" Å, for en nydelig Puddel", og "Æsj, bikkja er skamklipt på ræva"..

Og GUD så mye folk veit om min egen hund. Noen vet hvor gammel hun er, og hva slags rase hun er +++ (tror de)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...