Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor importere hunder


Midas

Recommended Posts

Hva er grunnen til at noen importerer hunder til Norge, som er kuperte og av andre årsaker ikke kan stilles og brukes i avl i Norge?

Dette gjelder raser vi har MER enn nok av fra før. Jeg forstår at det kan være bra for motarbeiding av innavl og div andre ting å importere avlshunder, men akkurat dette forstår jeg ikke...

Ei jeg kjenner har nettopp kjøpt en JRT som er importert, og som for all del er en helt herlig liten skapning, men jeg synes bare det er veldig merkelig at denne rasen blir importert. Hunden er kupert, og det har også blitt importert hunder som er syke av samme importør, som selges her til lands. Den ene døde bare ni dager etter den var kommet til ny eier her i Norge.

Er dette et vanlig fenomen? Er det økonomiske gevinster ved å kjøpe poppis raser i utlandet for så å selge de her?

Jeg må si jeg fikk en litt uggen magefølelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder kuperte hunder, så kjøper folk det fordi de vil ha det og ikke kan få det her til lands.

Jeg kan skjønne at hvis man har hørt supermye positivt om en oppdretter i et annet land, som har fått mye skryt av hunder og avel, så ville jeg kanskje vurdert det, hvis rasen her hjemme hadde vært litt dårligere utvalg av, sånn oppdrettere, helse osv har vært litt dårlig..

men ja, hvis man ikke har tenkt å drive med avel og tilføre nye linjer inn i landet, så skjønner jeg ikke heeeelt at folk vil bruke så mye penger på import for å få en familiehund. :D Det blir jo ofte mer penger involvert.

En sjelden rase, ja, skjønner, men feks en golden fra frankrike?. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke lov å avle på hunde med kupperte ører i Norge?? ser jo stadigvekk dobbertisper som er kupperte og får valper, hannhunder som er far til kull i Norge for den saks skyld også. mange som er helkuppert.

En del GD hanner, i avl også (andre land) som parrer norske hunder :D de har også kupperte ører... valpene blir jo ikke født med kupperte ører selv om foreldrene har det. Så må ærligtalt inrømme at jeg ikke skjønner problemet med å bruke kupperte hunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at noen importerer hunder til Norge, som er kuperte og av andre årsaker ikke kan stilles og brukes i avl i Norge?

Dette gjelder raser vi har MER enn nok av fra før. Jeg forstår at det kan være bra for motarbeiding av innavl og div andre ting å importere avlshunder, men akkurat dette forstår jeg ikke...

Ei jeg kjenner har nettopp kjøpt en JRT som er importert, og som for all del er en helt herlig liten skapning, men jeg synes bare det er veldig merkelig at denne rasen blir importert. Hunden er kupert, og det har også blitt importert hunder som er syke av samme importør, som selges her til lands. Den ene døde bare ni dager etter den var kommet til ny eier her i Norge.

Er dette et vanlig fenomen? Er det økonomiske gevinster ved å kjøpe poppis raser i utlandet for så å selge de her?

Jeg må si jeg fikk en litt uggen magefølelse...

ja var det jeg mente å, at de hadde lov å avle på dem, men ikke stille dem... men de kan stilles i sverige så vidt jeg veit... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg skal importere, skal ikke avles og kommer til å stille minimalt. hvorfor?

Fordi jeg ønsker en viss standard, jeg ønsker visse resultater på stamtavla som tilsier at her har instinktene vært i behold. Her har du hunder som vil og krever å bli arbeidet med.. for all del jeg kunne funnet noen i Norge.. Men jeg er ikke interresert i utstillingsresultater og de som faktisk kan vise til arbeidene resultater som funker for meg som person er det få av og få kull av i Norge. Pluss at den ene bor såpass langt vekke at det å hente en i DK er faktisk kortere for meg, men igjen så er jeg halvt dansk og synes en dk tur er vanlig, har bedre kontakt med DK oppdrettere enn svenske...Og synes det er lettere å hente DK enn Sverige...

edit: jeg skal ha en ikke-kupert rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har importert hund uten at hun skal brukes i avl(ble kastrert i 1 års alder). Nå var dette riktignok fra Danmark, men kunne like gjerne vært fra hvilket som helst annet land. Å importere er som regel ikke noe dyrere enn kjøp i Norge, det er som regel billigere med fly fra Spania til Oslo, enn fra Tromsø til Oslo. Selve hunden koster som regel mindre enn den gjør i Norge(betalte 7300,- for Kokos fra Danmark og 15 000,- for Kenya fra Norge).

