Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor importere hunder


Midas

Recommended Posts

Hva er grunnen til at noen importerer hunder til Norge, som er kuperte og av andre årsaker ikke kan stilles og brukes i avl i Norge?

Dette gjelder raser vi har MER enn nok av fra før. Jeg forstår at det kan være bra for motarbeiding av innavl og div andre ting å importere avlshunder, men akkurat dette forstår jeg ikke...

Ei jeg kjenner har nettopp kjøpt en JRT som er importert, og som for all del er en helt herlig liten skapning, men jeg synes bare det er veldig merkelig at denne rasen blir importert. Hunden er kupert, og det har også blitt importert hunder som er syke av samme importør, som selges her til lands. Den ene døde bare ni dager etter den var kommet til ny eier her i Norge.

Er dette et vanlig fenomen? Er det økonomiske gevinster ved å kjøpe poppis raser i utlandet for så å selge de her?

Jeg må si jeg fikk en litt uggen magefølelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder kuperte hunder, så kjøper folk det fordi de vil ha det og ikke kan få det her til lands.

Jeg kan skjønne at hvis man har hørt supermye positivt om en oppdretter i et annet land, som har fått mye skryt av hunder og avel, så ville jeg kanskje vurdert det, hvis rasen her hjemme hadde vært litt dårligere utvalg av, sånn oppdrettere, helse osv har vært litt dårlig..

men ja, hvis man ikke har tenkt å drive med avel og tilføre nye linjer inn i landet, så skjønner jeg ikke heeeelt at folk vil bruke så mye penger på import for å få en familiehund. :D Det blir jo ofte mer penger involvert.

En sjelden rase, ja, skjønner, men feks en golden fra frankrike?. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke lov å avle på hunde med kupperte ører i Norge?? ser jo stadigvekk dobbertisper som er kupperte og får valper, hannhunder som er far til kull i Norge for den saks skyld også. mange som er helkuppert.

En del GD hanner, i avl også (andre land) som parrer norske hunder :D de har også kupperte ører... valpene blir jo ikke født med kupperte ører selv om foreldrene har det. Så må ærligtalt inrømme at jeg ikke skjønner problemet med å bruke kupperte hunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at noen importerer hunder til Norge, som er kuperte og av andre årsaker ikke kan stilles og brukes i avl i Norge?

Dette gjelder raser vi har MER enn nok av fra før. Jeg forstår at det kan være bra for motarbeiding av innavl og div andre ting å importere avlshunder, men akkurat dette forstår jeg ikke...

Ei jeg kjenner har nettopp kjøpt en JRT som er importert, og som for all del er en helt herlig liten skapning, men jeg synes bare det er veldig merkelig at denne rasen blir importert. Hunden er kupert, og det har også blitt importert hunder som er syke av samme importør, som selges her til lands. Den ene døde bare ni dager etter den var kommet til ny eier her i Norge.

Er dette et vanlig fenomen? Er det økonomiske gevinster ved å kjøpe poppis raser i utlandet for så å selge de her?

Jeg må si jeg fikk en litt uggen magefølelse...

ja var det jeg mente å, at de hadde lov å avle på dem, men ikke stille dem... men de kan stilles i sverige så vidt jeg veit... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg skal importere, skal ikke avles og kommer til å stille minimalt. hvorfor?

Fordi jeg ønsker en viss standard, jeg ønsker visse resultater på stamtavla som tilsier at her har instinktene vært i behold. Her har du hunder som vil og krever å bli arbeidet med.. for all del jeg kunne funnet noen i Norge.. Men jeg er ikke interresert i utstillingsresultater og de som faktisk kan vise til arbeidene resultater som funker for meg som person er det få av og få kull av i Norge. Pluss at den ene bor såpass langt vekke at det å hente en i DK er faktisk kortere for meg, men igjen så er jeg halvt dansk og synes en dk tur er vanlig, har bedre kontakt med DK oppdrettere enn svenske...Og synes det er lettere å hente DK enn Sverige...

edit: jeg skal ha en ikke-kupert rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har importert hund uten at hun skal brukes i avl(ble kastrert i 1 års alder). Nå var dette riktignok fra Danmark, men kunne like gjerne vært fra hvilket som helst annet land. Å importere er som regel ikke noe dyrere enn kjøp i Norge, det er som regel billigere med fly fra Spania til Oslo, enn fra Tromsø til Oslo. Selve hunden koster som regel mindre enn den gjør i Norge(betalte 7300,- for Kokos fra Danmark og 15 000,- for Kenya fra Norge).

