Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor importere hunder


Midas

Recommended Posts

Hva er grunnen til at noen importerer hunder til Norge, som er kuperte og av andre årsaker ikke kan stilles og brukes i avl i Norge?

Dette gjelder raser vi har MER enn nok av fra før. Jeg forstår at det kan være bra for motarbeiding av innavl og div andre ting å importere avlshunder, men akkurat dette forstår jeg ikke...

Ei jeg kjenner har nettopp kjøpt en JRT som er importert, og som for all del er en helt herlig liten skapning, men jeg synes bare det er veldig merkelig at denne rasen blir importert. Hunden er kupert, og det har også blitt importert hunder som er syke av samme importør, som selges her til lands. Den ene døde bare ni dager etter den var kommet til ny eier her i Norge.

Er dette et vanlig fenomen? Er det økonomiske gevinster ved å kjøpe poppis raser i utlandet for så å selge de her?

Jeg må si jeg fikk en litt uggen magefølelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder kuperte hunder, så kjøper folk det fordi de vil ha det og ikke kan få det her til lands.

Jeg kan skjønne at hvis man har hørt supermye positivt om en oppdretter i et annet land, som har fått mye skryt av hunder og avel, så ville jeg kanskje vurdert det, hvis rasen her hjemme hadde vært litt dårligere utvalg av, sånn oppdrettere, helse osv har vært litt dårlig..

men ja, hvis man ikke har tenkt å drive med avel og tilføre nye linjer inn i landet, så skjønner jeg ikke heeeelt at folk vil bruke så mye penger på import for å få en familiehund. :D Det blir jo ofte mer penger involvert.

En sjelden rase, ja, skjønner, men feks en golden fra frankrike?. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke lov å avle på hunde med kupperte ører i Norge?? ser jo stadigvekk dobbertisper som er kupperte og får valper, hannhunder som er far til kull i Norge for den saks skyld også. mange som er helkuppert.

En del GD hanner, i avl også (andre land) som parrer norske hunder :D de har også kupperte ører... valpene blir jo ikke født med kupperte ører selv om foreldrene har det. Så må ærligtalt inrømme at jeg ikke skjønner problemet med å bruke kupperte hunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at noen importerer hunder til Norge, som er kuperte og av andre årsaker ikke kan stilles og brukes i avl i Norge?

Dette gjelder raser vi har MER enn nok av fra før. Jeg forstår at det kan være bra for motarbeiding av innavl og div andre ting å importere avlshunder, men akkurat dette forstår jeg ikke...

Ei jeg kjenner har nettopp kjøpt en JRT som er importert, og som for all del er en helt herlig liten skapning, men jeg synes bare det er veldig merkelig at denne rasen blir importert. Hunden er kupert, og det har også blitt importert hunder som er syke av samme importør, som selges her til lands. Den ene døde bare ni dager etter den var kommet til ny eier her i Norge.

Er dette et vanlig fenomen? Er det økonomiske gevinster ved å kjøpe poppis raser i utlandet for så å selge de her?

Jeg må si jeg fikk en litt uggen magefølelse...

ja var det jeg mente å, at de hadde lov å avle på dem, men ikke stille dem... men de kan stilles i sverige så vidt jeg veit... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg skal importere, skal ikke avles og kommer til å stille minimalt. hvorfor?

Fordi jeg ønsker en viss standard, jeg ønsker visse resultater på stamtavla som tilsier at her har instinktene vært i behold. Her har du hunder som vil og krever å bli arbeidet med.. for all del jeg kunne funnet noen i Norge.. Men jeg er ikke interresert i utstillingsresultater og de som faktisk kan vise til arbeidene resultater som funker for meg som person er det få av og få kull av i Norge. Pluss at den ene bor såpass langt vekke at det å hente en i DK er faktisk kortere for meg, men igjen så er jeg halvt dansk og synes en dk tur er vanlig, har bedre kontakt med DK oppdrettere enn svenske...Og synes det er lettere å hente DK enn Sverige...

edit: jeg skal ha en ikke-kupert rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har importert hund uten at hun skal brukes i avl(ble kastrert i 1 års alder). Nå var dette riktignok fra Danmark, men kunne like gjerne vært fra hvilket som helst annet land. Å importere er som regel ikke noe dyrere enn kjøp i Norge, det er som regel billigere med fly fra Spania til Oslo, enn fra Tromsø til Oslo. Selve hunden koster som regel mindre enn den gjør i Norge(betalte 7300,- for Kokos fra Danmark og 15 000,- for Kenya fra Norge).