Hvorfor noen importerer når de ikke skal bruke de i avl, blir litt som å spørre hvorfor noen kjøper valp 10 miil vekk fra eget hjem om de ikke skal brukes i avl. Om man må reise litt for å få det man vil ha, så skal man ha hunden i 10-15 år, så reisen/summen blir svært ubetydelig uansett.

Og kuperte hunder kan brukes i avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke problemstillingen jeg.. 10% av alle registerte hunder ca går i avl. Så da kan man vel stille spørsmålet: Hva skal eierne med de resterende 90%..? For de færreste kjøper vel en hund til avl uansett om den blir kjøpt i Steinkjer eller i Kolding?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par av de rasene jeg vil ha neste gang har jeg funnet ut at jeg kan få bedre fra andre land enn Norge og da importerer jeg heller enn å kjøpe fra Norge, selvom jeg ikke er interresert i avl.

Hovedpoenget for meg neste gang er å ha så frisk stamme som mulig på hunden jeg skal ha og det er ikke programforpliktet at en hund som er importert skal avle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, mulig jeg formulerte meg litt klønete her...

Jeg lurer på hvorfor noen importerer små valper fra utlandet, for så å selge dem videre her i Norge, når det er overflod av den rasen fra før. Som sagt hadde jeg skjønt det om det var pga avl, og få nytt blod i linjene, eller til bruks hvis man vil ha noe spesielt som man ikke får tak i her, men dette er ikke grunnen. Jeg snakker om en person som tilsynelatende iporterer hunder som selges dyrt i Norge, fra et annet land, for så å selge de her. Flere av valpene har vært syke, og de fleste er kuperte. Jeg vet at man kan bruke kuperte hunder i avl i Norge, men man kan ikke stille de ut.

Jeg fikk bare en veldig vond magefølelse av det her.... Det er mer enn nok JRT og pomeranian i Norge om ikke man skal begynne å importere (syke) individer... Jeg bare lurer på om det er vanlig å importere hunderaser man har mer enn nok av her til lands, for å ha de som familiehunder? Hva er vitsen, det må jo ligge penger i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen, det må jo ligge penger i det?

Selvfølgelig ligger det penger i det!

Det er en kjengsgjerning at det å spille på sentimentalitet gir gode penger, og så lenge folk betaler er det et marked.

Det er butikk i å selge miniatyrhunder til 20.-30.000, særlig hvis de er produsert til kostpris og knapt det.

Det er avslørt flere steder i for eksempel Spania som hevder at de redder eierløse gatehunder, og selger de til gode hjem i Norge - stakkars hunden som ingen vil ha, kanskje noen i Norge vil hjelpe? Stråmenn i Norge og Sverige formidler kontakt, mens sannheten trolig er at valpene/hundene aldri har vært gatehunder, men er produsert i valpefabrikker med det formål å selges til lettlurte skandinavere.

Hundene smugles inn ulovlig til mennesker som ikke har tenkt på at det er importregler.

Det har vært gjort flere funn i Sverige, hvor en for eksempel har funnet fem neddopete valper i en stresskoffert i en ordinær bil. Verdi 150.000, ok én valp overlever ikke den tøffe reisen, men likevel har en tjent 120.000 for de fire før utgifter. Fin fortjeneste, og noen nordmenn går rundt og tror de har reddet en stakkars hund - og fordi de er oppdrettet under slike vilkår og innført ulovlig vet en ikke noe om helsestatus, og ja, noen dør rett etter ankomst.

Dette er svartmaling, dette er de stygge historiene - men det er trolig historien bak mange miniatyrhunder avertert på finn.no

I Sverige har myndighetene og kennelklubben vært mye flinkere til å sette et offentlig fokus på dette, enn en har vært i Norge - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...