Hvorfor noen importerer når de ikke skal bruke de i avl, blir litt som å spørre hvorfor noen kjøper valp 10 miil vekk fra eget hjem om de ikke skal brukes i avl. Om man må reise litt for å få det man vil ha, så skal man ha hunden i 10-15 år, så reisen/summen blir svært ubetydelig uansett.

Og kuperte hunder kan brukes i avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke problemstillingen jeg.. 10% av alle registerte hunder ca går i avl. Så da kan man vel stille spørsmålet: Hva skal eierne med de resterende 90%..? For de færreste kjøper vel en hund til avl uansett om den blir kjøpt i Steinkjer eller i Kolding?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par av de rasene jeg vil ha neste gang har jeg funnet ut at jeg kan få bedre fra andre land enn Norge og da importerer jeg heller enn å kjøpe fra Norge, selvom jeg ikke er interresert i avl.

Hovedpoenget for meg neste gang er å ha så frisk stamme som mulig på hunden jeg skal ha og det er ikke programforpliktet at en hund som er importert skal avle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, mulig jeg formulerte meg litt klønete her...

Jeg lurer på hvorfor noen importerer små valper fra utlandet, for så å selge dem videre her i Norge, når det er overflod av den rasen fra før. Som sagt hadde jeg skjønt det om det var pga avl, og få nytt blod i linjene, eller til bruks hvis man vil ha noe spesielt som man ikke får tak i her, men dette er ikke grunnen. Jeg snakker om en person som tilsynelatende iporterer hunder som selges dyrt i Norge, fra et annet land, for så å selge de her. Flere av valpene har vært syke, og de fleste er kuperte. Jeg vet at man kan bruke kuperte hunder i avl i Norge, men man kan ikke stille de ut.

Jeg fikk bare en veldig vond magefølelse av det her.... Det er mer enn nok JRT og pomeranian i Norge om ikke man skal begynne å importere (syke) individer... Jeg bare lurer på om det er vanlig å importere hunderaser man har mer enn nok av her til lands, for å ha de som familiehunder? Hva er vitsen, det må jo ligge penger i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen, det må jo ligge penger i det?

Selvfølgelig ligger det penger i det!

Det er en kjengsgjerning at det å spille på sentimentalitet gir gode penger, og så lenge folk betaler er det et marked.

Det er butikk i å selge miniatyrhunder til 20.-30.000, særlig hvis de er produsert til kostpris og knapt det.

Det er avslørt flere steder i for eksempel Spania som hevder at de redder eierløse gatehunder, og selger de til gode hjem i Norge - stakkars hunden som ingen vil ha, kanskje noen i Norge vil hjelpe? Stråmenn i Norge og Sverige formidler kontakt, mens sannheten trolig er at valpene/hundene aldri har vært gatehunder, men er produsert i valpefabrikker med det formål å selges til lettlurte skandinavere.

Hundene smugles inn ulovlig til mennesker som ikke har tenkt på at det er importregler.

Det har vært gjort flere funn i Sverige, hvor en for eksempel har funnet fem neddopete valper i en stresskoffert i en ordinær bil. Verdi 150.000, ok én valp overlever ikke den tøffe reisen, men likevel har en tjent 120.000 for de fire før utgifter. Fin fortjeneste, og noen nordmenn går rundt og tror de har reddet en stakkars hund - og fordi de er oppdrettet under slike vilkår og innført ulovlig vet en ikke noe om helsestatus, og ja, noen dør rett etter ankomst.

Dette er svartmaling, dette er de stygge historiene - men det er trolig historien bak mange miniatyrhunder avertert på finn.no

I Sverige har myndighetene og kennelklubben vært mye flinkere til å sette et offentlig fokus på dette, enn en har vært i Norge - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...