Plutselig utviklet seperasjonsangst hos voksen hund?

[Aya]

Min lille BCdame har i det siste begynt å bli hysterisk for å være alene, eller, egentlig for at jeg skal gå. Hun som alltid har løpt og lagt seg og bare slappet av når hun var alene, har nå begynt å åpne dørene, og også låste dører (tar tak i låsen med munnen og vrir rundt), gnage på dører og seng igjen, bjeffe når jeg går og så videre. Hun virker ikke direkte redd egentlig, men hun vil ikke at jeg skal gå. Vi har flyttet i sommer, men til et sted hun kjente godt og trives veldig godt på fra før, og jeg har gått fra å være sykemeldt til å studere, men hun har hele tiden vært vant til å være mye alene. Jeg skjønner ikke helt hva som har trigget dette, det begynte igrunn etter jeg fikk hest igjen (hun er helt hysterisk hver gang jeg nærmer meg hestene), men nå reagerer hun uansett hvor jeg går- bare jeg går. Begynner å fundere på om spøkelsene i fjøset har flyttet opp til huset og plager henne når hun er alene:P Noen som har noen tanker her?

[Gjest]

Så rart, og leit å høre.

Eneste jeg vil si er selv om hun egentlig skulle takle det og alltid har gjort det før, gjør hun tydeligvis ikke det nå.. og da ville jeg startet trening fra scratch heller enn å tenke at dette må hun takle, i tilfelle det bare gjør det verre.

Og muligens gjøre henne tryggere på hestene ved siden av? Og muligens rense huset

[Carina]

Næmmen stakkars lille Knottisen da. Kan de bli verre hvis de har mye vondt? Hvordan er formen hennes for tiden?

[ToneS]

Utenom det som har blitt nevnt her så lurer jeg på om det kan være noen unger eller noe som bøller rundt huset mens du er borte? Kan det ha noen sammenheng med været? Gamla her har begynt å oppføre seg annerledes når det er dårlig vær, det vil si nesten hele høsten...

Ikke kjekt dette, håper du finner ut av det!

[Aya]

Tusen takk for svar! Jeg har sett litt på henne nå, og hun virker på ingen måte redd egentlig ... Mer selskapssyk, og ekstremt "sjalu" på hestene. Det holder at jeg sier navnet til hesten, for at hun skal gå amok, hun har bl.a revet seg løs fra å være bundet, og altså også åpnet dører og så videre. Hun er egentlig trygg på hestene, i den forstand at hun tross alt er en gjeterhund og vil gjete de, men det er altså i det øyeblikk at jeg går fra henne og til hestene at hun reagerer. I begynnelsen var dette kun når hun så at jeg gikk til de, nå reagerer hun på samme måte bare jeg går. Ikke alltid- ikke så lenge hun kan se hvor jeg går (og at jeg ikke går dit)- men når hun er inne i huset og jeg går så reagerer hun sånn. Hun er i megafin form for tiden, viser ingen tegn til å ha det vondt. Om jeg skulle menneskeliggjort veldig her, så ville jeg sagt at hun oppfører seg som et barn som plutselig har fått småsøsken- men hunder kan da ikke reagere sånn? I dag har hun stått ute i bånd, og vært helt rolig mens jeg var borte ... *Klø seg i hodet*

Det er forøvrig ingen barn eller naboer som kan plage henne, det måtte isåfall være spøkelsesbarn:p

[ToneS]

Tusen takk for svar! Jeg har sett litt på henne nå, og hun virker på ingen måte redd egentlig ... Mer selskapssyk, og ekstremt "sjalu" på hestene. Det holder at jeg sier navnet til hesten, for at hun skal gå amok, hun har bl.a revet seg løs fra å være bundet, og altså også åpnet dører og så videre. Hun er egentlig trygg på hestene, i den forstand at hun tross alt er en gjeterhund og vil gjete de, men det er altså i det øyeblikk at jeg går fra henne og til hestene at hun reagerer. I begynnelsen var dette kun når hun så at jeg gikk til de, nå reagerer hun på samme måte bare jeg går. Ikke alltid- ikke så lenge hun kan se hvor jeg går (og at jeg ikke går dit)- men når hun er inne i huset og jeg går så reagerer hun sånn. Hun er i megafin form for tiden, viser ingen tegn til å ha det vondt. Om jeg skulle menneskeliggjort veldig her, så ville jeg sagt at hun oppfører seg som et barn som plutselig har fått småsøsken- men hunder kan da ikke reagere sånn? I dag har hun stått ute i bånd, og vært helt rolig mens jeg var borte ... *Klø seg i hodet*