Hvorfor noen importerer når de ikke skal bruke de i avl, blir litt som å spørre hvorfor noen kjøper valp 10 miil vekk fra eget hjem om de ikke skal brukes i avl. Om man må reise litt for å få det man vil ha, så skal man ha hunden i 10-15 år, så reisen/summen blir svært ubetydelig uansett.

Og kuperte hunder kan brukes i avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke problemstillingen jeg.. 10% av alle registerte hunder ca går i avl. Så da kan man vel stille spørsmålet: Hva skal eierne med de resterende 90%..? For de færreste kjøper vel en hund til avl uansett om den blir kjøpt i Steinkjer eller i Kolding?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par av de rasene jeg vil ha neste gang har jeg funnet ut at jeg kan få bedre fra andre land enn Norge og da importerer jeg heller enn å kjøpe fra Norge, selvom jeg ikke er interresert i avl.

Hovedpoenget for meg neste gang er å ha så frisk stamme som mulig på hunden jeg skal ha og det er ikke programforpliktet at en hund som er importert skal avle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, mulig jeg formulerte meg litt klønete her...

Jeg lurer på hvorfor noen importerer små valper fra utlandet, for så å selge dem videre her i Norge, når det er overflod av den rasen fra før. Som sagt hadde jeg skjønt det om det var pga avl, og få nytt blod i linjene, eller til bruks hvis man vil ha noe spesielt som man ikke får tak i her, men dette er ikke grunnen. Jeg snakker om en person som tilsynelatende iporterer hunder som selges dyrt i Norge, fra et annet land, for så å selge de her. Flere av valpene har vært syke, og de fleste er kuperte. Jeg vet at man kan bruke kuperte hunder i avl i Norge, men man kan ikke stille de ut.

Jeg fikk bare en veldig vond magefølelse av det her.... Det er mer enn nok JRT og pomeranian i Norge om ikke man skal begynne å importere (syke) individer... Jeg bare lurer på om det er vanlig å importere hunderaser man har mer enn nok av her til lands, for å ha de som familiehunder? Hva er vitsen, det må jo ligge penger i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen, det må jo ligge penger i det?

Selvfølgelig ligger det penger i det!

Det er en kjengsgjerning at det å spille på sentimentalitet gir gode penger, og så lenge folk betaler er det et marked.

Det er butikk i å selge miniatyrhunder til 20.-30.000, særlig hvis de er produsert til kostpris og knapt det.

Det er avslørt flere steder i for eksempel Spania som hevder at de redder eierløse gatehunder, og selger de til gode hjem i Norge - stakkars hunden som ingen vil ha, kanskje noen i Norge vil hjelpe? Stråmenn i Norge og Sverige formidler kontakt, mens sannheten trolig er at valpene/hundene aldri har vært gatehunder, men er produsert i valpefabrikker med det formål å selges til lettlurte skandinavere.

Hundene smugles inn ulovlig til mennesker som ikke har tenkt på at det er importregler.

Det har vært gjort flere funn i Sverige, hvor en for eksempel har funnet fem neddopete valper i en stresskoffert i en ordinær bil. Verdi 150.000, ok én valp overlever ikke den tøffe reisen, men likevel har en tjent 120.000 for de fire før utgifter. Fin fortjeneste, og noen nordmenn går rundt og tror de har reddet en stakkars hund - og fordi de er oppdrettet under slike vilkår og innført ulovlig vet en ikke noe om helsestatus, og ja, noen dør rett etter ankomst.

Dette er svartmaling, dette er de stygge historiene - men det er trolig historien bak mange miniatyrhunder avertert på finn.no

I Sverige har myndighetene og kennelklubben vært mye flinkere til å sette et offentlig fokus på dette, enn en har vært i Norge - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
×
×
  • Opprett ny...