Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig utviklet seperasjonsangst hos voksen hund?


Aya

Recommended Posts

Min lille BCdame har i det siste begynt å bli hysterisk for å være alene, eller, egentlig for at jeg skal gå. Hun som alltid har løpt og lagt seg og bare slappet av når hun var alene, har nå begynt å åpne dørene, og også låste dører (tar tak i låsen med munnen og vrir rundt), gnage på dører og seng igjen, bjeffe når jeg går og så videre. Hun virker ikke direkte redd egentlig, men hun vil ikke at jeg skal gå. Vi har flyttet i sommer, men til et sted hun kjente godt og trives veldig godt på fra før, og jeg har gått fra å være sykemeldt til å studere, men hun har hele tiden vært vant til å være mye alene. Jeg skjønner ikke helt hva som har trigget dette, det begynte igrunn etter jeg fikk hest igjen (hun er helt hysterisk hver gang jeg nærmer meg hestene), men nå reagerer hun uansett hvor jeg går- bare jeg går. Begynner å fundere på om spøkelsene i fjøset har flyttet opp til huset og plager henne når hun er alene:P Noen som har noen tanker her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart, og leit å høre.

Eneste jeg vil si er selv om hun egentlig skulle takle det og alltid har gjort det før, gjør hun tydeligvis ikke det nå.. og da ville jeg startet trening fra scratch heller enn å tenke at dette må hun takle, i tilfelle det bare gjør det verre.

Og muligens gjøre henne tryggere på hestene ved siden av? Og muligens rense huset :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom det som har blitt nevnt her så lurer jeg på om det kan være noen unger eller noe som bøller rundt huset mens du er borte? Kan det ha noen sammenheng med været? Gamla her har begynt å oppføre seg annerledes når det er dårlig vær, det vil si nesten hele høsten...

Ikke kjekt dette, håper du finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg har sett litt på henne nå, og hun virker på ingen måte redd egentlig ... Mer selskapssyk, og ekstremt "sjalu" på hestene. Det holder at jeg sier navnet til hesten, for at hun skal gå amok, hun har bl.a revet seg løs fra å være bundet, og altså også åpnet dører og så videre. Hun er egentlig trygg på hestene, i den forstand at hun tross alt er en gjeterhund og vil gjete de, men det er altså i det øyeblikk at jeg går fra henne og til hestene at hun reagerer. I begynnelsen var dette kun når hun så at jeg gikk til de, nå reagerer hun på samme måte bare jeg går. Ikke alltid- ikke så lenge hun kan se hvor jeg går (og at jeg ikke går dit)- men når hun er inne i huset og jeg går så reagerer hun sånn. Hun er i megafin form for tiden, viser ingen tegn til å ha det vondt. Om jeg skulle menneskeliggjort veldig her, så ville jeg sagt at hun oppfører seg som et barn som plutselig har fått småsøsken- men hunder kan da ikke reagere sånn? I dag har hun stått ute i bånd, og vært helt rolig mens jeg var borte ... *Klø seg i hodet*

Det er forøvrig ingen barn eller naboer som kan plage henne, det måtte isåfall være spøkelsesbarn:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg har sett litt på henne nå, og hun virker på ingen måte redd egentlig ... Mer selskapssyk, og ekstremt "sjalu" på hestene. Det holder at jeg sier navnet til hesten, for at hun skal gå amok, hun har bl.a revet seg løs fra å være bundet, og altså også åpnet dører og så videre. Hun er egentlig trygg på hestene, i den forstand at hun tross alt er en gjeterhund og vil gjete de, men det er altså i det øyeblikk at jeg går fra henne og til hestene at hun reagerer. I begynnelsen var dette kun når hun så at jeg gikk til de, nå reagerer hun på samme måte bare jeg går. Ikke alltid- ikke så lenge hun kan se hvor jeg går (og at jeg ikke går dit)- men når hun er inne i huset og jeg går så reagerer hun sånn. Hun er i megafin form for tiden, viser ingen tegn til å ha det vondt. Om jeg skulle menneskeliggjort veldig her, så ville jeg sagt at hun oppfører seg som et barn som plutselig har fått småsøsken- men hunder kan da ikke reagere sånn? I dag har hun stått ute i bånd, og vært helt rolig mens jeg var borte ... *Klø seg i hodet*