Det er forøvrig ingen barn eller naboer som kan plage henne, det måtte isåfall være spøkelsesbarn:p

Hmm, ja kanskje hun er sjalu.. Rart, men sikkert ikke umulig..

Holder en knapp på spøkelsesbarna jeg

[Zoey]

Jeg vet ikke hva det kan komme av, men når jeg var hos adferdsterapauten med min hund ang sep angst, så sa hun at det er mange ting som kan utløse det, og det kan plutselig komme i voksen alder, uten at noen har funnet ut hvorfor..

Noen kan utvikle det etter en ferie, kennelopphold, etter at eier har vært mye hjemme/sykemeldt ol, mens noen kan ha det i enkelte hus, mens ikke i andre..

Så.. Kanskje hun kan utvikle det pga hesten? Høres jo i bunn og grunn litt søkt ut men..

[Gjest]

Tusen takk for svar! Jeg har sett litt på henne nå, og hun virker på ingen måte redd egentlig ... Mer selskapssyk, og ekstremt "sjalu" på hestene. Det holder at jeg sier navnet til hesten, for at hun skal gå amok, hun har bl.a revet seg løs fra å være bundet, og altså også åpnet dører og så videre. Hun er egentlig trygg på hestene, i den forstand at hun tross alt er en gjeterhund og vil gjete de, men det er altså i det øyeblikk at jeg går fra henne og til hestene at hun reagerer. I begynnelsen var dette kun når hun så at jeg gikk til de, nå reagerer hun på samme måte bare jeg går. Ikke alltid- ikke så lenge hun kan se hvor jeg går (og at jeg ikke går dit)- men når hun er inne i huset og jeg går så reagerer hun sånn. Hun er i megafin form for tiden, viser ingen tegn til å ha det vondt. Om jeg skulle menneskeliggjort veldig her, så ville jeg sagt at hun oppfører seg som et barn som plutselig har fått småsøsken- men hunder kan da ikke reagere sånn? I dag har hun stått ute i bånd, og vært helt rolig mens jeg var borte ... *Klø seg i hodet*

Det er forøvrig ingen barn eller naboer som kan plage henne, det måtte isåfall være spøkelsesbarn:p

Huff.. den hesten som sparket Ellie da hun brakk benet hatet hunder fordi hun var veldig sjalu på eierens hund.. altså omvendt.

Det høres jo litt merkelig ut, men nyere forskning gjort på dyrs følelser viser at de har de samme følelsene som oss. Om ikke like følelser, så ihvertfall de samme forutsetningene til å føle forskjellig grader av dem.

Følelser er styrt av det limbiske systemet i hjernen som er like stort hos alle virveldyr.

Så mye av det som kalles menneskeligjøring vil jeg kalle undervurdering av dyr - selv om det er viktig å ta hensyn til at de er dyr også selvfølgelig. De er ikke akkurat tjent med å bli behandlet som noe annet enn det de er heller. Liten digresjon men.

Men hvis man ikke ser helt bort ifra at sjalusi kan være grunnen, er det noe du kan gjøre for å få henne til å like hestene bedre?

Og hva om det ikke er grunnen? Kan det være noe fysisk?

[Aya]

Det går ikke særlig bra her hos oss for tiden :/ Knott har blitt halt igjen, og i tillegg så kan hun nå ikke være alene noe sted- hverken hjemme eller i bil- uten å bjeffe i ett/rasere alt rundt seg, helt til noen kommer tilbake. Jeg kjenner jeg er litt rådvill nå, og vet ikke helt hvordan dette kommer til å gå videre. Ikke noe morro dette *sukk*

[ToneS]

Off, det er ikke morro nei :icon_confused: