Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle med hund på asfalt


deco

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet hvordan holdningen er til syklingen med hund på asfalt, jeg liker det ikke selv. Men nå er det sånn at nærmeste grusvei er 20-30 min å gå til (i tillegg slipper folk hundene sine løs der døgnet rundt, så å ha en hund fastspent i en sykkel langs der er rimelig uaktuelt), jeg har ikke bil, og jeg har ikke sykkelstativ til bil.

Så lurer på, hvor skadelig er det å sykle med en liten hund på 8 kg i travfart i 10-20 min et par ganger i uken?

Jeg ønsker ikke høre masse personlige meninger, men erfaringer og fakta man kan referere til.

Skrevet

Syklet med min schäfermix på asfalt før, og det burde ikkje by på så store problemer så lenge du passer på å varme godt opp og gå godt ned igjen. Og kanskje en fordel at hunden ikkje har leddprobler i fra før av.

Nå ble hunden avlivet som fem-åring pga hjerteproblemer, så kan ikkje si noe om langtidseffekten.

Skrevet
Syklet med min schäfermix på asfalt før, og det burde ikkje by på så store problemer så lenge du passer på å varme godt opp og gå godt ned igjen. Og kanskje en fordel at hunden ikkje har leddprobler i fra før av.

Nå ble hunden avlivet som fem-åring pga hjerteproblemer, så kan ikkje si noe om langtidseffekten.

Ingen leddproblemer og sunn anatomi

Skrevet

Jeg har selv ett stykke til grusvei og sykler på asfalt. Ser ikke noen nevnverdig problemer med det på mine.

Men om hunden din har dårlige poter så kan det være ett problem. Mine har gode poter, men jeg putter alikavel på dem potesokker om asfalten har vært varm iløpet av dagen.

Største problemet er jo at underlaget er hardt. Jeg har måtte lære dem at dem ikke får lov til å trekke, noe som egentlig var mest problematisk ettersom jeg begynner turen på asfalt :ahappy: Jeg holder dem også i rolig trav for å ikke belaste dem for mye.

Skrevet

Jeg har ikke mulighet til å sykle på annet enn asfalt (det eneste som er av grusstier i rimelig nærhet er fulle av hunder og mennesker, i tillegg til at det er veldig bratte oppover- og nedoverbakker (hvor det stikker opp røtter også videre) og krappe svinger, slik at jeg ikke tør å sykle med henne i bånd, men syns det er for uoversiktlig til å ha henne løs). Nå sykler jeg ikke kjempemye, det går litt i perioder liksom, men å sykle på asfalt har ikke vært noe problem for oss.

Tinka trekker ikke når vi sykler, potene slites ikke av det og jeg holder henne i jevn trav. Når det gjelder slitasje på skjelettet, er det vanskelig å si hvor skadelig det er. Er det bedre å la være å sykle med henne for å unngå slitasjer, samtidig som hun da vil være i dårligere fysisk form? Dessuten er det jo veldig mange mennesker som jogger på asfalt dag ut og dag inn gjennom mange år, og jeg ser ikke helt hvorfor det skal slite mindre på menneskebein enn på hundekropper.

Skrevet

Jeg prøver å sykle mest på skogsveier og stier. Men har alltid med meg hunden til butikken (ca 2 km hver vei -asfalt) og må dessuten sykle litt over 1 km for å komme til lysløypene. Jeg sykler med springer og halvnomesele. Potene holder, da jeg har bygget de opp gradvis.

Amira drar som et svin og potene holder. Jeg har ikke merket noe til stivhet eller skader, selv om jeg hverken går med henne før eller etter (men vi sykler veldig rolig trav til å begynne med og mot slutten av turen). Noen ganger sykler vi en runde på ca 1 mil, og da er 8 km av veien på asfalt. Holder rask trav /halvkanting (slik at hun nesten gallopperer, men er allikevel i rask trav).

Tips:

- la hunden bygge opp potene gradvis (korte og rolige turer til å begynne med

- Prøv så godt du kan å unngå asfalt

- Om asfalt: hold hunden i trav

- du kan også sykle helt inntil kanten, slik at hunden løper i grøftekanten (hvis det er plass).

- tøy hunden etter turen og gi gjerne litt massasje (jeg gnir over hele hunden og strekker ut bakbeina).

Spørsmål: er det egentlig så stor forskjell på å jogge en tur på asfalt, med hunden i bånd, enn det er å sykle. Jeg synes det virker som mindre belastning for hunden når den trekker, fordi den legger vekt fremover, fremfor rett ned? Jeg skjønner at potene lett blir slitt, men setter min tvil til hvor ille det egentlig kan være å trave på asfalt.

Skrevet

Syns det er litt hysterisk jeg, og ha en regel som sier "aldri sykle på asfalt". Man må se an rasen og hundens kondisjon og form, vær og tempo. Selv har jeg alltid syklet noe på asfalt med hundene, - ingen skader eller slitasje.

Skrevet

Lenge siden jeg har vært på hundeforum, og diskusjonene jeg husker fra da var at asfalt var fyfy (og i grunn mye overhysteriske svar uten noen særlige erfaringer), derfor syklet jeg veldig lite med min første hund.

Hm.. Inntil grøftekanten kan bli veldig risikabelt for vår del. Lille Fievel er nemlig veldig glad i lukter og kan finne på å bråstoppe da. :ahappy:

Takk for svar :ahappy:

Skrevet
Jeg vet hvordan holdningen er til syklingen med hund på asfalt, jeg liker det ikke selv. Men nå er det sånn at nærmeste grusvei er 20-30 min å gå til (i tillegg slipper folk hundene sine løs der døgnet rundt, så å ha en hund fastspent i en sykkel langs der er rimelig uaktuelt), jeg har ikke bil, og jeg har ikke sykkelstativ til bil.

Så lurer på, hvor skadelig er det å sykle med en liten hund på 8 kg i travfart i 10-20 min et par ganger i uken?

Jeg ønsker ikke høre masse personlige meninger, men erfaringer og fakta man kan referere til.

Jeg sykler på asfalt, men Ace løper i grøftekanten og tråkker dermed nesten aldri på asfalten. Er du bekymret for at Fievel stopper for å snuse er det bare å ha på han sele, og lokke på han når det evt. skjer. Ha på deg hjelm for sikkerhets skyld. Jeg jogger med Ace på asfalt om vinteren (et par ganger i uka), og så lenge jeg har på potesokker har det gått fint (har sjekket henne hos Thoresen i etterkant).

Skrevet
Er du bekymret for at Fievel stopper for å snuse er det bare å ha på han sele, og lokke på han når det evt. skjer. Ha på deg hjelm for sikkerhets skyld.

Eller bare sykle fort nok, så lærer hun å ikke snuse :ahappy: haha

Neida, det er viktig at hunden får en positiv opplevelse og blir trygg ved sykkelen.

Skrevet
Jeg sykler på asfalt, men Ace løper i grøftekanten og tråkker dermed nesten aldri på asfalten. Er du bekymret for at Fievel stopper for å snuse er det bare å ha på han sele, og lokke på han når det evt. skjer. Ha på deg hjelm for sikkerhets skyld. Jeg jogger med Ace på asfalt om vinteren (et par ganger i uka), og så lenge jeg har på potesokker har det gått fint (har sjekket henne hos Thoresen i etterkant).

Jeg er ikke redd for at han stopper, er mer at jeg VET han blir å gjøre det helst hver femte meter. Sele har jeg selvsagt.. Han er veldig myk, så for mye rykk og napp og det blir til at han demper hele turen i stedet for å trave lykkelig. Nå traver han på siden som om det er det mest naturlige.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...