Det er forøvrig ingen barn eller naboer som kan plage henne, det måtte isåfall være spøkelsesbarn:p

Hmm, ja kanskje hun er sjalu.. Rart, men sikkert ikke umulig..

Holder en knapp på spøkelsesbarna jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva det kan komme av, men når jeg var hos adferdsterapauten med min hund ang sep angst, så sa hun at det er mange ting som kan utløse det, og det kan plutselig komme i voksen alder, uten at noen har funnet ut hvorfor..

Noen kan utvikle det etter en ferie, kennelopphold, etter at eier har vært mye hjemme/sykemeldt ol, mens noen kan ha det i enkelte hus, mens ikke i andre..

Så.. Kanskje hun kan utvikle det pga hesten? Høres jo i bunn og grunn litt søkt ut men..:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg har sett litt på henne nå, og hun virker på ingen måte redd egentlig ... Mer selskapssyk, og ekstremt "sjalu" på hestene. Det holder at jeg sier navnet til hesten, for at hun skal gå amok, hun har bl.a revet seg løs fra å være bundet, og altså også åpnet dører og så videre. Hun er egentlig trygg på hestene, i den forstand at hun tross alt er en gjeterhund og vil gjete de, men det er altså i det øyeblikk at jeg går fra henne og til hestene at hun reagerer. I begynnelsen var dette kun når hun så at jeg gikk til de, nå reagerer hun på samme måte bare jeg går. Ikke alltid- ikke så lenge hun kan se hvor jeg går (og at jeg ikke går dit)- men når hun er inne i huset og jeg går så reagerer hun sånn. Hun er i megafin form for tiden, viser ingen tegn til å ha det vondt. Om jeg skulle menneskeliggjort veldig her, så ville jeg sagt at hun oppfører seg som et barn som plutselig har fått småsøsken- men hunder kan da ikke reagere sånn? I dag har hun stått ute i bånd, og vært helt rolig mens jeg var borte ... *Klø seg i hodet*

Det er forøvrig ingen barn eller naboer som kan plage henne, det måtte isåfall være spøkelsesbarn:p

Huff.. den hesten som sparket Ellie da hun brakk benet hatet hunder fordi hun var veldig sjalu på eierens hund.. altså omvendt.

Det høres jo litt merkelig ut, men nyere forskning gjort på dyrs følelser viser at de har de samme følelsene som oss. Om ikke like følelser, så ihvertfall de samme forutsetningene til å føle forskjellig grader av dem.

Følelser er styrt av det limbiske systemet i hjernen som er like stort hos alle virveldyr.

Så mye av det som kalles menneskeligjøring vil jeg kalle undervurdering av dyr - selv om det er viktig å ta hensyn til at de er dyr også selvfølgelig. De er ikke akkurat tjent med å bli behandlet som noe annet enn det de er heller. Liten digresjon men.

Men hvis man ikke ser helt bort ifra at sjalusi kan være grunnen, er det noe du kan gjøre for å få henne til å like hestene bedre?

Og hva om det ikke er grunnen? Kan det være noe fysisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Det går ikke særlig bra her hos oss for tiden :/ Knott har blitt halt igjen, og i tillegg så kan hun nå ikke være alene noe sted- hverken hjemme eller i bil- uten å bjeffe i ett/rasere alt rundt seg, helt til noen kommer tilbake. Jeg kjenner jeg er litt rådvill nå, og vet ikke helt hvordan dette kommer til å gå videre. Ikke noe morro dette *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...